Ned til hundene – Helle Helle

helle_hundeneNår jeg hadde lest ferdig boka i kveld lukket jeg den og sukket tungt. Mannen lurte på hva som var galt. “Boka er slutt,” sa jeg.

Jeg ble anbefalt denne boka av mjoff på Bokelskere.no (vel, rett skal være rett, Ingalill anbefalte også Helle Helle), og tenkte at den var jo verdt et forsøk siden jeg uansett måtte finne meg noen danske forfattere dersom jeg skulle komme meg gjennom den nordiske utfordringen. Likevel var jeg forberedt på å bli skuffet, mine erfaringer med norsk samtidslitteratur er nedslående, så hvorfor skulle danskene være noe bedre? Vel, ikke vet jeg med danskene, men Helle Helle? Hun er storveis. I alle fall å dømme ut fra Ned til hundene.

Sitatet fra tidligere er altså åpningslinjene i boka. Boka er fortalt i førsteperson, og jeg’et har altså nettopp steget av en buss et sted ved kysten på leting etter et sted å gråte – man må formode i Danmark, men det blir aldri nærmere bestemt. Stedet er nokså øde, og det går slett ikke buss særlig ofte, selv i normalt vær, og nå er det i ferd med å blåse opp til orkan. Jeg’et blir hentet inn av et par som bor i nærheten – Putte og John – og får sove på deres sofa. Og der blir hun, og blir viklet inn både i det dagligdagse og det mer katastrofale. Men det er først og fremst det dagligdagse som preger romanen. Her er kaffedrikking, fyring i vedovnen og lufting av hunder.

Stillferdig og likevel intens. Denne boka kommer til å sitte i en stund. Jeg skal nok lese mer Helle Helle.

Det er noe med språket, med det dagligdagse som likevel sier så mye. Jeg-personen har, framkommer det etterhvert, forlatt samboeren sin i “parcelhuset”, men før det har hun vært i en depresjon (eller noe slikt) en tid, og ikke gjort stort – knapt kommet seg opp om morgenen – og i alle fall ikke skrevet, som var det hun burde gjort siden hun er forfatter. Likevel tas det hjelpeløst hensyn:

Han var lige kommet hjem med en gave til mig, en uopsprættet digtsamling fra firserne, han sad ved sofabordet og sprættede den op, så jeg ikke skulle have dét at tænke på, jeg har jo så meget andet for tiden.

Jo. Jeg liker det.

Og slutten, slutten er altså bare så bra som den kan få blitt, egentlig, men du må lese boka selv for å få vite hva som er så bra med den (og om du ikke sukker når du lukker boka etter siste side, ja da vil jeg mene det er deg det er noe galt med).

Bokliste til Nordisk utfordring

På tide å kladde ned noen forfattere og titler som kandidater til en leseliste. Jeg skal forsøke å lese mest mulig i orginal, det bør gå fint for Danmark og Sverige, Finland og Island er det værre me (men jeg skulle ønske jeg kunne lese Islandsk…)

Norge:

  • Helene Uri (Jeg har i alle fall De beste blant oss stående på vent)

Danmark:

  • Carsten Jensen (Jeg tror jeg har Vi, de druknede)
  • Peter Høeg

Sverige:

  • Göran Tunström – Berömda män som varit i Sunne (den har jeg jo hatt lyst til å lese lenge)
  • Linda Olsson – La meg synge deg stille sanger

Finland:

  • Sofi Oksanen
  • Arto Paasilinna – De hengte revenes skog (enkel avgjørelse her: Vi har boka i hylla)
  • Monika Fagerholm
  • Maria Turtschaninoff – Underfors
  • Pirjo Hassinen – Jordbær i november

Island:

  • Einar Már Gudmundsson – Har lest Riddara hringstigans (Ridderne av den runde trapp), som var veldig bra. Vil gjerne lese fler av ham. Tror jeg har Universets engler til på hyllen noe sted.

Åland:

  • Sanna Tahvanainen – Alltid skogen (originalt på svensk)

Grønnland:

  • Ole Korneliussen – Saltstoden
  • Kristian Olsen aaju – Det Tatoverede Budskab (2010)

Færøyene:

  • Oddvør Johansen – Tider skal komme
  • William Heinesen
  • Tóruddur Poulsen (lyrikk)

Nordisk

Etter å ha lest på den ene bloggen etter den andre om bokmässan i Göteborg har jeg fått FRYKTELIG lyst til å reise dit neste år. Den fremstår som langt mer attraktiv enn noen av de norske alternativene. Nå vet jeg jo ikke hvor bra det vil passe med en tur til Göteborg i slutten av september neste år, men man kan jo i alle fall forberede seg på andre måter. Jeg leser alt for sjelden nordiske forfattere, så jeg hiver meg like gjerne på en utfordring. Thereses plan om en bok i måneden virker overkommelig, men jeg får vel bytte ut et tilfelle av Norge, Finland eller Danmark med Sverige, og siden litt svensk litteratur er en bra opptakt om jeg nå skulle få til å reise, satser jeg på følgende, tror jeg:

November: Finland
December: Island
Januari: Färöarna
Februari: Danmark
Mars: Norge
April: Åland
Maj: Finland
Juni: Island
Juli:  Grönland
Augusti: Danmark
September: Sverige

Titler og forfattere må jeg tenke litt på… Det bør vel helst være nyere bøker, føler jeg, siden det skal være messerelatert.