Hurra for deg som fyller ditt år

Neida, det er ikke kongen som har bursdag, det er bare det at jeg ikke klarer å skrive ordene «Hurra for deg» uten å tenke på det filmklippet.

Men bloggen har bursdag! Den 20. februar har jeg holdt liv i denne bokbloggen i 20 år. Ok, så har den ligget i koma i perioder, og vi kan være takknemlige for at den ikke er f.eks. en plante, for da hadde den vært stein dau, men likevel. 20 år.

Jeg har byttet plattform et par ganger, noe som er ganske synlig i det første innlegget, om The Hundred Days av Patrick O’Brian, der det refereres til et «extended entry» som ikke håndteres av den nåværende versjonen. I stedet får du spoileren i hovedinnlegget. Akk ja.

914 innlegg har det blitt, et gjennomsnitt på 46 som er nesten ett innlegg i uka. Det er mye mer enn jeg trodde før jeg sjekket tallene. Men det er jo ikke akkurat ett innlegg per bok lest i samme periode. Det tallet er 1576. Det vil si, det er nok en smule høyere, for jeg førte ikke skikkelige lister før sånn halvveis ut i bloggens levetid eller der omkring.

Vi satser på 20 til, eller?

Bout of books 33: Signup and progress post

The Bout of Books readathon is organized by Amanda Shofner and Kelly Rubidoux Apple. It’s a weeklong readathon that begins 12:01am Monday, January 3rd and runs through Sunday, January 9th in YOUR time zone. Bout of Books is low-pressure. There are reading sprints, Twitter chats, and exclusive Instagram challenges, but they’re all completely optional. For all Bout of Books 33 information and updates, be sure to visit the Bout of Books blog. – From the Bout of Books team

It’s a good way to kick off the reading year.

Monday

Apple of my Eye by Helene Hanff, pages 74-121 (finished the book).
Stargate – en julefortelling by Ingvild H. Rishøy, pages 1-128 (the whole book).
Mitt klimaregnskap by Anja Bakken Rise, pages 50-70.
Fremmedsteds reisebyrå: Ved havets ende by L. D. Lapinsky, pages 58-66.

Total 203 pages.

Tuesday

Mitt klimaregnskap by Anja Bakken Rise, pages 70-122.
Fremmedsteds reisebyrå: Ved havets ende by L. D. Lapinsky, pages 66-73.

Total 59 pages.

Wednesday

Mitt klimaregnskap by Anja Bakken Rise, pages 122-157.

Total 35 pages.

Not much reading, but on the upside a two-hour meeting with my book club over Teams.

Thursday

Mitt klimaregnskap by Anja Bakken Rise, pages 157-165.
Der du kommer fra by Saša Stanišic, pages 1-23.
Nærmere kommer vi ikke by Monika Steinholm and Anneli Furmark (ill.), pages 1-120.

Total 150 pages (30 prose, 120 graphic novel).

Friday

Nærmere kommer vi ikke by Monika Steinholm and Anneli Furmark (ill.), pages 120-219 (finished the book).

Total 99 pages (graphic novel).

Saturday

Outlaster by Nina Borge, pages 1-44.

Total 44 pages.

Sunday

Mitt klimaregnskap by Anja Bakken Rise, pages 165-244.
Fremmedsteds reisebyrå: Ved havets ende by L. D. Lapinsky, pages 73-77.

Total 83 pages.

Total for the whole week: 673 pages. Not bad.

Leseåret 2021

Med 140 leste bøker i 2020 trodde jeg kanskje jeg hadde nådd en slags topp, og satt det jeg antok var et litt optimistisk mål på 100 bøker i 2021. I sommer, når jeg allerede hadde nådd det målet, oppjusterte jeg til 180. Det tallet glapp med et nødskrik, jeg hadde rundt femti sider igjen av The Skies of Pern når klokka slo midnatt 31. desember. Men det er ikke viktig. 179 bøker lest i fjor, over 40.000 sider (ti tusen mer enn i 2020!). Ok, så er en del av dem korte – Tegnehannes julehefte, for eksempel – men siden gjennomsnittet i følge Goodreads er på 225 sider snakker vi fortsatt en god del «ordentlige» bøker lest.

Andelen gjenlesing ligger hakket høyere enn året før, på 37 %, men siden jeg freste gjennom hele Malory Towers, St. Claires og Trebizon i vår en gang er kanskje ikke det så rart, det gir uttelling på antall bøker (teller vi i stedet sider er gjenlesingsprosenten på 33).

20 % menn, 69 % damer, 7 % «begge» og 4 % «queer» er ingen forbedring fra i fjor. Det vil si, jeg har lest en enda mindre andel menn. Det er jo faktisk et mål i seg selv. 87 % hvite og 13 % ikke-hvite er ikke imponerende, men igjen har gjenlesingen vært dominert av hvite forfattere, så statistikken for nye (for meg) bøker er en smule bedre. I år har jeg også en kolonne i regnearket som jeg har kalt «Other diversity markers», men jeg innser jeg burde hatt en enkel «ikke-BIPOC cis-het abled» ja/nei-kolonne også i tillegg til muligheten for å skrive inn f.eks. «same» eller «rullestolbruker», så der blir statistikken mer givende for 2022 håper jeg.

Den geografiske fordelingen er det også rom for forbedring på:

Vi får se hva jeg kan få gravd fram fra Mt TBR.

Målet på Goodreads for 2022 har jeg satt til 100 igjen. Det er egentlig sånn passe, tenker jeg, men så lenge leselysten holder seg har jeg tenkt å lese…

Dagens mest hjertelige latter

Via en Austen-gruppe på Facebook ble jeg gjort oppmerksom på denne ebokutgaven av Pride & Prejudice.

USD 3,50 er jo ikke all verden, kan man jo tenke? Men det er mulig man får bange anelser når man leser beskrivelsen som starter med «Pride and Prejudice is an 1813 romantic novel by means of Jane Austen.» Jaha. Ok, man  kanskje ikke være god i engelsk for å legge inn ebøker til salgs på Amazon? Gi dem en sjanse?

Vel, la oss ta en titt på innholdet ved hjelp av «Look inside». Første linje i Austens mest kjente roman er også en av de mest kjente åpningslinjene i litteraturhistorien. «It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife.» Tror jeg. Jeg skal sjekke meg selv mot fasit nå, jeg ville bare skrive ned det jeg husket først. Det er mulig det er det de som har lagt ut denne eboken har gjort også, bare at de husker litt dårligere enn meg? Til gjengjeld har de visst prøvd å lære seg hele boka utenatt. Vi starter friskt:

It is a reality universally mentioned, that a unmarried man in possession of a great fortune, have to be in want of a spouse.

Her er bildebevis:

Min første tanke var at noen har kjørt teksten gjennom Google Translate et par ganger, f.eks. fra engelsk til fransk og så tilbake igjen, men det virker ikke helt sannsynlig det heller, det virker mer som om noen har brukt en synonymordbok for å bytte ut x antall prosent av ordene. Det kunne jo vært en brukbar strategi dersom du skulle plagiere en Wikipediaartikkel i skoleoppgaven din – selv om du kanskje burde fikset grammatikken før du leverte, det skal være «an» foran «unmarried», «have to be» i første linje burde vært «has to be» osv.  Men siden teksten for lengst er public domain er det litt vanskelig å skjønne hva som er poenget.

Jeg er fristet til å kjøpe boka, jeg lurer på om ikke den faktisk er verdt de tredve kronene for gullkorn som dette:

«Oh! Single, my expensive, to be sure! A unmarried guy of big fortune; 4 or five thousand a 12 months. What a quality aspect for our women!»

Jeg lurer på om samme «forlag» har flere klassikere tilgjengelig? I første omgang har jeg lastet ned «a free sample» av boka, så har jeg noe å lese en dag jeg trenger en god latter.

Moralen er vel å være litt forsiktig når du kjøper ebøker, kanskje…

Mood Reader Book Tag

Nå har det vært så mye alvor her at jeg må spe på med litt lettbeint moro. I den siste Books Unbound-episoden jeg har hørt svarer Ariel og Rayleen på spørsmål fra en såkalt Book Tag, og det fikk jeg også lyst til å gjøre.

Originalen kommer fra Slanted Spines på YouTube, mens Ariel fant den hos A Book Olive.

Og siden jeg er i gang på norsk kan jeg like gjerne oversette spørsmålene (men du finner originalene nederst i innlegget):

1. Anser du deg selv som en humørleser?

Absolutt. Jeg begynner på bøker jeg vet jeg egentlig har lyst til å lese og legger dem fra meg fordi de ikke er det jeg har lyst til å lese NÅ. Ikke minst får jeg plutselige behov for å gjenlese bøker, og det er i alle høyeste grad humørstyrt.

2. Lager du leselister, og holder du deg til dem?

Lager dem, ja, holder meg til dem, nei. Det vil si, jeg har vel i stor grad sluttet å lage dem siden jeg VET de ikke blir fulgt.

3. Påvirker bøker følelsene dine? Blir humøret ditt endret av boka du leser?

Egentlig ikke, tror jeg. Jeg kan jo bli trist av en bok, eller sint, eller glad, MENS jeg leser den, men det er sjelden det varer noe særlig ut over siste side lest.

4. Når du er trist, hva leser du? (Eller leser du ikke når du er trist?)

Når jeg er trist – eller syk – leser jeg gamle favoritter som jeg VET kommer til å være bra. Dragonsong, Dragonsinger og Dragondrums av Anne McCaffrey har vært de «trøstebøkene» jeg har grepet til oftest de siste årene, men både Anne-bøkene til Lucy Maud Montgomery, Rosemary Sutcliffs The Chronicles of Robin Hood og Ben Aaronovitchs Rivers of London-serie står på lista. Har jeg uflaks ryker jeg på gjenlesing av Patrick O’Brian, da er de neste tre månedenes lesing slukt.

5. Bruker du vanligvis bøker til å drømme deg bort, å lære eller å vurdere kritisk?

Jeg pleide nok å bruke dem til å drømme meg bort mer, men har alltid brukt bøker til å lære. Jeg pleide å si at all historie jeg kan har jeg lært av romaner, men det var før jeg begynte å lese noe særlig sakprosa. Fortsatt er det vel sånn at (nesten) all historie jeg kan har jeg lært fra bøker.

6. Fortell om en bok som har fått deg til å le høyt.

Jeg har følelsen av at dette skjedde oftere før? Jeg griner minst like ofte av bøker nå som før, men det er sjeldnere jeg ler høyt. Bøker selges stadig inn som «hysterisk morsomme» uten at jeg engang så mye som trekker på smilebåndet (sist opplevd med Seks fot under og delvis Hør her’a). Jeg har ledd oppgitt av en del av 22. juli-bøkene, når utenforståendes håndtering av situasjonen har blitt tragikomisk, men jeg tror kanskje sist jeg lo av en skjønnlitterær fortelling det var meningen jeg skulle le av var når jeg lest en drøss Scotland Street-bøker av Alexander McCall Smith på rappen i fjor.

7. Fortell om en bok som har fått deg til å gråte, eller i hvert fall beveget deg.

Alle. Neida. Men jeg tror ikke jeg har berget gjennom en eneste av 22. juli-bøkene uten å felle ekte tårer. Og senest i forgårs hadde jeg problemer med å lese høyt for åtteåringen når vi kom til kapittelet «Ein pappa ropar» i Keeperen og havet av Maria Parr. Siden jeg hadde lest boka før visste jeg at det kom til å bli problemer, så jeg sa fra på forhånd. Jeg må ikke tenke for hardt på handlingen mens jeg skriver nå, for ellers begynner jeg å grine igjen…

8. Fortell om en bok du ikke helt vet hva du skal mene om.

Vel. Jeg har nettopp – endelig – fått lest Hør her’a. Og… nei, jeg vet ikke. Jeg hadde definitivt håpet å like den bedre og jeg er ikke sikker på om jeg klarer å sette fingeren på hva det var som gjorde at jeg ikke lot meg fenge, men jeg skal prøve. Jeg burde få blogget om den i løpet av uka, før samlesingen er over. VI får se.

9. Er det større sjanse for at du leser når sola skinner eller når det er overskyet?

Det er egentlig ett fett. Jeg er ikke voldsomt glad i sol, så er det strålende sol kan du gjerne finne meg innendørs i skyggen med en bok (gjerne med gjennomtrekk og vifte på dersom temperaturen bikker noen-og-tyve). Og om det regner er det jo like lurt å sitte i godstolen med en bok, eller?

10. Lager du stemning når du skal lese? For eksempel setter på musikk og/eller tenner lys/duftlys?

Nei. Jeg klarer ikke duftlys, har funnet ut at levende lys er bortkastet CO2-kvote for min del og foretrekker stillhet når jeg leser.

11. Kan du hoppe fra bok til bok, eller trenger du hvileskjær mellom dem?

Det kommer veldig an på. Vanligvis leser jeg to-tre bøker aktivt, en «tyngre» og en «lettere» og hopper mellom dem ut fra hvor sliten jeg er. En sjelden gang treffer en bok hardt på en sånn måte at det er vanskelig å plukke opp noe annet etter å ha lukket den, da må jeg ta en pause på en dag eller to, men vanligvis får jeg bare behov for enten mer av hva det nå var (22. juli i år, tydeligvis) eller noe helt annet, som etter Freshwater her før sommeren.

Originalspørsmålene på engelsk:
1. Do you consider yourself a mood reader?
2. Do you set TBR lists and do you stick to them?
3. Do books affect you emotionally? Does the mood of a book rub off on you?
4. When you’re feeling sad, what do you read? (Or do you not read when sad?)
5. Most often, do you use reading to escape, to learn, or to critically reflect?
6. What is a book that made you laugh out loud?
7. What is a book that has made you cry? Or, if you don’t cry, one that really moved you?
8. What is a book that you didn’t even know how you felt about?
9. Are you more likely to read on a sunny day or a cloudy day?
10. Do you usually “set the mood” when you read? Music, lights, smells, etc?
11. Can you leap from book to book or do you need buffer time between them?

Et liv forbi – Helga Flatland

Jeg tenkte jeg skulle klare å lese alle bøkene på Bokbloggerprisens kortliste for Årets roman i år, men da må jeg begynne å få opp farten. Det er ikke bare min feil, som nevnt i hjertesukket over pocketpriser tidligere i vår har jeg stått på venteliste på biblioteket. Flatland fikk jeg hentet og lest før ferien, Renberg venter jeg fortsatt på. Fonn har jeg, så den burde jeg jo ha klart å lese, men har ikke kommet så langt. Vel, vel, nå skal det altså handle om Helga Flatlands Et liv forbi.

Et liv forbi handler først og fremst om Anne og datteren Sigrid. De har et anstrengt forhold, mye forårsaket av at Sigrid føler at hun ble forsømt i barn-/ungdommen, da Anne ikke hadde energi til noe særlig mer enn Sigrids far, Gustav, som fikk flere påfølgende slag og ble mer og mer pleietrengende. Nå har Anne fått uhelbredelig kreft, og boka handler om de månedene hun har igjen i livet. Temaet er foreldre-barn-dynamikk, hvordan vi forvalter minner og hvordan vi i en relasjon forholder oss til at vi husker ting helt ulikt.

Historien fortelles vekselsvis fra Anne og Sigrid sitt synspunkt, de får fortelle annethvert kapittel (i jeg-form). Det er et grep som tidvis fungerer veldig godt, særlig når overgangen skjer midt i en samtale, som overgangen fra kapittel tolv (der Sigrid forteller) til kapittel tretten (Anne):

Viljar og jeg er ute og mater ender ved Bogstadvannet da mamma ringer en lørdag formiddag i begynnelsen av mars (…) Jeg stålsetter meg, som vanlig.
– Hallo, mamma, sier jeg.

13
– Kreften har spredd seg til lungene, sier jeg.
Sigrid blir stille.
– Er du der, sier jeg etter et par sekunder, hører Viljar i bakgrunnen, savnet etter ham, etter dem, banker i meg.

Men jeg tar meg i å tenke at jeg savner et tredje perspektiv. Eller… Kanskje ikke Sigrids datter Mia hadde tilført historien noe viktig som forteller, men jeg følte det som unaturlig at hun ikke fikk sjansen. Alternativt kunne kanskje Magnus, Sigrids eldre bror, fått komme til orde, annet enn i bruddstykker viderefortalt av Anne og Sigrid. For det gjøres klart at han har en helt annen oppfatning av hvordan oppveksten deres fortonte seg enn det Sigrid har.

Magnus har flere ganger sagt at han tror det ville vært bedre for mamma om pappa hadde dødd av det siste slaget, kanskje til og med det tredje, eller andre, at det å ha kroppen hans her, med blikk og pust og hud og smil, men likevel bare som en fysisk avstøpning hun ikke kan kommunisere med, har framkalt et større savn, mer dårlig samvittighet, enn om hun hadde en grav å gå til. Magnus var eldre da pappa ble syk, han har mer å savne, men sier sjelden mer enn det, enn hva han tror ville være best for mamma. Den andre gangen han nevnte det, ble jeg irritert, mest av den udelte omsorgen for mamma. Vi satt i bilen hjemover etter at han for en gangs skyld hadde blitt med ned på sykehjemmet. Det er vel minst like viktig hva som er best for pappa, sa jeg. Herregud, han er jo en grønnsak, sa Magnus overraskende hissig, han sitter jo bare der og suger energien ut av andre, slik han har gjort hele livet sitt. Hva, hvordan kan du være sint på ham, og ikke henne, spurte jeg høyt. Hun har i alle fall vært der, svarte Magnus, snudde hodet og stirra ut vinduet på passasjersiden. Vi kjørte i taushet en lang stund før han snudde seg og så på meg igjen. Det må være lov å stille noen spørsmål, sa han. Du har jo ikke stilt et eneste spørsmål, svarte jeg, så jeg forstår ærlig talt ikke helt hva du mener. Jeg spør hvorfor vi skal holde ham i live på denne måten, og for hvem, sa Magnus. Hva mener du, holde ham i live, spurte jeg, han lever jo.

(Side 53-54.) Ett eller annet savnet jeg i hvert fall. Men kanskje skyldes det bare at jeg ikke likte verken Anne eller Sigrid noe særlig og hadde langt mer sympati for både Mie og Magnus.

En annen ting er at selv om jeg synes boka var helt ok mens jeg leste den har den ikke festet seg. Jeg måtte lese gjennom sitatene jeg skrev av før jeg leverte boka tilbake i slutten av juni for overhodet å huske noe mer enn de helt basale tingene; mor, datter, minner om oppvekst, uhelbredelig kreft. I det store og hele sitter jeg igjen med inntrykket: En helt middelmådig leseopplevelse.

Boka har jeg lånt på biblioteket.

Update and Queer Lit Readathon tbr

So how’s my reading year 2021 going? Well. Splendidly, I’d say.

Skjermdump fra Goodreads som sier at jeg har lest 80 av 100 bøker og derfor ligger foran skjemaet med 38 bøker i årets utfordring.

It must be said that 26 of those are rereads of the St. Clares, Mallory Towers and Trebizon series, which are pretty short books and since I’ve read them before I basically inhale them and read 2-3 in a single day. Still, even that is a few good hours of reading time. And of course it leaves more than 50 other books read, so even leaving those 26 out of the counting (though why would I?) I am nicely on track to beat the challenge I set myself.

Anyway, what I really wanted to do was tell you about my tbr for the coming Queer Lit Readathon. It will be my second time participating (you can read my wrap up of the last one here), and like last time I am aiming for a completely filled bingo board, though I realise it is somewhat overambitious when I look at the physical pile of books I need to finish to attain that goal. In the last Readathon the only square I couldn’t check off was the Group Read, since the book was delayed from the webshop I ordered it from. There is a distinct whiff of history repeating itself right now, as I have yet to receive this round’s group read, Freshwater by Akwaeke Emezi. I belive it has been dispatched, though, so there is hope.

Bingo board for the Queer Lit Readathon, four by four squares in rainbow colours with the categories detailed in the text below.

Well, here we go:

Memoir: We Will Not Cancel Us: And Other Dreams of Transformative Justice by adrienne maree brown. I admit to being unsure of whether this actually counts as a memoir, but I found it on a list of «best queer memoirs of <year>», so I’m hoping it works.

Group Read: Freshwater by Akwaeke Emezi – if it arrives…

Hard Hitting Contemporary: Shuggie Bain by Douglas Stuart.

Choose Your Own Category: I have not decided yet, but I’ll try to come up with a fun one that one of my books fit.

Shorter Than a Novel: We Will Not Cancel Us: And Other Dreams of Transformative Justice by adrienne maree brown.

Brings You Joy: I have high hopes for You Should See Me in a Crown by Leah Johnson.

M-Spec: You Should See Me in a Crown by Leah Johnson

Not Set on Your Continent: Freshwater by Akwaeke Emezi (but also most of the others, so this one should be easy)

Intersectional: We Will Not Cancel Us: And Other Dreams of Transformative Justice by adrienne maree brown.

Vintage: Giovanni’s Room by James Baldwin

Summer Vibes: Summer Bird Blue by Akemi Dawn Bowman

Superheroes: Harley Quinn: Breaking Glass by Mariko Tamaki and Steve Pugh. I am going to argue Harley Quinn counts as a superhero, but I might be out on a limb on this one.

Underrepresented Identity: Freshwater by Akwaeke Emezi

Religion: Giovanni’s Room by James Baldwin

Recommended: Giovanni’s Room by James Baldwin was recommended to me by @antonymet in the last round.

40%+ BIPOC: I believe the only non-Bipoc author on my list is Douglas Stuart, so I guess I’m ok.

So… I realise I have a pile. Baldwin and Brown are luckily quite short, and the comic/graphic novel is too, but in the other four I have almost 1400 pages to get through. I may have to cheat a bit and start before Sunday. Or I can switch out Shuggie Bain for one of the others, certainly Summer Bird Blue sounds like it ought to fit the «Hard Hitting Contemporary» box, too. But I really want to read Shuggie Bain. Well. We’ll see.

If you’d like to take part, or just want some ideas for queer books to read, check out these:

And I’d certainly suggest following @queer_lit on Twitter and/or Instagram.

Note that I have only seen parts of the videos linked above, as this is me:

Podcast, boksalg og bokpriser

Som jeg nevnte i innlegget om On a Sunbeam har jeg fortsatt å høre på podcasten Books Unbound. Jeg har også hørt en del episoder av podcasten Pengesnakk (som nevnt i innlegget om boka med samme navn). Jeg har altså blitt en sånn person som hører på podcasts. Så nå tenkte jeg det hadde vært greit med en liten oppdatering på hvilke andre jeg har testet og hva jeg synes. Det er bare et par som er litteraturrelatert, så når du har lest om de to kan du hoppe ned for å lese et hjertesukk om boksalg og bokpriser om du vil.

Boksnakk: Jeg har fulgt både @readygoread og @leseverden på Instagram en stund, så det var naturlig å sjekke ut podcasten Boksnakk når de lanserte den. Så langt synes jeg den er veldig bra. Formatet er relativt likt Books Unbound sitt, Marte og Malin snakker om bøker og bokbransjen, bøker de har lest og bøker de gleder seg til. De har tydeligere tema for hver episode enn Books Unbound, og jeg har hittil hoppet over episoden om krim (som jeg knapt leser) og Mammutsalget (siden jeg helst ikke ville oppdage noen bøker jeg «bare må ha»), men har hørt alle de andre som har kommet ut så langt. Den siste handlet om «mai-salget» og fastprisavtalen og var spesielt interessant synes jeg. Jeg kjente greit til prinsippene i avtalen fra før, men fikk noen nye synsvinkler å tenke på og litt mer konkrete detaljer rundt datoer og tidslinjer, så det var kult.

Reading Women: Jeg har hørt et par episoder, og kommer nok til å høre flere, men denne podcasten krever et høyere konsentrasjonsnivå, og går ganske i dybden på temaet det snakkes om, så det føles nesten som en forelesning jeg burde ha forberedt meg til. Nesten. Som sagt, jeg kommer nok til å høre flere, så ikke la deg skremme helt.

Love to Sew: En passe lavterskel podcast, men om å sy klær snarere enn om å lese bøker. Helen og Caroline har hyppige gjester og tar opp alt fra nybegynnertema til detaljsnakk om type stoff og hvordan søm som hobby hører hjemme i det store bildet, sosialt og miljøvernmessig. Et stort pluss er at de gjør sitt beste for å være inkluderende, og har fokus både på kroppspositivitet og på ting som Black Lives Matter og kjønnsmangfold innen sitt fagområde. Jeg har hørt kanskje 20 episoder og det er nesten 200 å ta av, så her går jeg ikke tom på en stund.

Forbrukerpodden: Handler også om personlig økonomi, men tar utgangspunkt mer i bærekraft og miljøvern. Her har jeg også hørt meg gjennom en del episoder på rappen, og kommer sikkert til å høre flere, særlig der hvor det er interessante gjester.

Spinning Plates with Sophie Ellis-Bextor: Jeg har bare hørt en episode, og det var fordi Jack Monroe var gjest. Men den episoden var veldig bra, så jeg har beholdt podcasten i abonnementslista.

Friends of Dorothy: Verter for denne er drag-dronningene Candy Warhol and Kiki St Clair. Her har jeg også bare hørt en episode, den der Mara Wilson var gjest, men også denne ga mersmak og ligger derfor i abonnementslista.

Our Opinions are Correct: Jeg har hørt et par episoder, blant annet en om virus, både ekte og oppdiktede. Denne liker jeg for måten de blander litteratur – og da spesifikt sci-fi – inn i diskusjoner om temaer som treffer oss i hverdagen (eller omvendt?).

Gender Reveal: Superinteressante intervjuer med transfolk. Så langt har jeg hørt flest episoder med forfattere og får en stadig lenger tbr-liste.

Trans Norge: Driftes av PKI og er en relativt ny podcast (20 episoder så langt). Den ene episoden jeg har hørt, der podcastvert Luca Dalen Espseth prater med Miriam Aurora Hammeren Pedersen om interseksjonell feminisme var spot on, så her blir det mer lytting framover.

Out to Lunch: Jeg elsker Jay Rayners restaurantanmeldelser. Av podcasten har jeg hørt en og en halv episode, jeg begynte med den der Tim Minchin er gjest, siden jeg også er Minchin-fan. Passe småpratete om alle mulige tema i tillegg til mat, selvsagt.

Jeg har også hørt starten på tilfeldige episoder på noen flere podcaster og ikke likt det jeg hørte, avsluttet og avabonnert, men nå husker jeg ikke hvilke. Jeg må bli bedre til å notere, rett og slett. Men, ok, jeg liker jo bedre å drive med framsnakking enn slakt, så kanskje det er like greit.

Overskriften på dette innlegget lover at jeg skal si noe om boksalg og bokpriser, men jeg har egentlig bare et lite hjertesukk å komme med. Jeg kjøper mye bøker (surprise!), også nye norske bøker. Sistnevnte er ikke billige, men det er greit, det står vel i stil med lønnsnivået i landet, og jeg tjener mer en greit nok, så jeg skal ikke klage (så mye). Men jeg har jo ikke lyst til å betale noe mer enn jeg må, jeg heller. Jeg bruker biblioteket når det passer seg sånn. Men det gjør jo «alle» andre også. Eller litt for mange i alle fall. Nå er det for eksempel to norske romaner fra 2020 jeg gjerne skulle ha fått tak i, nemlig de som står på kortlista til Bokbloggerprisen. Heroin Chic av Maria Kjos Fonn har jeg arvet av en venninne, så den har jeg i hus, men Tollak til Ingeborg av Tore Renberg og Et liv forbi Helga Flatland står jeg på venteliste på på biblioteket. På henholdsvis plass 51 og 16. Jeg har fortsatt fire måneder på meg, så 16 skal gå. Jeg er mer usikker på 51. Så nå som maisalget har startet og det også har gått nok tid til at de har kommet i pocket tenkte jeg at jeg skulle sjekke muligheten for å kjøpe bøkene til en litt rimeligere penge enn fullpris ny bok. Og, vel.

Skjermdump fra Norli, tre versjoner av Tollak til Ingeborg. Hardcover er på tilbud til 149,- ebok er på tilbud til 120,- mens pocket koster 199,-Jeg vil helst ha fysisk bok, så skal jeg spare penger bør jeg gå for innbundet. Men jeg vil ikke egentlig ha innbundet. På den annen side: Pocket til 199? Er det bare meg, eller er det ikke noe særlig billig? Jeg har ikke sjekket fysisk butikk, men jeg mistenker at dette ikke er ordentlig pocket, men sånn half-assed greie også kjent som «dansk bind». Men jeg vil ikke ha en bok som ser bra ut på hylla, faktisk er ikke dette en bok jeg nødvendigvis har noe ønske om å ha på hylla i det hele tatt, jeg vil ha en bruksbok, en jeg kan putte i sekken (eller lomma) og lese på bussen og eventuelt sette på hylla etterpå, men da er det fint om den tar minst mulig plass og det gjør verken innbundet eller dansk bind.

Angående Flatland er ståa eksakt den samme:

Dansk bind, forresten: I Danmark er det faktisk det som er «innbundet». Alle mine nyere danske førsteutgaver er dansk bind. Pocket er noe annet.

Men. Jeg skal stikke innom en fysisk butikk på lørdag og sjekke hvordan «pocket»-utgaven faktisk ser ut. Hvis det er ordentlig pocket skal jeg vurdere å betale blodprisen 199 for fornøyelsen tross alt. Hvis ikke vurderer jeg å kjøpe innbundet og putte den i leveringsboksen til biblioteket når jeg er ferdig med den, de trenger jo tydeligvis flere eksemplarer.

 

 

 

Riordathon2020: Godly Parents

Som nevnt i innlegget om The Land of Green Ginger bestemte jeg meg spontant for å bli med på runde tre av #Riordathon2020, The Percy Jackson edition, organisert av @bokpanda, @bookstrider og @lesehjornet siden den ene boka slo ikke bare to, men seks fluer i en smekk. Forsvarlig behandling, som jeg allerede hadde lånt fra biblioteket, passet perfekt inn på oppgaven «anbefalt av en venn», og siden det er det eneste punktet som må oppfylles av en bok som ikke brukes på flere punkter har jeg ikke engang vurdert om den oppfyller andre krav. Nå holder jeg på med The Outlaws of Sherwood av Robin McKinley, det er både gjenlesing og gjenfortelling og oppfyller derfor punkt 4 dobbelt opp, og dessuten punkt 11. Deretter har jeg en slags plan om å lese Min vei, Ruth Reeses selvbiografi som jeg ble tipset om på Twitter for noen uker siden. Den fikk jeg tak i i hardcover hos min lokale bruktbokpusher, så den dekker i alle fall oppgave 1.

Etter det får vi se. Jeg har fram til slutten av januar, så det skal ikke stå på tiden, nødvendigvis, men jeg skal helst finne bøker på TBR som passer til de siste oppgavene, jeg trenger ikke egentlig å få lagt bøker til TBR, kan du si. Men det gjenstår bare fem punkter, og siden man kan velge seg både våpen og «forelder» og dermed påvirke oppgaveinnholdet virker det ganske overkommelig. Det er naturlig for meg å velge enten sverd eller bue og pil, siden jeg «kan» å bruke begge IRL, og siden jeg alt har dekket «furies» som bua eliminerer er det vel smart å velge sverd… Da kan jeg kutte ut den oppgaven jeg ønsker. Av gudommelige foreldre faller det nærliggende å tenke at jeg nok hører hjemme hos Dionysos/Bacchus, med tanke på hva jeg blogger om i tillegg til bøker. Da kan jeg dessuten kutte ut enda en oppgave ved for eksempel å ta meg en whisky, og det er vel lite sannsynlig at jeg ikke skal ha meg en whisky en eller annen gang i løpet av januar.

Har du også lyst til å bli med på lesemaratonet anbefaler jeg å sjekke instagramkontoene til arrangørene (altså @bokpanda, @bookstrider og @lesehjornet). De har alle detaljer i høydepunkter i stories. For oversikt over oppgaver sjekk pdf på google drive og for oversikt over gudommelige foreldre og hvilke fordeler de gir kan du sjekke nettsiden: Godly parent guide.

Min liste så langt:

1. Medusa: read a hardcover book – Min vei
2. Lupa: read a book with a parent character – The Land of Green Ginger
3. Furies: read a book with a bird on the cover – The Land of Green Ginger
4. Chimera: read a re-telling or a re-read – The Outlaws of Sherwood
5. Lycanthrope: read a book with a mythical creature – The Land of Green Ginger
6. Cerberus: read a book with an animal on the cover – The Land of Green Ginger
7. Cyclopes: read a book with imprisonment – The Land of Green Ginger
8. Titans: read a book where someone/something is overthrown
9. Sphinx: read a book with a tragedy
10. Scylla: read a book with a blue cover, or a ship on the cover/in the title
11. Centaur: read a book about hero – The Outlaws of Sherwood
12. Minotaur: read a book with a strength
13. Empusa: read a book with demons or an evil character – The Land of Green Ginger
14. Charybdis: read a book with a trap or a plot-twist
15. To close the doors: read a book recommended to you by a friend. This is the one that can’t be doubled, it has to be one of a kind to close the Doors of Death – Forsvarlig behandling