Fiktivnovember

FiktivnovemberJa, du. Hadde det vært så vel, hadde jeg nær sagt, men altså, november har slett ikke vært så ille. Jeg har hatt Fiktiviteter oppe i et faneark i Firefox siden starten på måneden for å delta i fireårsjubileumskonkurransen, men ikke kommet så langt før nå, så da får det bli ett innlegg med svar på alle fire spørsmål.

Fråga 1: Berätta om din bästa läsupplevelse i år!

Det må nesten bli De usynlige av Roy Jacobsen. Og da svarer jeg altså med utgangspunktet: Det beste jeg har lest i år. Ellers kan jeg si at å sitte utenfor «traileren» på Garda Village i Italia i sommer i 25 varmegrader med kald prosecco i glasset kveld etter kveld mens jeg leste meg gjennom Saturday av Ian McEwan var en helt grei opplevelse, selv om det ikke var boka sin skyld.

Fråga 2: Berätta om din bästa ickebokliga fiktivitet i år!

Jeg ser så lite tv og film for tiden at dette rett og slett er et ganske vanskelig spørsmål. Eller, vent, joda, jeg kom jo endelig i gang med å se de nye sesongene av Dr. Who i år, dvs. 9, 10 og 11. Ja, jeg er bare halvveis kommet i 10 sine episoder, da, jeg så litt for mange på rappen og fikk mareritt (det er desverre sånn hjernen min funker, jeg kan ikke lese for mange krimbøker på rappen heller), men nå skal jeg begynne på igjen. I alle fall, mye bedre blir ikke fiktivitetene, i hvert fall ikke på skjerm.

Fråga 3: Berätta om årets bästa dag!

Oi. Det var ikke småtterier. Det blir vanskelig å velge. Jeg tror vi må tilbake til Italia. For eksempel den dagen vi var i Gardaland for andre gang, der jeg fikk kjøre berg-og-dalbane, og størsteungen var happy, happy, happy. Etterpå var vi i svømmebassenget i Garda Village hele hurven, og så spiste vi middag i restauranten før eldstemann fikk gå på barnedisko. Yngstemann var også helt med og danset på fanget til hen krasjet totalt og vi to ruslet «hjem» for å legge. Når hen hadde sovnet kom mannen og storeungen, som spiste på en is, og så var hen også i seng og jeg kunne sette meg ned med McEwan og prosecco. Da var livet slett ikke så verst, kan jeg si.

Fråga 4: Berätta om något du ser fram emot bortom november!

Det er mye! Nå er det jo snart jul, og jeg elsker julen! Først skal vi kose oss i desember med både teater og pepperkakebaking og gavepakking, og så kommer selve julen. I år blir det lang juleferie, også, så kanskje jeg får litt lesetid? Etter nyttår gleder jeg meg vel mest til vi tar med både barn og ett sett besteforeldre til London i nesten en uke. Det kan bare bli bra. Og denne gangen skal jeg få gått i noen bokhandler også! (Det rakk vi nemlig ikke sist. Katastrofe!)

Hva slags bokkonsument er du?

Marcusbiblioteket har laget en spørreundersøkelse med 22 spørsmål som gir en av fire typer, og jeg ble, ikke helt overraskende Allätaren/Bokknarkaren.

Nej det kanske inte låter så glamouröst att vara en allätare och knarkare, men om jag säger såhär då: du är den som bär hela den här underbara jävla bokbranschen på dina axlar.

Det går att se dig på Swecon lika gärna som på Bokmässan lika gärna som på textival eller ett poetry slam (med reservation för viss statistisk felmarginal för det sistnämnde). Poängen är att du är fördomsfri och gillar bra böcker. Och bra böcker är som Pokémon för dig – du måste hela tiden fånga fler. Om du slutade köpa böcker nu skulle du klara åtminstone ett par år av läsning. «Hemska tanke», tänker du nu, «bara 2 år, jag måste köpa fler».

Du har färgsorterad bokhylla ibland, du har alfabetiserad bokhylla ibland. Du har dubbla rader i bokhyllan och böcker utspridda lite över allt. Du har boktipset och goodreads och kan snacka såväl deckare som dikt. Danielle Steel och Daniel Defoe är lika välkomna hos dig.

Du har döpt din unge/katt/hund/partner till Billy efter den kända bokhyllan, eller efter något annat bokrelaterat som typ din favoritkaraktär.

Ingen törs längre ge böcker till dig i present eftersom det är omöjligt för en utomstående att veta vilka titlar du har läst. Du älskar såväl att låna böcker som att köpa.

Du är en bokambassadör som sprider läsglädje och lånar gärna ut böcker. Du skulle kunna ha en väggbonad med texten «All läsning är bra läsning» men du är för busy med att planera inköpen på årets bokrea för att hinna brodera någon sån.

Joda, jeg kan leve med det.

Fra A til Å (eller Ö)

When in doubt, answer a questionnaire.Denne fant jeg hos Lotten.

Author you’ve read the most books from:

Tricky. Det kan være så enkelt som Patrick O’Brien, sdien Aubrey/Maturin-serien er hele 20 (pluss en uferdig) bøker lang (teller man hver lesing av en bok vinner O’Brien hands down). Det kan også være Alexander McCall Smith. Sannsynligvis er det ham. Han spyr jo ut bøker, og det er jo bra, for jeg liker dem.

Best Sequel Ever:

Det er jo fristende å si Harry Potter et eller annet, siden de på mange måter bare ble bedre og bedre, men jeg prøver å komme på noe som ikke nødvendigvis var planlagt som sequel i utgangspunktet… Vel, ok, la meg si The Long Dark Tea-Time of the Soul av Douglas Adams. Genius.

Currently Reading:

Litt for mange bøker på en gang… Men i dag kom denne i posten fra Cappelen Damm og trumfer alt:

deusynlige

Drink of Choice While Reading:

Vann, kaffe, te, øl, vin, sider, whisky. Så lenge det er godt.

E-reader or Physical Book?

Jeg leser mer og mer på Kindelen, fordi det er praktisk, men jeg foretrekker fysiske bøker.

Fictional Character You Probably Would Have Actually Dated In High School:

Jeg ‘datet’ ikke på den tiden, så: Ingen? Jeg klarer ikke å komme på noen sånn på sparket som jeg tror jeg ville hatt ønske om å ‘date’, heller. Jeg var like kresen den gangen som nå.

Glad You Gave This Book A Chance:

Den siste boka jeg kan huske å ha blitt positivt overrasket over er Allahs tårer av Rikard Spets, siden det er en sjanger jeg normalt ikke leser.

Hidden Gem Book:

The Brontes went to Woolworth synes jeg er herlig, og den kom jeg over brukt uten noensinne å ha hørt om den før, så noe ‘hidden’ må den kunne sies å være.

Important Moment in your Reading Life:

Når jeg bestemte meg for å fokusere på nordisk litteratur, i håp om å komme meg på Bokmässan i fjor, kanskje? Jeg har i alle fall lest en haug bøker jeg ikke ville vurdert en gang på grunn av det, og oppdaget noen nye favorittforfattere.

Just Finished:

Sommerboken av Tove Jansson.

Kinds of Books You Won’t Read:

Romaner om virkelige mennesker liker jeg ikke noe særlig. Og paranormale greier, særlig hvis det liksom skal være ‘realistisk’.

Longest Book You’ve Read:

Siden jeg akkurat har deltatt i en utfordring om mursteiner kan jeg i alle fall si at Cecilia av Fanny Burney er den lengste jeg har lest som jeg vet om (med mindre man teller trilogier i ett bind, da vinner nok Tolkien).

Major book hangover because of:

Busman’s Holiday av Dorothy L. Sayers ga meg nesten ekstensiell krise når jeg leste den første gang.

Number of Bookcases You Own:

Aj. 15 som deles med mannen, tre til om du teller de som står på ungenes rom. Alle går til taket, eller nær nok.

One Book You Have Read Multiple Times:

Dem er det også mange av. Boken jeg nok har lest flest ganger er fortsatt The Chronicles of Robin Hood av Rosemary Sutcliff.

Preferred Place To Read:

Sofaen. Ellers leser jeg der jeg måtte befinne meg.

Quote that inspires you/gives you all the feels from a book you’ve read:

A woman at one of mother’s parties once said to me, “Do you like reading?” which smote us all to silence, for how could one tell her that books are like having a bath or sleeping, or eating bread – absolute necessities which one never thinks of in terms of appreciation.

Fra tidligere nevnte The Brontes went to Woolworth.

Reading Regret:

At jeg aldri noensinne kommer til å få lest alle bøkene jeg gjerne skulle lest. På den annen side: Om man hadde kommet dit kunne man jo bare lagt seg ned for å dø, så kanskje det er bra? At jeg ikke kommer overens med Dickens, da, eller Terry Pratchett for den saks skyld. Jeg skulle gjerne sett sjarmen hos begge.

Series You Started And Need To Finish (all books are out in series):

Der må jeg svare som Lotten, jeg skulle ha lest En ufo gör entre og Jenny. Jeg får meg bare ikke helt til å sette i gang, jeg tror nemlig de er så alt for gode og dermed så alt for fæle. Men Gardell kommer til bokfestivalen i Oslo, så kanskje jeg kan komme meg i gang av den grunn?

Three of your All-Time Favorite Books:

Tre? Jeg må nesten få sitere Neil Gaiman: «Picking five favorite books is like picking the five body parts you’d most like not to lose.»

Unapologetic Fangirl For:

Harry Potter, og hele hans univers. Robin Hood, the man and the myth. Mma Ramotswe, Botswanas førstedame. Harry Hole, som er så klisje antihelt at man bare må elske ham. Jane Austen, dear, dear Jane. Jackson Brodie, (not) trying to save the world.

Skal jeg fortsette?

Very Excited For This Release More Than All The Others:

Jeg gleder meg til Min mormor hälsar och säger forlåt, og så var det De usynlige, da.

Worst Bookish Habit:

Jeg lar diagrammet tale for seg:

Whoever came up with this is a genius. Source: All over the interwebz.
Whoever came up with this is a genius. Source: All over the interwebz.

X Marks The Spot: Start at the top left of your shelf and pick the 27th book:

Jeg gidder ikke gå så langt, så det blir nærmeste bokhylle: The Four Loves av C. S. Lewis

Your latest book purchase:

Jeg kjøpte The Bookstore av Deborah Meyler til Kindle for et par dager siden.

ZZZ-snatcher book (last book that kept you up WAY late):

Mutton av India Knight hold meg i alle fall våken lenger enn jeg hadde planlagt. Det er lenge siden jeg har lest til langt på natt, selv om det fortsatt skjer en sjelden gang. Før i tiden (mens jeg gikk på skole og universitet, før jeg begynte å jobbe) gjorde jeg det nesten hver kveld.

Ålder då du lärde dig att läsa:

Jeg var vel fyllt seks.

Äldsta boken du har läst (i originalutgivningsår):

Tja. Gilgamesj, tror jeg, i hvert fall om man går ut fra når det er skrevet. Om det ble utgitt noe særlig tidlig, vet jeg ikke. Om det ikke teller så blir det vel Homer, hans epos ble vel utgitt på en eller annen måte svært tidlig.

Överst i din olästa bokhög (d.v.s. vilken bok som du inte har läst innan kommer du att läsa härnäst):

Bortsett fra De usynlige har jeg lyst til å begynne på Hope & Glory av Stuart Maconie. Den har stått på hylla en stund.

Leserprofil

Bokmerker har kjørt en serie med leserprofiler, sist ut er Tora. Spørsmålene er hentet fra Bokhoras enkät og oversatt fra svensk. De oppfordrer oss andre til å svare også, og hvorfor ikke?

1. Hvilken bok leste du sist?

En man som heter Ove av Fredrik Backman.

2. Hvilken bok skal du begynne på nå?

Vel, jeg holder på med flere, så helst skal jeg lese noen ferdig før jeg begynner på noe nytt, men jeg skulle ha lest Sommerboken av Tove Jansson og Lenker av Nuruddin Farah innen neste tirsdag når det er boksirkeltreff. Det rekker jeg neppe, men jeg skal gjøre et forsøk.

3. Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhyllen din?

Helt sikkert flest mannlige, selv om jeg har mange bøker av kvinnelige forfattere også.

4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker «nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten» eller lignende?

Alltid, nei, men innimellom gjør jeg det. Enten fordi boka er spesielt seig, og jeg lurer på om det er verdt å fortsette, eller fordi jeg lurer på hvor mange flere plot-twists det er plass til, for eksempel.

5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv)

Jeg finner mye ved å rusle i bokhandler, men da først og fremst i de med godt utvalg i engelskspråklige bøker. Noe plukker jeg opp brukt, noe på salg. Men tips får jeg mange steder, ikke så mye tradisjonelle medier lenger, men både blogger og andre SoMe. Og selvsagt tips fra venner.

6. Når er en bok for lang?

Når den ikke er god nok. Men rent fysisk har jeg etterhvert begynt å foretrekke bøker som er kortere enn rundt 500 sider, og foretrekker derfor at lengre bøker deles i flere volum. Når jeg leser på Kindle spiller det ingen rolle, selvsagt, en av mange fordeler med ebok.

7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?

Jeg leser mer engelsk enn norsk, selv om jeg har jobbet litt for å lese mer nordisk de siste årene. Er boka orginalt på engelsk leser jeg den ikke på norsk i det hele tatt (og jeg leser også helst svensk på svensk og dansk på dansk).

8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese?

Det er sjelden jeg blir overdrevet misjonerende med bøker, men jeg har anbefalt Ove til mange i det siste, og før det var det vel When God Was a Rabbit, og før det igjen Harry Potter. Men det arter seg mer som et svar på «Har du lest noe bra i det siste?» eller – litt mer proaktivt – «Har du lest x? Det burde du!» uten å bli for insisterende, siden jeg fort blir put-off av misjonering selv. Dessuten er det slett ikke morsomt å lese noe som god venner skryter opp i skyene og så ikke like det, det er nærmest pinlig når de etterpå spør «Leste du y? Hva syntes du?»

9. Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall – når gir du opp?

Jeg gir en bok 100 sider, 50 hvis den er spesielt kort, kanskje litt mer om den er spesielt lang. Ellers avhenger det, jeg kjemper hardere dersom det er en boksirkelbok eller jeg har grunn til å tro at det blir bedre (John Irving, f.eks. må jeg gi 50 % av boka, for ofte er det først da jeg virkelig begynner å bli interessert i historien han forteller). Det er ikke så veldig ofte jeg gir opp en bok helt, som regel er det bare sånn at jeg legger den fra meg med tanke på å lese mer, men begynner på noe annet og «glemmer» å plukke den opp igjen.

10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din – og hvilken finnes ikke?

Jeg tror faktisk ikke noen sjanger er overrepresentert. Jeg har fler biografier enn jeg burde ha i forhold til hvor mange jeg har lest, men ellers har vi mye fantasy/sci-fi, mye romaner (alt fra klassikere, via samtidsromaner til chick-lit), mye såkalt non-fiction (reisebeskrivelser, populærvitenskap osv) og mye barne-/ungdomsbøker. Det er vel kanskje sistnevnte som er overrepresentert i forhold til normalen, i alle fall om du kaller kategorien «barne-/ungdomsbøker jeg har lest eller gjenlest for meg selv etter at jeg ble voksen». Utover det har vi litt av det meste.

Er det noen sjanger vi ikke har, mon tro? Selvhjelp finnes det lite av, om noe. Vi har hatt noen, men de har stort sett blitt luket ut. Paranormale thrillere tror jeg ikke vi har noe av, og grøssere generelt er det nok dårlig med (jeg får mareritt av sånt). Bøker om engler, feng shui, tarot, healing og så videre og så videre tror jeg heller ikke vi har noe av, det er i så fall ikke med vilje.

På skattejakt i bokhylla

Når jeg leste innlegget på Bokstavelig talt om skattejakt i bokhylla ble jeg umiddelbart inspirert til å gå på jakt selv. Men siden ting tar tid er det først i dag jeg har kommet meg så langt. I følge Elisabeth er det flere norske bokbloggere som har gjort det før henne, men det har visst gått meg hus forbi, til tross for at Julies bokbabbel er på min faste leseliste og det var Julie som først oversatte oppgavene til norsk. Akk ja.

Finn en bok med en forfatter eller tittel som har bokstaven Z i seg:

skattejakt-1

Jeg slo til med tre bøker fra samme serie: Azur, Zalt og Tanz av Jon Bing med mesterlige (som alltid) illustrasjoner av Thore Hansen (flinke mannen). Store favoritter (hvordan kan man som bokelsker unngå å like bøker med et biblioteksstjerneskip?) som det er så alt for lenge siden jeg leste. Når jeg plukket dem fram stusset jeg over at det bare var tre, det burde da vitterlig være fire? Akk, jeg mangler Mizt!

Finn en klassiker:

skattejakt-17

Hurra! En anledning til å vise fram en av mine favorittbøker. Selvsagt hva gjelder innhold, men også hva gjelder format. Dette er Pride and Prejudice utgitt i serien Collins’ Illustrated Pocket Classics en gang før 1930 (jeg finner ikke noe årstall fra forlaget, men den ble gitt til Ann fra Aunt Lucy julen 1930). Den har sin egne lille ‘slipcase’ og er innbundet i skinnimitasjon. Og den er altså illustrert:

skattejakt-18Jeg betalte hele 3 pund for herligheten en gang for nesten 15 år siden.

Finn en bok med en nøkkel på omslaget:
skattejakt-11Jeg måtte lete litt, men ble reddet av Jeffrey Archer (lurer på hvor mange ganger de ordene er blitt ytret?). A Prisoner of Birth er klassisk Archer. Herlig engasjerende røverhistorie. Anbefales på det varmeste.

Finn noe i bokhylla di som ikke er en bok:

skattejakt-27

Det har sneket seg inn en og annen ting som ikke er en bok også på våre hyller. Som denne lille samlingen Dr. Who jukselego som har fått plass foran Hamsun.

Finn den eldste boka du har:

skattejakt-19

Den eldste jeg finner er Maria Edgeworths Patronage. Ikke mindre enn førsteutgaven (så vidt jeg kan finne ut) fra 1814 i fire bind. Det knytter seg en ekte skattejaktshistorie til disse, og en skikkelig «at det går ann å være så sløv»-spark megselv historie… Det hadde seg nemlig slik at jeg i det herrens år to tusen og en bodde i Worthing, en koselig liten by på sørkysten av England. En kveld i uken tok jeg toget til London etter jobb for å gå på bokbinderkurs. Siden vi både øvde på å lage egne bøker fra bunnen av og å restaurere gamle bøker var jeg på utkikk etter noe å øve meg på. Dessuten var jeg da, som nå, uhelbredelig boksamler og benyttet de fleste muligheter for å kjøpe brukte bøker. Så da jeg så annonsert et Lion’s Club boksalg i nabolandsbyen satte jeg meg på sykkelen og syklet dit. Der fant jeg litt av hvert interessant av den mer moderne typen. Bøkene var priset etter hvilket bord de lå på, og jeg plukket med meg noen fra både 20 pence bordet og fra 50 pence bordet. Men så fant jeg en kasse med eldre bøker med skinnbind. En del av dem var i ganske dårlig stand, og jeg tenkte at her kan jeg sikkert plukke opp noen bøker å øve meg på, så jeg begynte å se gjennom dem. Jeg fant både noen som så ut som egnede kandidater for oppussing og noen som var i god stand som jeg kunne tenke meg å kjøpe for å lese. Problemet var at kassen ikke sto ved noe bord og heller ikke var priset, og jeg hadde ikke så veldig mye kontanter. I tillegg var armene mine fulle. Jeg gjorde derfor en nennsomt utvalg, basert på en antagelse om at de sikkert ville være minst på et prisnivå som tilsvarte de dyreste hardbackene ellers i rommet og det jeg kunne bære. Så gikk jeg for å betale. Det ble billigere enn fryktet, og jeg pakket fornøyd bøkene bakpå sykkelen og syklet hjem.

skattejakt-20

Bjellen ringte ikke før jeg lå og forsøkte å få sove samme kveld. Maria Edgeworth fra 1814? Var det ikke omtrent da hun levde? Jeg måtte stå opp og sjekke utgivelsesåret i den Penguinutgaven jeg hadde av en av hennes andre bøker. Jo, ganske riktig.

Jeg husker ikke om jeg måtte skru på datamaskina der og da og ta meg på nett med mitt trofaste 56K modem eller om jeg klarte å vente til morgenen etter. I alle fall ble det en grundig gjennomgang av bøkene jeg hadde kjøpt og den informasjonen jeg klarte å finne ut om dem ved søk på antikvariater via Abebooks.com.

Edgeworth var den mest kjente av de jeg hadde kjøpt. i 2001 gikk 1814-utgaven av Patronage for noen hundre pund. Jeg hadde også plukket med meg en tre-bindsroman med tittelen Inheritance «by the authour of Marriage» ene og alene fordi de første ordene var «It is a truth universally acknowleged» selv om fortsettelsen ikke var like kjent. Disse var også i god stand. Bøkene jeg hadde plukket med meg fordi de trengte TLC var Life of Scott i ti(!) bind. Den er verdt en del i god stand, jeg turte derfor aldri å øve meg på mine…

Og altså: Det er jo gøy! Jeg regnet etter og kom til at jeg hadde betalt 30 pence per bok. Altså 1 pund 20 pence for Patronage. Ikke ille. Det er jo den typen funn man hopper opp og ned og roper «Jippi!» for. Hvis det ikke var for at jeg ikke klarer å glemme bildet av den haugen med tilsvarende bøker som jeg IKKE kjøpte. Jeg hadde jo hatt penger til alle sammen til den prisen, og i verste fall kunne jeg sikkert funnet en minibank. Jeg husker heldigvis bare vagt hva som faktisk var i den haugen, det hadde vært en pine å kunne slå opp titler og utgivelsesår, men det var definitivt noen Anthony Trollope fra 1800-tallet der, for eksempel. De lot jeg ligge fordi jeg ikke hadde klart å komme inn i den ene Trollope-boka jeg hadde forsøkt meg på. Noe så ergerlig!

Det er vel som med fiskehistorier, den største fisken er den man nesten har fått.

Finn en bok med ei jente/kvinne på omslaget:

skattejakt-10

Dem er det mange av, men jeg plukket ut den godeste Dorothy. Dette var den første Dorothy Parker samlingen jeg kjøpte, spesialbestilt gjennom Tapir på Dragvoll, om jeg ikke husker helt feil.

Finn en bok som har et dyr i seg (handler om et dyr, eller har illustrasjoner av dyr):

skattejakt-28

Mange alternativer, men jeg må nesten få trekke fram Gerald Durrell. Jeg ble aldri biolog (jeg hadde nær sagt dessverre, men jeg vet ikke om det er dessverre), men i et eller annet parallelt univers er det en Ragnhild som fnatter rundt på jordkloden i feltarbeid for å observere ville dyr og arbeide med bevaring.

Finn en bok med en mannlig protagonist:

skattejakt-16

Favorittboka mi, om man kan si at noe slikt finnes, med favoritthelten min: Robin Hood. Jeg ble først kjent med denne gjennom Bokklubbens Barns utgave på norsk, som heter bare Robin Hood, men etter å ha funnet noen andre av Rosemary Sutcliffs bøker brukt på engelsk måtte jeg selvsagt kjøpe favoritten, The Chronicles of Robin Hood. Nå har jeg to, blant annet en førsteutgave, i tillegg til den norske fra barndommen. Dette er en bok jeg leste minst en gang i året før i tiden. Hyppigheten har dabbet av litt, men den står snart for tur igjen…

Finn en bok med bare ord eller bokstaver på omslaget:

skattejakt-13

Her ble jeg veldig nysgjerrig på de Elisabeth hadde valgt, så de må jeg lese mer om… For min del falt valget på e. e. cummings’ i – six nonlectures. Cummings skrev fantastiske dikt, men denne har jeg tilgode å lese.

Finn en illustrert bok:

skattejakt-14

Denne boka av Greta Molander kjøpte jeg på det første boksalget Trondheim folkebibliotek avholdt. Jeg husker ikke hva som appelerte til meg, jeg hadde definitivt ikke hørt om hverken bok eller forfatter før, men den ble en ganske umiddelbar favoritt. Dette var fg (før Google) og jeg brukte aldri noe videre tid på å finne ut hvem denne Greta var, men nå ser jeg fra Wikipedia at hun faktisk var rallykjører. Det er jo ganske kult. Nå er det vel nærmere 20 år siden jeg leste boka, så nå når den først er ute fra hylla tror jeg jammen jeg skal lese den igjen. Kanskje jeg til og med får blogget skikkelig om den.

Finn en bok med gullbokstaver på omslaget:

skattejakt-12

Shakespeares samlede. Kjøpt rimelig billig på salg på Tapir. Lite lest, siden slike tjukke samlede verker egentlig er helt ubrukelige å lese i. Takke meg til istykkerleste Ardenutgaver. Men det er jo praktisk å ha alt av Shakespeare samlet på ett sted når man plutselig begynner å lete etter noe, selvsagt, derfor har den så langt overlevd alle hylleutrenskninger.

Finn en dagbok (ekte eller fiksjonell):

skattejakt-6

The Noel Coward Diaries er kjøpt brukt i et anfall av optimisme. En av mange særdeles interessante bøker på hylla som jeg aldri har kommet så langt som til å lese. Men én dag…

Finn en bok skrevet av en forfatter med et vanlig navn (f.eks. Smith):

skattejakt-26

Thore Hansen. Vanlig navn, svært uvanlig talent. Flinke mannen.

Finn en bok som har et nærbilde av noe på omslaget:

skattejakt-21

Nærbilde er det i alle fall, det er jo faktisk så nært at det er vanskelig å vite akkurat hva det er bilde av. Vi kan vel gå ut fra at det er whisky. En av mange whiskybøker på våre hyller.

Finn den boka hvis handling er satt lengst tilbake i tid i hylla di:

skattejakt-4

Da ble det Sutcliff igjen. Sun Horse, Moon Horse har handling fra slutten av bronsealderen i England, som Wikipedia kan fortelle meg varte fra ca. 2500 til ca. 800 fvt.

Finn en innbundet bok uten smussomslag (nei, du kan ikke bare ta av omslaget):

skattejakt-5

Vi har nok en del av disse, men ikke så mange romaner. Her er Helle Helles Ned til hundene. En mesterlig bok.

Finn en turkis eller blå-grønn bok:

skattejakt-3

En av mange ting jeg (litt halvhjertet) samler på er Ole Brumm på alle mulige språk. Dette er jeg ikke engang helt sikker på hva er for slags språk… Øst-Europeisk, skulle jeg tro, men hva?

Finn en bok med stjerner på omslaget:

skattejakt-2

Douglas Adams måtte jo få bli med når man først snakker om skatter. Her representert ved Mostly Harmless.

Finn en bok med en annen målgruppe enn “young adults” (ungdom/unge voksne på godt norsk):

skattejakt-8

En oppgave som får meg til å anta at skattejakten har sin opprinnelse på en blogg som hovedsakelig dreier seg om YA. I alle fall ikke akkurat vanskelig å finne noe på våre hyller, men for å ha en morsom historie å fortelle valgte jeg Petrarcas Sonettar til Laura i Sigmund Skards gjendikting. Et par av disse var på pensum da jeg tok Allmenn litteratur på begynnelsen av nittitallet, og siden jeg av og til morer meg med å lære dikt utenat, ligger denne gjemt i hjernen min:

Er dette ikkje elsk, kva kan det vera?
Og er det elsk, å Gud, kva er det så?
Om godt, kvi er det daudebeiskt å få?
Om vondt, kvi er det endå søtt å bera?

Vil eg det sjølv, kva gagn kan tårer gjera?
Og vil eg ikkje, kvifor græt eg då?
Å daudeliv! å frygd eg flyr ifrå!
Eg strir imot – kor kan du endå tæra?

Og vil eg sjølv, kva tener tårer til?
Slik stormar høgt mitt hav med skumvit båre,
og styrelaus i skrale båten stend eg.

Så vesal er min visdom, dåre, dåre!
at ikkje sjølv eg veit kva sjølv eg vil,
eg frys i varmen og i frosten brenn eg.

I 2002 jobbet jeg for et IT-firma i Oslo og fikk denne sonetten på hjernen, men husket ikke hele. Skrekk og gru. Jeg gav meg derfor til å lete på Antikvariat.net etter en brukbar utgave av samlinga, og jeg fant. Dette var i arbeidstiden (vi hadde ingen oppdrag, så alle satt derfor og surfet, dette var rett før vi alle ble sagt opp…) og jeg kan ha utbrytt et «Juhu!» eller lignende. I alle fall fikk jeg spørsmål om hva jeg var så glad for, og måtte forklare hva jeg akkurat hadde funnet, hvorpå en av mine kolleger tørt bemerker «Å den. Kjøp en til meg også, da.» Han kan ha vært sarkastisk.

Finn en sakprosabok:

skattejakt-25

Da kan vi jo ta den jeg leser just nu: Ben Goldacres Bad Science. Skremmende lesing, egentlig, her om dagen leste jeg for eksempel et kapittel som tar for seg Matthias Rath og hans, vel, herjinger er dessverre rett ord, i Sør-Afrika rett før jeg skulle legge meg. Det var en dårlig idé, for jeg ble så SINT og det gjorde det vanskelig å sove. Slå det opp om du har lyst til å bli aggressiv…

Finn en bok som enten er kontroversiell eller som er skrevet av en kontroversiell forfatter:

skattejakt-9

Ha. Vel, Harry Potter er særdeles dårlig likt i visse kretser. Du vet, hekseri og sånt. Ikke bra. Bring back the inquisition. For mange år siden var jeg med på en epostdiskusjonsgruppe – etter å ha blitt invitert vel og merke – der diskusjonen gikk på om Harry Potter-bøkene var onde eller ikke. Jeg forlot gruppen ganske fort, jeg så liksom ikke helt poenget i å forsøke å navigere i diskusjoner om Harry Potters ‘moral’ mellom ortodokse katolikker på den ene siden og wiccanere på den andre. Jeg forsto ærlig talt aldri hvorfor de to grupperingene gadd diskutere med hverandre heller, men det er nå deres sak. I alle fall. Kontroversiell nok?

Finn en bok av en ikke-vestlig forfatter:

skattejakt-7

Flere kandidater her – heldigvis – men valget faller på Azar Nafisis Reading Lolita in Tehran fordi det er en særdeles interessant bok.

Vi hadde en liten diskusjon i påsken. Mamma hadde lest et intervju med noen – nå husker jeg ikke hvem – som sa at han fikk litt panikk hver gang han gikk inn i en bokhandel og begynte å tenke på alle bøkene han ikke hadde lest ennå og aldri kom til å rekke å lese. Mamma og jeg kjente oss igjen, pappa gjorde ikke det. Vi er en lesende familie, så det er ikke fordi han ikke leser. Vel, jeg begynte å tenke på det når jeg gikk på skattejakt, for jammen kan jeg få samme panikkfølelse bare ved å gå gjennom egne hyller. «Å, den må jeg få lest snart!» gikk igjen, men også «Å, den har jeg lyst til å lese igjen!»

Kan noen gi meg et friår eller ti? Jeg trenger tid til å lese.

Just nu

Har man ikke noe annet å si, kan man jo svare på spørsmål. Enligt O har denne gjennomgangen med jevne mellomrom, og vi andre slenger oss på…

Vid sängen: Har jeg lest Persuasion av Jane Austen, men er ferdig. Leser egentlig ikke så ofte på senga, så jeg vet ikke om den blir erstattet.

På toaletten: Pondus eller Nemi.

I väskan: Ligger Kindelen, og der leser jeg for tiden Mercury Falls av Robert Kroese.

På iPaden: Har ingen. Se Kindle over.

För att fortbilda mig: Travels of a T-Shirt in the Global Economy av Pietra Rivoli står og venter i hylla.

På jobbet: The Data Warehouse Toolkit – The Complete Guide to Dimensional Modeling av Ralph Kimball

Utmaningsbok: U- av Carl Jóhan Jensen

Läser emellanåt: A. A. Milne av Thomas Burnett Swann

På is: Shakespeare: The Invention of the Human av Harold Bloom. Skal nok leses ferdig, men krever litt konsentrasjon.

Längtar efter att läsa: Fortsettelsen til Only Time Will Tell av Jeffrey Archer, som skal komme i april.

Tematrio: Augustprisvinnere

tematrioDenne uken spør Lyran oss om å fortelle om tre Augustprisvinnere vi har lest eller har lyst til å lese. Av barnebøkene har jeg i grunn lyst til å lese alle og flere av fagbøkene høres interessante ut, men jeg skal holde meg til skjønnlitteratur for enkelhets skyld.

Populärmusik från Vittula av Mikael Niemi, som vant i 2000, er den eneste jeg har lest. Jeg har jo ingen anelse om hvordan de andre nominerte det året var, men jeg kan ikke forstå annet enn at det må ha vært en verdig vinner. Å skrive en oppvekstsskildring som både rommer dypt alvor og som klarer å få leseren til å le høyt (og alle jeg kjenner som har lest den påpekte at de hadde gjort nettopp det) er en bragd. Vi har både Svålhålet og Mannen som dog som en lax i hylla hjemme, og jeg brude definitivt få lest dem på noe tidspunkt.

Berömda män som varit i Sunne av Göran Tunström (vinner i 1998) er an av bøkene på min mentale skal-leses-en-gang-liste. Delvis er det jo en helt fantastisk tittel, delvis kommer boken godt anbefalt, og dessuten er Sunne en av de svenske byene jeg faktisk har et forhold til, i og med at den ligger så nær hytta (på Finnskogen). Vi stopper oftere i Torsby, men er i Sunne minst et par ganger i året. I det hele tatt er Värmland den delen av Sverige jeg kjenner best og har tilbragt mest tid i, og derfor et område jeg gjerne skulle lest mer litteratur fra.

Spill. En damroman av Sigrid Combüchen, fjorårets vinner, synes jeg også høres ut som en bok jeg kunne tenke meg å ta en titt på.

(Forøvrig har jeg Livläkarens besök av Per Olov Enquist i hylla også. Den har jeg til og med begynt på en gang, mener jeg. Det kan jo tyde på at den ikke var så veldig engasjerende, men jeg lurer på om ikke jeg bare ble distrahert før jeg var kommet særlig langt og så glemte den.)

Hvem er du?

Det spør enligt O. Ja, altså, hun spør «Vem är du?», men det kommer jo ut på ett. Dette skal liksom være et hurtigenkat, men jeg klarer jo ikke å la være å kommentere…

snabb långsam

läser alla ord skummar en del

gillar långa beskrivningar hoppar över det som inte för historien framåt
->
det kommer selvsagt an på, jeg liker beskrivelser også, men jeg skummer mer når jeg kommer til slike enn ellers

kommer ihåg detaljer kommer ihåg i stora drag

undviker tjocka böcker läser gärna tegelstenar

tycker om tunna böcker tycker att tunna böcker ofta saknar något

idealboken är på mindre än 400 sidor idealboken är på mer än 400 sidor
->
egentlig spiller sideantall svært liten rolle hvis boka er god

tjuvkikar på slutet läser aldrig slutet förrän boken är just slut
->
det hender en sjelden gang i blant, men regelen er ikke

väljer efter omslag skiter fullständigt i ytan

läser baksidetexter undviker baksidetexter

väljer boken efter rekommendation vill helst välja själv
->
hovedproblemet med personlige anbefalinger er at personen som anbefalte gjerne forventer tilbakemelding på boka, og da er det så kjipt om man hatet den, eller bare synes den var sånn «meh». «Upersonlige» anbefalinger, f.eks. på blogger, hører jeg gjerne på, for da slipper jeg forventningspresset.

rekommenderar ofta böcker till andra rekommenderar sällan böcker
-> det er selvsagt lite konsekvent av meg når man ser på forrige punkt, men jeg har aldri skrytt av å være konsekvent

hör det jag läser i huvudet hör aldrig det jag läser

gillar ljudböcker gillar inte ljudböcker
-> men hører sjelden på dem

läser främst böcker i en genre gillar att variera min läsning

läser alltid på svenska läser på flera språk
->
også svensk, men jeg leser mest på engelsk

är bra på att komma ihåg böcker jag läst glömmer lätt bort både titlar och författare
-> jeg husker som regel at jeg har lest en bok dersom jeg blir konfrontert med den, men det er ikke like lett å huske hva jeg faktisk leste i f.eks. mars, derav neste punkt

skriver upp det jag läser skriver inte upp det jag läser
-> jeg prøver i hvert fall å holde bloggen oppdatert

läser varje dag läser mer sällan

tycker att läsning är avslappnande tycker att läsning är ansträngande

Bokbloggsjerka

Tilbake fra en vellykket ferie i Skottland og tid for en ny bokbloggsjerka:

Läser du helst bokserier eller föredrar du fristående böcker eller kanske en mix av båda?

Tja. Hva skal man si? Det korte svaret er en mix av begge. Men det er et interessant spørsmål. En ting som er helt klart er at i den grad jeg leser serier foretrekker jeg de der bøkene egentlig fint kan stå på egen fot eller de som er «ferdige», det vil si der alle bøkene er utkommet og tilgjengelige. Eksempel på det første er Jasper Fforde sine bøker. De er deler av planlagte/pågående serier alle sammen, men hver bok er en avsluttet historie med løse ender mer eller mindre knytt opp. Eksempel på det andre er Robin Hobbs trilogier, som jeg ikke begynner å lese før alle tre volum er kommet ut. Harry Potter er også eksempel på det siste, og det er nettopp den serien som fikkk meg til å sverge å unngå å havne i den fella igjen at jeg må sitte på pinebenken i årevis mens jeg venter på at forfatteren skal somle seg til å skrive neste bok, og der jeg ber tynt til en gud jeg ikke tror på om å passe på vedkommende slik at de ikke blir overkjørt av en buss eller truffet av en meteor eller noe slikt før de har fått fullført serien.

Tålmodighet er ikke en av mine dyder. Som jeg og en av mine beste venner pleier å si: Når de delte ut tålmodighet gadd vi ikke stå i kø.

Fordelen med serier, som jeg ser det, er at man til en viss grad vet på forhånd om man vil like boka når det er den andre, tredje, fjerde osv. i rekken. Med en frittstående bok er muligheten alltid tilstede for at konseptet er helt feil, selv dersom man kjenner og liker forfatterens andre bøker. Selvsagt skjer det med serier at kvaliteten faller eller at forfatteren har en helt annen idé om hvor historien skal enn det man selv hadde tenkt seg, men sjansen er god for at det ikke er helt bom.

Ellers liker jeg også frittstående bøker, og det er vel strengt tatt det jeg leser mest av.