Did not finish: Ghost Light – Joseph O’Connor

Mirthful 4 Comments

ghost_lightThis is not a review, so much as an explanation of why I (probably) will not finish Ghost Light by Joseph O’Connor. The book was a present from my father for Christmas, a continuation of his very pleasant habit of buying us all a paperback – quite frequently he buys something he wants to read himself rather than something he has read, which is possibly riskier, but also more fun. In this case, I was quite pleased, as I’ve been wanting to read Joseph O’Connor. Then the book drowned in some pile or another and resurfaced recently, so I started it. And, well, I think I still want to read some Joseph O’Connor, but not this book.

The synopsis from Adlibris reads: «Dublin, 1907. A young actress begins an affair with a damaged older man, the leading playwright at the theatre where she works. Many years later, Molly, now a poverty-stricken old woman, makes her way through London’s bomb-scarred city streets, alone but for a snowdrift of memories.»

Which is all well and good. I have two main objections, though:

Firstly: We’re talking real people here. The playwright in question is E. J. M. Synge, the actress Molly Allgood, stage name Maire O’Neill. And I’m not a big fan of fictionalization of real people’s lives on the whole. Sometimes it works well, of course, there are exceptions to every rule, but in general I’d rather read a straight-forward biography (though, frequently, they are largely fictionalized, too, which also annoys me…) or a purely fictional novel. Let your novel be inspired by real events, by all means, but don’t as a narrator puport to know what a real person was thinking and feeling, even if you acknowledge in the fore- or afterword that of course, you have no idea. Or, rather, do, but don’t expect me to read the book. I know a lot of people love this sort of thing. To each his own.

Secondly, and more importantly: Most of the book so far (page 35) is written in the second person narrative (and I’ve glanced at later pages and this seems to go on for most of the remaining 205 pages as well). There is a very good reason why this form of narrative is very seldom used and that is that it VERY seldom works. And it doesn’t. Not for me, anyway. I feel alienated, not included. Sorry. I just can’t with it.

So, no.

On the other hand, my copy has 18 glowing quotes from various reviews on the first couple of pages, so I guess O’Connor is doing alright even if I give up.

How to be a Woman – Caitlin Moran

Mirthful 1 Comment

moranLet me just start off by saying this book should probably be mandatory reading for all teenage girls – and it wouldn’t exactly hurt if the boys read it too. In fact, I’m considering purchasing a couple of copies for the library at the lass’ school, and don’t be surprised if I start giving away copies to friends’ daugthers.

Which is not to say you don’t need to read this book if you’re past your teens. Every woman of every age could do with reading it, and you men? If you are really interested in «understanding women» then this book will definitely help.

Now then:

Caitlin Moran has written something which is a cross between an authobiography, a feminist pamphlet, a stand-up comic’s script and a rant. And she has done it in such an eminently readable way that reading it is pure, unalloyed pleasure.

I have a rule of thumb that allows me to judge – when time is pressing, and one needs to make a snap judgement – whether some sexist bullshit is afoot. Obviously it’s not 100 per cent infallible but,  by and large, it definitely points you in the right direction.

And it’s asking this question: ‘ Are the men doing it? Are the men worrying about this as well? Is this taking up the men’s time? Are the men told not to do this, as ‘it’s letting the side down’? Are the men having to write bloody books about this exasperating, retarded, time-wasting bullshit? Is this making Jeremy Clarkson feel insecure?’

Almost always the answer is ‘No. The boys are not being told they have to be a certain way. They’re just getting on with stuff.’

Men are not being informed that they are opressing other men with their comments. It is presumed that men can handle perfectly well the idea of other men bitching about them. I think, on this basis, we can presume women can cope with other women being bitchy about them, too.

Now, there are things Caitlin Moran says I don’t agree with, but not very many. I’m with her on the high heels (just don’t), I’m with her on the muff (and pretty much on the hairyness issue altogether) and I think she has a pretty shrewd analysis on why a lot of women overeat as an addiction, just to mention a few.

In short, read it!

For more quotes and Morany goodness in general, check out Fuck yeah Caitlin Moran on Tumblr.

And you can follow Caitlin Moran on Twitter, too: @caitlinmoran.

Hvis du liker å lese bokblogger – eller du skriver en selv

Mirthful 2 Comments

Da har jeg et tips til deg:

bokbloggerno_linkback

Bokblogger.no er en bloggportal startet av Mari Høe, som selv blogger om bøker på Flukten fra virkeligheten og Escape in a book (og dessuten om bilsikring på den aldeles utmerkede Sikring av barn i bil, som jeg anbefaler på det varmeste dersom du på noe som helst tidspunkt skal være (med)ansvarlig for å transportere barn i bil).

I portalen kan du se de siste innleggene fra alle registrerte blogger, eller fra blogger i gitte kategorier, f.eks. Forfatterblogger, Forlagsblogger eller Privatblogger. Selv ligger jeg i kategorien Nordmenn som blogger på engelsk, som jo i hovedsak stemmer.

Hvis du har en bokblogg anbefaler jeg å registrere den – det er utrolig praktisk å ha en sånn «totaloversikt».

————

Bokblogger.no is a blog portal for Norwegian bookblogs. If you don’t read Norwegian you may still enjoy checking out the category my own blog fits best in: Nordmenn som blogger på engelsk (Norwegians who blog in English).

The No. 1 Ladies Detective Agency – Alexander McCall Smith

Mirthful Leave a comment

no1ladiesI don’t know that I have much to add, since I actually managed more than one line on this book the first time I read it. We agreed in the book club to pick a few «light» reads to cover over the summer, and for everyone to bring suggestions, rather than just one of us (we’ve been taking turns in suggesting the next read so far). The idea was to read crime novels and such ilk, and since there is a limit to how many crime novels I read I was somewhat stuck as to what to suggest, until I remembered that Mma Ramotswe is indeed filed under «Crime» in most bookshops. Since one of my missions in life is to get everyone in the world to read at least one Alexander McCall Smith novel (I figure most sensible people will continue on to read more once I get them to read one), <em>The No. 1 Ladies Detective Agency</em> was the perfect choice, I thought, and luckily it was indeed one of the four titles chosen for our summer reading.

Anyway, I reread it. I loved it all over again. And I now strongly suspect I will have to reread some of the other early books in the series. We’ll see.

Bokbloggturnéen: Drabant

Mirthful 1 Comment

DrabantDrabant skulle vært omtalt i bokbloggturnéen i slutten av juni, men ble forsinket fra distributør og det er først nå jeg har hatt tid til å sette meg ned og skrive noe fornuftig om den. Ja, altså, hvor fornuftig det blir får vi vel se på…

Drabant er en grafisk roman med handling fra grafittimiljøet i Oslo. Året er 1994 og kommunen ruster opp kampen mot «vandalene». 16 år gamle Fredrik, alias Deks, blir kjent med den noen år eldre Viktor, alias Senc, og virvles inn i mer enn han har kontroll over.

Mikael Noguchis strek er suveren. Grafittielementer blandes med mer «klassisk» strek til en imponerende helhet, og bildene suger deg inn i historien.

Men så var det den historien, da. For der må jeg innrømme at jeg ble skuffet. Jeg hadde veldig lyst til å like denne boka, men jeg klarer ikke å få tak på hva Øyvind Holen vil med det han forteller, og selv om Fredriks sjebne til å begynne med fenger meg, så mister jeg interessen et stykke uti og slutter å bry meg. Det er mulig det er den prektige siden av meg som slår inn, for selv om jeg har sympati for fremmedgjort drabantungdom, og selv om jeg til en viss grad var (og er) på grafittikunstnernes side, så har jeg fint lite til overs for bruk av dop – og enda mindre for langing. (Ja, jeg skjønner at langing er en fristende måte å skaffe seg penger og status på. Ja, jeg skjønner at dop kan være en fristende virkelighetsflukt når livet er forjævlig. Likevel.) Og Drabant klarer i alle fall ikke å gi meg noen overbevisende grunn til å skifte mening om den saken (ikke at jeg tror hensikten er å overbevise meg om at jeg bør bli doplanger), og dermed opprettholde min interesse for hvordan det skal gå med hovedpersonen.

Likevel anbefaler jeg å ta en titt på boka om du liker grafiske romaner, eller bare er nysgjerrig på dem. For som sagt er illustrasjonene i en klasse for seg selv.

Ingaplinga var på lista etter meg, men fikk skrevet omtale for en stund siden. Hun er mer positiv enn meg, men har en annen – og kanskje mer faglig relevant – innvendig mot dop-tematikken.

Smakebit på søndag: A Truth Universally Acknowledged

Mirthful 5 Comments

austen33I’m making my (very pleasant) way through A Truth Universally Acknowledged – 33 Reasons why we can’t stop reading Jane Austen at the moment. I picked it up in London in March – at the British Library bookshop. Edited by Susannah Carson, it contains 33 essays on the topic of reading Jane Austen, as well as a foreword by Harold Bloom and an introduction by Susannah Carson – also on reading Jane Austen, naturally. So far it is excellent, the only problem being the urge it creates to read Jane Austen rather than read about reading Jane Austen, but it’s a problem I can live with. I do suspect my next read will be one of the novels, though…

Today’s taster is from the first essay, by Susanna Clarke, putting into words something that has bothered me too about the way people talk about Darcy:

Darcy has somehow been redefined in recent years as a dark, brooding, romantic hero. I’ve seen him mentioned with Heathcliff and Mr. Rochester as if they were all points on the same spectrum. But that’s not how Elizabeth or Jane Austen sees him. When Elizabeth thinks Darcy is arrogant, she isn’t attracted to him. She turns him down. It’s only when she sees him as a kind friend, a caring brother, and a good master that she begins to fall in love with him. If he makes other people happy, then he is capable of making her happy too. I doubt that Elizabeth is secretly or subconsciously attracted to a «dark» Darcy. Twenty-first-century women (and men) can afford to romanticize dark heroes because their fates and futures are in their own hands — Elizabeth didn’t have that option.

(p. 5)

More tasters can be found at Flukten fra virkeligheten.

Bokbloggturnéen: Hockeysveis fører til dårlige rim

Mirthful 5 Comments

Wyller_HockeysveisForerTilFørst og fremst må man jo si at boka i Bokbloggturnéen denne uka, Siv Wyllers Hockeysveis fører til dårlige rim, har en uimotståelig tittel. Omslaget er ikke så dumt det heller. Både omslaget og illustrasjonene – som heller ikke er dumme – er av Rune Markhus.

Denne boka skiller seg markant fra de bøkene jeg tidligere har lest i bokbloggturnéen, i at dette er hva man kan kalle «ren underholdning». Ikke at det ikke kan utledes litt livsvisdom fra historien, men dette er ikke en bok som forsøker å være alvorlig og samfunnskritisk.

Lazze er frisør i en liten by, og han klipper bare en sveis: Hockeysveis. Det vil si, han klipper både festhockey, klinehockey, begravelseshockey og krisehockey, så å si at han bare klipper én er kanskje feil. I tillegg rimer han. Mest av alt rimer han gode rim, rim som får folk til å kjenne seg bra, akkurat som heltene: Lasse Stefans. Men når Lazze blir nervøs blir rimene dårlige. Og nervøs blir han når frisørsalongen er helt full eller når han skal si noe svært viktig. Da kan det for eksempel tenkes at han til kvinnen han elsker sier:

Din feite sau
Jeg ønsker du var dau

Og da kan jo noen og enhver forstå at hun ikke blir lykkelig og glad til sinns.

Hockeysveis fører til dårlige rim lever heldigvis opp til tittelen sin, det er en like uimotståelig historie som tittel. For oss voksne er dette en bok til å humre av, og til å bli i godt humør av. Hva den yngre garde vil mene skal jeg ikke forsøke å gjette på. Boka er lettlest, men noen av referansene går muligens de yngste hus forbi. Det skal bli interessant å se hva ungen mener når hen blir gammel nok.

I går skrev Gråbekka om boka, i morgen er det Mari sin tur.

Smakebit på søndag: Pudder? Pudder!

Mirthful 4 Comments

pudderHar såvidt begynt på Pudder? Pudder! eller: Sleeping Beauty in the Valley of the Wild, Wild Pigs av Tor Åge Bringsværd i dag. Så langt er den mest forvirrende, men det er ikke så uvanlig fra den kanten, det blir nok bedre.

Da vi hadde passert Holmenkollen tre ganger, gikk jeg av. Jeg mener: Det er grenser for hvor mange ganger det er morsomt å se en hoppbakke. Jeg mener: Uansett hvor gammel den er. Og naturligvis ville det vært morsomt om det hadde vært vinter – i hvert fall én av gangene – men du kan ikke få med deg alt heller.

(s. 6)

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Trekning!

Mirthful 2 Comments

Da har jeg foretatt en trekning, ved hjelp av random.org denne gangen. Det var seks stykker som hadde kommentert at de kunne tenke seg When Will There Be Good News? og vinneren er:

Tada:

Screenshot_1

Den føste som kommenterte, og det var Beates Bokhylle!

Gratulerer! Send meg adresse, så skal jeg få boka i posten.

Takk til alle som deltok!

Verdensredderne – Simon Stranger

Mirthful 2 Comments

verdensredderne-stranger_simon-14751716-frnt-190x300Det er klart for ny runde i bokbloggturnéen, og denne gangen har jeg fått et eksemplar av Simon Strangers nye bok Verdensredderne i posten.

Først og fremst skal Simon Stranger ha cred for å ha skrevet denne boka. Ikke bare er den en drivende god ungdomsbok i den forstand at historien fyker av gårde og drar med seg leseren, men leseren risikerer også å lære noe på veien. Siden jeg har vært engasjert i arbeidsforholdene til de som produserer det jeg konsumerer i ganske mange år var det lite som var direkte nytt for meg, men likevel er det greit å få en påminnelse, for i hverdagen er det lett å glemme alle gode hensikter og gå for det enkle, billige eller attraktive alternativet selv om man vet at man ikke egentlig burde.

Jeg klarer ikke helt å avgjøre for min egen del om jeg synes at historien om Emilie blir bedre eller dårligere ved at den har en romantisk side. På mange måter ser jeg det som litt ødeleggende, det er nemlig lett å se Emilies engasjement som et produkt av en gryende forelskelse snarere enn en «egen overbevisning». Samtidig er jeg jo av den bestemte oppfatning at det er viktig og riktig å forelske seg, og å forelske seg på grunnlag av noe annet enn et flott utseende, og akkurat det klarer Stranger forsåvidt å formidle.

At historien fenget var det i alle fall lite tvil om. Det skjer sjelden nå til dags at jeg «bare må» lese ut en bok før jeg legger meg, men det skjedde med denne boka. Nå var det bare snakk om en halvtime, men en halvtime er mye for en som er så avhengig av en god natts søvn som jeg er blitt med åra, og jeg merket det dagen etter.

Før meg har Marielle blogget, i morgen er det  Så rart sin tur.

Knirk har også skrevet om boka.