Podcast meg her og podcast meg der

Jeg har liksom aldri helt klart å hoppe på podcast bandvogna. Jeg hørte på et par episoder av Cider Chat, og skrev til og med om podcasten på drikkelig.no i 2016 (!), og jeg har hørt noen episoder av Overgjæret og Whiskycast, men det er sikkert et par år siden sist. Jeg hadde store planer om å høre på Maltprat, men det har blitt med tanken. Det er selvsagt ikke tilfeldig at alle jeg faktisk har hørt på er drikkevarerelatert, tanken var jo å fortsette serien bloggposter om podcaster på drikkelig.no.

Men jeg har hatt app installert på telefonen, og oppdager stadig nye podcaster som høres interessante ut via blogger, Facebook-kommentarer eller andre kanaler og legger meg til som abonnent. Men så… kommer jeg liksom aldri så langt? Noen tipset om at Alan Alda har en podcast hvor en episode er med skuespillerne fra MASH som mimrer og jeg bare… I’m all down for that! Og så har jeg bare klart å høre på én av episodene hans, og det var ikke MASH-episoden. Med de andre står det enda dårligere til, jeg abonnerer på, men har enda ikke hørt på en eneste episode av: En varg söker sin pod, The Dollop, Out to Lunch with Jay Rayner, Foreldrerådet, The Scathing Atheist, Tråd, Coming Out with Lauren & Nicole, Love to Sew, Stolthet og fordom – en litteraturpodcast og Dolly Parton’s America.

Men forrige uke nevnte @purplepieceofpaper på Instagram podcasten Books Unbound og som vanlig la jeg meg til som abonnent, men i motsetning til “som vanlig” kom jeg plutselig på den et par dager etterpå når jeg det passet å høre på noe. Og… den er helt perfekt. Podcasten består i grunn bare av Raeleen og Ariel som småprater om bøker. De har faste tema: Leser akkurat nå, sist kjøpt og anbefalinger basert på innsendte, ganske spesifikke, forespørsler. Og det er akkurat passe engasjerende, så jeg kan høre på det mens jeg gjør andre ting. Jeg hører på en episode mens jeg skriver dette, faktisk. Og det betyr at jeg kan høre på på jobb! For, joda, jobben krever konsentrasjon, men mange av oppgavene jeg gjør krever bare en viss grad av konsentrasjon. Og siden jeg jobber i åpent landskap er det ofte lettere å konsentrere seg med lyd på øret. Vanligvis blir det musikk, men ja, det er jo veldig fint å kunne variere.

En bonus med Books Unbound er at selv om de snakker om en hel haug med bøker jeg ikke har lest, så er noen av anbefalingene for bøker jeg har lest og ELSKET eller for bøker jeg allerede har kjøpt eller notert at jeg skal få tak i. Med andre ord har vi delvis overlappende smak, og for meg er det en forutsetning for å gidde å høre på/se på/lese noens tanker om bøker. Jeg var i grunn allerede solgt på podcasten når jeg kom til episode 3, og så får de et anbefalingsforespørsel: “En bok om overgangen fra tenåring til voksen, å finne ut av hva man vil med livet og å føle seg litt lost”. Og jeg tenker “Giant Days”! (Tegneserie/graphic novel), og så sier de jaggu meg Giant Days. Og ikke nok med det, men de kommer på at de skal nevne en film også, og i det øyeblikket de sier film tenker jeg “Reality Bites!” og så er det akkurat den de anbefaler. Så, ja, dette går jo strykende.

Den eneste ulempen er jo at Mt TBR vokser ukontrollert, men det er jo ikke akkurat noe nytt.

Dessverre har ikke podcasten eksistert så lenge, det er bare 17 episoder så langt, og med ukentlige episoder kommer jeg til å slippe opp ganske kjapt med den hastigheten jeg jobber meg gjennom dem med nå. Så da kan jeg kanskje få prøvd å høre på noen av de andre på den ganske lange lista? Håpet er jo at noen av dem kan fungere like bra som Books Unbound.

Reading Women la jeg faktisk til etter at jeg begynte å høre på Books Unbound. Den oppdaget jeg via Liz på Travels in Retrospect, som postet om utfordringen podcasten kjører i år, som ikke overraskende heter Reading Women den også… Utfordringen passer jo godt med min plan om å lese færre gamle hvite menn, så jeg har lagt inn lista i regnearket mitt og til og med krysset av et par som fullført allerede. En bonus er at mange av punktene utelukker gamle hvite damer også, så det bør være positivt for mangfoldslesemålene mine på alle måter. Utfordringen har jeg altså tenkt å følge opp, men om podcasten er verdt å høre på kan jeg ikke uttale meg om ennå, det får jeg eventuelt komme tilbake til.

Har du en podcast å anbefale (bokrelatert eller ikke)?

Bokbloggerpris og the woes of a booklover

Ok, de to tingene i tittelen har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre, men dette innlegget skal handle om begge likevel.

Siden 2014 har Bokbloggerprisen blitt utdelt hvert år (for bøker for foregående år, den første var altså for bøker fra 2013), men i fjor hadde den forrige komiteen ikke bare fått for mye annet å gjøre, men fått så mye annet å gjøre at de ikke egentlig hadde tid til å finne etterfølgere en gang. Vel, jeg klarte visst å melde meg frivillig, og fikk overlevert nok info til å kunne avholde avstemning i november. Og nå har vi hatt ny nominasjonsrunde, jeg har talt stemmer og fått hjelp av Astrid Terese og Bjørg til å sjekke om nominerende bloggere (og Instagrammere og YouTubere, siden vi har utvidet nedslagfeltet til å dekke litteraturformidling i sosiale medier bredere de siste årene) og nominerte bøker var innenfor regelverket. Jeg antar det betyr at vi tre er den nye Bokbloggerpriskomiteen? Vel, i alle fall, kortlista er klar. I morgen (mandag 24. februar) klokka 12 offentliggjøres den på Bokbloggerprisens hjemmeside. Og så starter samlesingen i mars, og i år håper vi å virkelig få til litt blest rundt det, så vi har gjenopplivet Twitterkontoen til prisen og laget en ny Instagramkonto (den gamle har ingen lenger tilgang til, og jeg klarte ikke å overtale Instagram til å sende meg passord-resett-mail). Følg gjerne, og watch this (or rather that) space.

Så over til en helt annen kettle of fish. Det er en stund siden Adlibris begynte å bruke Helt hjem, og omtrent like lenge siden jeg først ble irritert av “tjenesten”. Jeg bestiller faktisk en del bokpakker i løpet av et år (det er fint lite sammenheng mellom hvor mange bøker jeg leser og hvor mange bøker jeg kjøper, er jeg redd). Siden de begynte med Helt hjem virker det som om det er helt tilfeldig om pakka havner på Post i butikk, i postkassa eller “på dørmatta”. Yay og yay til de to første. Nay, nuh-uh, nope til det siste.

I sommer kom det en pakke mens vi var på ferie. Den ble hengt på dørhåndtaket i en hvit pose. Siden vi bor i rekkehusleilighet der døra er synlig fra gangveien gjennom borettslaget er det omtrent like lurt som å henge en lapp på døra der det står “Hei! Vi er bortreist!” med store bokstaver. Heldigvis var naboen hjemme og jeg fikk meldt fra til henne så hun hentet den inn.

Men sett helt bort fra sikkerhetsrisikoen ved å annonsere at det ikke er noen hjemme er jeg ikke begeistret for leveringsmåten uansett. Vi bor i Trondheim. Det er VÆR i Trondheim. Og døra vår står værhardt til. Om det blåser fra vest, og det gjør det faktisk ganske ofte, slår alt været inn mot døra. Vi har hatt så harde snøføykfonner mot inngangsdøra at vi nesten ikke fikk den opp (to voksne mennesker måtte lene all sin vekt mot den). Så jeg har ikke vært overbevist om at en plastpose, som tross alt er åpen i toppen, er nok beskyttelse mot vær og vind.

Og vi har tross alt den aldeles utmerkede oppfinnelsen POSTKASSE. Og nei, det er faktisk ikke mer praktisk for oss å få pakka på døra, siden vi uansett må forbi postkassa på vei hjem. Det eneste scenariet jeg kan se for meg er om jeg var hjemme alene, for syk til å gå ut, og hadde sluppet opp for lesestoff. Let’s face it, det er ikke særlig sannsynlig. Er det en gang mulig å slippe opp for lesestoff?

Så, ja, jeg har irritert meg en stund. Men så. Så fant Helt hjem ut at de skulle droppe plastposen. Ikke spør meg om hvorfor. Og spør meg i alle fall ikke hvorfor de valgte å gjøre det en dag det lå fem cm med slaps utenfor døra vår.

Sånn så pakka ut når jeg hentet den inn litt over sju. Det vil si, bildet er tatt når jeg kom hjem den dagen, så når jeg hentet den inn var den krøllete delen av pappen fortsatt gjennomvåt. Budet hadde i alle fall hatt vett nok til å lene pakka opp mot veggen.

Fukten hadde nådd bøkene, men bare så vidt.

Og selvsagt hadde jeg fått nye bøker fra Adlibris om jeg hadde bedt om det, men det er ikke poenget, for hvorfor skal noen få lov til å ødelegge helt nye bøker i hytt og pine bare fordi om ikke jeg personlig blir økonomisk skadelidende. Det er faktisk en relativt grunnleggende del av jobben din som “leverandør av posttjenester” å sørge for at du ikke ødelegger pakkene på veien mellom avsender og mottaker.

Så jeg sendte en mail til Adlibris og spurte om det virkelig var sånn at jeg måtte betale 49 kroner for å få pakken levert med Bring for å være sikker på å skulle måtte hente den på post i butikk og IKKE få den levert på døren. De beklaget forsåvidt, men løsningen deres var:

“Neste gang du gjør en ordre kan du sende oss ordre nummeret så skal vi ta bort frakten vist du velger Bring.” (sic. for ordens skyld)

Men neste gang er det jo ikke sikkert at det er slaps? Og hva med neste gang deretter, og deretter? Jeg nekter å være med på å støtte opp om to bedrifter som behandler bøker på den måten (ja, jeg mener Adlibris må ta sin del av skylda).

Så da måtte jeg på jakt etter ny bokpusher, da. For norske bøker bruker jeg gjerne klikk og hent, enten på Ark eller Norli. Delvis fordi jeg innbiller meg at det er bra for utvalget lokalt at jeg bruker mitt lokale utvalg, så og si. Men for utenlandske pocketbøker er det ikke like aktuelt, det er grenser for hvor mye penger jeg har å strø om meg med.

Amazon utgår. Book Depository er kjøpt opp av Amazon. Så da utgår det.

Nå har jeg testet Wordery. Det fungerte utmerket. Bøkene kom riktignok i hver sin pappkonvolutt, men de ble levert i postkassa.

Bout of Books 27: Signup and progress post

It seems a little optimistic, but what the hey, here I am signing up for Bout of Books again.

The Bout of Books read-a-thon is organized by Amanda Shofner and Kelly Rubidoux Apple. It is a week long read-a-thon that begins 12:01am Monday, January 6th and runs through Sunday, January 12th in whatever time zone you are in. Bout of Books is low-pressure. There are challenges, Twitter chats, and a grand prize, but all of these are completely optional. For all Bout of Books 27 information and updates, be sure to visit the Bout of Books blog. – From the Bout of Books team

I will update this post as the week goes on. At least that is the plan. The last Bout of Books I signed up for (number 25) didn’t go too well for me, but it’s a question of getting up, dusting oneself off and trying again.

Monday

Book-related activities: I’ve tidied my bloggroll, removing any blogs that have not been updated in 2019 seems safe enough, and I’ve added a couple of new ones.

Despite claiming to ignore all challenges for 2020 I have added both Bookriot’s Read Harder, Elida’s 1001-boksirkel, Bokhyllelesing and Kaosutmaningen to my spreadsheet. Ambitions are low. We will see.

But I blogged today! Golden Bats and Pink Pigeons, which I finished yesterday AND the two graphic novels I read today.

Today’s Instagram challenge: Current read.

Monday reading:
The Eternal Smile by Gene Luen Yang and Derek Kirk Kim, 170 pages.
Edelgran by Fredrik Di Fiore and Geir Moen, 196 pages.
Pashmina by Nidhi Chanani, page 1-73.

Tuesday

Well, I blogged AGAIN. About an audiobook, no less.

Tuesday reading:
Tubakrisen by Pia Lise Selnes (as audiobook), 104 pages.
Heltinner jeg har møtt by Arnhild Skre, pages 1-64.
Dishoom: From Bombay with Love by Shamil Thakrar, Kavi Thakrar and Naved Nasir, pages 1-20.
Charlie and the Great Glass Elevator by Roald Dahl, pages 1-19.

Wednesday

Mucking about with the blog again threw up some issues, and after a quick chat with my web host (the ever helpful Direkte.no) I realised some blog maintenance was in order. So now I’ve ditched my old WordPress theme (Twenty-thirteen. I did say old.), deleted some unused plugins, updated to use https and just generally shaken some dust out of the nooks and crannies.

Wednesday reading:
Heltinner jeg har møtt by Arnhild Skre, pages 64-80.
Charlie and the Great Glass Elevator by Roald Dahl, pages 19-27.

Thursday

Thursday reading:
Heltinner jeg har møtt by Arnhild Skre, pages 81-104.

Friday

Today’s Instagram challenge: Recent five-star read.

Friday reading:
Heltinner jeg har møtt by Arnhild Skre, pages 105-117.
One of OurThursdays is Missing by Jasper Fforde, pages 195-206.
Charlie and the Great Glass Elevator by Roald Dahl, pages 28-35.

Saturday

Saturday reading:
Heltinner jeg har møtt by Arnhild Skre, pages 117-126.
Charlie and the Great Glass Elevator by Roald Dahl, pages 36-46.

Sunday

Sunday I was busy all day with something that meant reading was a no-go, so NO pages.

Summary

Well. While I could certainly have read more during the second half of the week, I’m pretty delighted with the total number of pages (746), and three blog entries (and one draft, soon ready, too). What a nice kickstart to 2020.

Leseåret 2019

Vi skriver 2020, og alle håp om å kunne ta igjen det tapte i 2019 er ute. 2019 ble et særdeles dårlig leseår for meg, i følge Goodreads endte jeg på 42 bøker. Og selv om 42 er et særdeles fint tall er det mindre enn en bok i uka i gjennomsnitt. Det tror jeg muligens er det dårligste noensinne siden jeg lærte å lese selv for nesten 40 år siden.

Så hvorfor har jeg ikke lest mer? Vel, det enkle svaret er vel at bøker jevnt over ikke har fenget nok til at jeg har hatt lyst til å lese. I perioder har jeg lest i (for meg) normalt tempo, det vil si en bok på maks et par dager, men i perioder har jeg lest… ingenting… eller kanskje et par sider før jeg har lagt fra meg boka og funnet på noe annet.

Bok365 har hatt en serie med tips for hvordan oppnå 10, 25, 50 og 150 bøker i 2020, og det av de “strekkmålene” jeg har sett delt suverent flest ganger de siste dagene er 25. Det er mager trøst at mitt elendige resultat er bedre enn landsgjennomsnittet på 17 bøker i året (i alle fall i følge siste tilgjengelige tall, fra Leserundersøkelsen 2018). Delvis fordi jeg faktisk synes at landsgjennomsnittet er begredelig. Hvordan kan vi bli et opplyst sammfunn på den måten? Og hva går ikke mine landsmenn glipp av av sjelsettende opplevelser, erfaringer, kunnskap og underholdning?

Og delvis fordi jeg gjennom et langt liv har definert meg som et lesende menneske. Jeg har identifisert meg tungt med dette sitatet fra The Brontes Went to Woolworth by Rachel Ferguson:

A woman at one of mother’s parties once said to me, «Do you like reading?» which smote us all to silence, for how could one tell her that books are like having a bath or sleeping, or eating bread – absolute necessities which one never thinks of in terms of appreciation.

I read, therefore I am, om du vil. Så hvem er jeg hvis jeg ikke leser? (Ok, vi er ikke helt der ennå, men…) Man kan få eksistensiell angst av mindre.

Så er mindre enn en bok i uka den nye normalen min? Vi får se. Jeg har ufortrødent satt 80 bøker som mål for 2020 også. Om jeg får lese-mojoen tilbake er det ikke noe urealistisk mål, selv om det altså er nesten nøyaktig dobbelt så mange bøker som jeg faktisk kom gjennom i fjor. Wish me luck. Og send gjerne noe leselyststøv i min retning om du har noe til overs.

Men litt statistikk kan vi vel kjøre likevel?

36 % menn mot 60 % kvinner (de siste prosentene er “both”) er jo ikke så ille om målsetningen var færre “gamle hvite menn”, verre står det til med de andre mangfoldskategoriene… Bare 10 % ikke-hvite forfattere, bare 5 % bøker med LGBT+ personer i persongalleriet og bare 1 eneste bok skrevet av en forfatter som ikke er fra Europa, Nord-Amerika eller er hvit australer (som vel kan gå for det samme).

36 % gjenlesing mot 64 % nye bøker er jeg greit fornøyd med, men konstanterer at jeg pga “comfort reading” (dvs gjenlesing av favoritter når jeg er syk) faktisk klarte å lese Dragonsinger, Dragonsong og Dragondrums to ganger i 2019. Så i realiteten har jeg lest bare 39 bøker i 2019 om kriteriet skal være forskjellige bøker.

Utfordringer og lesesirkler har det naturligvis også blitt så som så med. Hadde jeg skjerpet meg på bloggfronten kunne jeg klokket inn minst en runde i biolesesirkelen, men 1001-bøker har det vel ikke blitt noen av. I 2020 tror jeg jeg skal konsentrere meg om de generelle målene: Færre gamle hvite menn (/kvinner) og prøve å få blogget om… vel… en del av bøkene i alle fall. Jeg kommer til å lagre ny versjon av regnearket mitt og gjenbruke det i år, men Portal in the Pages har publisert en versjon for 2020, så jeg anbefaler å sjekke det om du også er interessert i litt oversikt i lesingen.

Edit: En annen ting jeg har vært dårlig på i 2019 er å følge opp regneark, Goodreads og andre lister fortløpende. Nå når jeg har gått gjennom Bøker lest 2019-innlegget oppdaget jeg tre bøker jeg ikke hadde ført: Leiligheten, En frivillig død og Intet nytt fra hjemmefronten. Så da er jeg oppe i 45. Hvem vet, kanskje har jeg glemt fler? Nyttårsforsett må da i alle fall være å huske å notere alt jeg leser fortløpende…

Bøker lest 2020

 

Useful links:

Jeg, en influenser

Det står svart på hvitt i Klassekampen i dag: “bokbloggere og andre influensere”.

Anledningen er at Forbrukertilsynet har sendt brev til norske forlag for å minne dem på at de har et ansvar for at innlegg i sosiale medier merkes som reklame dersom forlaget har sendt ut “gratisbøker”. Eller anmeldereksemplar, da, som de fleste av oss ville kalt det. Forbrukertilsynet har jo jobbet mye med reklame på blogger og andre sosiale medier de siste årene, og dette er vel et naturlig steg i den prosessen.

Vi bokbloggere ba tidligere i år om en konkret vurdering fra Forbrukertilsynet på om leseeksemplar virkelig var å anse som en form for “godtgjørelse” og derfor skulle merkes, og tilsynet landet på at ja, det faller under samme paraply som andre ting bloggere mottar gratis og/eller får betalt for å skrive om. De mener at det er en vesensforskjell på bloggere og avisanmeldere at sistnevnte er underlagt redaksjonell vurdering, avisene trenger altså ikke å merke anmeldelser som reklame (så kan man lure på hvor de plasserer blogger med redaksjon i dette landskapet, men det gjelder uansett ikke meg).

Siden det har jeg vært litt i tenkeboksen, men med dette brevet til forlagene (og forlagenes oppfølging videre ut mot oss bloggere) er jeg ferdig med å tenke og har landet på at å merke innlegg med “reklame” eller “annonse”, som er de ordene Forbrukertilsynet mener er nødvendige for at ikke leseren skal bli lurt rett og slett er uaktuelt. Da får jeg heller kjøpe bøkene sjøl, noe jeg jo stort sett gjør allerede, det er bare en liten håndfull av innleggene på bloggen som omhandler bøker jeg har fått som leseeksemplar. De innleggene skal få ligge (inntil jeg eventuelt får påpakning om å merke dem annerledes, da får jeg heller vurdere å fjerne dem), men det blir ingen nye.

Addendum: Heretter komer jeg til å skrive nederst i hvert innlegg hvor boka kommer fra, om jeg har kjøpt den sjøl eller lånt den på biblioteket, f.eks., bare for å være helt absolutt tydelig på dette.

Kjell Askildsen er 90!

Kjell Askildsen er 90 år. Man gratulerer og oppfordrer alle, særlig de som eventuelt ikke har gjort det før, til å plukke opp en Askildsen-bok og lese en novelle eller ti. Askildsen er unntaket som bekrefter regelen om at Ragnhild ikke liker noveller.

I anledning dagen kan jeg jo fortelle historien om da jeg møtte Kjell Askildsen. Det må ha vært i 1992, ikke lenge etter at Et stort øde landskap kom ut (1991). Jeg gikk IB-linja på Trondheim Katedralskole og Askildsen hadde sneket seg inn på pensumet vårt. Vel en av novellene i alle fall, muligens Spikeren i kirsebærtreet. Men det var en sånn type klasse at jeg for en gangs skyld ikke var alene om å lese mer enn akkurat det som var pensum, så store deler av klassen leste hele samlingen og mange av oss fant eldre Askildsen på biblioteket og leste det også.

Vi hadde en norsklærer som var veldig glad i… tolkning. Ok, så er kanskje ikke det det mest orginale å være glad i som norsklærer, men vi snakker ekstremsport i dette tilfellet. Freud var spesielt gøy i hennes øyne, vi elevene hadde fått en overdose av det når vi leste Lillelord første høsten (du finner MYE om du leser Lillelord med freudianske briller, jeg anbefaler det egentlig ikke). Vi gjorde et slags opprør etter det, noe som er langt enklere på en linje der eksamenskarakteren er ALT, standpunkt bare veiledende (når standpunktkarakteren teller er du tross alt nødt til å tilpasse deg lærerens stil til en viss grad).

I denne sammenhengen var Askildsen en gave. Vi kunne slå intervjuer i bordet der han ble sitert på at han aldri brukte metaforer. Er det rart vi falt pladask?

Dette var jo noen år (*kremt*) før Litteraturhuset i Trondheim, men av og til kom det forfattere på besøk til byen likevel, og når Askildsen skulle “bokbades” (i Rådhussalen på hovedbiblioteket) var vi en gjeng som troppet opp. Jeg husker ingenting av selve arrangementet, men etterpå forflyttet både forfatter, entourage og vi oss ned til bibliotekskaféen Gjest Baardsen og en av mine mer driftige klassekamerater (jeg tror det var Øystein) gikk bort til Kjell Askildsens bord, presenterte seg selv og oss andre og lurte på om ikke forfatteren ville være så snill å komme over til vårt bord og svare på noen spørsmål.

Og det ville han. Og vi fikk det blant annet gjentatt i direkte tale at nei, metaforer drev han ikke med. På spørsmål om denne spikeren i kirsebærtreet, om ikke det var en metafor, hva var det da. Det er en krok, sier Askildsen, en krok for å fange leseren og dra ham eller henne inn i historien. Spikeren har ingen betydning utover det.

Jeg tror vi la beslag på ham i minst en time, og når vi takket for tiden mot slutten av seansen innrømmet han at om han hadde visst på forhånd at en slik samtale kom til å skje ville han gruet seg og kanskje ikke engang møtt opp, men han bedyret at når det først ble slik hadde det vært meget hyggelig. Vi får tro ham på det, VI hadde det i alle fall svært hyggelig, og for egen del kan jeg gjenta det jeg sa på Twitter tidligere i dag, at det er fortsatt noe av det kuleste jeg har vært med på.

Igjen: Gratulerer med dagen!

Bout of Books 25: Sign-up and progress post

It is Bout of Books time again, and though it falls in a somewhat busy week I will attempt to participate. Perhaps it can push me to getting at least a LITTLE reading done.

For new readers:

The Bout of Books read-a-thon is organized by Amanda Shofner and Kelly Rubidoux Apple. It is a week long read-a-thon that begins 12:01am Monday, May 13th and runs through Sunday, May 19th in whatever time zone you are in. Bout of Books is low-pressure. There are challenges, Twitter chats, and a grand prize, but all of these are completely optional. For all Bout of Books 25 information and updates, be sure to visit the Bout of Books blog. – From the Bout of Books team

Bokbloggerprisen 2018: Kortlista

I dag ble kortlista for Bokbloggerprisen 2018 presentert. Det har vært diskusjoner innad i bokbloggermiljøet i 2018 (vel, før det også, men mer formelle diskusjoner i fjor) og det har ført til endringer både i hvem som kan nominere/stemme (vi anerkjenner nå både Instagram og YouTube som plattformer for «bokblogging»), når nominasjonene må inn (midt i februar, mot tidlig i januar før) og hvilke kategorier bøkene skal deles i.

Sistnevnte blir nok aldri problemfritt. Jeg har vært blant dem som har synes det var synd at alt annet enn romaner konkurrerte i samme klasse – kanskje særlig fordi (nesten) alle bøkene jeg leser havnet i «Åpen klasse» (se emneknaggen Bokbloggerprisen for tidligere innlegg fra meg). I år er det tre klasser: «Skjønnlitteratur», «Barn og ungdom» og «Sakprosa». For egen lesings del ser jeg det som en forbedring, men for noen sjangere slår det dårlig ut. I fjor hadde vi riktignok kun sakprosa på kortlisten i «Åpen klasse», men både barne-/ungdomsbøker, lyrikk og noveller har vært representert tidligere. Når de to sistnevnte må konkurrere mot romaner i «Skjønnlitteratur» tviler jeg på at de kommer til å nå opp særlig ofte (om noensinne). Vi får se. I år er i alle fall alle de tre på kortlisten i denne klassen romaner.

At det ble en egen kategori for barne- og ungdomsbøker er jeg derimot veldig glad for. Når alle avisene kutter i bokanmeldelser, og det egentlig var ganske skralt med anmeldelser av disse bøkene fra før, tenker jeg at det er en type bøker vi bloggere virkelig kan være med på å løfte frem.

Skjønnlitteratur:

Kinderwhore av Maria Kjos Fonn (Aschehoug): Høres bra, men fryktelig ut.
Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger (Aschehoug): Jeg har allerede lastet ned leseeksemplar av eboka fra Aschehoug, men ikke lest ennå. Det vil si, jeg begynte i lunsjen i dag.
Så mye hadde jeg av Trude Marstein (Gyldendal): Ja, jo. Jeg er ikke så veldig mye mer interessert i gamle hvite damer enn gamle hvite menn, men jeg utelukker ikke at jeg blir med på samlesing, jeg har i alle fall reservert boka på biblioteket.

Barn og ungdom:

Snokeboka av Lisa Aisato (Gyldendal): Har jeg lest og synes den er herlig. Den var på min nominasjonsliste, så misfornøyd over å finne den på kortlista kan jeg jo ikke være. På tide å blogge om den, kanskje?
Snøsøsteren, en julefortelling av Maja Lunde og Lisa Aisato (Kagge): Har jeg lest. Burde jeg blogget om. Jeg var litt underveldet av den.
Vi skulle vært løver av Line Baugstø (Aschehoug): Var også på min nominasjonsliste. Den har jeg faktisk blogget om (yay me).

Sakprosa:

Brev til en ufødt datter, om frihet, sex og søsterskap av Anne Bitsch (Spartacus): Skal leses. Reservert på biblioteket.
En frivillig død av Steffen Kverneland (No Compendro Press): Denne reserverte jeg tidligere i måneden når jeg kom på at jeg skulle skippertakslese litt i forkant av nominasjonsfristen. Jeg fikk den ikke i tide, men er glad for at den havnet på kortlista uten min hjelp.
Nini av Lars Lillo-Stenberg (Gyldendal): Er vel den av alle kortlistebøkene jeg har minst lyst til å lese, uten at det er ment å si noe negativt hverken om Nini eller Lars Lillo-Stenberg. Vi får se. Kanskje jeg kan få klemt den inn på en biolesesirkelkategori og i alle fall slå to fluer i en smekk om jeg nå først skal bruke tid på den?

Hvordan det at vi går fra 6 (7 med joker) bøker til 9 vil påvirke hvordan samlesingen legges opp. Prisen skal deles ut i september som vanlig, så utvidelse av samlesingsperioden er ikke aktuelt. Det har kommet diverse forslag i diskusjonene rundt prisen, men hva komitéen har landet på er ikke kunngjort. Uansett blir det sikkert gøy, samlesingen og oppmerksomheten rundt bøkene den genererer året etter at de ble utgitt er noe av hovedpoenget med Bokbloggerprisen, og på sett og vis en del av premien. Jeg har vært varierende engasjert tidligere år, i år har jeg som alltid tenkt at jeg skal skjerpe meg og i alle fall klare å få blogget om de kortlistebøkene jeg faktisk leser. Wish me luck.

Og for de som skulle være nysgjerrige på hva som ble nominert, men ikke nådde opp, her er nominasjonslista mi til klassen “Barn og ungdom” (i prioritert rekkefølge):

1. Grønne greier av Ole Mathismoen og Jenny Jordahl

2. Vi skulle vært løver av Line Baugstø

3. Kvinner i kamp av Marta Breen og Jenny Jordahl

4. Snokeboka av Lisa Aisato

5. Nordlys av Malin Falch

6. Den norske slavehandelen av Anders Totland og Kristian Krogh-Sørensen (ill.)

Jeg har i grunn planer om å blogge om de fire jeg ikke har blogget om før. Planer er fine ting.

1001 Books You Must Read Before You Die: Regnearket (bestemt form entall)

Phew. Jeg burde vite bedre enn å starte på sånt, men nå er jeg i alle fall ferdig med versjon 1.0 av Det Store Regnearket. Som jeg skrev i Regneark og Regexp tok jeg utgangspunkt i Elida sin vedlikeholdte liste og splittet ut forfatter, tittel og årstall derfra. Så gikk jeg på leit etter måter å få inn mer info litt sånn automagisk. Jeg fant en versjon av lista med nasjonalitet, og merget inn den og ved hjelp av eksportfunksjonen til Goodreads fikk jeg også lagt til sidetall (ikke helt uten egeninnsats, skal det sies). Men det var fortsatt data jeg savnet, først og fremst hvor handlingen i boka finner sted og hvorvidt forfatteren faller i en annen gruppe enn “gamle hvite menn”*. Det endte jeg med å gjøre manuelt, ved å gå inn på hver enkelt bok (der jeg ikke allerede visste svaret) på Goodreads. Det tok litt tid, men når jeg først begynner med slikt blir jeg gjerne litt oppslukt.

Med tillegg (det vil si revisjoner, men Elida har ikke fjernet bøker, og det har ikke jeg sett noen grunn til heller) er listen på 1317 bøker. Selv om vi tar utgangspunkt i at jeg allerede har lest rundt 10 % av dem må jeg lese 30 bøker fra denne lista i året de neste 40 årene for å komme gjennom alle. Det er et lite sannsynlig scenario, for å være ærlig, så det må prioriteringer til. Jeg har i flere år hatt som generell målsetning å lese bredere, så derfor kommer jeg til å prioritere bøker fra 1001-lista skrevet av kvinner og minoriteter, og aller helst de med opphav utenfor Europa og Nord-Amerika. Og det blir langt lettere når jeg har informasjonen lett tilgjengelig. Det er ikke sånn at jeg kommer til å gå tom for lesestoff med det første likevel.

Andel av 1001 bøkene som er skrevet av gamle hvite menn mot andel skrevet av “ikke gammel hvit mann”.

A propos gamle hvite menn, jeg vurderer sterkt å kjøpe meg en slik t-skjorte:

(Jeg fant for øvrig den ved å google etter å ha lest denne historien som dukket opp i Facebook-feeden min. Folk.)

Tilbake til regnearket. Alle radene har fått en id, bok 1-1310 er fra Elidas liste, de siste sju kom inn fra 1001 Books You Must Read Before You Die lista på Goodreads (etter at jeg hadde lukt bort de som har blitt lagt til på den av forfattere eller andre som synes det er en god måte å promotere bøker på. Igjen: Folk.). Uten tilgang til alle utgavene av Peter Boxalls bok får jeg ikke sjekket hvorvidt de egentlig hører til eller ikke, så jeg lar tvilen komme dem til gode.

Så har jeg kolonner som er ment for meg (eller deg, om du vil laste ned en kopi): Own, Read, Year first read, Date read, Seen film version og My Rating (sistnevnte ble med på Goodreads-eksporten, så jeg beholdt den). Stort sett selvforklarende, kanskje med unntak av Seen film version som jeg har med fordi jeg vet at min lesing av en bok blir farget av filmen om jeg har sett den først, så om jeg har sett filmen blir boka nedprioritert (dessverre?).

Deretter følger kolonnene for data om boka:

  • Published – årstall
  • Author
  • Title
  • # Pages – fra Goodreads, gjelder selvsagt en enkelt utgivelse av boka, så det kan variere avhengig av hvilken utgave du sitter med, men det gir en pekepinn
  • Nationality – forfatterens, hovedsakelig basert på fødeland, men supplert dersom hen har emigrert f.eks.
  • Period –  hentet fra regnearket jeg fant, basert på publiseringsår
  • Original title – jeg har sikkert glippet på noen rader, men tittel på orginalspråket (eller førsteutgaven i noen tilfeller for engelske bøker der tidlige utgaver har veldig lange titler) hentet fra Goodreads
  • Original language
  • Set in – forsøksvis kategorisert til land. Ved to-tre land er alle tatt med med / mellom, ved flere er en mer generell kategori brukt (Europe, f.eks.). Der det er irrelevant/umulig å definere et fysisk sted er – satt inn.
  • Gender – etter beste evne
  • Identity markers – (rop ut om du har bedre forslag til heading på denne…) andre identiteter enn hvit cishet, også etter beste evne. POC (person of colour) er kanskje den som var vanskeligst å definere, og flere av de latinamerikanske forfatterne har ikke fått den betegnelsen selv om de  kanskje egentlig burde. Ellers har jeg brukt Jewish og LGBT+, og i noen få tilfeller Mental illness.
  • Series – det er jo greit å vite om en bok er en del av en serie. Noen ble med på Goodreads eksporten, noen ikke, av en eller annen grunn. Jeg har lagt til de jeg oppdaget at manglet, men oversikten er neppe komplett.

Til slutt er det noen “kjekt å ha”-kolonner. Ett sett kolonner som viser hvilken utgave av Boxhalls liste boka dukket opp i, forfatternavn på format “etternavn, fornavn mellomnavn” for sortering på etternavn, ISBN og ISBN13 til utgaven i Goodreads-lista og gjennomsnittlig poeng (av fem) på Goodreads.

I fane to har jeg laget noen kjappe statistikk-oversikter, til venstre de som går på hva jeg selv har lest, til høyre generell statistikk over utvalget på lista. Og i fane tre finner du grafer basert på statistikken i fane to.

Her er lenken til regnearket. Jeg bruker Google Sheets, men du skal kunne laste ned en versjon som kan åpnes i Excel. Det blir sikkert noen oppdateringer etter hvert, i så fall skal jeg forsøke å legge en oversikt over hva jeg har oppdatert i en fjerde fane…

________________

* Ikke alle de “gamle hvite mennene” er gamle, eller var gamle når boka ble skrevet. Det er bare en nyttig bøtte for å samle de som har karakteristikker som historisk har beskrevet en “typisk forfatter”. Eller “forfatter” om du vil, de som ikke vanligvis får en merkelapp klistret på seg, slik “kvinnelig forfatter” og “farget forfatter” gjerne fortsatt blir omtalt.