Jeg, en influenser

Det står svart på hvitt i Klassekampen i dag: «bokbloggere og andre influensere».

Anledningen er at Forbrukertilsynet har sendt brev til norske forlag for å minne dem på at de har et ansvar for at innlegg i sosiale medier merkes som reklame dersom forlaget har sendt ut «gratisbøker». Eller anmeldereksemplar, da, som de fleste av oss ville kalt det. Forbrukertilsynet har jo jobbet mye med reklame på blogger og andre sosiale medier de siste årene, og dette er vel et naturlig steg i den prosessen.

Vi bokbloggere ba tidligere i år om en konkret vurdering fra Forbrukertilsynet på om leseeksemplar virkelig var å anse som en form for «godtgjørelse» og derfor skulle merkes, og tilsynet landet på at ja, det faller under samme paraply som andre ting bloggere mottar gratis og/eller får betalt for å skrive om. De mener at det er en vesensforskjell på bloggere og avisanmeldere at sistnevnte er underlagt redaksjonell vurdering, avisene trenger altså ikke å merke anmeldelser som reklame (så kan man lure på hvor de plasserer blogger med redaksjon i dette landskapet, men det gjelder uansett ikke meg).

Siden det har jeg vært litt i tenkeboksen, men med dette brevet til forlagene (og forlagenes oppfølging videre ut mot oss bloggere) er jeg ferdig med å tenke og har landet på at å merke innlegg med «reklame» eller «annonse», som er de ordene Forbrukertilsynet mener er nødvendige for at ikke leseren skal bli lurt rett og slett er uaktuelt. Da får jeg heller kjøpe bøkene sjøl, noe jeg jo stort sett gjør allerede, det er bare en liten håndfull av innleggene på bloggen som omhandler bøker jeg har fått som leseeksemplar. De innleggene skal få ligge (inntil jeg eventuelt får påpakning om å merke dem annerledes, da får jeg heller vurdere å fjerne dem), men det blir ingen nye.

Addendum: Heretter komer jeg til å skrive nederst i hvert innlegg hvor boka kommer fra, om jeg har kjøpt den sjøl eller lånt den på biblioteket, f.eks., bare for å være helt absolutt tydelig på dette.

5 thoughts to “Jeg, en influenser”

  1. Takk! Godt å vite at det ikke bare er meg som ikke vil smusse til bloggen med ord som reklame. De fleste skjønner vel at leseeksemplar er en bok bloggeren har fått fra forlaget, og kan selv gjøre seg opp en mening om bloggeren er påvirket av dette.

    1. Ja, jeg synes absolutt det er greit å skulle opplyse om at jeg har fått boka fra forlaget, men at vi _må_ bruke ordet reklame/annonse føler jeg blir helt feil, så da lar jeg heller være å skrive om de bøkene.

  2. Når eg kjenner godt etter må eg vedta at det å ta mot leseeksemplar er å inngå eit slags partnerskap med forlaget, men orda «reklame» og «annonse» er svært vanskelege. Partner, partnerskap, leseeksemplar, gåve frå forlag… Alt det der går eg med på, men eg klarer ikkje å stå inne for at eg reklamerer når eg skriv om bøker eg les.

  3. Jeg tror ikke den tolkningen om at et tilsendt anmeldereksemplar må merkes som reklame ville stått seg i en rettssal. For jeg vil jo anta at det i de fleste tilfellene vil bli en svært dårlig timebetaling (verdien av boka) å skrive en anmeldelse, og derved ville nok de fleste allikevel skrevet hva de oppriktig mener om boka. Og for ikke å glemme verdien av de tilsendte eksemplarene som anmelderen ikke gidder å anmelde.

Legg igjen en kommentar til Jon Vogt Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.