Stikkord: summary

Vi er et godt stykke over halvveis i 2023, så jeg er vel på overtid med en liten «så, hvordan går det med lesemålene?»-status. Når det gjelder antall bøker og antall sider går det rent fram strålende:

Når jeg kikker på statistikken for det jeg har lest blir jeg kanskje ikke fullt så imponert. Geografisk spredning er, vel, den kunne vært værre:

Men statistikken for «færre gamle hvite menn (og kvinner)» er mer nedslående:

Ser jeg på tallene bak er det 90 % hvite forfattere.  Det blir bittelitt bedre om jeg ser på tallene for ja/nei-kolonnen jeg la til i fjor for om en forfatter hører til en minoritetsgruppe på noen som helst måte, inkludert ikke-hvit, funksjonsnedsettelse og LGBTQ+. 22 % har ja på det spørsmålet. Som jo levner rom for forbedring, skal vi si det sånn? Det hjalp jo selvsagt ikke at jeg brukte sommeren på å (gjen)lese L. M. Montgomery. Vel, litt av poenget med en status sånn ca på halvveien er jo muligheten for å endre kurs en smule. Jeg får prøve å være litt mer bevisst på det når jeg plukker opp bøker i årets siste fire måneder.

Foreløpig fasit på antall bøker vi eier er 3083, men da har jeg ikke fått registrert de som står på ungenes rom (utenom de som var registrert fra før) og jeg mangler også å gå gjennom hobbyrommet (men det dreier seg vel ikke om mer enn en 20-talls bøker). I tillegg har vi noen få på hytta og en liten hylle hos svigers. Så vi kan fort regne med noen hundre til. Jeg holder fortsatt på å legge inn info om forfatterens opprinnelse osv, så før eller senere kan jeg dele litt statistikk på det også.

Det er nyttårsaften, og, ja, jeg kommer kanskje til å lese litt i løpet av dagen, men neppe nok til å bli ferdig med en bok til. Vi skal, tradisjonen tro, til mine foreldres hus. Jeg lager maten (før pleide jeg å teste ut nye litt fancy ting, nå har vi alle blitt enige om at det er så godt med domoda at det virkelig ikke er noen grunn til å lage noe annet), vi ser familiefyrverkeriet Lund Pyro står for på Ranheim (jeg er egentlig for totalforbud mot fyrverkeri, men er akkurat hyklersk nok til å glede meg over spektakkelet når det nå engang arrangeres) og hygger oss sammen. Jeg pleier å ha med meg bok, men det blir sjelden til at jeg leser noe, jeg blir sittende og skravle med mamma i stedet. I år er første gang uten pappa (han døde i mai) som blir spesielt, og det føles enda viktigere å være sammen.

Uansett vil tallet for 2022 ikke nå opp til den for meg spektakulære totalen på 179 i 2021. Men årets tall er ikke til å kimse av. Goodreads sier 105, regnearket mitt sier 108. En av dem er en ARC jeg leste av en norsk fantasyroman som ikke er utgitt ennå, den andre er nok forårsaket av at jeg klarte å lese Drangonsong to ganger i 2022, men hva den tredje som mangler er er jeg usikker på.

I følge Goodreads er gjennomsnittslengden i år oppe i 248 sider. Det har nok noe med at gjenlesingsraptusen i år ble Aubrey/Maturin i september/oktober og de bøkene er stort sett på 300+ sider, så det trakk gjennomsnittet opp heller enn ned (som Trebizon et al i fjor). Apropos Goodreads blir det siste året jeg baserer meg på statistikk derfra. Jeg har kjørt paralelløp på The Storygraph i år, og nå har Goodreads implementert endringer som gjør at jeg liker siden mindre enn jeg pleide å gjøre, så nå er det på tide å forlate Jeff Bezos klamme grep. Heretter får det bli bare The Storygraph i tillegg til eget regneark.

Så hvordan er statistikken i år? Gjenlesingen av Aubrey/Maturin kan man forvente at har økt kvoten gamle hvite menn, og det kan tallene bekrefte, 59 menn, 36 damer, 7 begge og 5 «queer». Det blir 107, fordi jeg ikke vet hvem forfatteren av den ARC-en er. Men jeg er 99,9 % sikker på at hen er en hvit mann, så jeg vinner ingen mangfoldighetspoeng med den. Statistikken for mangfold har fortsatt rom for forbedring, med den forenklede måleenheten «noen mangfoldstrekk Ja/Nei» har jeg 23 % Ja og 76 % Nei (Nei = cishet, funksjonsfriske hvite mennesker av begge binære kjønn).

Den geografiske fordelingen ser bedre ut, men siden det som har skjedd er at jeg har økt Irland mot å redusere UK/USA så er det jo ikke så veldig bra, egentlig. «Author continent» forteller kanskje en sannere historie, den er neste 3/4 Europa, 1/4 Nordamerika og bare et ganske lite kakestykke «alle andre». Gjenlesingsprosenten er igjen på 38. Det er høyt, selv til meg å være, men det bekymrer meg ikke direkte. Jeg har fortsatt lest 67 nye-for-meg bøker og av dem er 35 av nye-for-meg forfattere. Det sier jeg meg greit fornøyd med.

Vel. Ny kopi av regnearket er lagd, blanke ark og fargestifter ligger klar og 2023 er rett rundt døren. Nå skal jeg gjøre meg klar til å dra til mamma.

Edit: Nå som det har blitt 2023 har The Storygraph generert «2022 Wrap-up» til meg, og der var det jo mye interessant statistikk.

Med 140 leste bøker i 2020 trodde jeg kanskje jeg hadde nådd en slags topp, og satt det jeg antok var et litt optimistisk mål på 100 bøker i 2021. I sommer, når jeg allerede hadde nådd det målet, oppjusterte jeg til 180. Det tallet glapp med et nødskrik, jeg hadde rundt femti sider igjen av The Skies of Pern når klokka slo midnatt 31. desember. Men det er ikke viktig. 179 bøker lest i fjor, over 40.000 sider (ti tusen mer enn i 2020!). Ok, så er en del av dem korte – Tegnehannes julehefte, for eksempel – men siden gjennomsnittet i følge Goodreads er på 225 sider snakker vi fortsatt en god del «ordentlige» bøker lest.

Andelen gjenlesing ligger hakket høyere enn året før, på 37 %, men siden jeg freste gjennom hele Malory Towers, St. Claires og Trebizon i vår en gang er kanskje ikke det så rart, det gir uttelling på antall bøker (teller vi i stedet sider er gjenlesingsprosenten på 33).

20 % menn, 69 % damer, 7 % «begge» og 4 % «queer» er ingen forbedring fra i fjor. Det vil si, jeg har lest en enda mindre andel menn. Det er jo faktisk et mål i seg selv. 87 % hvite og 13 % ikke-hvite er ikke imponerende, men igjen har gjenlesingen vært dominert av hvite forfattere, så statistikken for nye (for meg) bøker er en smule bedre. I år har jeg også en kolonne i regnearket som jeg har kalt «Other diversity markers», men jeg innser jeg burde hatt en enkel «ikke-BIPOC cis-het abled» ja/nei-kolonne også i tillegg til muligheten for å skrive inn f.eks. «same» eller «rullestolbruker», så der blir statistikken mer givende for 2022 håper jeg.

Den geografiske fordelingen er det også rom for forbedring på:

Vi får se hva jeg kan få gravd fram fra Mt TBR.

Målet på Goodreads for 2022 har jeg satt til 100 igjen. Det er egentlig sånn passe, tenker jeg, men så lenge leselysten holder seg har jeg tenkt å lese…

Det er på tide å ta et tilbakeblikk på 2020. Som notert i august, når det opprinnelige målet på 80 var nådd, er antallet bøker lest betraktelig høyere enn i 2019.

Oversikten fra Goodreads har ikke oppdatert seg helt, antallet skal være 140. 140! Det er altså nesten 100 flere bøker enn i 2019. Hva har skjedd? Vel, jo, jeg har tidvis vært streng med meg selv og sagt at «Nå SKAL du lese 20 sider før du får legge fra deg boka!» Men først og fremst har jeg lest bøker jeg har lyst til å lese, og i år har jeg tydeligvis hatt lyst til å lese bøker. Long may it last.

I ren lykkerus har jeg justert opp målet for 2021 fra de 80 jeg har hatt de siste årene til 100. Og jeg har allerede lest ferdig min første bok i år, så dette går så langt strålende.

Vel, det var antall. Vi får ta en titt på statistikken, hva?

35 % gjenlesing og 65 % nye (for meg) bøker tilsvarer det jeg har ligget på de siste årene, og det er en fordeling jeg lever godt med. Når ingen bøker fenger er det veldig greit å plukke ned en gammel favoritt fra hylla, da vet man i alle fall at boka er bra og slipper å investere tid i noe som kan vise seg å være bom.

Kjønnsfordelingen i år er 36 % menn, 50 % kvinner, 9 % «both» og 5 % queer. Jeg fant ut at jeg måtte legge til den siste kategorien for å synliggjøre de trans og ikke-binære forfatterene jeg leser. Når poenget er å overvåke mangfold (eller mangelen på mangfold) i hva jeg leser er det litt dumt å kategorisere f.eks. Alex Bertie som hvit mann, selv om det jo er korrekt om man skal forenkle ned til ren binær inndeling. Jeg tenker at tallet for «queer» her godt kan bli høyere, men ellers er jeg vel nogenlunde fornøyd.

Geografi og hudfarge, derimot… Joda, tallene er bedre enn de har vært de siste årene, men BRA kan jeg vel ikke akkurat si at de er. For å ta geografien først: 30 % UK, 29 % USA, 27 % Norge, 9 % Canada og 1 % hver for Kina, Japan, India og Australia.

Det må vel kunne sies at det er rom for forbedring? Tallet for ikke-hvite forfattere er oppe på 16 % (fra 10 % i fjor). Det er jo på vei i riktig retning, og det er jo snakk om en del bøker, faktisk, siden totalen var såpass stor (og gjenlesingsbøkene er i liten grad av melaninrike forfattere, så av nye bøker og forfattere jeg har valgt å lese er andelen ikke-hvite oppe i 24 %). Vi kaller det forbedring, men konstanterer at det fortsatt er forbedringspotensiale også.

På LGBTQ+-fronten er også tallene forbedret, andelen bøker med streite hovedpersoner er sunket til 64 %. 24 % er en eller annen form for ikke-streit (11 % er markert «ikke relevant», det dekker en del av sakprosaen jeg har lest, f.eks.).

Jeg har ikke akkurat lest planmessig, så utfordringer har det blitt dårlig med. Men jeg konstanterer at jeg har truffet 10 av 24 punkter på Book Riots Read Harder, og det er jo noe.

Jeg har kopiert 2020-regnearket og startet å logge for 2021. Vi du også ha regneark anbefaler jeg å sjekke Portal in the Pages på YouTube, det er hennes variant fra et par år tilbake jeg har basert mitt på.

Vi skriver 2020, og alle håp om å kunne ta igjen det tapte i 2019 er ute. 2019 ble et særdeles dårlig leseår for meg, i følge Goodreads endte jeg på 42 bøker. Og selv om 42 er et særdeles fint tall er det mindre enn en bok i uka i gjennomsnitt. Det tror jeg muligens er det dårligste noensinne siden jeg lærte å lese selv for nesten 40 år siden.

Så hvorfor har jeg ikke lest mer? Vel, det enkle svaret er vel at bøker jevnt over ikke har fenget nok til at jeg har hatt lyst til å lese. I perioder har jeg lest i (for meg) normalt tempo, det vil si en bok på maks et par dager, men i perioder har jeg lest… ingenting… eller kanskje et par sider før jeg har lagt fra meg boka og funnet på noe annet.

Bok365 har hatt en serie med tips for hvordan oppnå 10, 25, 50 og 150 bøker i 2020, og det av de «strekkmålene» jeg har sett delt suverent flest ganger de siste dagene er 25. Det er mager trøst at mitt elendige resultat er bedre enn landsgjennomsnittet på 17 bøker i året (i alle fall i følge siste tilgjengelige tall, fra Leserundersøkelsen 2018). Delvis fordi jeg faktisk synes at landsgjennomsnittet er begredelig. Hvordan kan vi bli et opplyst sammfunn på den måten? Og hva går ikke mine landsmenn glipp av av sjelsettende opplevelser, erfaringer, kunnskap og underholdning?

Og delvis fordi jeg gjennom et langt liv har definert meg som et lesende menneske. Jeg har identifisert meg tungt med dette sitatet fra The Brontes Went to Woolworth by Rachel Ferguson:

A woman at one of mother’s parties once said to me, «Do you like reading?» which smote us all to silence, for how could one tell her that books are like having a bath or sleeping, or eating bread – absolute necessities which one never thinks of in terms of appreciation.

I read, therefore I am, om du vil. Så hvem er jeg hvis jeg ikke leser? (Ok, vi er ikke helt der ennå, men…) Man kan få eksistensiell angst av mindre.

Så er mindre enn en bok i uka den nye normalen min? Vi får se. Jeg har ufortrødent satt 80 bøker som mål for 2020 også. Om jeg får lese-mojoen tilbake er det ikke noe urealistisk mål, selv om det altså er nesten nøyaktig dobbelt så mange bøker som jeg faktisk kom gjennom i fjor. Wish me luck. Og send gjerne noe leselyststøv i min retning om du har noe til overs.

Men litt statistikk kan vi vel kjøre likevel?

36 % menn mot 60 % kvinner (de siste prosentene er «both») er jo ikke så ille om målsetningen var færre «gamle hvite menn», verre står det til med de andre mangfoldskategoriene… Bare 10 % ikke-hvite forfattere, bare 5 % bøker med LGBT+ personer i persongalleriet og bare 1 eneste bok skrevet av en forfatter som ikke er fra Europa, Nord-Amerika eller er hvit australer (som vel kan gå for det samme).

36 % gjenlesing mot 64 % nye bøker er jeg greit fornøyd med, men konstanterer at jeg pga «comfort reading» (dvs gjenlesing av favoritter når jeg er syk) faktisk klarte å lese Dragonsinger, Dragonsong og Dragondrums to ganger i 2019. Så i realiteten har jeg lest bare 39 bøker i 2019 om kriteriet skal være forskjellige bøker.

Utfordringer og lesesirkler har det naturligvis også blitt så som så med. Hadde jeg skjerpet meg på bloggfronten kunne jeg klokket inn minst en runde i biolesesirkelen, men 1001-bøker har det vel ikke blitt noen av. I 2020 tror jeg jeg skal konsentrere meg om de generelle målene: Færre gamle hvite menn (/kvinner) og prøve å få blogget om… vel… en del av bøkene i alle fall. Jeg kommer til å lagre ny versjon av regnearket mitt og gjenbruke det i år, men Portal in the Pages har publisert en versjon for 2020, så jeg anbefaler å sjekke det om du også er interessert i litt oversikt i lesingen.

Edit: En annen ting jeg har vært dårlig på i 2019 er å følge opp regneark, Goodreads og andre lister fortløpende. Nå når jeg har gått gjennom Bøker lest 2019-innlegget oppdaget jeg tre bøker jeg ikke hadde ført: Leiligheten, En frivillig død og Intet nytt fra hjemmefronten. Så da er jeg oppe i 45. Hvem vet, kanskje har jeg glemt fler? Nyttårsforsett må da i alle fall være å huske å notere alt jeg leser fortløpende…