Smakebit på søndag: The Fault in our Stars

Jeg har lest ferdig Bad Science siden sist, jeg har bare ikke hatt tid til å skrive et ordentlig blogginnlegg om den (og den fortjener et ordentlig ett). Det kommer…

green_stars

Nå har jeg begynt på The Fault in our Stars, som den siste personen i verden føles det som. Jeg liker den så langt, men er ikke frelst ennå. At det er en og annen språklig perle her, derimot, er hevet over enhver tvil. Som dette, sitert ganske ofte, med god grunn:

As he read, I fell in love the way you fall asleep: slowly, and then all at once.

(s. 124-125)

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på søndag: Bad Science

Nå er det lenge siden jeg sist serverte en smakebit, men her er i alle fall et lite utdrag fra Ben Goldacres Bad Science.

skattejakt-25En del av Goldacres prosjekt er å forklare vitenskapsteori med eksempler fra det vi leser om i media – særlig medisin, både alternativ og etablert – for å gi leseren verktøy til å plukke fra hverandre dårlig vitenskap og dermed unngå å bli lurt. Følgende eksempel kommer fra ganske tidlig i boka og omhandler fuktighetskremer, der Goldacres poeng er at det faktisk er veldig få ting som egentlig hjelper huden bli hydrert og disse er såpass generelt kjent at selv den billigste fuktighetskremen inneholder alt du trenger. Det produsentene gjør for å kunne ta mer penger for produktet sitt eller kapre markedsandeler er å hive inn alle mulige merkelige ingredienser i et vagt håp om at de vil virke og pakke det hele inn i en kvasivitenskapelig sjargong.

(…) on any trip to the chemist (I recommend it) you can find a phenomenal array of magic ingredients on the market. Valmont Cellular DNA Complex is made from ‘specially treated salmon roe DNA’ (‘Unfortunately, smearing salmon on your face won’t have quite the same effect,’ said The Times in their review), but it’s spectacularly unlikely that DNA – a very large molecule indeed – would be absorbed by your skin, or indeed be any use for the synthetic activity happening in it, even if it was. You’re probably not short of the building blocks of DNA in your body. There’s a hell of a lot of it in there already.

Thinking it through, if salmon DNA was absorbed whole by your skin, then you would be absorbing alien, or rather fish, design blueprints into your cells – that is, the instructions for making fish cells, which might not be helpful for you as a human.

(s. 24) Her må man jo få lov til å påpeke at Goldacres innvendinger er så opplagte – hvordan skulle lakse-DNA kunne hjelpe huden min? – at vi må konkludere med at journalisten i The Times enten bare skrev av pressemeldingen fra produsenten uten overhode å absorbere informasjonen eller virkelig ikke har noen anelse om hva DNA er, bare at det høres vitenskapelig og flott ut.

Og nettopp medias framstilling av vitenskap, enten det er seriøs forskning eller kvasivitenskap fra kvakksalvere og andre som hovedsakelig er ute etter å tjene penger, er en av Goldacres ‘pet peeves’ som det heter på nynorsk. Og hvis du virkelig skjønner det han skriver blir det fort en av dine også, om det ikke var det fra før.

Her føles det passende å lenke til en kronikk i Aftenposten i går av Sunniva Rose: Skremmende at det er «greit» å skryte av hvor lite realfag man kan.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

På skattejakt i bokhylla

Når jeg leste innlegget på Bokstavelig talt om skattejakt i bokhylla ble jeg umiddelbart inspirert til å gå på jakt selv. Men siden ting tar tid er det først i dag jeg har kommet meg så langt. I følge Elisabeth er det flere norske bokbloggere som har gjort det før henne, men det har visst gått meg hus forbi, til tross for at Julies bokbabbel er på min faste leseliste og det var Julie som først oversatte oppgavene til norsk. Akk ja.

Finn en bok med en forfatter eller tittel som har bokstaven Z i seg:

skattejakt-1

Jeg slo til med tre bøker fra samme serie: Azur, Zalt og Tanz av Jon Bing med mesterlige (som alltid) illustrasjoner av Thore Hansen (flinke mannen). Store favoritter (hvordan kan man som bokelsker unngå å like bøker med et biblioteksstjerneskip?) som det er så alt for lenge siden jeg leste. Når jeg plukket dem fram stusset jeg over at det bare var tre, det burde da vitterlig være fire? Akk, jeg mangler Mizt!

Finn en klassiker:

skattejakt-17

Hurra! En anledning til å vise fram en av mine favorittbøker. Selvsagt hva gjelder innhold, men også hva gjelder format. Dette er Pride and Prejudice utgitt i serien Collins’ Illustrated Pocket Classics en gang før 1930 (jeg finner ikke noe årstall fra forlaget, men den ble gitt til Ann fra Aunt Lucy julen 1930). Den har sin egne lille ‘slipcase’ og er innbundet i skinnimitasjon. Og den er altså illustrert:

skattejakt-18Jeg betalte hele 3 pund for herligheten en gang for nesten 15 år siden.

Finn en bok med en nøkkel på omslaget:
skattejakt-11Jeg måtte lete litt, men ble reddet av Jeffrey Archer (lurer på hvor mange ganger de ordene er blitt ytret?). A Prisoner of Birth er klassisk Archer. Herlig engasjerende røverhistorie. Anbefales på det varmeste.

Finn noe i bokhylla di som ikke er en bok:

skattejakt-27

Det har sneket seg inn en og annen ting som ikke er en bok også på våre hyller. Som denne lille samlingen Dr. Who jukselego som har fått plass foran Hamsun.

Finn den eldste boka du har:

skattejakt-19

Den eldste jeg finner er Maria Edgeworths Patronage. Ikke mindre enn førsteutgaven (så vidt jeg kan finne ut) fra 1814 i fire bind. Det knytter seg en ekte skattejaktshistorie til disse, og en skikkelig «at det går ann å være så sløv»-spark megselv historie… Det hadde seg nemlig slik at jeg i det herrens år to tusen og en bodde i Worthing, en koselig liten by på sørkysten av England. En kveld i uken tok jeg toget til London etter jobb for å gå på bokbinderkurs. Siden vi både øvde på å lage egne bøker fra bunnen av og å restaurere gamle bøker var jeg på utkikk etter noe å øve meg på. Dessuten var jeg da, som nå, uhelbredelig boksamler og benyttet de fleste muligheter for å kjøpe brukte bøker. Så da jeg så annonsert et Lion’s Club boksalg i nabolandsbyen satte jeg meg på sykkelen og syklet dit. Der fant jeg litt av hvert interessant av den mer moderne typen. Bøkene var priset etter hvilket bord de lå på, og jeg plukket med meg noen fra både 20 pence bordet og fra 50 pence bordet. Men så fant jeg en kasse med eldre bøker med skinnbind. En del av dem var i ganske dårlig stand, og jeg tenkte at her kan jeg sikkert plukke opp noen bøker å øve meg på, så jeg begynte å se gjennom dem. Jeg fant både noen som så ut som egnede kandidater for oppussing og noen som var i god stand som jeg kunne tenke meg å kjøpe for å lese. Problemet var at kassen ikke sto ved noe bord og heller ikke var priset, og jeg hadde ikke så veldig mye kontanter. I tillegg var armene mine fulle. Jeg gjorde derfor en nennsomt utvalg, basert på en antagelse om at de sikkert ville være minst på et prisnivå som tilsvarte de dyreste hardbackene ellers i rommet og det jeg kunne bære. Så gikk jeg for å betale. Det ble billigere enn fryktet, og jeg pakket fornøyd bøkene bakpå sykkelen og syklet hjem.

skattejakt-20

Bjellen ringte ikke før jeg lå og forsøkte å få sove samme kveld. Maria Edgeworth fra 1814? Var det ikke omtrent da hun levde? Jeg måtte stå opp og sjekke utgivelsesåret i den Penguinutgaven jeg hadde av en av hennes andre bøker. Jo, ganske riktig.

Jeg husker ikke om jeg måtte skru på datamaskina der og da og ta meg på nett med mitt trofaste 56K modem eller om jeg klarte å vente til morgenen etter. I alle fall ble det en grundig gjennomgang av bøkene jeg hadde kjøpt og den informasjonen jeg klarte å finne ut om dem ved søk på antikvariater via Abebooks.com.

Edgeworth var den mest kjente av de jeg hadde kjøpt. i 2001 gikk 1814-utgaven av Patronage for noen hundre pund. Jeg hadde også plukket med meg en tre-bindsroman med tittelen Inheritance «by the authour of Marriage» ene og alene fordi de første ordene var «It is a truth universally acknowleged» selv om fortsettelsen ikke var like kjent. Disse var også i god stand. Bøkene jeg hadde plukket med meg fordi de trengte TLC var Life of Scott i ti(!) bind. Den er verdt en del i god stand, jeg turte derfor aldri å øve meg på mine…

Og altså: Det er jo gøy! Jeg regnet etter og kom til at jeg hadde betalt 30 pence per bok. Altså 1 pund 20 pence for Patronage. Ikke ille. Det er jo den typen funn man hopper opp og ned og roper «Jippi!» for. Hvis det ikke var for at jeg ikke klarer å glemme bildet av den haugen med tilsvarende bøker som jeg IKKE kjøpte. Jeg hadde jo hatt penger til alle sammen til den prisen, og i verste fall kunne jeg sikkert funnet en minibank. Jeg husker heldigvis bare vagt hva som faktisk var i den haugen, det hadde vært en pine å kunne slå opp titler og utgivelsesår, men det var definitivt noen Anthony Trollope fra 1800-tallet der, for eksempel. De lot jeg ligge fordi jeg ikke hadde klart å komme inn i den ene Trollope-boka jeg hadde forsøkt meg på. Noe så ergerlig!

Det er vel som med fiskehistorier, den største fisken er den man nesten har fått.

Finn en bok med ei jente/kvinne på omslaget:

skattejakt-10

Dem er det mange av, men jeg plukket ut den godeste Dorothy. Dette var den første Dorothy Parker samlingen jeg kjøpte, spesialbestilt gjennom Tapir på Dragvoll, om jeg ikke husker helt feil.

Finn en bok som har et dyr i seg (handler om et dyr, eller har illustrasjoner av dyr):

skattejakt-28

Mange alternativer, men jeg må nesten få trekke fram Gerald Durrell. Jeg ble aldri biolog (jeg hadde nær sagt dessverre, men jeg vet ikke om det er dessverre), men i et eller annet parallelt univers er det en Ragnhild som fnatter rundt på jordkloden i feltarbeid for å observere ville dyr og arbeide med bevaring.

Finn en bok med en mannlig protagonist:

skattejakt-16

Favorittboka mi, om man kan si at noe slikt finnes, med favoritthelten min: Robin Hood. Jeg ble først kjent med denne gjennom Bokklubbens Barns utgave på norsk, som heter bare Robin Hood, men etter å ha funnet noen andre av Rosemary Sutcliffs bøker brukt på engelsk måtte jeg selvsagt kjøpe favoritten, The Chronicles of Robin Hood. Nå har jeg to, blant annet en førsteutgave, i tillegg til den norske fra barndommen. Dette er en bok jeg leste minst en gang i året før i tiden. Hyppigheten har dabbet av litt, men den står snart for tur igjen…

Finn en bok med bare ord eller bokstaver på omslaget:

skattejakt-13

Her ble jeg veldig nysgjerrig på de Elisabeth hadde valgt, så de må jeg lese mer om… For min del falt valget på e. e. cummings’ i – six nonlectures. Cummings skrev fantastiske dikt, men denne har jeg tilgode å lese.

Finn en illustrert bok:

skattejakt-14

Denne boka av Greta Molander kjøpte jeg på det første boksalget Trondheim folkebibliotek avholdt. Jeg husker ikke hva som appelerte til meg, jeg hadde definitivt ikke hørt om hverken bok eller forfatter før, men den ble en ganske umiddelbar favoritt. Dette var fg (før Google) og jeg brukte aldri noe videre tid på å finne ut hvem denne Greta var, men nå ser jeg fra Wikipedia at hun faktisk var rallykjører. Det er jo ganske kult. Nå er det vel nærmere 20 år siden jeg leste boka, så nå når den først er ute fra hylla tror jeg jammen jeg skal lese den igjen. Kanskje jeg til og med får blogget skikkelig om den.

Finn en bok med gullbokstaver på omslaget:

skattejakt-12

Shakespeares samlede. Kjøpt rimelig billig på salg på Tapir. Lite lest, siden slike tjukke samlede verker egentlig er helt ubrukelige å lese i. Takke meg til istykkerleste Ardenutgaver. Men det er jo praktisk å ha alt av Shakespeare samlet på ett sted når man plutselig begynner å lete etter noe, selvsagt, derfor har den så langt overlevd alle hylleutrenskninger.

Finn en dagbok (ekte eller fiksjonell):

skattejakt-6

The Noel Coward Diaries er kjøpt brukt i et anfall av optimisme. En av mange særdeles interessante bøker på hylla som jeg aldri har kommet så langt som til å lese. Men én dag…

Finn en bok skrevet av en forfatter med et vanlig navn (f.eks. Smith):

skattejakt-26

Thore Hansen. Vanlig navn, svært uvanlig talent. Flinke mannen.

Finn en bok som har et nærbilde av noe på omslaget:

skattejakt-21

Nærbilde er det i alle fall, det er jo faktisk så nært at det er vanskelig å vite akkurat hva det er bilde av. Vi kan vel gå ut fra at det er whisky. En av mange whiskybøker på våre hyller.

Finn den boka hvis handling er satt lengst tilbake i tid i hylla di:

skattejakt-4

Da ble det Sutcliff igjen. Sun Horse, Moon Horse har handling fra slutten av bronsealderen i England, som Wikipedia kan fortelle meg varte fra ca. 2500 til ca. 800 fvt.

Finn en innbundet bok uten smussomslag (nei, du kan ikke bare ta av omslaget):

skattejakt-5

Vi har nok en del av disse, men ikke så mange romaner. Her er Helle Helles Ned til hundene. En mesterlig bok.

Finn en turkis eller blå-grønn bok:

skattejakt-3

En av mange ting jeg (litt halvhjertet) samler på er Ole Brumm på alle mulige språk. Dette er jeg ikke engang helt sikker på hva er for slags språk… Øst-Europeisk, skulle jeg tro, men hva?

Finn en bok med stjerner på omslaget:

skattejakt-2

Douglas Adams måtte jo få bli med når man først snakker om skatter. Her representert ved Mostly Harmless.

Finn en bok med en annen målgruppe enn “young adults” (ungdom/unge voksne på godt norsk):

skattejakt-8

En oppgave som får meg til å anta at skattejakten har sin opprinnelse på en blogg som hovedsakelig dreier seg om YA. I alle fall ikke akkurat vanskelig å finne noe på våre hyller, men for å ha en morsom historie å fortelle valgte jeg Petrarcas Sonettar til Laura i Sigmund Skards gjendikting. Et par av disse var på pensum da jeg tok Allmenn litteratur på begynnelsen av nittitallet, og siden jeg av og til morer meg med å lære dikt utenat, ligger denne gjemt i hjernen min:

Er dette ikkje elsk, kva kan det vera?
Og er det elsk, å Gud, kva er det så?
Om godt, kvi er det daudebeiskt å få?
Om vondt, kvi er det endå søtt å bera?

Vil eg det sjølv, kva gagn kan tårer gjera?
Og vil eg ikkje, kvifor græt eg då?
Å daudeliv! å frygd eg flyr ifrå!
Eg strir imot – kor kan du endå tæra?

Og vil eg sjølv, kva tener tårer til?
Slik stormar høgt mitt hav med skumvit båre,
og styrelaus i skrale båten stend eg.

Så vesal er min visdom, dåre, dåre!
at ikkje sjølv eg veit kva sjølv eg vil,
eg frys i varmen og i frosten brenn eg.

I 2002 jobbet jeg for et IT-firma i Oslo og fikk denne sonetten på hjernen, men husket ikke hele. Skrekk og gru. Jeg gav meg derfor til å lete på Antikvariat.net etter en brukbar utgave av samlinga, og jeg fant. Dette var i arbeidstiden (vi hadde ingen oppdrag, så alle satt derfor og surfet, dette var rett før vi alle ble sagt opp…) og jeg kan ha utbrytt et «Juhu!» eller lignende. I alle fall fikk jeg spørsmål om hva jeg var så glad for, og måtte forklare hva jeg akkurat hadde funnet, hvorpå en av mine kolleger tørt bemerker «Å den. Kjøp en til meg også, da.» Han kan ha vært sarkastisk.

Finn en sakprosabok:

skattejakt-25

Da kan vi jo ta den jeg leser just nu: Ben Goldacres Bad Science. Skremmende lesing, egentlig, her om dagen leste jeg for eksempel et kapittel som tar for seg Matthias Rath og hans, vel, herjinger er dessverre rett ord, i Sør-Afrika rett før jeg skulle legge meg. Det var en dårlig idé, for jeg ble så SINT og det gjorde det vanskelig å sove. Slå det opp om du har lyst til å bli aggressiv…

Finn en bok som enten er kontroversiell eller som er skrevet av en kontroversiell forfatter:

skattejakt-9

Ha. Vel, Harry Potter er særdeles dårlig likt i visse kretser. Du vet, hekseri og sånt. Ikke bra. Bring back the inquisition. For mange år siden var jeg med på en epostdiskusjonsgruppe – etter å ha blitt invitert vel og merke – der diskusjonen gikk på om Harry Potter-bøkene var onde eller ikke. Jeg forlot gruppen ganske fort, jeg så liksom ikke helt poenget i å forsøke å navigere i diskusjoner om Harry Potters ‘moral’ mellom ortodokse katolikker på den ene siden og wiccanere på den andre. Jeg forsto ærlig talt aldri hvorfor de to grupperingene gadd diskutere med hverandre heller, men det er nå deres sak. I alle fall. Kontroversiell nok?

Finn en bok av en ikke-vestlig forfatter:

skattejakt-7

Flere kandidater her – heldigvis – men valget faller på Azar Nafisis Reading Lolita in Tehran fordi det er en særdeles interessant bok.

Vi hadde en liten diskusjon i påsken. Mamma hadde lest et intervju med noen – nå husker jeg ikke hvem – som sa at han fikk litt panikk hver gang han gikk inn i en bokhandel og begynte å tenke på alle bøkene han ikke hadde lest ennå og aldri kom til å rekke å lese. Mamma og jeg kjente oss igjen, pappa gjorde ikke det. Vi er en lesende familie, så det er ikke fordi han ikke leser. Vel, jeg begynte å tenke på det når jeg gikk på skattejakt, for jammen kan jeg få samme panikkfølelse bare ved å gå gjennom egne hyller. «Å, den må jeg få lest snart!» gikk igjen, men også «Å, den har jeg lyst til å lese igjen!»

Kan noen gi meg et friår eller ti? Jeg trenger tid til å lese.

Den der fjesboka

Man kan nå like denne bloggen på Facebook. Jeg er ikke helt sikker på hva som er poenget med det, men hvem har sagt at det må være et poeng med alt?

Det vil feires – en unnskyldning god som noen – med en giveaway. Det vil si at jeg har funnet noen bøker i hylla som jeg ikke har bruk for, enten fordi jeg har lest dem og ikke kommer til å lese dem igjen, eller fordi jeg har klart å skaffe meg to eksemplarer av en eller annen grunn. Mer detaljer kommer.

I mellomtiden kan du jo nyte denne:

howdoilovetheePostet på den derre fjesboka av Flukten fra virkeligheten (en blogg du både kan (bør) like på facebook og lese jevnlig).

Hytteboken – Atle Nielsen

hyttebokenMamma hadde kjøpt Hytteboken på Mammutsalget, tror jeg. Den gikk meg hus forbi på salget, men når den lå der så tilforlatelig på hyttebordet i påsken måtte jeg kikke litt, og endte med å lese den – mer eller mindre – fra perm til perm. Akkurat det er den slett ikke egentlig designet for. Hytteboken er en bok som er lagd for å småleses i litt her og litt der. Når det er sagt gikk det helt fint å lese den som jeg gjorde også.

Innholdet består av en rekke ting det kan være kjekt å ha på en hytte. Her er historien om hvordan vi endte med så mye ferie som vi kan tilbringe på hytta. Her er bilder av fine hytter, og av mennesker som går på ski og røyker (et av mine favorittoppslag). Her er quiz-spørsmål med en rekke temaer, som er vanskelige nok til å være morsomme (jeg klarte vel knapt halvparten av litteraturspørsmålene sånn på sparket, og det synes jeg er ganske passe). Her er historien om plater Atle Nielsen ikke lenger har i samlingen sin (men som han gjerne skulle hatt, altså plater han på en eller annen måte her mistet). Riktig så trivelig synes jeg det var.

Er det stor kunst? Nei. Det er det da heller ikke ment å være (tror jeg). Men det er virkelig en ganske perfekt bok å ha på hytta, for å smålese litt i her og der, eller lese fra perm til perm om man vil.

En feil har den: Den skulle selvsagt hett Hytteboka. Jeg grøsser litt hver gang jeg må skrive Hytteboken. Noen hang-ups har man jo.

Den sommeren pappa ble homo – Endre Lund Eriksen

homo_eriksenJeg ble glad da jeg fant Den sommeren pappa ble homo på Øksendal når de hadde 70 % avslag på alle varer, for det er en bok jeg har hatt lyst til å lese. Og jeg ville virkelig like den, dessverre ble jeg litt skuffet. Ikke at den er dårlig, heller, den er bare ikke så bra som den burde ha vært.

Arvidsjaur, 13 år, er på campingferie med pappa i Nordfjordbotn, for økonomien er stram etter at mamma flyttet ut til sin litt for personlige trener. Nordfjordbotn er ikke akkurat verdens navle, men her bor i alle fall Indiane, som forsøker å bli venner med Arvid, og pappaen hennes Roger, som er litt vel homo i Arvids øyne, særlig siden Arvids pappa later til å trives så godt i Rogers selskap. Han forsøker, med Indianes hjelp, å forhindre pappaene å bli sammen, samtidig som han lengter etter mer spennende ferie, helst i selskap med kameraten Frank. Frank og Arvid har vært venner ‘alltid’, men nå har Frank kommet ettertrykkelig i puberteten, og det har nok ikke Arvid ennå, så vennskapet er i ferd med å endre seg.

Og nå kommer jeg til å avsløre deler av handlingen, så nå må du slutte å lese om det er et problem for deg…

Så hva var det som ikke funket helt? En ting var at jeg hang meg opp i at Arvid ikke er så voldsomt begeistret for Indiane til å begynne med, og til og med sier at dette ikke er en sånn historie hvor man først ikke liker hverandre for så å bli overstrømmende forelsket. For så blir de det. Ok, ikke overstrømmende forelsket, så i alle fall betraktelig mer interessert enn starten skulle tilsi. Når man først får påpekt klisjeen, for så å få klisjeen servert, så funker det ikke så bra, altså. Men det var vel en minor detail.

Egentlig tror jeg at jeg hang meg mest opp i to ting, det ene er problemer med fortellerteknikken. Boka er skrevet som en slags dagbok, og av og til funker det svært bra, men av og til blir det rett og slett usammenghengende, uten at jeg helt klarer å se at det er meningen. Det andre er at Arvids følelser ikke helt henger på greip. Og her er det jeg får problemer med å forklare hva jeg mener. For det er meningen at det skal være forvirring, så det er ikke det. Men jeg får det ikke helt til å stemme, med måten han er ukomfortabel med nakenhet (for ikke å snakke om porno) på en måte som ikke bare kan forklares med at han ikke har kommet i puberteten ennå (eller eventuelt at han har det, og derfor blir flau, det er jo også en mulig reaksjon), og heller ikke i det jeg føler er en ment undertekst, at han først og fremst er ukomfortabel med kvinnelig nakenhet.  For det går seg liksom ikke til hverken i ene eller andre retninga, og har ikke noen annen funksjon i fortellingen enn å understreke at han sliter med å finne ut av sine egne følelser – som er et viktig poeng, men dette med nakenhet går igjen såpass ofte at jeg føler det burde hatt en mer konkret, uhm, rolle? Forklaring? Også Indianes oppførsel skurrer litt innimellom, føler jeg, men siden vi får hennes utsagn og handlinger referert av Arvid er det kanskje ikke meningen vi skal få et godt grep om dem.

Så altså ikke helt full klaff. Synd, synes jeg.

Kaos er din venn

Dette er en uimotståelig utfordring: Kaosutfordringen. Orginalen er tysk, How Hollow Heart and Full har oversatt den til svensk, og blant annet Tidningsida og Annika har annonsert at de er med. Det er jeg også, og jeg kjører muligens den svenske varianten (ikke at det spiller så stor rolle, bare to punkter påvirkes), men hvis det er noen av dere som heller vil ha en norsk variant har jeg ‘oversatt’ nederst i denne bloggposten.

Utfordringen består av 35 punkt, og for å lykkes må du kunne krysse av 20 av dem innen 1. januar 2014. En bok kan bare brukes på ett punkt.

  1. Läs en bok vars originaltitel är på svenska.
  2. Läs en bok som är skriven av en nu avliden författare.
  3. Läs den sista delen av en trilogi eller serie.
  4. Läs en bok med två personer på omslaget.
  5. Läs en bok som publiceras 2007.
  6. Läs en bok vars titel består av tre ord (som till exempel Sagan om Ringen).
  7. Läs den första volymen av en serie eller trilogi
  8. Läs en bok som handlar om vampyrer.
  9. Läs en bok som har över 600 sidor.
  10. Läs en bok vars författare har ett M i för-och efternamn.
  11. Läs en bok vars omslag är mestadels rosa.
  12. Läs en bok med ett par på omslaget (ett romantiskt par, jfr. fjärde punkten).
  13. Läs en bok med träd på omslaget.
  14. Läs en bok från ett, för dig, nytt förlag.
  15. Läs en bok som snart kommer på film (under 2013 eller 2014).
  16. Läs en bok som har mindre än 300 sidor.
  17. Läs en bok som publicerades under 2013.
  18. Läs en bok som handlar om älvor eller alver.
  19. Läs en bok med en av de fyra elementen på omslaget.
  20. Läs en bok som är skriven av en författare under 30 år.
  21. Läs en bok med ”The” i början av titeln.
  22. Läs en bok som handlar om demoner eller andar.
  23. Läs en bok vars titel innehåller sju ord (jfr. sjätte punkten).
  24. Läs en dystopi.
  25. Läs en bok vars omslag är mestadels röd.
  26. Läs en (översatt) bok vars omslag är samma som originalet.
  27. Läs en bok om tidsresor (som till exempel Tidsresenärens Hustru).
  28. Läs en bok vars huvudperson har speciella kunskaper/egenskaper/krafter.
  29. Läs en debutroman.
  30. Läs en fristående bok.
  31. Läs en bok utan människor på omslaget.
  32. Läs en bok vars omslag är mestadels vit.
  33. Läs en bok som publicerades 2012.
  34. Läs en bok som i originalspråk varken är svenskt eller engelskt.
  35. Läs en bok om änglar.

Man kan starte når man vil, jeg gjør et forsøk på å starte NÅ. Som alltid kan du følge framgangen min på ‘Challenges‘ siden her på bloggen.

Her kommer en norsk versjon av punktene:

  1. Les en bok som har norsk orginaltittel.
  2. Les en bok som er skrevet av en forfatter som nå er død.
  3. Les den siste delen av en trilogi eller serie.
  4. Les en bok med to personer på omslaget.
  5. Les en bok som ble utgitt i 2007.
  6. Les en bok som har en tittel som består av tre ord (f.eks. ).
  7. Les den første boken i en serie eller trilogi.
  8. Les en bok som handler om vampyrer.
  9. Les en bok som har over 600 sider.
  10. Les en bok av en forfatter som har en M i for- og etternavn.
  11. Les en bok med et omslag som hovedsakelig er rosa.
  12. Les en bok med et par på omslaget (et romantisk par, til forskjell fra punkt 4).
  13. Les en bok med et tre eller trær på omslaget.
  14. Les en bok fra et, for deg, nytt forlag.
  15. Les en bok som snart kommer på film (ila 2013 eller 2014).
  16. Les en bok som har mindre enn 300 sider.
  17. Les en bok som ble utgitt i 2013.
  18. Les en bok som handler om feer eller alver.
  19. Les en bok med ett av de fire elementene (vann, jord, ild, luft) på omslaget.
  20. Les en bok som er skrevet av en forfatter som er under 30 år.
  21. Les en bok med ”The” i begynnelsen av tittelen.
  22. Les en bok som handler om demoner eller ånder.
  23. Les en bok som har sju ord i tittelen.
  24. Les en dystopi.
  25. Les en bok med et omslag som hovedsakelig er rødt.
  26. Les en (oversatt) bok der omslaget er det samme som på orginalspråket.
  27. Les en bok om tidsreiser (f.eks. Den tidsreisendes hustru).
  28. Les en bok hvis hovedperson har spesielle kunnskaper/egenskaper/krefter.
  29. Les en debutroman.
  30. Les en frittstående bok.
  31. Les en bok uten mennesker på omslaget.
  32. Les en bok med et omslag som hovedsakelig er hvitt.
  33. Les en bok som ble utgitt i 2012.
  34. Les en bok hvis originalspråk hverken er norsk eller engelsk.
  35. Les en bok om engler.

Er du med?

World Poetry Day

Som de fleste sikkert har fått med seg nå er dagen i dag Verdens poesidag, i følge UNESCO.

En utmerket unnskyldning for å dele et dikt. Egentlig hadde jeg tenkt å dele et på engelsk fra en bok som heter The King of Twist, men den er sporløst forsvunnet just nu, så da blir det i stedet norsk og Trond Botnen. Han er en av mine absolutte favoritter, og jeg fatter ikke hvorfor de to diktsamlingene hans kun er tilgjengelig fra antikvariater. Egentlig burde de være allemannseie, men der er vel kanskje ikke resten av verden helt på bølgelengde med meg (altså, poesi som allemannseie?). Nåja.

Siden det snart er påske og jeg sikkert ikke er alene om å ha tenkt meg en tur over svenskegrensa i løpet av påskeferien synes jeg det kunne passe med dette, fra Nattordbok (1970):

Reisen til Sverige
ble ikke som planlagt

selv om vi fulgte
alle veier, brosjyrer
gode råd
førte bilen lengsels-
og forventningsfullt
gjennom et
brunt og grått og grønt
og tåket landskap
da vi kom til grensen

lå ikke
Sverige
der mer

The Thoughts and Happenings of Wilfred Price, Purveyor of Superior Funerals – Wendy Jones

wilfredI’m pretty sure I got The Thoughts and Happenings of Wilfred Price, Purveyor of Superior Funerals from my friend Tone, I can see from Goodreads that she really liked it.

Me, on the other hand? Well, I’m torn.

From the Goodreads synopsis: «Wilfred Price, overcome with emotion on a sunny spring day, proposes to a girl he barely knows at a picnic. The girl, Grace, joyfully accepts and rushes to tell her family of Wilfred’s intentions. But by this time Wilfred has realised his mistake. He does not love Grace.»

Extricating himself, however, proves to be more difficult than he had expected. And so the story deepens and expands.

I didn’t not like it. I certainly read it quickly enough. I root for Wilfred, and for Grace. I care for their fate, as I care for several of the other characters. But something seemed to me to be lacking while I read it. Well, for one, one of the major plotlines is left a little too wide open for my taste. That’s one problem I have. The other is less tangible. Because while, as I said, I root for Wilfred and Grace, I somehow fail to be touched very deeply. Several of the events should have been bringing tears to my eyes, but I was left dry-eyed throughout (and that is quite a feat these days, I’m a big sop). I find it hard to pinpoint, but for some reason it felt more as if I was reading a (wordy) plot synopsis rather than an actual novel. Does that make sense?

Maybe it’s just me. Anyway, middling to good, I’d say, not brilliant.

Doktor Proktor og det store gullrøveriet – Jo Nesbø

proktor_gullrøveriJo Nesbø leverer igjen med Doktor Proktor og det store gullrøveriet, men skuddet sitter ikke så sikkert som tidligere. Etter min mening er dette den dårligste Doktor Proktor-boka. Men den er fortsatt veldig, veldig bra.

Norges banks gullbeholdning (en hel gullbarre) blir stjålet, og det bare en uke før Verdensbanken skal komme på inspeksjon. Dersom det blir oppdaget at gullet er borte vil Norge bli kastet ut i økonomisk krise. Kongen gjør det eneste rette og tilkaller Bulle, Lise og Doktor Proktor. Ferden går til London, og dere har våre tre helter flere helt utrolige eventyr før de – selvsagt – løser oppdraget og redder Norge fra katastrofen.

Jeg vet ikke helt hvorfor det ikke fungerte optimalt denne gangen. Kanskje er tanken på økonomisk kollaps litt for abstrakt til å fungere som trussel? Det burde selvsagt ikke være slik, særlig siden jeg visstnok er voksen nok til å forstå konsekvensen av noe sånt, men jeg fikk ikke den store trusselfølelsen her. Nåja. Morsomt er det. Spenningskurven er bra, om ikke toppen er like høy som i de tidligere bøkene. Krumspringene, både handlingsmessig og språkmessig er der i hopetall, og mye av det er skrevet for voksne, selv om jeg ikke tviler på at ungene synes det hele er storveis også. Selv setter jeg pris på et godt (og ofte også et ikke fullt så godt, noen kaller meg lettmort) ordspill, så jeg flirer høyt av slike ting som dette:

Riktignok var Rublov verdens rikeste mann, rikere enn Olav Kron, Steinrik Hagen og Skillinge Røkke til sammen.

Kan media fluksens begynne å omtale de relevante herrer med deres nye kallenavn, please? Som den anglofil jeg er setter jeg selvsagt også pris på puber som heter ‘Løven, Hamsteret Og Den Ganske Skjeve Oksekjerra Til Herr Woomblenut Som Pleide Å Selge Rugøl Borte På Gamlemølla’.

Snart på tide å teste første boka som høytlesing for seksåringen, kanskje?