Kategori: Aardvark – on books in general, booklinks, bookmemes and such

Forrige uke skapte en kronikk av Rhiannon Lucy Cosslett i The Guardian bølger på Twitter med en ingress som inneholdt frasen «The cult of book ownership can be smug and middle class».

Avisa har i etterkant endret ingressen og fjernet de ordene som provoserte mest:

Men selve teksten inneholder fortsatt setningen den opprinnelige ingressen var hentet fra «everything that is smug and middle class about the cult of book ownership». Er det noe middelklassen ikke liker er det å bli kalt middelklasse, så det er kanskje ikke så rart det blir «bråk».

Jeg har ikke veldig store problemer med å innrømme at jeg er både «middle class» og sikkert også relativt «smug» når det gjelder bokhyllene mine. Nå leser jeg heller ikke den faktiske kronikken nødvendigvis som en kritikk av det å ha mange bøker i seg selv, men det med «ha mange bøker» som en identitetsmarkør uten videre bevissthet rundt hvilke bøker og hvorfor.

Det hele minner meg litt om det man nærmest må kalle den moralske panikken som møtte Marie Kondo når løsrevne sitater fikk folk til å tro at hun mente _alle_ burde ha maks tre bøker i huset. Kritikken av Kondo er i tillegg dessverre og uunngåelig farget av rasisme, noe Cosslett formodentlig slipper (selv om referansene til hennes buddistisk oppdratte ektemann kanskje trigger noe i den gata), men uten at jeg har satt meg særlig dypt inn i «KonMari»-metoden har jeg fått med meg så mye som at kriteriet hun setter for om du skal beholde noe eller kvitte deg med det er om det «sparks joy». Og, vel, de fulle – for ikke å si overfulle – bokhyllene mine gir meg gnist av glede. Ett århundre tidligere sa William Morris «Have nothing in your houses that you do not know to be useful or believe to be beautiful» og det er jo egentlig akkurat det samme budskapet.

Det viktigste er jo at du trives med din egen samling – eller mangel på samling. Ta derfor heller til deg Joanne Harris’ kommentar i sammenhengen:

Jeg har ikke evnen til – eller ønske om – å bli minimalist. Store tomme flater er ikke noe for meg, de fylles fort med bokhyller, eller bilder. Og det er ikke bare bøker jeg «hoarder», i det hele tatt er jeg vel maksimalist enn mini-. Men det betyr ikke at jeg aldri kvitter meg med bøker. Faktisk ryddes det ut bøker kontinuerlig. Noen blir luket ut med en gang de er lest (det siste eksempelet på det er Miriam Margoyles), andre havner på hylla, lest eller ulest, til de på en eller annen måte tiltrekker seg oppmerksomhet. Og da er vurderingen svært nær Kondos mantra. «Gir det meg glede å ha denne boka på hylla fortsatt?» Er svaret ja får den bli, er svaret nei er det kort vei til nærmeste loppemarked. De siste årene har jeg endelig også lært at fordi om jeg elsker noen bøker av en forfatter betyr ikke det at jeg må beholde de bøkene av forfatteren som jeg ikke liker. Og som Cosslett har jeg faktisk også kastet bøker som var så dårlige at jeg ikke vil at andre skal utsettes for dem. Det har ikke skjedd ofte, men det har skjedd.

Svaret på hvorfor det gir meg glede å ha en bok på hylla varierer fra bok til bok. Noen gleder jeg meg til (endelig) å lese. Noen gleder jeg meg til å lese igjen. Andre er bare vakre nok, kuriøse nok eller sjeldne nok til at det å ha dem i hus er en glede i seg selv. Noen er del av en «samling» (jeg samler på både Oscar Wilde, A. A. Milne og Jane Austen, blant annet). Noen har sentimental verdi. Jeg har nær en halv hyllemeter med barne- og ungdomsbøker fra mine foreldres samling som jeg neppe kommer til å lese (Hjortefot på norsk, noen?), men navnet og adressen til pappas barndomshjem skrevet med fjerdeklassingens runde håndskrift er grunn god nok for meg.

Jeg blir ikke stresset av tanken på uleste bøker på hylla, snarere tvert i mot. Samme hva jeg er i humør til å lese en gitt dag har jeg noe som passer på hylla. Blir det ny pandemi og lockdown er det ikke underholdning det kommer til å skorte på først.

Resultatet av de siste ukenes rydding og registrering er at et tresifret antall bøker får nytt hjem, og dermed har vi faktisk en og annen hylle som ikke er full til bristepunktet. Det varer nok ikke så lenge, bøker har en tendens til å bli med meg hjem, uten at det alltid føles som et like bevisst valg som valget om å beholde eller kvitte seg med bøker jeg allerede har altså gjør. Ikke er det noen fare for å gå tom for lesestoff heller, selv uten påfyll, men jeg skal komme tilbake til tall når jeg er ferdig med registreringsskippertaket og har en slags oversikt. Det nærmer seg.

Tiåringen spurte i går (ikke helt ut av det blå, jeg holdt på med bokregistrering): Tror du vi har mer enn tusen bøker?

Mitt klare svar var ja, ikke bare tror, men vet.

«Jeg lurte, fordi en samling på mer enn tusen bøker er et bibliotek.»

Så det er hva vi har. Et bibliotek. Akkurat hvor mange bøker vi har vet jeg ikke. Jeg er atter i gang med å gå gjennom regnearket og hyllene, krysse av det som er på plass (og i hvilken hylle det står), rydde ut det vi ikke lenger vil ha (Scott Adams, J.K. Rowling, mye annet vi bare har mistet interessen for), og registrere det som har kommet til siden forrige skippertak.

Siden regnearket begynte å bli tungt og treigt har jeg redusert antall rader på hovedarket ved å kopiere ut rader til en ny fane, «Ex-lib», som nå inneholder alle de bøkene jeg vet eller tror vi har kvittet oss med på ett eller annet vis. Tanken med ikke bare å slette dem er å lett kunne hente inn igjen rader for bøker som dukker opp når jeg rydder. Etterhvert, når jeg forhåpentligvis kan erklære meg ferdig med rydding og gå over til løpende vedlikehold, kommer jeg til å redusere antall kolonner for disse bøkene – det er gøy å ha oversikten over hva vi har hatt, men jeg trenger ikke like mye detaljer.

Nå sitter jeg igjen med 2640 bøker jeg er rimelig sikker på at vi har her ett eller annet sted. Det betyr ikke at jeg tror det er fasiten på hvor mange bøker vi har, snarere tvert i mot, i og med at jeg VET at det er mye som er uregistrert. Skal jeg tippe vil jeg tro vi kanskje har rundt 500 bøker til. Det blir interessant å se hva slags tall jeg får til slutt.

Hvor mange år er det siden Amazon kjøpte opp Goodreads nå? Jeg husker ikke, men i alle fall er det like mange år jeg har vært på utkikk etter et alternativ. Jeg husker ikke når jeg først hørte om The Storygraph, men det begynner fort å bli noen år siden det også, og jeg registrerte meg der ganske med en gang og importerte biblioteket mitt fra Goodreads. Siden det har jeg periodevis ført et dobbeltregnskap, og oppdatert på The Storygraph etter skippertaksmetoden, så jeg tror det skal være rimelig oppdatert, men jeg får vel ettergå regnskapet. Hovedgrunnen til at det har drøyd med å bytte over ordentlig er at det før ikke var mulig å oppdatere bøker med f.eks. sideantall når den først var registrert, noe som ble frustrerende. Men når har det for det første kommet en oppdatering som gjør at det er mulig å legge til manglende info på registrerte bøker for vanlige brukere, OG jeg har fått ut fingeren, søkt om å få bli bibliotekar og fått søknaden godkjent. Så nå kan jeg kose meg med å slå sammen duplikater, rette opp forfattere og bidragsytere (oversettere, illustratører), fikse sideantall og alt det andre som gjør hjertet varmt når man er både boknerd og petimeter.

Basiskonseptet for Goodreads og Storygraph – og andre lignende nettsider, som norske Bokelskere – er likt: Du søker opp bøker og registrerer at  du har lyst til å lese, holder på å lese eller har lest dem. Du kan logge underveis, du kan registrere tilbake i tid og du kan anmelde bøkene – gi dem stjerner eller terningkast og skrive omtaler. Finnes ikke boka, eller den utgaven du har, i systemet fra før kan du registrere den. Du kan sette lesemål for året og på slutten av året få enkel statistikk for lesinga di.

Du får mer statistikk på Storygraph. Og du kan følge med i løpet av året. Her kan jeg for eksempel se at det er grei spredning på hvor godt jeg har likt bøkene jeg har lest så langt i år.

Men det er tracking av forhåndsgitte parameter, selvsagt, så jeg kommer nok til å fortsette med regneark også, for å kunne tracke akkurat det jeg har lyst til fra år til år.

En annen ting jeg liker godt med Storygraph er at når du går inn på hovedsiden vises noen av bøkene av alle de du har sagt at du har lyst til å lese. På Goodreads var det de siste du hadde lagt til som vistes, på Storygraph plukkes det et tilfeldig utvalg, så hver gang du refresher siden blir du påmint bøker du engang har hatt lyst til å lese. Jeg har notert bøker som skal kjøpes snart som jeg markerte som «to be read» for flere år siden de siste ukene. Jeg har også gått inn på bøker jeg ikke lenger har lyst til å lese og fjernet dem fra lista. Begge deler er ganske tilfredsstillende.

En annen ting Storygraph gjør mer ut av enn Goodreads er «reading challenges». I tillegg til – eller i stedet for – antall bøker i et år kan du sette et mål for antall sider. Smart om du liker å lese mursteiner. Men du kan også lage egne utfordringer, eller delta i andres. Jeg har sånn smått tenkt å delta i en Storygraph har satt opp for 2023 som går på å lese bøker fra ti forskjellige land: Argentina, Colombia, Cuba, Italia, Nigeria, Norge, Pakistan, Sør-Afrika, Syria og Trinidad & Tobago. Fullfører jeg den er det en god jafs på vei til målet om å lese litt flere  «ikke-vestlige» bøker, og litt flere bøker av folk som ikke er gamle hvite menn.

Noen ting jeg ikke liker så godt med Storygraph er at «leste» bøker ikke vises på forsiden, jeg må klikke meg inn på egen profil og der finner jeg dem under boksen for «leser i øyeblikket».

Det er ikke så mange ekstra tastetrykk, men nok til å irritere meg. Men nå har jeg laget meg en snarvei rett til den oversikten, så da er det mulig jeg har løst det «problemet».

En annen ting jeg sliter med er søkefunksjonen, særlig for norske bøker er det ikke rent sjelden jeg ikke får opp boka, går for å legge den inn og så får beskjed om at den ISBN-en allerede er i bruk. Så søker jeg på ISBN og der er jo boka, me den tittelen jeg tastet inn i søket! Det er også tydeligvis sånn at du ikke kan søke på serienavn. Søker jeg på «Dragens øye» får jeg bare opp en haug med engelsk fantasy, og Stephen Kings The Eyes of the Dragon er ikke engang på topp:

Men søker jeg på f.eks. «forrådt» kommer første boka i serien opp under Amalie Skrams bok ved samme navn.

Så det er noe jeg skal prøve å spille inn som endringsforslag – at serietitler også søkes i når man søker etter bøker.

En funksjon jeg ikke egentlig har testet, og ikke føler behov for, er det som jeg tror var The Storygraphs egentlige utgangspunkt, nemlig anbefalinger. Når du anmelder en bok kan du krysse av for «moods», «pace» og legge til stikkord for temaer. Dette blir en slags crowd-sourced statistikk for bøkene slik at om du forteller Storygraph at du har lyst til å lese noe «fast-paced» som er «adventurous», så kommer den med anbefalinger på bøker som mange har klassifisert som det. Som sagt har jeg ikke testet, så hvor bra det funker vet jeg ikke. Mnt TBR er stort nok som det er.

Man kan også følge andre og legge hverandre til som venner på The Storygraph, og om du vil være venner med meg er det bare stas. Profilen min finner du her: Lattermild på The Storygraph.