Bøkenes ABC – P er for Pappa

Mirthful 4 Comments

Pappa har bursdag på fredag og jeg har ingen gode idéer til hva han kan få. Meeeen, vi finner vel på noe. Vi har i alle fall kommet til P i Lilla Os alfabet:

Pseudonymer används ibland av författare. Vad tycker du om det? Vilken pseudonym skulle du rekommendera oss att läsa?

Jeg har forståelse for at forfattere bruker pseudonymer i en del sammenhenger, men blir irritert dersom det gjøres et stort nummer av det – f.eks. rundt slike bøker som Primary Colors og Kongepudler. Før i tiden var det jo vanlig med mannsnavn eller kjønnsnøytrale navn som pseudonymer for kvinnelige forfattere, søstrene Bronte som ble til brødrene Bell, f.eks. Ikke er den praksisen helt borte nå heller, det er fortsatt ganske vanlig innenfor sci-fi og fantasy vet jeg. Andre forfattere velger å bruke pseudonym når de skal skrive i en annen genre enn de har gjort før. Noen ganger kan man vel mistenke at det har noe med oppfattelsen av seriøs vs. kiosklitteratur å gjøre, og da er kanskje ikke motivet det mest prisverdige, men jeg synes allikvel det kan være litt nyttig, da det gjør det lett for den potensielle leseren å skille mellom den ene og den andre typen bøker av en og samme forfatter.

Det finnes mange gode bøker utgitt under pseudonym, en jeg kan anbefale er Bernhard Borges De dødes tjern. Jeg er også stor fan av Robin Hobb, som også har gitt ut bøker under et annet pseudonym, Megan Lindholm. Om det står det ene eller det andre på boken er det ganske sikkert en bok verdt å lese.

Vem är din favoritpappa i litteraturens värld?

Tja. Den jeg leser oftest om for tiden er Barbapapa. Ellers har jeg stor sans for Mr. Bennet, selv om han nok ikke egentlig gjør alt som han burde i forhold til døtrene sine ender det jo godt til slutt – og han er i det minste i besittelse av god, gammeldags engelsk «wit».

Popularitet vs. kvalitet. Vad har du för åsikter om detta dilemma?

Det er vel ingen motsetning mellom de to, selv om jeg alltid blir litt skeptisk når en bok blir veldig populær. Det er mye av det som ligger på toppen av bestselgerlistene som jeg ikke har lyst til å lese, men på den annen side er det mye som det selges lite av som jeg heller ikke har lyst til å lese. Problemet når noe blir for populært er også at mine forventninger kan bli for høye i forhold til det boka klarer å innfri, slik at leseropplevelsen blir en skuffelse selv om boka egentlig er ganske bra – ganske, men ikke så fantastisk som alle skal ha det til.

Pocket eller inbunden?

Jeg samler på bøker av enkelte forfattere, og da skal det helst være innbundet og førsteutgave. Før ville jeg helst ha innbundet av alt annet også, men nå har jeg innsett at pocket tar mindre plass og er lettere å bære, så nå kjøper jeg ofte heller det (og av og til heller en innbundet, gjerne førsteutgave, i bruktbokhandel senere, om jeg finner ut at jeg vil ha boka på hylla til «evig tid»). Men det skal være ekte pocket, ikke bastarden kalt «trade paperback» som er minst like stor og tung som den innbundne utgaven og dessuten nesten like dyr.

Doktor Proktors prompepulver og Doktor Proktors tidsbadekar – Jo Nesbø

Mirthful 3 Comments

proktor1Jeg har selvsagt gått og siklet litt på Jo Nesbøs barnebøker siden de kom ut (figurativt, altså, bøker har jo slett ikke godt av fuktighet), men ikke kommet meg så langt som til å kjøpe dem. Jeg har vel tenkt at det er noen år til det er aktuellt å lese dem for ungen. Men så dukket de jo opp på Mammutsalget, og da var det jo ikke noe særlig å lure på.

Doktor Proktors prompepulver starter med at Lise kjeder seg fordi venninnen hennes har flyttet til Sarpsborg og de eneste andre barna i nabolaget Kanonveien er to bøllete gutter ved navn Trym og Truls, som er mer opptatt av å true og mobbe enn å leke. Så flytter det nye mennesker inn i det tomme huset, og yngstemann i familien viser seg å være på Lises alder. Han heter Bulle, har knallrødt hår og er veldig kortvokst. Bulle og Lise får kontakt med Doktor Proktor, som har bodd i Kanonveien lenge og som er en tilsynelatende mislykket oppfinner. Men nå har hann funnet opp et prompepulver, og moroa kan begynne.

Det er mye bra med Doktor Proktor-bøkene. Som hovedpersoner utfyller Lise og Bulle hverandre bra, Lise er typen som tenker før hun snakker, Bulle den mer spontane typen, men som regel lander han på beina. Doktoren selv er passe sprø og passe tilstede i forhold til at det ikke vil være ham lesergruppen først og fremst identifiserer seg med. Den underliggende tematikken handler om vennskap, annerledeshet og oppfinnsomhet. Stilen, særlig de heller absurde handlingselementene, minner mest av alt om Roald Dahl.

Selvsagt går alt bra til slutt, og de slemme får sin rettmessige straff, sterkt regulert av «poetic justice», også det et ekko av Dahls bøker.

proktor2I bok nummer to har Doktor Proktor reist til Paris for å forsøke å finne igjen sin tapte kjærlighet, en dame ved navn Juliette. Lise mottar et kryptisk postkort fra ham, og etterhvert blir det klart at Lise og Bulle er nødt til å reise til Paris for å redde doktoren, som tydeligvis har rotet seg bort ved hjelp av tittelens tidsbadekar.

Spenningsnivået er høyere her enn i den første boka, jeg ble faktisk sittende oppe lenge etter at jeg hadde planlagt å legge meg fordi jeg var «nødt til» å lese ferdig. Historien er forøvrig like innfløkt og oppfinnsom som i «prompeboka». Også her får de slemme sin straff og de snille sin belønning, men vi blir også introdusert for konseptet «slemming som gjør opp for seg», og jeg synes det er bra med litt gråsoner, også i barnebøker. Ikke alle kan leve lykkelig hele tiden.

Hvis jeg skulle ha en innvendig mot Proktor-bøkene er det at likhetene til Roald Dahls barnebøker nesten blir i meste laget for meg. Jeg tror ikke jeg hadde stusset dersom samme manus hadde blitt presentert for meg som noe noen hadde funnet på loftet hos Dahl-familien. Per Dybvigs illustrasjon hjelper ikke, heller, fordi de minner om Quentin Blakes, blandt annet i bruk av overdrevne kroppsfasonger og fysiske aspekter for å understreke et poeng. Helheten føles nesten som pastiche og jeg blir sittende og lure litt på hvor bevisst det egentlig er. Samtidig føles det litt feil å klage over likhetene. Illustrasjonsstilen er allikevel orginal, og illustrasjonene føles helt perfekte for boka. Og hva angår fortellingen er det unektelig sånn at det ikke finnes nok Roald Dahl-bøker i verden og at Dahl selv desverre ikke er i stand til å skrive fler, så hvorfor skulle jeg klage når Nesbø gjør en så utmerket jobb?

Nå ja. I det store og hele hadde jeg det svært så hyggelig med disse bøkene, og jeg ser fram til å kunne lese dem for ungen når hen blir et år eller tre eldre.

Bøkenes ABC – O for OL endelig over

Mirthful 2 Comments

Det er ikke så lett å være uinteressert i sport i OL-tider, men nå er det slutt for denne gang. Og Lilla O har kommet til O:

Ännu ett bokpris den här veckan, ett endast för kvinnor Orange Prize for Fiction som delats ut sedan 1996. Vet du något om priset? Har du läst böcker av någon pristagare? Är det bra med ett pris för kvinnliga författare?

Jeg har hørt om prisen, delvis fordi jeg tross alt har bodd i Storbritania, og der omtales det selvsagt i avisen (i tillegg har jeg studert kvinnelitteratur, og de foreleserne var nok mer enn gjennomsnittlig opptatt av denne prisen…). Jeg forstår forsåvidt intensjonen bak en «egen» pris for kvinnelige forfattere, men føler at det kanskje også er med på å marginalisere bøker skrevet av kvinner – som om de automatisk faller i en annen kategori enn bøker skrevet av menn, eller som om de ikke kan konkurrere på lik linje. Men som et middel for å fremheve gode kvinnelige forfattere er det selvsagt brukbart. Jeg har ikke lest noen av de tidligere vinnerene, men jeg har lest noen av de som dukker opp på kortlistene, blandt annet Zadie Smiths debutroman White Teeth (2000), som var meget god. Smith vant i 2006 med On Beauty, og den står på skulle-lest-lista mi.

Berätta om en bok som du tyckte mycket om, trots att du inte trodde att du skulle gilla den. En oväntad favorit alltså!

Tja. Det er sjelden jeg leser bøker jeg på forhånd ikke tror jeg kommer til å like, så jeg må visst tenke litt på den.

Jag är inget fan av Peter Harrysson, men tänker ändå sno ett av hans favorituttryck. Jag vill att du berättar om en bok som var olidligt spännande!

Jeg kan i hvert fall si at ventetiden mellom hver Harry Potter-bok var ulidelig. Det var hyggelig å lese hele serien i ett jafs her nylig og ha muligheten til å ta seg god tid fordi jeg allerede visste hvordan det kom til å slutte.

Och slutligen vill jag höra om en bok om ett mindre trevligt ämne. Har du läst någon bok om otrohet som du tycker är bra?

Det korte svaret er vel nei. Jeg har en tendens til å miste all sympati for folk som er involvert i utroskap (ikke de uskyldig skadelidende, selvsagt, men av en eller annen grunn pleier ikke de å være senter i bøker som har utroskap som tema), og da blir boka rett og slett ikke særlig interessant.

I can resist anything except temptation

Mirthful Leave a comment

Lørdag var vi en tur på Norli på Solsiden fordi gubben hadde et funnet igjen gavekort som han mente ungen kunne få kjøpe seg bøker for. Det var noen titler på tilbud fra eget lager der som vi plukket med oss. Og så forvirret gubben seg opp i engelsk pocket-avdelingen og fant en bok han hadde ventet på at skulle komme i pocket, og så fant jeg Juliet, Naked i ordentlig pocket, ikke sånn kjempesvær juksepocket, og, vel, vi brukte vel litt mer enn det gavekortet var på…

  • Mamma Mø har vårrengjøring – Jujja og Tomas Wieslander (lydbok) – 99,-
  • Gubben og Katten og hanespetaklet – Sven Nordqvist – 89,-
  • Blomsterfesten – Elsa Beskow – 89,-
  • Wrath of a Mad God – Raymond E. Feist (til gubben)
  • Juliet, Naked – Nick Hornby

Og i dag leste jeg i avisen at Ark hadde halv pris av Mammutpris. Hæ? Nå har de ikke gjort det på årevis og så gjør de det plutselig igjen sånn helt uten forvarsel? Vel, ok, heldigvis kunne jeg uten problemer snike meg litt tidlig fra jobb, så jeg fikk en tur innom både Ark på torget og Ark Brunhjørnet før det var tid for barnehagehenting. På førstnevnte traff jeg tydeligvis butikksjefen. De hadde nemlig bare halv pris-plakat på ett av bordene, så jeg måtte spørre om det gjaldt alle Mammutbøkene. «Ja, det var et godt spørsmål,» sier han. «Jeg lurte vel spesifikt på Bjørneboes samlede,» sier jeg. «Nja, de hadde jeg tenkt å holde på full pris litt lenger.» «OK, fair enough. Det er jo unektelig også en god pris. Den eneste grunnen til at jeg ikke har falt for fristelsen ennå er at vi strengt tatt ikke har plass…» «Så du er en fan?» spør han. «Tja, jeg har da i hvert fall likt det jeg har lest, og føler at jeg burde lest mer.» «Greit, du kan få dem til halv pris, siden du skal ha dem selv.» «Tusen takk!» Jeg var så nær å neie at jeg i grunn angrer på at jeg ikke gjorde det.

Sånne butikksjefer liker vi. Men kanskje ikke bokhyllene våre. Nå ja, da kan jeg i hvert fall få gitt meg i kast med Bestialitetens historie, som broren min har erklært seg sjokkert over at jeg ikke har lest.

Så med en tur innom Ark Brunhjørnet etterpå ble det i dag:

  • Jens Bjørneboes samlede, 13 bind – 345,-
  • Wandrups valg: Litteratur – Fredrik Wandrup – 69,50
  • Adoptert – Ane Ramm
  • Charlotte Isabel Hansen – Tore Renberg
  • Hodejegerne – Jo Nesbø
  • Kjell Otto og fyret – Bjørn Arild Ersland, ill. Annlaug Auestad – 49,50
  • Kenneth og dokkene – Pija Lindenbaum – 39,50
  • Svein og Rotta og verdensmesterskapet – Marit Nicholaysen – 74,50

Shades of Grey – Jasper Fforde

Mirthful 1 Comment

ffordeIn Shades of Grey, Fforde departs somewhat from his earlier novels. The number of literary references are significantly down (though not totally absent) and the plot is set firmly in the future. The setting is Britain, but not as we know it, I guess one would call it a post-apocalyptic fantasy. Swans have evolved into seriously dangerous animals, giraffes and other exotic animals roam the wilderness, but most importantly people have lost the ability to see the world in multicolour, and how much and which colours you can see determines absolutely your place in society, your career, your marriage prospects and even your life expectancy.

To say I enjoyed the book would be an understatement. There is something about the way Fforde’s brain works that is immensly appealing to me. Mostly it’s hard to put my finger on what exactly makes it so good, but to me this is the bees’ knees and the cat’s pyjamas. It’s interesting, actually, because I have been wondering whether the appeal of Fforde’s prose was mostly due to the literary geekyness, but this book proves otherwise (though I guess I’d have to admit to some pre-existing chromatic geekyness). Simple things like the naming (and the capitalization) of the «apocalypse» – it’s the Something that Happened – gives me the same sort of thrill I normally only get from Really Good Poetry.

In fact, the only downside I can see to Fforde as an author is that it takes way too long between each new book. But I guess you can’t really rush this calibre of quality.

This Thing of Darkness – Harry Thompson

Mirthful Leave a comment

thompson I got this book from Tonbel, who claimed to need someone else to have read it, which is not the worst sort of recommendation.

This Thing of Darkness is a fictionalised account of the life of Robert FitzRoy, who was the captain of the Beagle on two of her surveying expeditions to South America. On the second, he brings Charles Darwin along as the official ship’s naturalist, and we all know what that lead to. The novel is expertly executed, I was hooked after only a few pages, and gives an interesting slant on the emergence of Darwin’s theories. Initially, FitzRoy and Darwin get along like a house on fire, both being reasonably devout Christians and both being interested in «natural history». They set out to investigate physical proof of the biblical flood, amongst other things. However, as Darwin’s theories evolve (no pun intended) and increasingly undermines his faith in God, a gulf opens between the two.

Adding extra depth to the story is FitzRoy’s psyche, he suffers from what might reasonably be diagnosed as manic depression (a diagnose not yet formulated in the mid 19th century).

One of the most interesting aspects of the conflict between FitzRoy and Darwin is how they both appear mule-headed and stupid over some things and both are enlightened and «ahead of their time» in others. If you take the best qualities from both you’d have some sort of superman, as it is we get two fallible, but mostly fairly lovable humans. For example, Darwin sees the natives of South America as savages, not quite human and certainly not in the same class as himself, whereas FitzRoy firmly believes all humans to have been created equal, in God’s own image, and treats them accordingly (though the results are frequently not what one could wish). On the other hand FitzRoy refuses to countenance the idea that life could have been created as anything but «complete» and denies all evidence that perhaps some sort of evolution may have occurred. Darwin, of course, becomes convinced that evolution is the key. Thompson, interestingly, seems to argue that it is precisely Darwin’s desire to believe himself better than the «savages» that keeps his mind open to the idea of evolution, and especially to the idea of humans descending from apes.

On the whole, a novel well worth your time.

Bøkenes ABC – N for nys

Mirthful 2 Comments

Jeg er forkjølet og både hoster og nyser mer enn normalt. Det er tid for N i Lilla Os bokalfabet:

Det går inte riktigt att undvika Nobelpriset i litteratur den här veckan. Alla tycker någon om priset i fråga. Vad har du för relation till priset och pristagarna?

Jeg kan ikke si at jeg har lest så mange nobelprisvinnere, og har hatt litt blandede opplevelser i forhold til de jeg har lest. Men det er klart man følger litt med for å se hvem som vinner hvert år, og som regel fører utnevnelsen til en utvidelse av ting-jeg-skal-lese-en-ganglista.

Vem är din nordiska favoritförfattare?

Tja. Det må vel bli Jo Nesbø, tror jeg. I hvert fall blandt de nålevende.

Vem är den senaste nykomling du läst?

Oi. Husker jeg det, da? Eh, jo, selvsagt, jeg har jo akkurat lest ferdig I sin hånd av Heidi Halvorsen, og hun er jo debutant.

Finns det någon författare du inte läst, men är nyfiken på?

Selvsagt. En laaaaang liste. En jeg definitivt skal lese noe av ganske snart er Gert Nygårdshaug.

Mammutsalg

Mirthful Leave a comment

Jeg føler meg ganske tilbakeholden i år. På salgets første dag tok jeg en runde til både Ark Brunhjørnet, Nordli på Nordre, Notabene på Byhaven og Øksendal, men kom hjem med bare 9 bøker, hvorav to skal gis bort… De vi skal ha selv er:

  • Den rutete kokeboken – Ingrid Espelid Hovig (199,- spesialtilbud Ark)
  • Kroppen – Trond Viggo Torgersen (99,- spesialtilbud Ark)
  • Doktor Proktors prompepulver – Jo Nesbø (99,- katalognr. 501)
  • Doktor Proktors tidsbadekar – Jo Nesbø (129,- katalognr. 502)
  • Stor kokebok – Schønberg Erken (179,- katalognr. 571)
  • Huset ved moskeen – Kader Abdolah (69,- salg fra eget lager, Brunhjørnet)
  • Reven som slukte bøker – Franziska Biermann (79,- salg fra eget lager (?) Norli)

I sin hånd – Heidi Halvorsen

Mirthful 1 Comment

Jeg fikk et «anmeldereksemplar» fra forfatteren av I sin hånd. Det er kanskje litt farlig, da vil man jo gjerne like boka. Men jeg tror ikke jeg er forutinntatt når jeg sier at boka var svært lesverdig.

I sin hånd handler om Renate, som slett ikke får noen bra start på livet. Den handler også om fotballproffen Johnny Leine, som lever drømmetilværelsen in Manchester med samboeren Monica. En dag innhentes Johnny av fortiden og han oppdager litt om litt at han står på lista til en ung dame som ikke skyr noen midler for å få hevn.

Historien har et bra driv og mange nok overraskelser underveis til at det ikke ble for lett å gjette handlingsløpet. Jeg begynte i går kveld og leste ferdig i formiddag (er syk), så den hadde definitivt den «klarer ikke legge fra meg» faktoren som sjangeren trenger.

Og så var det gøy med både Hamar- og Manchester-tilknytning, jeg kunne nesten ønsket meg mer stedsbundne detaljer, lokalkjent som jeg er.

To ting skurret litt for meg, uten at de på noen måte ødela leseropplevelsen der og da. Det ene var at bruken av hedmarking/hamarsing bare nesten var konsekvent (et eksempel jeg kommer på var at en person refereres som å si «je» og «noe» i samme setning, det naturlige ville vært «no»). Det andre var at jeg ikke helt trodde på alderen som ble oppgitt for Renate i de første delene. 9 og 15 hadde vært mer troverdig ift måten hun tenker på enn 6 og 12.

Men, altså, en veldig god historie. Jeg føler vel at det boka hadde trengt for å bli perfekt var en mer kritisk korrekturleser/redaktør som kunne rettet litt på de stedene der man som forfatter blir «blind» (om det kan være noen trøst var det akkurat den samme følelsen jeg satt igjen med etter å ha lest Harry Potter and the Order of the Phoenix: at redaktøren ikke hadde gjort jobben sin).

Enkät

Mirthful Leave a comment

Bokdama har hentet en enkät over kjølen, på norsk blir det vel noe sånn som «spørreskjema», et mye lengre ord, vi holder oss til enkät:

Som leser er jeg: Rimelig altetende temamessig, men lett å irritere, særlig med språklige finurligheter.
Som blogger er jeg: Ustabil. Det går i bølger om jeg skriver noe, og særlig her på bokbloggen er det et problem siden den er ment like mye for meg selv – slik at jeg har en oversikt over hva jeg har lest og kort om hva jeg synes – som for andre. Det blir vel mange samleposter, desverre.
Sist leste bok: Norske helter av Vetle Lid Larsen, på lydbok.
Sist kjøpte bok/bøker: Anne McCaffrey, en stabel kjøpt på pocketsalg på Øksendal.
Favorittkrimforfatter:  Jo Nesbø, Gunnar Staalesen, P.D. James, Kate Atkinson
Jeg leser alt av:  De overnevnte, Alexander McCall Smith, J.K. Rowling, Douglas Coupland, Bill Bryson, Jeffrey Archer (dvs, all skjønnlitteratur), Jasper Fforde, Marian Keyes, Richard Russo
Jeg leser helst ikke (genre/forfatter): Har aldri klart å lese Dickens, ellers leser heller ikke jeg selvhjelpsbøker.
I hylla for faglitteratur leter jeg etter:  Bøker om bøker, reiseskildringer, biografier/memoarer, bøker om whisky, kokebøker.
I tillegg til norsk leser jeg gjerne: Engelsk, svensk, dansk.
Øverst i min å-lese-stabel ligger akkurat nå: Heidi Halvorsens I sin hånd, må bare bli ferdig med This Thing of Darkness først.
Øverst på min bok-ønkeliste akkurat nå: Flere bøker om Tambar, når de kommer. Ellers har jeg så fryktelig mange bøker i haugen av tings som skal leses at jeg ikke kommer på noe jeg går rundt og ønsker meg.
På antikvariater leter jeg etter: Bøker av og om A. A. Milne, bøker om Jane Austen og Oscar Wilde, bøker av Gerald Durrell, førsteutgaver av gode romaner  (i Storbritania, går sjelden på antikvariater her hjemme)