Forfatter: Mirthful

100 klassikere

Mirthful 1 Comment

Lyran utfordrer oss til å lese klassikere fram mot april, og jeg har noen på hyllen jeg skulle ha vært gjennom, så jeg slenger meg med, forsøksvis. I den anledning må jeg selvsagt også gå gjennom listen hennes med 100 klassikere, og se hvor mange av nettopp de jeg har vært gjennom…

Fetstila titel + författare om du läst boken
Om du inte läst just den boken men annat av författaren – fetstila författaren
Kursivera de titlar du vill läsa
Stryk över de du inte vill läsa, eller markera dem med rött
* efter boken betyder att du aldrig hört talas om boken/författaren
+ efter boken betyder att du äger den
x efter boken betyder att du påbörjat men inte läst ut den

1. Chinua Achebe: Allt går sönder
2. Carl Jonas Love Almqvist: Drottningens juvelsmycke *
3. Isabel Allende: Andarnas hus
4. Martin Andersen Nexö: Ditte människobarn
5. Stina Aronson: Hitom himlen *
6. Jane Austen: Stolthet och fördom +
7. Honoré de Balzac: Pappa Goriot x
8. Charles Baudelaire: Ondskans blommor +
9. Samuel Beckett: I väntan på Godot +
10. Harriet Beecher Stowe: Onkel Toms stuga
11. Victoria Benedictsson: Fru Marianne *
12. Frans G. Bengtsson: Röde Orm *
13. Hjalmar Bergman: Markurells i Wadköping *
14. Giovanni Boccaccio: Decamerone +
15. Karin Boye: Kallocain
16. Bertholt Brecht: Mor Courage och hennes barn
17. Fredrika Bremer: Hertha *
18. Anne Brontë: Agnes Grey +
19. Charlotte Brontë: Jane Eyre +
20. Emily Brontë: Svindlande höjder +
21. Mikhail Bulgakov: Mästaren och Margarita
22. Italo Calvino: Om en vinternatt en resande
23. Albert Camus: Främlingen
24. Cao Xueqin: Drömmar om röda gemak
25. Cervantes: Don Quijote
26. Joseph Conrad: Mörkrets hjärta +
27. Dante Alighieri: Den gudomliga komedin +
28. Daniel Defoe: Robinson Crusoe +
29. Charles Dickens: Oliver Twist x
30. Fjodor Dostojevskij: Brott och straff
31. Alexandre Dumas d ä: De tre musketörerna
32. Marguerite Duras: Älskaren
33. T S Eliot: Det öde landet
34. Euripides: Medea
35. William Faulkner: Absalom, Absalom
36. F Scott Fitzgerald: Den store Gatsby
37. Gustave Flaubert: Madame Bovary
38. Flygare-Carlén, Emilie: Rosen på Tistelön *
39. Per Anders Fogelström: Stockholms-serien
40. Gabriel García Márquez: Hundra år av ensamhet
41. André Gide: Den omoraliske
42. Johann Wolfgang von Goethe: Den unge Werthers lidanden +
43. Maksim Gorkij: Min barndom
44. Graham Greene: Brighton Rock
45. Knut Hamsun: Markens gröda
46. Jaroslav Hasek: Den tappre soldaten Svejk
47. Joseph Heller: Moment 22 x
48. Ernest Hemingway: Den gamle och havet
49. Hermann Hesse: Stäppvargen
50. Homeros: Odysséen
51. Henrik Ibsen: Et dukkehjem
52. Eyvind Johnson: Strändernas svall *
53. James Joyce: Ulysses
54. Franz Kafka: Processen
55. Yasar Kemal: Låt tistlarna brinna! +
56. Kleve, Stella (Malling, Mathilda): Bertha Funke
57. Pär Lagerkvist: Barabbas
58. Selma Lagerlöf: Kejsarn av Portugallien +
59. Lidman, Sara: Lifsens rot
60. Väinö Linna: Okänd soldat
61. Ivar Lo-Johansson: Kungsgatan
62. Thomas Mann: Huset Buddenbrook
63. Harry Martinson: Nässlorna blomma
64. Moa Martinson: Kvinnor och äppelträd
65. Vilhelm Moberg: Utvandrar-serien
66. Molière: Tartuffe
67. Elsa Morante: Historien
68. Morrison, Toni: Älskade
69. Vladimir Nabokov: Lolita
70. George Orwell: 1984 x
71. Boris Pasternak: Doktor Zjivago
72. Francesco Petrarca: Kärleksdikter
73. Marcel Proust: På spaning efter den tid som flytt (Combray)
74. Erich Maria Remarque: På Västfronten intet nytt
75. J. D. Salinger: Räddaren i nöden
76. Cora Sandel: Alberte-serien
77. Sapfo: Dikter och fragment
78. William Shakespeare: Macbeth
79. Mary Shelley: Frankenstein
80. Sofokles: Konung Oidipus
81. Solzjenitsyn: En dag i Ivan Denisovitjs liv
82. John Steinbeck: Vredens druvor x
83. Stendhal: Rött och svart
84. Bram Stoker: Dracula
85. Robert Louis Stevenson: Dr Jekyll och Mr Hyde
86. August Strindberg: Röda rummet +
87. Snorre Sturlasson (?): Egil Skallagrimssons saga +
88. Jonathan Swift: Gullivers resor
89. Hjalmar Söderberg: Den allvarsamma leken
90. Anton Tjechov: Damen med hunden
91. Lev Tolstoj: Anna Karenina
92. Mark Twain: Huckleberry Finn +
93. Sigrid Undset: Kristin Lavransdotter
94. Jules Verne: Jorden runt på 80 dagar
95. Voltaire: Candide
96. Oscar Wilde: Dorian Grays porträtt +
97. Woolf, Virginia: Mot fyren +
98. Wägner, Elin: Pennskaftet *
99. William Butler Yeats: Tornet
100. Émile Zola: Thérèse Raquin

30 bøker og 42 forfattere. Ikke ille, men det kan jo bli bedre.

Boktolva 2013

Mirthful 1 Comment

boktolva2013I et par år har jeg fulgt med på enligt O sin boktolva, og når hun nå setter i gang med en ny runde i 2013 slenger jeg meg med. Det passer bra, for jeg har mange hyllevarmere som er skrevet av forfattere jeg har lyst til å lese, men ikke har lest ennå, og jeg har en aldri så liten, vel, ikke kjøpestopp, men kjøpebrems i 2013. Her er tolv av hyllevarmerene:

  • Will Self
  • John Green
  • Catherynne M. Valente
  • Sara Granér
  • Stefan Merrill Block
  • Frode Grytten
  • Monica Fagerholm
  • Frank Herbert
  • Anna Fredriksson
  • Sofi Oksanen
  • André Gide
  • Jonathan Franzen

Men jeg lover ikke at det blir akkurat disse tolv jeg leser…

Eon: Syvende mor i bedehuset – Lars Lauvik

Mirthful Leave a comment

eon_7Dette var julegave fra meg til mannen. Vi hadde ønsket oss bok 8 (men fikk den ikke), men kom på at vi manglet sju også, så da kjøpte jeg den like gjerne.

Jeg vakler stadig i forhold til spørsmålet om hvilke som er mine favorittserier blant de nye norske tegneseriene. Nemi vinner, men Pondus, M og Eon er alle utrolig gode og Kollektivet, Rex Rudi og Lunch puster dem i nakken. Lauvik har hatt noen fantastisk fine juleheftehistorier, og en av dem er gjengitt i denne boken, noe som trekker opp. Ellers er det en del harselering med konspirasjonsteoretikere som jeg finner særdeles fornøyelig, spesielt side jeg har lest en del om slikt i år (blant annet hos Tjomlid).

Anbefales, men kanskje ikke som en intro til Eon-universet, det hjelper å vite hvem som er hvem fra før (det er ikke negativt, altså, jeg ville uansett alltid anbefale å starte med første bind i en serie).

Books read 2012

Mirthful 1 Comment
  • 100 % fett – Liv Strömquist (28.12)
  • Pondus: 11 i hatten – Frode Øverli (26.12)
  • The Night Before Christmas – Scarlett Bailey (26.12)
  • The Possesed – Elif Batuman (20.12)
  • Heart of Darkness – Joseph Conrad (03.12 – reread)
  • The Casual Vacancy – J. K. Rowling (01.12)
  • Lille Ingrid og store Ingrid – Annik Saxegaard (24.11)
  • Hitta vilse – Carin Hjulström (22.11)
  • Charliblogg – Eldrid Johansen (06.11)
  • Nattsyn – Max Estes (05.11)
  • Moranthology – Caitlin Moran (05.11)
  • 100 år – Herbjørg Wassmo (22.10)
  • Slightly Chipped – Lawrence and Nancy Goldstone (15.10 – reread)
  • Used and Rare – Lawrence and Nancy Goldstone (12.10 – reread)
  • Lyse utsikter – Marie-Sabine Roger (30.09)
  • Candle for a Corpse – Ann Granger (26.09)
  • The White Dragon – Anne McCaffrey (20.09 – reread)
  • Dragondrums – Anne McCaffrey (13.09 – reread)
  • Dragonsinger – Anne McCaffrey (12.09 – reread)
  • Dragonsong – Anne McCaffrey (10.09 – reread)
  • Finns inte på kartan – Carin Hjulström (08.09)
  • Coraline – Neil Gaiman (30.08)
  • Made in America – Bill Bryson (28.08)
  • Abandoned on page 35: Ghost Light – Joseph O’Connor (27.08)
  • The 2 1/2 Pillars of Wisdom – Alexander McCall Smith (26.08 – reread)
  • The Great Escape – Monty Halls (23.08)
  • Made in America – Bill Bryson (19.08)
  • Allahs tårer – Rikard Spets (18.08)
  • Honningkrukken – Gert Nygårdshaug (12.08)
  • The No. 1 Ladies Detective Agency – Alexander McCall Smith (12.08 – reread)
  • Once Upon a River – Mary Jo Campbell (10.08)
  • In the Midst of Life – Jennifer Worth
  • Hark! A Vagrant – Kate Beaton
  • Farewell to the East End – Jennifer Worth
  • Shadows of the Workhouse – Jennifer Worth
  • Not Buying It – Judith Levine (21.07)
  • How to be a Woman – Caitlin Morgan (17.07)
  • Bertie Plays the Blues – Alexander McCall Smith (12.07)
  • The Woman Who Died a Lot – Jasper Fforde (10.07)
  • Mud, Sweat and Gears – Ellie Bennett (05.07)
  • To Hull and Back – Tom Chesshyre (01.07)
  • A Truth Universally Acknowledged – Susannah Carson (ed.) (22.06)
  • Drabant – Øyvind Holen & Mikael Noguchi (15.06)
  • Mansfield Park – Jane Austen (20.06 – reread)
  • Fallteknikk – Inga Sætre (27.05)
  • Vi håller på med en viktig grei (26.05)
  • Här ligger jag och blöder (26.05)
  • The Limpopo Academy of Private Detection – Alexander McCall Smith (20.05)
  • Hockeysveis fører til dårlige rim – Siv Wyller (19.05)
  • Hoppsan! Jag är död – Aarto Paasilinna (16.05)
  • Universets engler – Einar (15.05 – reread)
  • Ja til Liv! – Liv Strömquist (12.05)
  • Prins Charles Känsla – Liv Strömquist (10.05)
  • Pudder? Pudder! – Tor Åge Bringsværd (07.05)
  • Verdensredderne – Simon Stranger (26.04)
  • Ikke forlat meg – Stig Sæterbakken (17.04)
  • Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg – Skomsvoll
  • The Library Book
  • Outside of a Dog – Rick Gekoski (08.04)
  • Dash and Lily’s Book of Dares (05.04)
  • De beste blant oss – Helene Uri (29.03)
  • The Forgotten Affairs of Youth – Alexander McCall Smith (21.03)
  • The Charming Quirks of Others – (15.03)
  • Last Chance to See – Douglas Adams & Mark Cawardine (13.03 – reread)
  • The Long Dark Tea-Time of the Soul – Douglas Adams (09.03 – reread)
  • Dirk Gently’s Holistic Detective Agency – Douglas Adams (05.03 – reread)
  • Mostly Harmless – Douglas Adams (03.03 – reread)
  • So Long and Thanks for All the Fish – Douglas Adams (29.02 – reread)
  • Life, the Universe and Everything – Douglas Adams (27.02 – reread)
  • The Restaurant at the End of the Universe – Douglas Adams (26.02 – reread)
  • The Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams (25.02 – reread)
  • Biler og Dyr – Helle Helle (22.02)
  • Tegn – Anne Ch. Østby (19.02)
  • Mercury Falls – Robert Kroese (20.02)
  • Cinderella Ate My Daughter – (18.02)
  • Sandman vol. 1, 2 & 3 – Neil Gaiman (12.02)
  • En komikers uppväxt – Jonas Gardell (09.02)
  • Var det det det var – Linde Hagerup (05.02)
  • Mats kamp – Mats Johansson
  • Adventures on the High Teas – Stuart Maconie ()
  • Annalisas dagbok – Mariangela Cacace (23.01)
  • A Winter in Ravensdale – Kate Fielding (16.01)
  • Hey Princess – Mats Johansson
  • Persuasion – Jane Austen (17.01 – reread)
  • Hey Dolly – Amanda Svensson

The Night Before Christmas – Scarlett Bailey

Mirthful 2 Comments

baileyI felt like a light read around the holidays, preferably one with a little holiday cheer thrown in, and when I read about Scarlett Bailey’s The Night Before Christmas on some blog or other (I really need to get better at noting down WHERE I find these tips) it seemed like the perfect sort of thing.

And it would have been too, except for my «I don’t really read chiclit anymore» hang-up.

Because it is chicklit. Not that there is anything wrong with that, per se, but well, I don’t know.

However, this is a perfectly charming book, as these things go. The Christmas cheer is present and correct, the tangled love-life of Lydia, our heroine, just as complicated as it needs to be to fill a couple of hundred pages, and the plot is not utterly predictable. So I did read it all the way through, and rather enjoyed it, too.

Though next year I think I’ll just reread Comfort and Joy. Which is probably chicklit, too, but it has that little something extra that makes it worth reading and rereading.

The Possessed – Elif Batuman

Mirthful 1 Comment

batumanI became aware of Elif Batuman’s book The Possessed – Adventures with Russian Books and the People who Read Them through Swedish bookblogs, as it was apparently translated to Swedish last year. It sounded like my sort of book, so I thought I might as well order it.

Elif Batuman seems, judging from this book, to be my kind of person. Her conclusion –  «If I could start over today, I would choose literature again. If the answers exist in the world or in the universe, I still think that’s where we’re going to find them.» – naturally appeals to an incurable bibliophile. For myself, though, I think I might choose differently as far as study goes, I realised during my ‘academic career’ that I’m a reader, first and foremost, not an interpreter, in the academic sense. I care about the story and the language and the structure and the «truth» of literature, but I do not want to spend my life writing essays about it. Even keeping up this blog frequently seems like too much effort, in terms of writing something more than «I read this and it was good/bad/indifferent».

Still, reading about Batuman’s adventures was pleasant. And since I’ve only read a very little Russian literature, I learnt quite a bit along the way, too.

Bokbloggturnéen: Charliblogg – Eldrid Johansen

Mirthful 4 Comments

charlibloggJeg ble så GLAD når jeg hadde lest ferdig Charliblogg. Ikke fordi det er en bok til å bli glad av, snarere tvert i mot, men fordi det er så bra at noen skriver slike bøker.

Charlotte flytter med moren sin fra Oslo til et lite sted på en øy langs norskekysten. Charlotte ville slett ikke flytte fra storbyen og alle vennene sine, og når hun fra første skoledag blir frosset ut av sin nye klasse ser hun ingen grunn til å skifte mening om bygde-Norge. I tillegg føler hun seg sviktet av bestevenninnen i Oslo som har «gått videre» og pleier nye vennskap. Når hun kommer på idéen å starte en blogg for å få ut litt frustrasjon blir hverdagen enklere å håndtere, men anonymiteten på nett gjør det fristende å være både sarkastisk og slem for å score morsomme poeng, og dessuten å ikke holde seg helt til sannheten. Etterhvert tar Charlottes nye alter ego Charli litt overhånd, og den ellers ganske sympatiske Lotte mister styringa litt.

Til det til slutt selvsagt eksploderer.

Det er to faktorer som gjør Charliblogg til en viktig bok: For det første omhandler den mobbing på en svært konkret og realistisk måte, og viser hvor lett det er for den som blir mobbet å selv mobbe i neste instans. For det andre viser den hvor enkelt det er å la seg rive med av lesertall, likes og heiende kommentarer på nettet og i hvilken grad anonymiteten kan undergrave en persons naturlige skamvett. Og vi trenger slike bøker. De som vokser opp nå med Facebook som en naturlig forlengelse av skolegården og blogg som et like viktig medium for selvrealisering som klassefester eller idrettsstevner trenger litterære forbilder som kan få gå i de fellene som finnes slik at de slipper å gå i dem alle sammen selv. Og de som blir fryst ut og mobbet, enten det er i klasserommet eller på nett eller begge deler trenger selvsagt å lese om andre i samme situasjon.

Og så er boka velskrevet. Charlis blogginnlegg kunne vært hentet rett fra en ekte fjortisblogg, det samme kunne kommentarene hun får. Dette er også de delene av boka jeg slet mest med å lese uten å skumme – det er en grunn til at jeg ikke leser fjortisblogger på daglig basis (men så er jeg heller ikke i målgruppa) og som kanskje ikke gjør Charliblogg til noen egnet bok for voksne lesere. Ikke for det, det er nok en del voksne som burde lest den likevel, for å få et lite innblikk både i mobbingen og i hvorfor mobbeofre sjelden «sladrer» og ikke minst bedre innsikt i nettets sosiale mekanismer (som skremmende mange voksne vet svært lite om). For bokas målgruppe tror jeg neppe det språklige her er noe problem og selve historien har akkurat passe mye driv og er skrevet i jeg-form som gjør at det hele føles veldig personlig.

*Spoiler warning*

Jeg liker også godt at slutten er såpass åpen. Charli/Lotte har innsett at hun selv har tabbet seg ut og at det må hun leve med, men mobbingen av henne har også kommet fram i lyset og vil forhåpentligvis avta eller bli lettere å hanskes med. Kanskje kan hun bli venn med Kari likevel, kanskje kan hun opprettholde et vennskap med Karoline. Håndteringen av situasjonen fra de voksnes side virker rimelig forbilledlig – og dermed egentlig ganske urealistisk – men det at vi ikke får vite hvor mye som faktisk er løst og i hvilken grad livet til Lotte blir noe enklere etter dette er bra. En lykkelig slutt ville være for ryddig for en så virkelighetsnær bok og noe annet ville bare være deprimerende.

Før meg på turnélista står Ellens oase, etter meg Med bok og palett. Flere lenker finner du på Bokbloggturnéens side.

Moranthology – Caitlin Moran

Mirthful 1 Comment

moranthologyHaving loved Caitlin Moran’s How to be a Woman, the only logical consequense was to read Moranthology as soon as I got my hands on it. Moranthology is an anthology, with comments, of selected columns Moran has written for The Times, and the subjects range from big hair and gay moon landings to the welfare state and the eurozone.

As with How to be a Woman, Moran is both profound and side-achingly funny, quite frequently at the same time. Her explanation of why she loves to pay tax is spot on, as is the piece on why a pregnancy, especially an unwanted one, is not ‘a gift’.

In short, I loved it. Read it and learn. Or laugh. Or, even better, both.

Allahs tårer – Rikard Spets

Mirthful 2 Comments

spetsNoe av moroa med å være med i en boksirkel er at jeg ender med  å lese bøker jeg ellers aldri ville lest. Allahs tårer av Rikard Spets er et godt eksempel, dette er en bok jeg sannsynligvis ikke ville plukket opp for å lese vaskeseddelen til en gang, langt mindre gitt med i kast med.

Men lese den gjorde jeg, og det var slett ikke så dumt.

Spets er debutant, men har fått gode anmeldelser, så vidt jeg har forstått. Nå er dette ikke en genre jeg egentlig har noe godt sammenligningsgrunnlag for – det nærmeste jeg kommer er vel gjennompløyning av Alister MacLean i ungdommen og enkelte av Jeffrey Archer sine bøker. Så om Spets er bedre eller dårligere enn det meste som gis ut i «spenningsroman»-klassen, det skal jeg ikke uttale meg om. At historien derimot var engasjerende, og at jeg etterhvert satt (metaforisk) på kanten av setet og ikke ville legge boken fra meg, det kan jeg jo si.

Vi hadde riktignok en litt shaky start, Spets og jeg. Det begynte med at han kaller kamelens føtter for «poter». Etter litt faktasjekk må jeg gi ham rett i at det nok er et tillatt ord å bruke, men jeg ville virkelig ikke valgt det selv, for det høres rett og slett feil ut. Nåja. Etter det ble jeg ekstra oppmerksom på språket. Når jeg kom til side 70 ble jeg svært bekymret, for da kunne jeg lese: «Den slanke kvinnen som steppet ut av teltet (…)». Teltet i ørkenen, altså. Jeg vet ikke med deg, men jeg har faktisk prøvd stepping en gang i hine håde dager, og jeg kan forsikre deg om at man nok må være på Fred Astaire sitt nivå for å klare å steppe i ørkenen. Faktisk tror jeg selv den godeste Fred måtte ha juksa litt for å få til noe særlig med lyd.

Heldigvis ble det ikke noe særlig verre enn det, et feilpekende pronomen to sider senere forårsaket av en innskutt setning, og en anglisisme til på side 98 («Hvis dere ser hit, kan dere se hvordan de gjør det.» Altså «how they are doing», ikke hvordan de utfører bragden. Det burde vel stått «hvordan det går med dem» eller noe slikt) er det siste jeg noterte meg, og etter det var det enten ingen flere språklige finurligheter, eller så ble jeg så engasjert i historien at jeg sluttet å legge merke til dem. Begge deler er akseptabelt (men man kan jo håpe på det første).

Så altså: Jeg likte i grunnen boka godt, for det den er, en drivende god spenningshistorie. Spets har skapt en likandes helt i Angus Storm, og jeg kan vel få si at det ligger an til å kunne komme flere bøker uten at jeg røper for mye om handlingen i boka (det ville forsåvidt vært et orginalt grep å la jorda gå under på slutten, men det hadde vel ikke helt stemt med genren, «de gode» skal tross alt helst «vinne» til slutt). Det er også en hel rekke småinteressante bipersoner, en haug våpenteknisk prat (som jeg tar for god fisk, eller egentlig ikke bryr meg om ikke stemmer, det hørtes plausibelt ut) og en del skildringer av krigens realiteter som desverre er realistiske så det holder selv om man kunne øsnke at det var rent oppspinn og at slikt ikke skjer i den virkelig verden. Mot slutten er det et halvhjertet forsøk på å innføre en «romantisk interest», her følte jeg at det enten kunne vært gjort mer ut av det eller vært droppet helt, som det er ble det en litt meningsløs løs tråd, men det var jo dette med en potensiell oppfølger. Vi får se.

Allahs tårer anbefales dermed, selv om du ikke normalt leser spenningsromaner du heller.

Bokbloggturnéen: Uka etter

Mirthful Leave a comment

UkaEtter-1-191x300Uka etter var ukas bok i bokbloggturnéen i slutten av september, men ble distribuert sent og så skjedde det så mye annet at jeg ikke har fått skrevet om den før nå.

Stein Erik Lunde har forfattet en relativt stillferdig liten bok om den perioden i livet da man plutselig blir voksen – i alle fall mye mer voksen på veldig kort tid.

Handlingen er lagt til en forstad til Oslo, uka etter 22. november 1963 når J. F. Kennedy blir skutt i Dallas, derav tittelen, og handler om 12 år gamle Arne. Mordet på Kennedy er en av årsakene til at Arne plutselig nærmer seg voksenlivet med et byks, men slett ikke den viktigste. Denne uka er en begivenhetsrik uke i Arnes liv, selv om de andre begivenhetene ikke påvirker så veldig mange andre enn ham selv.

Noen av måtene Stein Erik Lunde viser at Arne forandrer seg på er svært vellykkede, synes jeg, som denne passasjen hvor han plutselig har mistet tålmodigheten med et av barndommens ritualer:

Der tok de en hvil. De gjorde alltid det. Arne visste at de måtte gjøre det i dag også, men han ville helst gått videre uten å stanse. (…) Det var der Hämäläinen-bakken var. Arne håpet at far ikke ville si ordet Hämäläinen-bakken i dag.

Men selvsagt måtte han si det. Han sa det da de var kommet fram til det faste stedet, etter en ny halvtime i høyt tempo, og sto og drakk kakao, far av den lille koppen og Arne av den store.

– Ja, er du klar for Hämäläinen-bakken nå, da? sa han og klappet Arne på lua.

Arne vred seg unna hånda til far, sa ikke noe med det samme. Men så sa han det han hadde planlagt å si, lenge før de var nådd fram til kakao-stedet: – Hämäläinen har aldri vært her, sa han. – Det var på fem-mila i Lahti at Hämäläinen sprakk. Ikke her.

Arne var overrasket over at han hørtes så sinna ut i stemmen. Og han så at noe forandret seg i fars ansikt, han så forvirret ut, tok av seg skyggelua og strøk seg over panna med innside, av votten, slik at øynene ble borte et øyeblikk.

(s. 32-33) Det foklares aldri direkte hvorfor Arne blir så sint, hvorfor han ikke vil høre faren snakke om Hämäläinen-bakken, eller følge noen av de andre faste reglene han og faren har for skituren. Det blir opp til leseren å forstå og tolke. Og det gjelder for hele boka, Stein Erik Lunde har lest sin forfattermanual: Show, don’t tell.

Men når det er sagt synes jeg kanskje boka ble for stillferdig og «understated». Innimellom fungerer det veldig bra, men de øyeblikkene et litt for få og mellom dem er det sidevis med, tja, noe litt uforløst. Det er vanskelig å vite hvordan jeg ville forholdt meg til den som 12-åring, men jeg håper jo egentlig jeg har utviklet meg og blitt mer moden og åpen for nyanser og slikt siden den gang, så jeg mistenker at jeg i enda større grad ville syntes at den manglet kraft.

En liten skuffelse, altså.

Her er lenke til de andre som har blogget om boka:

Ellens oase

Med bok og palett

Elikkens bokhylle

Julies bokbabbel