Kategori: Aardvark – on books in general, booklinks, bookmemes and such

Lilla O har kommet frem til «min» bokstav:

Har du läst någon bok som kretsar kring en rättegång?

Kafkas Prosessen handler jo om en slags rettergang, eller kanskje «urettergang», men jeg kan vel ikke skryte av å ha lest den siden jeg fortsatt bare har lest første halvpart to ganger (men to halve blir jo en hel?). Jeg er svært glad i filmer som har rettssaker som sentralt tema, så jeg skulle jo tro at bøker med slikt ville fenge også, men kommer ikke på så mange. Men, jo, en har jeg da lest, Jeffrey Archers A Prisoner of Birth, som er akkurat sånn «på kanten av setet» spennende som rettssalsdramaer skal være (selv om man jo vet at det går bra til slutt).

Har du någon romantisk favoritbok?

Å, ja, da. Mange. Jane Austen er vel på topp, men akkurat nå skal jeg nevne The Shell Seekers og September av Rosamunde Pilcher som ikke bare er romantiske i betydningen «jente finner gutt og forelsker seg», men i den mer generelle «se verden gjennom rosenrøde briller», og som anbefales som skikkelig feel-good litteratur.

Religion påverkar oss antingen vi är troende eller inte. Berätta om en bok där religionen har betydelse.

Siden Lilla O selv nevner Persepolis (som jeg nettopp har lest, men ikke skrevet om ennå) skal jeg heller trekke fram en gammel favoritt: The Chosen og The Promise av Chaim Potok, fantastiske bøker om å vokse opp med religion – i dette tilfellet jødedommen. Potok skriver bedre enn de fleste og selv om han holder seg mye til samme tema går jeg aldri lei, og variasjonen er likevel der. Jeg kunne like gjerne nevne The Book of Lights eller bøkene om Asher Lev. 

Slutligen vill jag att du berättar om en riktigt rolig bok!

Da får jeg vel trekke fram en av komediens store konger: P. G. Wodehouse, for eksempel Right Ho, Jeeves, som blandt annet innholder dette bildet som har festet seg uutviskelig på netthinnen min:

It isn’t often that Aunt Dahlia, lets her angry passions rise, but when she does, strong men climb trees and pull them up after them.

Wodehouse er i det hele tatt full av den typen karakteristikker som uavvergelig får meg til å humre høyt, også om jeg leser ute blant folk.

Ok, det er vel juks, men det får være. Vi er dypt inne i Mamma Mø og Kråka i heimen for tiden.

Det er i alle fall tid for Q i Lilla Os bokalfabet:

Qvinna i världen av Inger Frideborgsdotter handlar om sex kvinnor med olika levnadsöden i olika tider, på olika platser. Berätta om en annan bok som handlar om en kvinna i världen som du tycker är läsvärd!

Ja, skal vi se… Den første jeg kommer på er Tales of a Female Nomad av Rita Golden Gelman. Hun er virkelig «i verden», og boken er i høyeste grad verd å lese.

The queen and I är en fantastisk bok om hur kungafamiljen i Storbritannien får omvärdera sitt liv då landet blir republik. Boken är skriven av Adrian Moles morsa Sue Townsend. Berätta om en annan bok som handlar om en drottning!

Jeg synes The Queen and I hadde vært langt bedre uten det siste kapittelet (der dronningen våkner og oppdager at alt var en drøm), men nå var det altså en annen dronning vi var ute etter. Ikke en bok, men et eventyr: Snødronningen av H. C. Andersen er fantastisk, skummelt, grufult og rørende på en og samme tid. Faktisk tror jeg kanskje det er på tide å lese det igjen.

Qué? Berätta om en bok som du inte alls förstod dig på.

Slike bøker leser jeg sjelden helt ferdig, så det kan bli vanskelig, men det må da være noe jeg leste som pensum på universitetet som kunne klassifisere, i alle fall… Første gangen jeg leste Aristoteles’ Poetikken forsto jeg fint lite (noe karakteren jeg fikk på muntlig eksamen etter at jeg hadde fått spørsmål om nettopp Aristoteles’ teorier er et bevis på), men neste semester satt jeg meg ned og leste litt mer konsentrert og da ble alt så mye klarere. Ellers har jeg lest mange bøker som jeg ikke forsto hvorfor andre var så begeistret for og hvorfor de skulle fortjene klassikerstatus, selvsagt, men det blir vel noe litt annet.

Och till sist gör jag det lite lätt för mig och ber dig berätta om en författare eller bok på Q.

Det skulle vel la seg gjøre. Jeg tror jeg skal gjøre det litt enkelt for meg selv, jeg også, og nevne Q, mannen som Helene Hanff valgte som sin litterære guide. Hans egentlige navn var (Sir) Arthur Thomas Quiller-Couch, så man kan jo forstå at han valgte et noe enklere «pseudonym». Hans forelesninger om litteratur i bokform er lesverdige, men krever, som Helene Hanff oppdaget (les Q’s Legacy) et velassortert bibliotek (i egen stue, helst, om du liker å skrive i margen, noe både jeg og den godeste Helene gjør) om man ikke skal føle seg fortapt.

Pappa har bursdag på fredag og jeg har ingen gode idéer til hva han kan få. Meeeen, vi finner vel på noe. Vi har i alle fall kommet til P i Lilla Os alfabet:

Pseudonymer används ibland av författare. Vad tycker du om det? Vilken pseudonym skulle du rekommendera oss att läsa?

Jeg har forståelse for at forfattere bruker pseudonymer i en del sammenhenger, men blir irritert dersom det gjøres et stort nummer av det – f.eks. rundt slike bøker som Primary Colors og Kongepudler. Før i tiden var det jo vanlig med mannsnavn eller kjønnsnøytrale navn som pseudonymer for kvinnelige forfattere, søstrene Bronte som ble til brødrene Bell, f.eks. Ikke er den praksisen helt borte nå heller, det er fortsatt ganske vanlig innenfor sci-fi og fantasy vet jeg. Andre forfattere velger å bruke pseudonym når de skal skrive i en annen genre enn de har gjort før. Noen ganger kan man vel mistenke at det har noe med oppfattelsen av seriøs vs. kiosklitteratur å gjøre, og da er kanskje ikke motivet det mest prisverdige, men jeg synes allikvel det kan være litt nyttig, da det gjør det lett for den potensielle leseren å skille mellom den ene og den andre typen bøker av en og samme forfatter.

Det finnes mange gode bøker utgitt under pseudonym, en jeg kan anbefale er Bernhard Borges De dødes tjern. Jeg er også stor fan av Robin Hobb, som også har gitt ut bøker under et annet pseudonym, Megan Lindholm. Om det står det ene eller det andre på boken er det ganske sikkert en bok verdt å lese.

Vem är din favoritpappa i litteraturens värld?

Tja. Den jeg leser oftest om for tiden er Barbapapa. Ellers har jeg stor sans for Mr. Bennet, selv om han nok ikke egentlig gjør alt som han burde i forhold til døtrene sine ender det jo godt til slutt – og han er i det minste i besittelse av god, gammeldags engelsk «wit».

Popularitet vs. kvalitet. Vad har du för åsikter om detta dilemma?

Det er vel ingen motsetning mellom de to, selv om jeg alltid blir litt skeptisk når en bok blir veldig populær. Det er mye av det som ligger på toppen av bestselgerlistene som jeg ikke har lyst til å lese, men på den annen side er det mye som det selges lite av som jeg heller ikke har lyst til å lese. Problemet når noe blir for populært er også at mine forventninger kan bli for høye i forhold til det boka klarer å innfri, slik at leseropplevelsen blir en skuffelse selv om boka egentlig er ganske bra – ganske, men ikke så fantastisk som alle skal ha det til.

Pocket eller inbunden?

Jeg samler på bøker av enkelte forfattere, og da skal det helst være innbundet og førsteutgave. Før ville jeg helst ha innbundet av alt annet også, men nå har jeg innsett at pocket tar mindre plass og er lettere å bære, så nå kjøper jeg ofte heller det (og av og til heller en innbundet, gjerne førsteutgave, i bruktbokhandel senere, om jeg finner ut at jeg vil ha boka på hylla til «evig tid»). Men det skal være ekte pocket, ikke bastarden kalt «trade paperback» som er minst like stor og tung som den innbundne utgaven og dessuten nesten like dyr.

Det er ikke så lett å være uinteressert i sport i OL-tider, men nå er det slutt for denne gang. Og Lilla O har kommet til O:

Ännu ett bokpris den här veckan, ett endast för kvinnor Orange Prize for Fiction som delats ut sedan 1996. Vet du något om priset? Har du läst böcker av någon pristagare? Är det bra med ett pris för kvinnliga författare?

Jeg har hørt om prisen, delvis fordi jeg tross alt har bodd i Storbritania, og der omtales det selvsagt i avisen (i tillegg har jeg studert kvinnelitteratur, og de foreleserne var nok mer enn gjennomsnittlig opptatt av denne prisen…). Jeg forstår forsåvidt intensjonen bak en «egen» pris for kvinnelige forfattere, men føler at det kanskje også er med på å marginalisere bøker skrevet av kvinner – som om de automatisk faller i en annen kategori enn bøker skrevet av menn, eller som om de ikke kan konkurrere på lik linje. Men som et middel for å fremheve gode kvinnelige forfattere er det selvsagt brukbart. Jeg har ikke lest noen av de tidligere vinnerene, men jeg har lest noen av de som dukker opp på kortlistene, blandt annet Zadie Smiths debutroman White Teeth (2000), som var meget god. Smith vant i 2006 med On Beauty, og den står på skulle-lest-lista mi.

Berätta om en bok som du tyckte mycket om, trots att du inte trodde att du skulle gilla den. En oväntad favorit alltså!

Tja. Det er sjelden jeg leser bøker jeg på forhånd ikke tror jeg kommer til å like, så jeg må visst tenke litt på den.

Jag är inget fan av Peter Harrysson, men tänker ändå sno ett av hans favorituttryck. Jag vill att du berättar om en bok som var olidligt spännande!

Jeg kan i hvert fall si at ventetiden mellom hver Harry Potter-bok var ulidelig. Det var hyggelig å lese hele serien i ett jafs her nylig og ha muligheten til å ta seg god tid fordi jeg allerede visste hvordan det kom til å slutte.

Och slutligen vill jag höra om en bok om ett mindre trevligt ämne. Har du läst någon bok om otrohet som du tycker är bra?

Det korte svaret er vel nei. Jeg har en tendens til å miste all sympati for folk som er involvert i utroskap (ikke de uskyldig skadelidende, selvsagt, men av en eller annen grunn pleier ikke de å være senter i bøker som har utroskap som tema), og da blir boka rett og slett ikke særlig interessant.

Jeg er forkjølet og både hoster og nyser mer enn normalt. Det er tid for N i Lilla Os bokalfabet:

Det går inte riktigt att undvika Nobelpriset i litteratur den här veckan. Alla tycker någon om priset i fråga. Vad har du för relation till priset och pristagarna?

Jeg kan ikke si at jeg har lest så mange nobelprisvinnere, og har hatt litt blandede opplevelser i forhold til de jeg har lest. Men det er klart man følger litt med for å se hvem som vinner hvert år, og som regel fører utnevnelsen til en utvidelse av ting-jeg-skal-lese-en-ganglista.

Vem är din nordiska favoritförfattare?

Tja. Det må vel bli Jo Nesbø, tror jeg. I hvert fall blandt de nålevende.

Vem är den senaste nykomling du läst?

Oi. Husker jeg det, da? Eh, jo, selvsagt, jeg har jo akkurat lest ferdig I sin hånd av Heidi Halvorsen, og hun er jo debutant.

Finns det någon författare du inte läst, men är nyfiken på?

Selvsagt. En laaaaang liste. En jeg definitivt skal lese noe av ganske snart er Gert Nygårdshaug.

Denne uken har Lilla O kommet til bokstaven K. Og kruttsterk er det jeg skulle ønske kaffen på kontoret var. Desverre er den mer som kaffefarget oppvaskvann, så jeg ender med å drikke bøttevis i håp om at det skal kvele tørsten på ordentlig kaffe, noe det selvsagt ikke gjør. Men, over til ukens spørsmål:

Självklart måste det bli K som i kärlek idag. Berätta om ett kärlekspar i litteraturen som du tycker om.

Lord Peter og Harriet i Dorothy L. Sayers bøker er for meg det ultimate paret. De har respekt for hverandre og lytter til hverandre, samt at de har en svært så realistisk intern humor gående. I tillegg til at det er lassevis med kjemi mellom dem, selvsagt.

Krig är inte lika muntert, men jag vill ändå att du berättar om en bok som på något sätt handlar om krig.

Flere av de jeg kommer på først har jegn nevnt tidligere (A Town Like Alice, Small Wars Permitting), så kanskje jeg skal trekke fram en av mine trofaste favoritter: The Last Battle av C. S. Lewis. Det er boken som rent kronologisk avslutter historien om Narnia, og den siste striden er i aller høyeste grad en krig mellom godt og ondt. Fryktelig fascinerende.

Berätta om en bok där korrespondens via mail, brev, sms eller något annat spelar en stor roll.

84 Charing Cross Road. Ingen over, ingen ved siden. Det er den ultimate boken for bokelskere og har dessuten blitt til en aldeles utmerket film der de har fått til brevform på lerretet.

Vem är din favoritförfattare av kåserier och/eller krönikor?

Jeg liker flere av forfatterne som skriver jevnlig for A-magasinet: Elin Ørjaseter, Christine Koht og Vetle Lid Larsen, selv om jeg ikke alltid er enig i det de skriver er det som regel en fornøyelse å lese dem. Min mangeårige favoritt, India Knight, er tilbake hos The Times og kan leses online.