Leseåret 2020

Det er på tide å ta et tilbakeblikk på 2020. Som notert i august, når det opprinnelige målet på 80 var nådd, er antallet bøker lest betraktelig høyere enn i 2019.

Oversikten fra Goodreads har ikke oppdatert seg helt, antallet skal være 140. 140! Det er altså nesten 100 flere bøker enn i 2019. Hva har skjedd? Vel, jo, jeg har tidvis vært streng med meg selv og sagt at «Nå SKAL du lese 20 sider før du får legge fra deg boka!» Men først og fremst har jeg lest bøker jeg har lyst til å lese, og i år har jeg tydeligvis hatt lyst til å lese bøker. Long may it last.

I ren lykkerus har jeg justert opp målet for 2021 fra de 80 jeg har hatt de siste årene til 100. Og jeg har allerede lest ferdig min første bok i år, så dette går så langt strålende.

Skjermdump fra Goodreads med 2021 Reading challenge mål på 100 bøker.

Vel, det var antall. Vi får ta en titt på statistikken, hva?

35 % gjenlesing og 65 % nye (for meg) bøker tilsvarer det jeg har ligget på de siste årene, og det er en fordeling jeg lever godt med. Når ingen bøker fenger er det veldig greit å plukke ned en gammel favoritt fra hylla, da vet man i alle fall at boka er bra og slipper å investere tid i noe som kan vise seg å være bom.

Kjønnsfordelingen i år er 36 % menn, 50 % kvinner, 9 % «both» og 5 % queer. Jeg fant ut at jeg måtte legge til den siste kategorien for å synliggjøre de trans og ikke-binære forfatterene jeg leser. Når poenget er å overvåke mangfold (eller mangelen på mangfold) i hva jeg leser er det litt dumt å kategorisere f.eks. Alex Bertie som hvit mann, selv om det jo er korrekt om man skal forenkle ned til ren binær inndeling. Jeg tenker at tallet for «queer» her godt kan bli høyere, men ellers er jeg vel nogenlunde fornøyd.

Geografi og hudfarge, derimot… Joda, tallene er bedre enn de har vært de siste årene, men BRA kan jeg vel ikke akkurat si at de er. For å ta geografien først: 30 % UK, 29 % USA, 27 % Norge, 9 % Canada og 1 % hver for Kina, Japan, India og Australia.

Det må vel kunne sies at det er rom for forbedring? Tallet for ikke-hvite forfattere er oppe på 16 % (fra 10 % i fjor). Det er jo på vei i riktig retning, og det er jo snakk om en del bøker, faktisk, siden totalen var såpass stor (og gjenlesingsbøkene er i liten grad av melaninrike forfattere, så av nye bøker og forfattere jeg har valgt å lese er andelen ikke-hvite oppe i 24 %). Vi kaller det forbedring, men konstanterer at det fortsatt er forbedringspotensiale også.

På LGBTQ+-fronten er også tallene forbedret, andelen bøker med streite hovedpersoner er sunket til 64 %. 24 % er en eller annen form for ikke-streit (11 % er markert «ikke relevant», det dekker en del av sakprosaen jeg har lest, f.eks.).

Jeg har ikke akkurat lest planmessig, så utfordringer har det blitt dårlig med. Men jeg konstanterer at jeg har truffet 10 av 24 punkter på Book Riots Read Harder, og det er jo noe.

Jeg har kopiert 2020-regnearket og startet å logge for 2021. Vi du også ha regneark anbefaler jeg å sjekke Portal in the Pages på YouTube, det er hennes variant fra et par år tilbake jeg har basert mitt på.

3 thoughts to “Leseåret 2020”

    1. 13.000 sider er ganske mye o_O Men, ja, jeg leste ikke akkurat noen mursteiner i 2020, tror den lengste boka var på 500 og noe sider og det var en tegneserie…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.