Bruktkupp?

En gang i tiden foretrakk jeg stive permer på bøkene mine, og kjøpte pocket mer av nødvendig økonomisk dyd enn av preferanse. Nå til dags vil jeg helst lese pocket, av rent praktiske årsaker – de veier mindre og tar mindre plass, det er en fordel både mens man leser og når man skal dra med seg boka i sekk/veske.

Bøker jeg skal ha i mange år og lese om igjen og om igjen kan jeg likevel fortsatt få lyst til å eie i hardback. Gjerne førsteutgave, jeg er boksamler nok til at det er stas (selv om jeg foretrekker bøker jeg kan lese, ikke bøker som er for verdifulle til å gjøre annet enn å stå til pynt), men om boka er gammel og/eller populær nok er førsteutgave ofte urealistisk dyrt.

Før høstferien fikk jeg behov for litt «comfort reading» innimellom all den seriøse sakprosaen jeg leser for tiden, og kom på at det er lenge siden sist jeg leste Helene Hanff. Jeg startet gjenlesingen med 84 Charing Cross Road (den ultimate books-about-books-boka) og fløy gjennom både den, The Duchess of Bloomsbury Street, Q’s Legacy og Underfoot in Show Business i løpet av noen få dager. Etterpå tok jeg til nettet for å finne resten av bøkene til Hanff og – om mulig – 84 i hardcover. Sistnevnte var… en opplevelse.

Hanffs bok ble først utgitt i USA av Grossmann i 1970. I 1971 kom den britiske utgaven, utgitt av Andre Deutsch. Det var i forbindelse med den utgivelsen at Helene Hanff endelig fikk besøkt London, og det er den turen The Duchess of Bloomsbury Street handler om. Det er altså den amerikanske utgaven som er den reelle førsteutgaven. Men på Abebooks.com (som eies av Amazon, så det smerter meg litt å bruke nettstedet, men jeg har ikke funnet noe godt alternativ) er alle de første treffene på boka om du sorterer på dyrest-til-billigst den britiske utgaven. Aller dyrest (på skrivende tidspunkt) er en signert kopi, til den nette sum av 800 britiske pund. Utgitt av Deutsch og «First Edition/Seventh printing». Ikke bare er det altså den britiske førsteutgaven, ikke den amerikanske, men det er også 7. opplag, formodentlig trykket i 1983 siden det er det årstallet selger oppgir.

Nå er 800 pund LANGT over det jeg er villig til å betale (selv for en signert førsteutgave) for en hvilken som helst bok, men dette er jo ikke i nærheten av å være det?

Litt lenger ned på lista finner vi den utgaven jeg selv har fra før, trykket i pocket sammen med The Duchess of Bloomsbury Street. Med en… interessant pris.

Jeg fikk den jul i 1996 av en venninne, den kan ha vært ny på det tidspunktet, opplaget er fra 1993. Så er min pocketbok verdt 300 dollar? Jeg tviler sterkt, jeg vet ikke helt hva de røyker i Texas. Samme selger har forøvrig flere utgaver av 84 Charing Cross Road, alle… kreativt priset. Synes du 331 dollar er litt mye anbefaler jeg å sortere trefflista på lavest pris først, da får du samme utgave, tilsynelatende samme opplag, til… litt mindre:

Vel. Jeg trenger altså ikke å kjøpe denne utgaven, siden det er den jeg allerede har. Jeg var ute etter en ok hardcover-kopi. Jeg filtrerer på hardcover, sorterer på billigst-til-dyrest og blar meg forbi noen tyske utgaver og… se der ja. Grossman 1970. Til tre dollar?

«Condition: Acceptable» og «Stock image» kan fort tyde på at boka ikke er i veldig god stand, men for den prisen kan man jo akseptere en del slitasje? Jeg teller faktisk hele fem kopier av den faktiske førsteutgaven (forutsatt at årstall og utgiver er rett oppgitt) til under ti dollar. Jeg bestiller den som befinner seg i Storbritannia, i håp om lavere portokostnader og kjappere postgang.

Boka kom mens vi var på høstferie. Det er førsteutgaven, men tredje opplag. Og smussomslaget er… slitent. En stor rift bak og slitte partier. Men det er der, og illustrasjonen på forsiden har klare, fine farger.

Akkurat det jeg var ute etter.

Men vent. Noen har skrevet i boka! Jeg forventer en hilsen «fra tante med ønske om en god jul» eller noe sånt, ellers ville vel selgeren opplyst om det i annonsen på Abebooks? Neida, her er det faktisk en personlig hilsen fra Helene Hanff. Til en bokhandler, no less.

Hele inskripsjonen – inkludert stavefeil – er så ekstremt karakteristisk for Hanff at den nesten kunne fungert som et ekstra kapittel i boka. Men jeg skulle gjerne visst hvem denne Dave Belman/Selman/Celman (??) var. Og hva er det ingen kan stave? Unuguaran? Wut?

Jeg hadde i grunn begynt å tro at internett hadde drept moroa for oss bibliofile som er mer interessert i den unike kopien med en god historie bak seg enn i perfekt preserverte volum som egner seg mer på museum enn i noens private bokhylle og som koster deretter. Men da tok jeg visst feil, det er fortsatt mulig å finne skatter.

God jakt, folkens.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.