Siden jeg var så begeistret for Barbros sysaker sjekket jeg om biblioteket hadde flere bøker av forfatteren og bestilte den andre som dukket opp: Barbro broderer: Tanker, tips og teknikker.

Selv om dette egentlig er en praktisk lærebok i brodering går det fint an å lese den fra perm til perm, noe jeg gjorde. De første kapitlene handler om broderi, broderiets historie og Storliens historie med broderi litt mer generelt, før boka ganske fort går over til mer praktisk veiledning, med en gjennomgang av stingtyper og teknikker og med en rekke praktiske tips basert på erfaring. Spredd utover i boka er sitater fra litteratur der broderi er nevnt, og det følger med en oppfordring om å legge merke til det når tekstilkunst nevnes i bøker. Et gjennomgående tema er hvordan «kvinnearbeid» har blitt usynliggjort i historien. Det er et tema som kommer enda tydeligere fram i Barbros sysaker, men det er mange gode perspektiver også i denne boka.

Selv om det er andre håndverk jeg heller griper til enn broderi (og når jeg skal brodere er førstevalget gjerne korssting), kjenner jeg meg godt igjen i Storliens beskrivelse av broderi som mindfulness:

Broderi er for meg den mest effektive form for avslapning. Jeg har prøvd yoga og meditasjon uten særlig hell. Tankene har en lei tendens til å gå helt bananas og jeg ender opp i en tankeball om middager, salting eller ikke salting av veier, de stripete skoene jeg så i Trondheim i 1985, hvordan livet blir når de søte små flytter ut, hva hun på yogamatta ved siden av tenker på, hva som skjer om jeg må nyse, hvordan det gikk med Scarlett O’Hara og hvorfor jeg ikke klarer å ha bare en tanke i hodet.

Nei – gi meg nål og tråd, et stykke stoff og godt lys, da senker roen og skuldrene seg mens tankene legger seg i pene rekker. (Side 24)

Jeg har omtalt sytreff som «min form for spa» tidligere og ja, jeg HAR prøvd yoga, det ble jeg bare rastløs og aggressiv av, så jeg er helt med på denne argumentasjonen.

Ikke helt unaturlig handler denne boka mye om bunad, selv om det ikke er en «bunadsbok». Selv sett bort fra at Storlien har arbeidet med bunad i så mange år at det er en naturlig del av hennes referansegrunnlag er det jo tross alt slik at broderiteknikkene som omhandles er mye brukt i bunadssøm. Men også ut over det rent praktiske er det en del refleksjoner om bunadstradisjonen og håndverk. Diskusjonen om hvorvidt det er «greit» med bunader brodert i utlandet er interessant, og jeg heller nok mot å være enig med Storlien i at det er skadelig for videreføringen av norske håndverkstradisjoner og kulturarv om arbeidet flagges ut. Ikke minst er det interessant å se eksemplene på forskjellene i broderiene som utføres her hjemme og i Sør-Øst Asia. Det handler ikke om «Bra» vs «Dårlig», men om konkrete forskjeller i teknikk som gjør den ene til en forlengelse av historien, den andre til et brudd med den, i alle fall for det trente øyet. Samtidig er det ikke vanskelig å ha forståelse for dem som i en presset økonomi velger det billigere alternativet (men her er det på sin plass å anbefale å kjøpe brukt, se Storliens blogg for tips om hvordan: fru storlien: Bunad 14.mai – kjøpe brukt?).

Jeg har en kritisk (eller konstruktiv) tilbakemelding på denne boka og det er at i flere av stingbeskrivelsene står det «stikk nåla ned ved A, opp ved B» osv uten at det finnes et tilhørende diagram eller bilde merket med A og B. For fire stingtyper finnes dette diagrammet helt til slutt i boka (noe som virker litt klønete, det hadde vært bedre å få det sammen med beskrivelsen), men for noen mangler diagrammet helt. Det gjør boka mindre god som en praktisk veileder enn den kunne vært.

Nettopp fordi broderi er fokuset i boka og det ikke er det jeg er mest interessert i av all tekstilkunst (i alle fall ikke akkurat nå), traff denne boka ikke like godt som Barbros sysaker. Men god er den likevel.

Boka har jeg lånt på Trondheim folkebibliotek.