Forfatter: Mirthful

Kafka on the Shore – Haruki Murakami

Mirthful 2 Comments

kafkaAs I was contemplating what to say about this book, Julie’s blog entry about it somehow showed up in my rss-feed (even though it’s published in October). She says pretty much exactly what I thought, and it also echoes the opinion of most of the members of the reading circle I discussed it with: I like it, but I have no idea why.

Pros: A main character who loves books. A few other severely attractive characters.

Cons: Mystical happenings, souls (or something) living their own lives outside the body, dreams being «real» and so on.

Normally those cons would put me off completely. And to some extent, they do. That part of the story didn’t appeal to me at all, and only worked insofar as it was neccessary to drive the plot. What did work for me was the wealth of appealing characters and the flashes of pure brilliance in the way they are described.

Her long hair is loosely tied back, her face very refined and intelligent-looking, with beautiful eyes and a shadowy smile playing over her lips, a smile whose sense of completeness is indescribable. It reminds me of a small, sunny spot, the special patch of sunlight you find only in some remote, secluded place. My house in Tokyo has one just like it in the garden, and ever since I was very young I loved that bright little place. (p. 49)

Though that is a description of Miss Saeki, one of the few characters I never really warmed to. Perhaps because so much of her wasn’t there.

On the other hand, I liked Kafka, whose buildungsroman this is. I liked Nakata, I liked Oshima and I really, really liked Hoshino. I find him fascinating, the way he is so down to earth but at the same time takes all Nakatas rather wild statements at face value.

On the whole, I found Kafka on the Shore very hard to put down once I started, and I am not at all sorry to have several more Murakamis in my to-be-read pile.

Var det det det var – Linde Hagerup

Mirthful 3 Comments

hagerup_vardetdetDet er ny runde i bokbloggturnéen, og jeg har lest Linde Hagerups Var det det det var.

Kan vi først snakke om omslaget? For det gjør jeg jo ikke så ofte, jeg mener jo absolutt at det er innholdet i boka som er viktig, ikke hvordan den ser ut utenpå. Likevel er jo en tiltalende forside aldri galt, og denne? Denne tiltaler meg. Og det som er litt fint er at det passer svært godt til boka. Jeg ble litt forvirret når jeg først fikk boka i hendene, for omslaget passet ikke til den boka jeg trodde dette var. Nå vet jeg riktignok ikke helt hva jeg trodde, men hva det nå var var det feil. Og til den boka dette faktisk er passer dette – meget tiltalende – omslaget perfekt.

Var det det det var er den tredje boken om Billie, og jeg merker at det nok hadde vært en fordel å lese de to første først når man skal si noe fornuftig om denne, men samtidig står den fint på egne bein. Leseren blir også – heldigvis – spart for de endeløse repetisjonene av hva som har skjedd tidligere, sånn sett kan boka like gjerne leses helt frittstående. 

Billie er snart femten og på mange måter moden for alderen, men denne våren blir bestevenninna Nina plutselig bråmoden og løper fra Billie på mange måter. Samtidig føler Billie at hun har mistet moren sin etter at moren fikk ny kjæreste, og plutselig er hennes andre bestevenn, Teddy, også fjern og anderledes. Var det det det var handler om å oppleve at venner forsvinner, men også at de kan komme tilbake, og at vennskap kan utvikle seg og være like sterkt selv om det endrer form.

Jeg synes det er artig at handlingen foregår i 1983, på den måten ligger settingen tett opp mot min egen ungdomstid, selv om jeg bare var 9 i 1983. Men jeg lurer litt på hvordan det påvirker leseropplevelsen til bokens målgruppe. Jeg føler nemlig at tidsplasseringen er litt tilfeldig i forhold til handlingen, og stusser derfor litt over at den er så fastspikret som den er. Noen politiske referanser stemmer godt med tidlig åttitall, men hovedhandlingen, forholdet mellom Billie og Nina og mellom Billie og moren føler jeg at like gjerne kunne vært satt til 2012. Kanskje spiller det derfor ingen rolle? Kanskje synes dagens ungdom det er gøy å lese en bok som omhandler foreldrenes ungdomstid?

– Det kommer nye dager, sa hun.
– Men det er nå jeg er her, hviska jeg.

(Side 117) Bokas styrke er uansett den følelsemessige tematikken. Det er lett gjenkjennelig, samme hvor gammel man er. Jeg mistenker at de fleste har opplevd å føle at de mister alle på en gang og blir stående helt alene – sannsynligvis i løpet av tenårene. Og her ligger også bokas svakhet, for meg i alle fall. Jeg føler at jeg får bli for lite kjent med Billie før jeg forventes å føle savn og svik på hennes vegne. Jeg kjenner igjen situasjonene og engasjeres intellektuelt, men hjertet er ikke helt med. Nettopp derfor burde jeg kanskje lest bok en og to først, for som den står mangler Var det det det var litt på helt å fange meg. Kanskje jeg får ta meg en tur på biblioteket? For dårlig var boka slett ikke.

I morgen kan du lese hva Regndrope mener om Var det det det var.

Bokbloggsjerka: Samlergenet

Mirthful Leave a comment

Denne helgen spør Annika:

Om du hittar en bok du gillar går du då bananas för att få tag på samtliga böcker som denna författare har skrivit?

Og svaret er ubetinget: JA. I hvert fall er første punkt på dagsorden når jeg har lest ut en bok av en ny-for-meg-forfatter som jeg liker å gjøre søk, først på amazon og deretter på ABEbooks for å finne ut hva mer jeg har gått glipp av. Men av og til slår fornuften inn, selvsagt, og jeg nøyer meg med å kjøpe en eller to i første omgang. Før eller senere blir likevel de fleste av «samlingene» mine komplette. Når jeg skulle liste opp favorittene mine i forbindelse med julklappsbytet før jul måtte jeg jo si som sant var:

* Favoritförfattare? (Har du alla titlar eller har du läst alla titlar; alltså, är det idé att skicka något av just den författaren..?)
Jane Austen, Jasper Fforde, Jeffrey Archer, Oscar Wilde, J. K. Rowling, Bill Bryson – har allt av alla. Jag köper många böcker…

Smakebit på søndag: Made in America

Mirthful 7 Comments

madeinamericaJeg tar nok en pause fra U- og leser litt i Bill Brysons Made in America, om hvordan amerikansk engelsk utviklet seg til å bli slik det ble. I dag skal jeg være så orginal at jeg serverer en fotnote som smakebit:

Why the -s termination rose to prominence is something of a mystery. It came from northern England, a region that had, and still has, many dialectal differences from the more populous south, none other of which has ever had the slightest influence on the speech of London and its environs. Why the inhabitants of southern England suddenly began to show a special regard for the form in the late sixteenth century is unknown.

(side 25) Språk er gøy.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

U- Historier om djevelskap – Carl Jóhan Jensen

Mirthful 2 Comments

u-jensenAltså: Dette er juks. Jeg har ikke kommet lenger enn til side 276 av 908, så jeg kan selvsagt ikke skrive en fullverdig anmeldelse av Carl Jóhan Jensens murstein. Men jeg synes jeg skal få for innsatsen. Og jeg har tenkt å lese boka ferdig, det blir bare ikke i januar.

Det er fler grunner til at jeg nå har holdt på med denne i tre uker og ikke har kommet lenger. For det første – og strengt tatt viktigst: Den er rett og slett for tung, helt bokstavelig talt. Jeg orker ikke å bære den med meg i sekken for å lese på bussen og jeg orker nesten ikke å lese den i sofaen engang. Helst skulle jeg sittet ved et bord og lest slik at boka kunne ligge på bordet, men slik sitter jeg ikke og leser. Så det er et ork å plukke den opp, og derfor har det blitt til at jeg har lest andre ting innimellom. Bøker jeg kan holde med en hånd samtidig som jeg også holder asjetten med frokostskiva på, slik at jeg kan spise med den andre. Du skjønner hva jeg mener? Bra.

Boka er fra 2005 og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. Den norske oversettelsen er fra 2010 og et utgitt på Samlaget. Jeg har forøvrig stilt et spørsmål til Samlaget på twitter om boka kommer i pocket eller som ebok, gjør den det løser det vektproblemene i alle fall.

Den er forsåvidt relativt tung i oveført betydning også. Det at den er oversatt til nynorsk er ikke det største problemet, men det er en del av ordene som brukes som jeg ikke er overvettes familiær med for å si det slik. Historien i seg selv er en utfordring for meg, dårlig som jeg er til å huske navn. Her er det nemlig et vell av personer å holde styr på og som om ikke det var ille nok i seg selv er det fotnoter som motsier det hovedfortellingen forteller og som sper på med fler detaljer og andre varianter av navnene.

Noe å sette tenna i, altså. Jeg må derfor være tilnærmet våken når jeg skal lese i den, og det begrenser potensiell lesetid enda mer i tillegg til de fysiske utfordringene.

Men samtidig. Samtidig er det noe som tiltaler meg. Det er noe som drar meg videre i boka og som gjør at jeg ikke vil gi slipp, selv om det hadde vært det enkleste. Så jeg skal lese videre. Snart må jeg fornye lånet på biblioteket, kanskje må jeg fornye flere ganger før jeg blir ferdig, men ferdig skal jeg bli.

Da kommer kanskje en skikkelig anmeldelse, i mellomtiden får dette klare seg.

Annalisas dagbok – Mariangela Cacace

Mirthful 2 Comments

AnnalisasDet er første gangen jeg deltar i Bokbloggturnéen, det er årets første turnébok og jeg er den første som skriver om den.

Annalisa er snart 14 år og bor sammen med mor, far og storesøster Manuela i Forcella, et av Italias verste mafiastrøk. «Familien» er en viktig del av bybildet, og mange av de som ikke er i mafiaen er narkomane. Ikke akkurat det beste strøket å vokse opp i, men Annalisa er også glad i nabolaget sitt og er lojal overfor de gode menneskene som bor der. Like etter 14-årsdagen havner Annalisa i en skuddveksling når hun er ute  sammen med venninnene sine. Venninnene kommer seg unna, Annalisa blir drept.

Boken veksler mellom Annalisas dagboksnotater og avsnitt som med fortellerstemme beretter om livet hennes. Som voksen leser plager det meg litt at det ikke er klart hvor mye som er Annalisas egne ord, hva som er omskrivinger, hva som er basert på samtaler med familien hennes og hva som eventuelt er «funnet på». Samtidig fungerer både dagbokstekstene, rammefortellingen og illustrasjonene bra, og danner en fin helhet.

Det er også umulig å ikke bli berørt av kontrasten mellom Annalisas egne ord og det brutale drapet hun ble utsatt for. Pleier du å gråte av bøker eller film er dette helt klart en slik bok som det kan være lurt å ha lommetørkle i nærheten når du leser.

Men man dreper ikke bare med våpen. Alle andre måter å drepe på viser at man er imot livet. Jeg elsker livet og verden slik jeg elsker foreldrene mine og søstera mi. Hvis jeg møter det onde i et menneske, så tenker jeg at jeg må engasjere meg for livet og det gode. Men i mellomtiden prøver jeg alltid å se det gode i andre. Det er tegnet på at det gode også fins i meg.

Jeg tror denne boken har potensiale til, vel, kanskje ikke å bli like ikonisk som Anne Franks dagbok, til det har jødeutryddelsene en for sterk posisjon i vår globale bevissthet, men i alle fall til å treffe 13/14-åringer like hardt, og bli like meningsfylte og sterke for dem. For Annalisas skjebne er tross alt ikke så fremmed. Hun er en moderne tenåring, med piercing i nesen, mobiltelefon og drømmer om scooter, lett å kjenne seg igjen i, også for norske 13-åringer. Det er bare 8 år siden hun ble drept, og i Italia står mafiaen fortsatt like sterkt. Og vi trenger ikke reise så langt: I Malmø ble en 15-åring skutt, uten at noen vet om han var et tilfeldig offer eller var innblandet i gjengoppgjør. Uansett, der skuddvekslinger skjer i vanlige boligstrøk vil uskyldige alltid før eller senere komme i veien.

Jeg tror Annalisa kommer til å være med meg en stund. Og det er en bok jeg er glad for å kunne ha tilgjengelig om 7-8 år når ungen er i rett alder til å lese den.

Annalisas dagbok kom ut i november 2011.

Neste blogg ut i turnéen er Ellens oase i morgen.

Bokbloggsjerka: Omslag

Mirthful 5 Comments

Helgens jerka handler om det som finnes på utsiden:

Jag hör till de få (vad det verkar i alla fall) som inte kunde bry mig mindre om en boks omslag och jag har verkligen försökt förstå varför så många älskar omslag så mycket att de faktiskt köper en bok enbart för att den har ett omslag som de gillar. Hör du till dem? Vilket är i så fall ditt favoritomslag i dag? Dela  med dig av en bild och förklara vad det är som gör just detta omslag så speciellt.

Om du ställer dig på min sida: berätta varför du inte ägnar bokomslag någon större uppmärksamhet. 

Jeg tror faktisk aldri jeg har kjøpt en bok kun på grunn av omslaget. Eller jo, det har jeg, jeg har kjøpt et par pene romaner på loppemarked i England fordi de hadde så innmari fin forside – sånne gamle, stoffinnbundne bøker med trykt art nouveauish design på forsiden. Jeg hadde vel forsåvid tenkt at de skulle leses en gang, men har ikke kommet så langt.

Jeg ER designinteressert, så fine bokomslag tiltaler meg, selvsagt. Men jeg tror ikke jeg noensinne ville finne på å kjøpe en bok jeg ikke hadde interesse av å lese fordi omslaget er fint, bøker er tross alt til for å leses, og jeg har ikke så god plass at det er noe annet enn ryggen som synes i hylla uansett (og den er jo sjelden like fin som forsiden). Når jeg bare går og kikker på bøker hender det at jeg plukker opp en pga utseended for å sjekke hva den handler om, virker den interessant kjøper jeg den kanskje. Men det er oftere jeg henger meg fast i tittelen og plukker opp boka av den grunn. Og en interessant bok kan ha så stygt omslag den bare vil, det forhindrer ikke kjøp. Står jeg og velger mellom to utgaver, derimot, plukker jeg nok den peneste (om ikke prisen er avskrekkende).

Så en litt blandet reaksjon fra meg.

Just nu

Mirthful Leave a comment

Har man ikke noe annet å si, kan man jo svare på spørsmål. Enligt O har denne gjennomgangen med jevne mellomrom, og vi andre slenger oss på…

Vid sängen: Har jeg lest Persuasion av Jane Austen, men er ferdig. Leser egentlig ikke så ofte på senga, så jeg vet ikke om den blir erstattet.

På toaletten: Pondus eller Nemi.

I väskan: Ligger Kindelen, og der leser jeg for tiden Mercury Falls av Robert Kroese.

På iPaden: Har ingen. Se Kindle over.

För att fortbilda mig: Travels of a T-Shirt in the Global Economy av Pietra Rivoli står og venter i hylla.

På jobbet: The Data Warehouse Toolkit – The Complete Guide to Dimensional Modeling av Ralph Kimball

Utmaningsbok: U- av Carl Jóhan Jensen

Läser emellanåt: A. A. Milne av Thomas Burnett Swann

På is: Shakespeare: The Invention of the Human av Harold Bloom. Skal nok leses ferdig, men krever litt konsentrasjon.

Längtar efter att läsa: Fortsettelsen til Only Time Will Tell av Jeffrey Archer, som skal komme i april.

Bokbloggsjerka: Julegaver

Mirthful Leave a comment

Myk start på året med bokbloggsjerkans spørsmål i dag:

fick du några bokliga julklappar i år?

Det gjorde jeg! Etter en del år der jeg nesten aldri fikk bøker til jul har ting tatt seg opp igjen. Som nevnt før har pappa funnet ut at han jo kan kjøpe en bok til hver av oss i julegave, noe som er svært hyggelig, særlig fordi han som regel velger bra bøker. Det er dessuten perfekt for ham, for bokhandler er vel de eneste butikkene han egentlig går i frivillig. Siden vi stort sett får penger av mamma og pappa (det er som regel et eller annet stor vi ønsker oss «bidrag til») som hovedpresang, er det hyggelig med en pocketbok å pakke opp. I år fikk jeg Ghost Light av Joseph O’Connor, som jeg ikke har lest noe av før. Mannen fikk Between Assasinations av Aravind Adiga.

Av broren min fikk vi også bøker begge to, jeg fikk Will Selfs Dorian, ikke helt tilfeldig valgt skulle jeg tro, siden min bror og jeg deler kjærligheten til Oscar Wilde og Dorian Gray. Mannen fikk The Watchmen, som jeg også har svært lyst til å lese.

Av mannen fikk jeg The Sandman vol 2 The Doll’s House og vol 3 Dream Country, samt tre norske seriealbum: Mira – Atten av Arne Bye og to Walk of Life album av Trond J Stavnås.

Vi har forsøkt å ønske oss norske serier fra familen før, men vekslende hell (særlig mannens famile synes det er fryktelig vanskelig å finne riktige bøker, visst, samme hvor tydelige «instruksjoner» vi gir), så vi har gitt opp det. Derfor benyttet jeg sjansen når jeg ikke hadde noen gode gaveidéer til mannen ellers med å supplere samlingen vår av Kollektivet med bind 3, 4 og 5.

Når jeg har tatt med hva mannen fikk er det selvsagt fordi vi jo har felles boksamling nå til dags og at jeg sikkert kommer til å lese de han fikk også – jeg har allerede lest flere av hans tidligere julegaver, blandt annet denne.

A Winter in Ravensdale – Kate Fielding

Mirthful 1 Comment

ravensdale_winterWell, I finished.

A Winter in Ravensdale by Kate Fielding is eminently readable, that has to be said. I zipped through it this weekend, despite not really having a lot of time to read.

It’s Laura Grant’s second winter working as a doctor in rural Yorkshire, the story picks up somewhere after Ravensdale left off. Though Laura is undoubtedly the «main character», the narrative in this book is spread out over a lot of different people and stories, more so than the first one (as far as I can remember). I was particularly interested in Aimee and her relationship to her parents, but felt like Fielding tried rather than succeeded at dealing with the issues there. Aimee’s mother is especially invisible, and although I realise this is part of Aimee’s «quarrel» – that her father is too domineering and her mother just a foil for him – I think the story could have been made more interesting if we were treated to her mother’s point of view, too (see, I can’t even remember if she is named by name in the story).

There are also some relatively gruesome – or tragic – things going on, this is a crime story of sorts, in fact, that leave me more unconcerned than I think I’m meant to be.

Still, it’s a nice read, and reading about the Yorkshire Dales still classifies as Not A Bad Thing.

Anyway, I’ll be passing this Bookcrossing copy on (give a shout if you want it), and I’ll be looking for the next (and, I think, last) book in the series.