Snart Mammutsalg

Mammutsalget nærmer seg, i år starter det 20. februar. Det er sjelden jeg finner så mye jeg vil kjøpe selv nå til dags, og fordums fantastiske «halv pris av mammutpris» later til å være intet mer enn et fjernt minne i norske bokhandleres bevissthet, selv om jeg fortsatt går rundt og håper på at det skal bli vanlig igjen. Men i årets katalog er det faktisk et par bøker jeg vurderer rent ut å forhåndsbestille. I tillegg er det en del bøker jeg allerede har lest – og til og med skrevet om – så jeg tenkte et lite Mammut-tips-innlegg var på sin plass. Jeg konsentrerer meg om kategorien «Dokumentar og biografier», de andre har jeg ikke klikket meg inn på ennå, men der har jeg nok også mindre å bidra med. Jeg lenker til Ark, fordi det er den bokhandelen som ligger mest praktisk til for meg, men disse bøkene er på salg hos alle kjedene, bare så det er sagt.

Først de jeg har tenkt å kjøpe selv:


Kadafi Zamans Den norske drømmen er på salg til 179, før 379. Jeg har lest noen selvbiografier av nordmenn med innvandrerbakgrunn de siste årene, og vil gjerne lese flere. Dette virker derfor som en no-brainer av et innkjøp.

Lara Rashids Hold meg til jeg sovner er på salg til 149, før 349. Dette er en av 22.-juli-bøkene jeg enda ikke har rukket å kjøpe, så da er det jo beleilig at den kommer på salg.

Jeg vurderer også disse:

Noterer også at Nancy Hertz Skal du ikke gifte deg snart er på salg til 149. Den kjøpte jeg da den kom, men har ennå ikke lest. Der kunne jeg spart meg noen kroner ved å vente, med andre ord, to hundre kroner, for å være nøyaktig.

Men så til de bøkene jeg har lest:

Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit (mammutpris 149, før 369). Jeg ser til min skrekk at jeg IKKE har blogget om denne. Det er forstemmende. Vel, den var fantastisk. Kjøp den! Jeg leste den svenske utgaven, som foruten å være en sterk bok også er en av de vakreste bøkene jeg noensinne har sett, men den norske er sikkert bra den også.

Tonje Brenna: 22. juli og alle dagene etterpå (mammutpris 199, før 379). Jeg skrev blant annet «Brennas bok anbefales på det varmeste. Den er velskrevet (helst skulle jeg sitert hele boka) og sterk, og hun argumenterer godt for seg for hvorfor det er så viktig at vi ikke mister av syne det faktum at 22. juli var et målrettet politisk angrep og ikke en slags naturkatastrofe.» Jeg lånte bort boka til en nederlandsk venninne som ville skjønne mer om «oppgjøret» etter 22. juli og fikk den tilbake med «men det har jo ikke vært noe oppgjør?» og det måtte jeg jo si meg enig i. Min omtale: 22. juli og alle dagene etterpå.

Kamzy Gunaratnam og Martine Aurdal: Din kamp er min kamp (mammutpris 119, før 299). Jeg klagde fælt over den manglende språkvasken i denne boka, men det var jo mye fordi boka virkelig var lesverdig og fortjente bedre. Min korte oppsummering, når jeg ser bort fra det språklige, var: «Denne kraftsalven av en bok var den perfekte opptakten til 17. mai. Kamzy Gunaratnam forteller om flukt fra Sri Lanka, oppvekst i Hammerfest og i Groruddalen, tamilskole, tilhørighet, utenforskap og politisk engasjement. Og ikke minst Utøya. Underveis gjør hun meg tidvis flau, men som oftest stolt over landet vi begge kaller hjem.» Min omtale: Din kamp er min kamp.

Stian Bromark: Ingen fred å finne (mammutpris 179, før 379). Dette er en bok å bli sint av, i alle fall ble jeg det:  «Noe av det som går igjen i historiene jeg leser om tiden etter 22. juli er episoder som får meg til å gispe av de involvertes tankeløshet og manglende empati. At ungdommene som hadde blitt skutt mot på Utøya og sett kamerater dø var forventet å komme over det og fungere som normalt på skolen allerede samme høst er en sånn detalj. (…) Det er så hjernedødt at jeg har lyst til å kjefte på noen. Som det var kom jeg med noen kraftuttrykk rettet mot boka, nok til at tenåringen reagerte og lurte på hva som var galt.» Min omtale: Ingen fred å finne.

Ali Esbati: Etter rosetogene (mammutpris 179, før 249). Jeg leste den svenske utgaven, som har en ganske annen tittel. Det kan kanskje være lurt å lese den norske, da slipper du å bli forvirret av å lese sitater som opprinnelig ble sagt eller skrevet på norsk oversatt til svensk, i alle fall. Denne er kanskje først og fremst lesverdig fordi den bringer et nytt perspektiv på banen, det til en person som ser ut som det bilde nordmenn flest fikk i hodet når noen sa «terrorist» før 22. juli. Og sannsynligvis fortsatt, dessverre. «Det er i høyeste grad et realistisk scenario, en historie som ikke løftes fram ofte nok når det snakkes om politiets håndtering av terroren er at 17 år gamle Anzor Djoukaev ble arrestert, mistenkt for å ha medvirket til terroren, fordi han oppførte seg annerledes enn de andre ungdommene i følge politiet. Men til forskjell fra den faktiske terroristen, som ble avhørt allerede før han ble fraktet fra øya, måtte Djoukaev tilbringe natten på glattcelle, mens familien lette desperat etter ham blant de overlevende, før han ble formelt avhørt – uten forsvarer – neste formiddag.» Min omtale: Man kan fly en galning men inte gömma sig för ett samhälle

Ida Jackson: Fødselsdag (mammutpris 149, før 399). Denne har jeg heller ikke skrevet om, men det visste jeg. I alle fall er den også lesverdig, og til å bli sint av, selv om den handler om helt andre ting enn terror. Foruten rettferdig harme over alle manglene i systemet som møter fødende generelt, bringer Ida Jackson et tilleggsperspektiv, da barnets far – Jan Grue – bruker rullestol. Han har utfordringer som ligner mye på dem du plutselig også ha som gravid eller nybakt forelder. Trapper blir et hinder på en måte de aldri har vært før.

De fire dagene jeg var på sykehuset, mine fire første døgn som mor, var jeg desperat over alt jeg ikke fikk til og alt jeg ikke kunne få hjelp av sykehuset med. Mens Jan, som brukte tekniske hjelpemidler til alt fra å ta på sokker til å gå på butikken, hadde ingen illusjoner. Han forventet aldri at hjelpeapparatet skulle være hjelpsomt. Han tok prosjektledelse, spurte, maste, justerte og insisterte. Høflig, lavmælt, men uten å gi seg. (Side 169)

Book hoarding

Forrige uke skapte en kronikk av Rhiannon Lucy Cosslett i The Guardian bølger på Twitter med en ingress som inneholdt frasen «The cult of book ownership can be smug and middle class».

Første versjon, slik den så ut i Twitters forhåndsvisning.

 

Avisa har i etterkant endret ingressen og fjernet de ordene som provoserte mest:

 

Men selve teksten inneholder fortsatt setningen den opprinnelige ingressen var hentet fra «everything that is smug and middle class about the cult of book ownership». Er det noe middelklassen ikke liker er det å bli kalt middelklasse, så det er kanskje ikke så rart det blir «bråk».

Jeg har ikke veldig store problemer med å innrømme at jeg er både «middle class» og sikkert også relativt «smug» når det gjelder bokhyllene mine. Nå leser jeg heller ikke den faktiske kronikken nødvendigvis som en kritikk av det å ha mange bøker i seg selv, men det med «ha mange bøker» som en identitetsmarkør uten videre bevissthet rundt hvilke bøker og hvorfor.

Det hele minner meg litt om det man nærmest må kalle den moralske panikken som møtte Marie Kondo når løsrevne sitater fikk folk til å tro at hun mente _alle_ burde ha maks tre bøker i huset. Kritikken av Kondo er i tillegg dessverre og uunngåelig farget av rasisme, noe Cosslett formodentlig slipper (selv om referansene til hennes buddistisk oppdratte ektemann kanskje trigger noe i den gata), men uten at jeg har satt meg særlig dypt inn i «KonMari»-metoden har jeg fått med meg så mye som at kriteriet hun setter for om du skal beholde noe eller kvitte deg med det er om det «sparks joy». Og, vel, de fulle – for ikke å si overfulle – bokhyllene mine gir meg gnist av glede. Ett århundre tidligere sa William Morris «Have nothing in your houses that you do not know to be useful or believe to be beautiful» og det er jo egentlig akkurat det samme budskapet.

Det viktigste er jo at du trives med din egen samling – eller mangel på samling. Ta derfor heller til deg Joanne Harris’ kommentar i sammenhengen:

Joanne Harris on Twitter: "Book folk, a reminder. You're allowed to hoard books; read books in any form you like; borrow books; donate books to charity shops; talk about books; recycle books; cut books in half. And none of these things make you a better or worse person than anyone else."

Jeg har ikke evnen til – eller ønske om – å bli minimalist. Store tomme flater er ikke noe for meg, de fylles fort med bokhyller, eller bilder. Og det er ikke bare bøker jeg «hoarder», i det hele tatt er jeg vel maksimalist enn mini-. Men det betyr ikke at jeg aldri kvitter meg med bøker. Faktisk ryddes det ut bøker kontinuerlig. Noen blir luket ut med en gang de er lest (det siste eksempelet på det er Miriam Margoyles), andre havner på hylla, lest eller ulest, til de på en eller annen måte tiltrekker seg oppmerksomhet. Og da er vurderingen svært nær Kondos mantra. «Gir det meg glede å ha denne boka på hylla fortsatt?» Er svaret ja får den bli, er svaret nei er det kort vei til nærmeste loppemarked. De siste årene har jeg endelig også lært at fordi om jeg elsker noen bøker av en forfatter betyr ikke det at jeg må beholde de bøkene av forfatteren som jeg ikke liker. Og som Cosslett har jeg faktisk også kastet bøker som var så dårlige at jeg ikke vil at andre skal utsettes for dem. Det har ikke skjedd ofte, men det har skjedd.

Svaret på hvorfor det gir meg glede å ha en bok på hylla varierer fra bok til bok. Noen gleder jeg meg til (endelig) å lese. Noen gleder jeg meg til å lese igjen. Andre er bare vakre nok, kuriøse nok eller sjeldne nok til at det å ha dem i hus er en glede i seg selv. Noen er del av en «samling» (jeg samler på både Oscar Wilde, A. A. Milne og Jane Austen, blant annet). Noen har sentimental verdi. Jeg har nær en halv hyllemeter med barne- og ungdomsbøker fra mine foreldres samling som jeg neppe kommer til å lese (Hjortefot på norsk, noen?), men navnet og adressen til pappas barndomshjem skrevet med fjerdeklassingens runde håndskrift er grunn god nok for meg.

Jeg blir ikke stresset av tanken på uleste bøker på hylla, snarere tvert i mot. Samme hva jeg er i humør til å lese en gitt dag har jeg noe som passer på hylla. Blir det ny pandemi og lockdown er det ikke underholdning det kommer til å skorte på først.

Resultatet av de siste ukenes rydding og registrering er at et tresifret antall bøker får nytt hjem, og dermed har vi faktisk en og annen hylle som ikke er full til bristepunktet. Det varer nok ikke så lenge, bøker har en tendens til å bli med meg hjem, uten at det alltid føles som et like bevisst valg som valget om å beholde eller kvitte seg med bøker jeg allerede har altså gjør. Ikke er det noen fare for å gå tom for lesestoff heller, selv uten påfyll, men jeg skal komme tilbake til tall når jeg er ferdig med registreringsskippertaket og har en slags oversikt. Det nærmer seg.

Biblioteket

Tiåringen spurte i går (ikke helt ut av det blå, jeg holdt på med bokregistrering): Tror du vi har mer enn tusen bøker?

Mitt klare svar var ja, ikke bare tror, men vet.

«Jeg lurte, fordi en samling på mer enn tusen bøker er et bibliotek.»

Så det er hva vi har. Et bibliotek. Akkurat hvor mange bøker vi har vet jeg ikke. Jeg er atter i gang med å gå gjennom regnearket og hyllene, krysse av det som er på plass (og i hvilken hylle det står), rydde ut det vi ikke lenger vil ha (Scott Adams, J.K. Rowling, mye annet vi bare har mistet interessen for), og registrere det som har kommet til siden forrige skippertak.

Siden regnearket begynte å bli tungt og treigt har jeg redusert antall rader på hovedarket ved å kopiere ut rader til en ny fane, «Ex-lib», som nå inneholder alle de bøkene jeg vet eller tror vi har kvittet oss med på ett eller annet vis. Tanken med ikke bare å slette dem er å lett kunne hente inn igjen rader for bøker som dukker opp når jeg rydder. Etterhvert, når jeg forhåpentligvis kan erklære meg ferdig med rydding og gå over til løpende vedlikehold, kommer jeg til å redusere antall kolonner for disse bøkene – det er gøy å ha oversikten over hva vi har hatt, men jeg trenger ikke like mye detaljer.

Nå sitter jeg igjen med 2640 bøker jeg er rimelig sikker på at vi har her ett eller annet sted. Det betyr ikke at jeg tror det er fasiten på hvor mange bøker vi har, snarere tvert i mot, i og med at jeg VET at det er mye som er uregistrert. Skal jeg tippe vil jeg tro vi kanskje har rundt 500 bøker til. Det blir interessant å se hva slags tall jeg får til slutt.

Farvel Goodreads, hallo The Storygraph

Hvor mange år er det siden Amazon kjøpte opp Goodreads nå? Jeg husker ikke, men i alle fall er det like mange år jeg har vært på utkikk etter et alternativ. Jeg husker ikke når jeg først hørte om The Storygraph, men det begynner fort å bli noen år siden det også, og jeg registrerte meg der ganske med en gang og importerte biblioteket mitt fra Goodreads. Siden det har jeg periodevis ført et dobbeltregnskap, og oppdatert på The Storygraph etter skippertaksmetoden, så jeg tror det skal være rimelig oppdatert, men jeg får vel ettergå regnskapet. Hovedgrunnen til at det har drøyd med å bytte over ordentlig er at det før ikke var mulig å oppdatere bøker med f.eks. sideantall når den først var registrert, noe som ble frustrerende. Men når har det for det første kommet en oppdatering som gjør at det er mulig å legge til manglende info på registrerte bøker for vanlige brukere, OG jeg har fått ut fingeren, søkt om å få bli bibliotekar og fått søknaden godkjent. Så nå kan jeg kose meg med å slå sammen duplikater, rette opp forfattere og bidragsytere (oversettere, illustratører), fikse sideantall og alt det andre som gjør hjertet varmt når man er både boknerd og petimeter.

Basiskonseptet for Goodreads og Storygraph – og andre lignende nettsider, som norske Bokelskere – er likt: Du søker opp bøker og registrerer at  du har lyst til å lese, holder på å lese eller har lest dem. Du kan logge underveis, du kan registrere tilbake i tid og du kan anmelde bøkene – gi dem stjerner eller terningkast og skrive omtaler. Finnes ikke boka, eller den utgaven du har, i systemet fra før kan du registrere den. Du kan sette lesemål for året og på slutten av året få enkel statistikk for lesinga di.

Du får mer statistikk på Storygraph. Og du kan følge med i løpet av året. Her kan jeg for eksempel se at det er grei spredning på hvor godt jeg har likt bøkene jeg har lest så langt i år.

Men det er tracking av forhåndsgitte parameter, selvsagt, så jeg kommer nok til å fortsette med regneark også, for å kunne tracke akkurat det jeg har lyst til fra år til år.

En annen ting jeg liker godt med Storygraph er at når du går inn på hovedsiden vises noen av bøkene av alle de du har sagt at du har lyst til å lese. På Goodreads var det de siste du hadde lagt til som vistes, på Storygraph plukkes det et tilfeldig utvalg, så hver gang du refresher siden blir du påmint bøker du engang har hatt lyst til å lese. Jeg har notert bøker som skal kjøpes snart som jeg markerte som «to be read» for flere år siden de siste ukene. Jeg har også gått inn på bøker jeg ikke lenger har lyst til å lese og fjernet dem fra lista. Begge deler er ganske tilfredsstillende.

En annen ting Storygraph gjør mer ut av enn Goodreads er «reading challenges». I tillegg til – eller i stedet for – antall bøker i et år kan du sette et mål for antall sider. Smart om du liker å lese mursteiner. Men du kan også lage egne utfordringer, eller delta i andres. Jeg har sånn smått tenkt å delta i en Storygraph har satt opp for 2023 som går på å lese bøker fra ti forskjellige land: Argentina, Colombia, Cuba, Italia, Nigeria, Norge, Pakistan, Sør-Afrika, Syria og Trinidad & Tobago. Fullfører jeg den er det en god jafs på vei til målet om å lese litt flere  «ikke-vestlige» bøker, og litt flere bøker av folk som ikke er gamle hvite menn.

Noen ting jeg ikke liker så godt med Storygraph er at «leste» bøker ikke vises på forsiden, jeg må klikke meg inn på egen profil og der finner jeg dem under boksen for «leser i øyeblikket».

Det er ikke mange ekstra tastetrykk, men nok til å irritere meg. Men nå har jeg laget meg en snarvei rett til den oversikten, så da er det mulig jeg har løst det «problemet».

En annen ting jeg sliter med er søkefunksjonen, særlig for norske bøker er det ikke rent sjelden jeg ikke får opp boka, går for å legge den inn og så får beskjed om at den ISBN-en allerede er i bruk. Så søker jeg på ISBN og der er jo boka, me den tittelen jeg tastet inn i søket! Det er også tydeligvis sånn at du ikke kan søke på serienavn. Søker jeg på «Dragens øye» får jeg bare opp en haug med engelsk fantasy, og Stephen Kings The Eyes of the Dragon er ikke engang på topp:

Men søker jeg på f.eks. «forrådt» kommer første boka i serien opp under Amalie Skrams bok ved samme navn.

Så det er noe jeg skal prøve å spille inn som endringsforslag – at serietitler også søkes i når man søker etter bøker.

En funksjon jeg ikke egentlig har testet, og ikke føler behov for, er det som jeg tror var The Storygraphs egentlige utgangspunkt, nemlig anbefalinger. Når du anmelder en bok kan du krysse av for «moods», «pace» og legge til stikkord for temaer. Dette blir en slags crowd-sourced statistikk for bøkene slik at om du forteller Storygraph at du har lyst til å lese noe «fast-paced» som er «adventurous», så kommer den med anbefalinger på bøker som mange har klassifisert som det. Som sagt har jeg ikke testet, så hvor bra det funker vet jeg ikke. Mnt TBR er stort nok som det er.

Man kan også følge andre og legge hverandre til som venner på The Storygraph, og om du vil være venner med meg er det bare stas. Profilen min finner du her: Lattermild på The Storygraph.

Bout of Books 36: Signup and progress post

Ok, so, no good reason not to, really. I will again be joining the Bout of Books readathon:

The Bout of Books readathon is organized by Amanda Shofner and Kelly Rubidoux Apple. It’s a weeklong readathon that begins 12:01am Monday, January 2nd and runs through Sunday, January 8th in YOUR time zone. Bout of Books is low-pressure. There are reading sprints, Twitter chats, and exclusive Instagram challenges, but they’re all completely optional. For all Bout of Books 36 information and updates, be sure to visit the Bout of Books blog. – From the Bout of Books team

I will use this post both as my sign-up post and to keep track of progress, and I will be attempting to participate in the Instagram challenge every day.

Monday

The Chronicles of Robin Hood by Rosemary Sutcliff: pages 234 to end (46 pages).
Kulturkrig by Carline Tromp: pages 283 to end (36 pages).
A Field Guide to Getting Lost by Rebecca Solnit: pages 1-28 (28 pages).
Total: 110 pages.

On Instagram: Currently reading.

Tuesday

La skogen leve by Nora Dåsnes: The whole book (219 pages).
Total: 219 (329) pages.

On Instagram: Recommended read.

Wednesday

A Field Guide to Getting Lost by Rebecca Solnit: pages 29-52 (23 pages).
The Philosopher, the Dog and the Wedding: The Story of the Infamous Female Philosopher Hipparchia by Barbara Stok: The whole book (296 pages).
Total: 319 (648) pages.

On Instagram: Celebrate diversity.

Thursday

A Field Guide to Getting Lost by Rebecca Solnit: pages 53-62 (9 pages).
The Nakano Thrift Shop by Hiromi Kawakami: pages 1-24 (24 pages).
Total: 33 (681) pages.

On Instagram: Future vision.

Friday

A Field Guide to Getting Lost by Rebecca Solnit: pages 63-83 (20 pages).
The Nakano Thrift Shop by Hiromi Kawakami: pages 25-70 (45 pages).
Total: 65 (846) pages.

On Instagram: Favourite feel-good.

Saturday

The Nakano Thrift Shop by Hiromi Kawakami: pages 70-83 (13 pages).
Total: 13 (859) pages.

On Instagram: Recent 5-star read.

Sunday

The Nakano Thrift Shop by Hiromi Kawakami: pages 83-256, finished the book (173 pages).
Total: 173 (1032) pages.

On Instagram: Shelfie.

Done. Just over a thousand pages in a week is definitely not bad. I also published two short reviews during the week of the readathon, which is much better than in an average week:

We’ll call it a success.

Bøker lest 2023

Title Author Date started Date finished Re-read?
The Chronicles of Robin Hood Rosemary Sutcliff 20221220 20230102 Yes
Kulturkrig: Det ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme Carline Tromp 20221122 20230102 No
La skogen leve Nora Dåsnes 20230103 20230103 No
The Philosopher, the Dog and the Wedding: The Story of the Infamous Female Philosopher Hipparchia Barbara Stok 20230104 20230104 No
The Nakano Thrift Shop Hiromi Kawakami 20230105 20230108 No

Leseåret 2022

Det er nyttårsaften, og, ja, jeg kommer kanskje til å lese litt i løpet av dagen, men neppe nok til å bli ferdig med en bok til. Vi skal, tradisjonen tro, til mine foreldres hus. Jeg lager maten (før pleide jeg å teste ut nye litt fancy ting, nå har vi alle blitt enige om at det er så godt med domoda at det virkelig ikke er noen grunn til å lage noe annet), vi ser familiefyrverkeriet Lund Pyro står for på Ranheim (jeg er egentlig for totalforbud mot fyrverkeri, men er akkurat hyklersk nok til å glede meg over spektakkelet når det nå engang arrangeres) og hygger oss sammen. Jeg pleier å ha med meg bok, men det blir sjelden til at jeg leser noe, jeg blir sittende og skravle med mamma i stedet. I år er første gang uten pappa (han døde i mai) som blir spesielt, og det føles enda viktigere å være sammen.

Uansett vil tallet for 2022 ikke nå opp til den for meg spektakulære totalen på 179 i 2021. Men årets tall er ikke til å kimse av. Goodreads sier 105, regnearket mitt sier 108. En av dem er en ARC jeg leste av en norsk fantasyroman som ikke er utgitt ennå, den andre er nok forårsaket av at jeg klarte å lese Drangonsong to ganger i 2022, men hva den tredje som mangler er er jeg usikker på.

I følge Goodreads er gjennomsnittslengden i år oppe i 248 sider. Det har nok noe med at gjenlesingsraptusen i år ble Aubrey/Maturin i september/oktober og de bøkene er stort sett på 300+ sider, så det trakk gjennomsnittet opp heller enn ned (som Trebizon et al i fjor). Apropos Goodreads blir det siste året jeg baserer meg på statistikk derfra. Jeg har kjørt paralelløp på The Storygraph i år, og nå har Goodreads implementert endringer som gjør at jeg liker siden mindre enn jeg pleide å gjøre, så nå er det på tide å forlate Jeff Bezos klamme grep. Heretter får det bli bare The Storygraph i tillegg til eget regneark.

Så hvordan er statistikken i år? Gjenlesingen av Aubrey/Maturin kan man forvente at har økt kvoten gamle hvite menn, og det kan tallene bekrefte, 59 menn, 36 damer, 7 begge og 5 «queer». Det blir 107, fordi jeg ikke vet hvem forfatteren av den ARC-en er. Men jeg er 99,9 % sikker på at hen er en hvit mann, så jeg vinner ingen mangfoldighetspoeng med den. Statistikken for mangfold har fortsatt rom for forbedring, med den forenklede måleenheten «noen mangfoldstrekk Ja/Nei» har jeg 23 % Ja og 76 % Nei (Nei = cishet, funksjonsfriske hvite mennesker av begge binære kjønn).

Den geografiske fordelingen ser bedre ut, men siden det som har skjedd er at jeg har økt Irland mot å redusere UK/USA så er det jo ikke så veldig bra, egentlig. «Author continent» forteller kanskje en sannere historie, den er neste 3/4 Europa, 1/4 Nordamerika og bare et ganske lite kakestykke «alle andre». Gjenlesingsprosenten er igjen på 38. Det er høyt, selv til meg å være, men det bekymrer meg ikke direkte. Jeg har fortsatt lest 67 nye-for-meg bøker og av dem er 35 av nye-for-meg forfattere. Det sier jeg meg greit fornøyd med.

Vel. Ny kopi av regnearket er lagn, blanke ark og fargestifter ligger klar og 2023 er rett rundt døren. Nå skal jeg gjøre meg klar til å dra til mamma.

Edit: Nå som det har blitt 2023 har The Storygraph generert «2022 Wrap-up» til meg, og der var det jo mye interessant statistikk.

Hurra for deg som fyller ditt år

Neida, det er ikke kongen som har bursdag, det er bare det at jeg ikke klarer å skrive ordene «Hurra for deg» uten å tenke på det filmklippet.

Men bloggen har bursdag! Den 20. februar har jeg holdt liv i denne bokbloggen i 20 år. Ok, så har den ligget i koma i perioder, og vi kan være takknemlige for at den ikke er f.eks. en plante, for da hadde den vært stein dau, men likevel. 20 år.

Jeg har byttet plattform et par ganger, noe som er ganske synlig i det første innlegget, om The Hundred Days av Patrick O’Brian, der det refereres til et «extended entry» som ikke håndteres av den nåværende versjonen. I stedet får du spoileren i hovedinnlegget. Akk ja.

914 innlegg har det blitt, et gjennomsnitt på 46 som er nesten ett innlegg i uka. Det er mye mer enn jeg trodde før jeg sjekket tallene. Men det er jo ikke akkurat ett innlegg per bok lest i samme periode. Det tallet er 1576. Det vil si, det er nok en smule høyere, for jeg førte ikke skikkelige lister før sånn halvveis ut i bloggens levetid eller der omkring.

Vi satser på 20 til, eller?

Bout of books 33: Signup and progress post

The Bout of Books readathon is organized by Amanda Shofner and Kelly Rubidoux Apple. It’s a weeklong readathon that begins 12:01am Monday, January 3rd and runs through Sunday, January 9th in YOUR time zone. Bout of Books is low-pressure. There are reading sprints, Twitter chats, and exclusive Instagram challenges, but they’re all completely optional. For all Bout of Books 33 information and updates, be sure to visit the Bout of Books blog. – From the Bout of Books team

It’s a good way to kick off the reading year.

Monday

Apple of my Eye by Helene Hanff, pages 74-121 (finished the book).
Stargate – en julefortelling by Ingvild H. Rishøy, pages 1-128 (the whole book).
Mitt klimaregnskap by Anja Bakken Rise, pages 50-70.
Fremmedsteds reisebyrå: Ved havets ende by L. D. Lapinsky, pages 58-66.

Total 203 pages.

Tuesday

Mitt klimaregnskap by Anja Bakken Rise, pages 70-122.
Fremmedsteds reisebyrå: Ved havets ende by L. D. Lapinsky, pages 66-73.

Total 59 pages.

Wednesday

Mitt klimaregnskap by Anja Bakken Rise, pages 122-157.

Total 35 pages.

Not much reading, but on the upside a two-hour meeting with my book club over Teams.

Thursday

Mitt klimaregnskap by Anja Bakken Rise, pages 157-165.
Der du kommer fra by Saša Stanišic, pages 1-23.
Nærmere kommer vi ikke by Monika Steinholm and Anneli Furmark (ill.), pages 1-120.

Total 150 pages (30 prose, 120 graphic novel).

Friday

Nærmere kommer vi ikke by Monika Steinholm and Anneli Furmark (ill.), pages 120-219 (finished the book).

Total 99 pages (graphic novel).

Saturday

Outlaster by Nina Borge, pages 1-44.

Total 44 pages.

Sunday

Mitt klimaregnskap by Anja Bakken Rise, pages 165-244.
Fremmedsteds reisebyrå: Ved havets ende by L. D. Lapinsky, pages 73-77.

Total 83 pages.

Total for the whole week: 673 pages. Not bad.

Leseåret 2021

Med 140 leste bøker i 2020 trodde jeg kanskje jeg hadde nådd en slags topp, og satt det jeg antok var et litt optimistisk mål på 100 bøker i 2021. I sommer, når jeg allerede hadde nådd det målet, oppjusterte jeg til 180. Det tallet glapp med et nødskrik, jeg hadde rundt femti sider igjen av The Skies of Pern når klokka slo midnatt 31. desember. Men det er ikke viktig. 179 bøker lest i fjor, over 40.000 sider (ti tusen mer enn i 2020!). Ok, så er en del av dem korte – Tegnehannes julehefte, for eksempel – men siden gjennomsnittet i følge Goodreads er på 225 sider snakker vi fortsatt en god del «ordentlige» bøker lest.

Andelen gjenlesing ligger hakket høyere enn året før, på 37 %, men siden jeg freste gjennom hele Malory Towers, St. Claires og Trebizon i vår en gang er kanskje ikke det så rart, det gir uttelling på antall bøker (teller vi i stedet sider er gjenlesingsprosenten på 33).

20 % menn, 69 % damer, 7 % «begge» og 4 % «queer» er ingen forbedring fra i fjor. Det vil si, jeg har lest en enda mindre andel menn. Det er jo faktisk et mål i seg selv. 87 % hvite og 13 % ikke-hvite er ikke imponerende, men igjen har gjenlesingen vært dominert av hvite forfattere, så statistikken for nye (for meg) bøker er en smule bedre. I år har jeg også en kolonne i regnearket som jeg har kalt «Other diversity markers», men jeg innser jeg burde hatt en enkel «ikke-BIPOC cis-het abled» ja/nei-kolonne også i tillegg til muligheten for å skrive inn f.eks. «same» eller «rullestolbruker», så der blir statistikken mer givende for 2022 håper jeg.

Den geografiske fordelingen er det også rom for forbedring på:

Vi får se hva jeg kan få gravd fram fra Mt TBR.

Målet på Goodreads for 2022 har jeg satt til 100 igjen. Det er egentlig sånn passe, tenker jeg, men så lenge leselysten holder seg har jeg tenkt å lese…