Et par ting det siste døgnet har fått meg til å tenke – igjen – på lesing. Ikke så mye egen lesing, men ungenes. Og andre ungers. Nå nettopp så jeg en post fra @rincewind.run på Bluesky:
Nå er jeg uenig i at denne meningen er spesielt «unhinged» (jeg så en annen i går som falt mer naturlig i den kategorien, mer om det senere), mitt inntrykk er at det er en ganske utbredt mening, selv om det selvsagt finnes de som mener at om du ikke leser klassikere, leser du ikke egentlig, eller noe i den duren. Men det er en grei påminnelse, særlig til oss som er foreldre, eller på annen måte har et ansvar for å forsøke å skape leseglede hos den oppvoksende generasjon. Et svar til Micah understreker poenget:
Det er sikkert mulig å mene at det er bedre å ikke lese enn å bare lese «søppel», men dersom du, som meg, mener at det å lese i seg selv er en positiv handling er dette en grei ting å huske på. En ting er at om du klarer å vekke leseglede hos noen er sjansen stor for at de prøver seg på andre typer bøker etter hvert (broren min som bare leste tegneserier – som det for all del ikke er noe galt med – som barn leser Murakami og Camus nå), men selv om det ikke skjer er lesing i seg selv et gode (ok, mulig unntak for om du bare leser Jordan Peterson og Ayn Rand, men det blir en helt annen diskusjon).
I forlengelse av den argumentasjonsrekka kommer vi til det andre aspektet av «hva ungene liker å lese». Trettenåringen har nemlig oppdaget romantasy. Og der er det… vel, la oss si at det er en del «voksen-tema» i den sjangeren. Og nå har vennegjengen bestemt seg for å starte bokklubb og den første boka de skal lese sammen er Hooked av Emily McIntire. Selv synes jeg den høres fryktelig ut, må jeg innrømme, men jeg tror kanskje jeg ville sett annerledes på det når jeg var 13. Uansett: Tenåringene vet utmerket godt hva boka handler om, det er derfor de har valgt den. Og de vil lese den. Så når en av mødrene satt foten ned fant gjengen i fellesskap en ebok-kopi på nettet til datteren. Og her kommer vi til poenget med denne anekdoten for min del: Ungen din kommer til å finne en måte å få lest bøker du ikke synes de skal lese (ennå). Og når mitt barn leser noe vil jeg at hen skal være komfortabel med å diskutere innholdet med meg, særlig dersom det er «voksen-tema», særlig når internettet beskriver forholdet i boka som «toxic». Og hvis du har sagt at «den boka får du ikke lov til å lese (ennå)» så kommer de ikke til å komme til deg for å diskutere innholdet, samme hvor mye de eventuelt skulle ha behov for å prate med en voksen om det. Så enkelt er det i mitt hode.
As a treat, indeed: Her er den faktisk «unhinged» meningen jeg så i går:
Sjekk tråden for argumentasjon. Den er ikke ikke-overbevisende. Jeg har faktisk ikke lest The Waste Land (eller, jeg har vel lest utdrag), men nå fikk jeg lyst, og, ja, jeg kommer til å se for meg at det er Lord Peter som forteller.
I år 
Siden jeg var så begeistret for 
Jeg befant meg plutselig på Outland med utsikt til en times venting og uten en bok i veska, og det finnes dårligere unnskyldninger enn det for å kjøpe en bok, vil jeg mene. Valget falt på The Spellshop av Sarah Beth Durst, i et håp om at den skulle klø «cosy fantasy»-nerven noe bedre enn det 
Jeg fant Barbros sysaker: Om kvinner, klær og kulturarv av Barbro Tronhuus Storlien på Heimen Husflid i Oslo denne uka, og det var så helt perfekt akkurat det jeg hadde lyst til å lese akkurat nå at jeg nesten var glad for å ha blitt så forkjølet at torsdagen måtte tilbringes i godstolen under ett pledd (men bare nesten).
Av og til faller jeg for fristelser uten å tenke meg så alt for hardt om. Når 
Jeg oppdaget nylig til min glede at Samlaget har sluppet flere bøker i serien 
Hons and Rebels var et annet spontant kjøp på Norlis 40 %-salg. Jeg har aldri lest en bok av en Mitford før, men innser etter å ha lest denne at dette sannsynligvis er et sånt kaninhull man kan oppslukes av, litt som Bloomsbury-kretsen, bare at denne kretsen består av en søskenflokk.