Bøker lest 2024

Tittel Forfatter Starta dato Fullført dato Gjenlesing
Second Term at Trebizon Anne Digby 31.12.2023 01.01.2024 Ja
Summer Term at Trebizon Anne Digby 01.01.2024 01.01.2024 Ja
Boy Trouble at Trebizon Anne Digby 01.01.2024 02.01.2024 Ja
More Trouble at Trebizon Anne Digby 03.01.2024 04.01.2024 Ja
The Tennis Term at Trebizon Anne Digby 04.01.2024 05.01.2024 Ja
Master and Commander Patrick O’Brian 12.12.2023 06.01.2024 Ja
Summer Camp at Trebizon Anne Digby 05.01.2024 06.01.2024 Ja
Into the Fourth at Trebizon Anne Digby 06.01.2024 07.01.2024 Ja
The Hockey Term at Trebizon Anne Digby 07.01.2024 07.01.2024 Ja
Fourth Year Triumphs at Trebizon Anne Digby 07.01.2024 08.01.2024 Ja
The Ghostly Term at Trebizon Anne Digby 08.01.2024 08.01.2024 Ja
Fifth Year Friendships at Trebizon Anne Digby 08.01.2024 08.01.2024 Ja
Secret Letters at Trebizon Anne Digby 08.01.2024 09.01.2024 Ja
The Unforgettable Fifth at Trebizon Anne Digby 09.01.2024 09.01.2024 Ja
On the Come Up Angie Thomas 08.01.2024 11.01.2024 Nei
Maskiner som tenker : algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens Inga Strümke 06.09.2023 12.01.2024 Nei
Heartstopper vol 1 Alice Oseman 13.01.2024 13.01.2024 Ja
Heartstopper vol 2 Alice Oseman 13.01.2024 13.01.2024 Ja
Heartstopper vol 3 Alice Oseman 15.01.2024 15.01.2024 Ja
Post Captain Patrick O’Brian 10.01.2024 19.01.2024 Ja
Heartstopper vol 4 Alice Oseman 21.01.2024 21.01.2024 Ja
This Winter Alice Oseman 21.01.2024 21.01.2024 Ja
HMS Surprise Patrick O’Brian 19.01.2024 22.01.2024 Ja
Det er personlig: Om rasisme og ytringsfrihet Lisa Eshoel Knudsen 12.01.2023 23.01.2024 Nei
I was Born for This Alice Oseman 20.01.2024 24.01.2024 Nei
The Mauritius Command Patrick O’Brian 22.01.2024 28.01.2024 Ja
Vi fattigfolk Anna-Sabina Soggiu 25.01.2024 29.01.2024 Nei
Desolation Island Patrick O’Brian 29.01.2024 04.02.2024 Ja
The Fortune of War Patrick O’Brian 04.02.2024 09.02.2024 Ja
The Surgeon’s Mate Patrick O’Brian 09.02.2024 14.02.2024 Ja
The Ionian Mission Patrick O’Brian 14.02.2024 17.02.2024 Ja
Natten Elie Wiesel 05.01.2024 19.02.0204 Nei
Treason’s Harbour Patrick O’Brian 17.02.2024 20.02.2024 Ja
Elsa Laula Renberg Siri Broch Johansen 21.01.2024 25.02.0204 Nei
The Far Side of the World Patrick O’Brian 20.02.2024 25.02.2024 Ja
The Reverse of the Medal Patrick O’Brian 25.02.2024 28.02.2024 Ja
Serafin og hans makeløse mesterverk Phillippe Fix 28.02.2024 28.02.2024 Ja
The Letter of Marque Patrick O’Brian 28.02.2024 02.03.2024 Ja
The Thirteen-Gun Salute Patrick O’Brian 02.03.2024 06.03.2024 Ja
The Nutmeg of Consolation Patrick O’Brian 06.03.2024 10.03.2024 Ja
Clarissa Oakes Patrick O’Brian 10.03.2024 13.03.2024 Ja
Soluna #1: Tvillingene Camilla Dahlstrøm 13.03.2024 13.03.2024 Nei
The Wine-Dark Sea Patrick O’Brian 13.03.2024 18.03.2024 Ja
Det ligger i blodet: Epidemien som forandret Norge Kjetil Slagstad 26.02.2024 21.03.2024 Nei
The Commodore Patrick O’Brian 18.03.2024 21.03.2024 Ja
The Yellow Admiral Patrick O’Brian 22.03.2024 26.03.2024 Ja
The Hundred Days Patrick O’Brian 26.03.2024 29.03.2024 Ja
Blue at the Mizzen Patrick O’Brian 29.03.2024 01.04.2024 Ja
The Final Unfinished Voyage of Jack Aubrey Patrick O’Brian 01.04.2024 01.04.2024 Ja
The Unfinished Corner Rachel «Tuna» Petrovicz, Jim Campbell, Whitney Cogar, Dani Colman, Rebecca Taylor 02.04.2024 02.04.2024 Nei
Know My Name Chanel Miller 22.03.2024 03.04.2024 Nei
Da vi var yngre Oliver Lovrenski 03.04.0224 04.04.2024 Nei
Jeg burde kanskje sagt nei Else Kåss Furuseth 04.04.2024 04.04.2024 Nei
Dikt fra innerst i ei koie <ukjent> 04.04.2024 05.04.2024 Nei
Bitre urter Marga Minco 05.04.2024 05.04.2024 Nei
Sensible Footwear Kate Charlesworth 05.04.2024 07.04.2024 Nei
Ville poter 1: Revefarmen Victor Nordahl 08.04.2024 08.04.2024 Nei
Selfish Pigs Andy Riley 08.04.2024 08.04.2024 Nei
When Hitler Stole Pink Rabbit Judith Kerr 08.04.2024 08.04.2024 Nei
Serafin og Plym på nye eventyr Alain Gree, Philippe Fix 09.04.2024 09.04.2024 Ja
Serafin og Plym kommer luftveien Alain Gree, Philippe Fix 09.04.2024 09.04.2024 Ja
The Penguin Book of English Short Stories Christopher Dolley (red.) 27.11.2023 09.04.2024 Nei
Skammens historie: Den norske stats mørke sider 1814–2014 Thomas Vestgården, Sigmund Aas 09.04.2024 16.04.2024 Nei
Clementine, book one Tillie Walden 10.04.2024 16.04.2024 Nei
Blokka på Bjerke Bjørn Hatterud 16.04.2024 18.04.2024 Nei
M: Skrattens ridder gjenfødes Mads Eriksen 19.04.2024 20.04.2024 Nei
Fremtidens araber Riad Sattouf 18.04.2024 20.04.2024 Nei
Fitte & diesel Ivar Brandvol 21.04.2024 22.04.2024 Nei
The Long Way Down Jason Reynolds, Danica Novgorodoff (ill.) 22.04.2024 22.04.2024 Nei
Høyt: En reise i Himalaya Erika Fatland 22.04.2024 09.05.2024 Nei
Benny går igjen Tom Erik Fure 01.05.2024 10.05.2024 Nei
Farlig midsommar Tove Jansson 07.05.2024 10.05.2024 Nei
Lights Brenna Thummler 11.05.2024 16.05.2024 Nei
Nick and Charlie Alice Oseman 19.05.2024 22.05.2024 Nei
Från unga år Frans Emil Sillanpää 10.05.2024 25.05.2024 Nei
Castle Waiting, vol 1 Linda Medley 24.05.2024 26.05.2024 Ja
Harens år Arto Paasilinna 14.05.2024 28.05.2024 Nei
Castle Waiting, vol 2 Linda Medley 28.05.2024 29.05.2024 Ja
Strong Poison Dorothy L. Sayers 31.05.2024 09.06.2024 Ja
Have his Carcase Dorothy L. Sayers 09.06.2024 14.06.2024 Ja
Gaudy Night Dorothy L. Sayers 15.06.2024 17.06.2024 Ja
Busman’s Honeymoon Dorothy L. Sayers 17.06.2024 19.06.2024 Ja
Thrones, Dominations Dorothy L. Sayers, Jill Paton Walsh 20.06.2024 21.06.2024 Ja
Edelmot #1 Victor Sotberg, Odin Helgheim 22.06.2024 22.06.2024 Nei
A Guided Tour Through the Museum of Communism: Fables from a Mouse, a Parrot, a Bear, a Cat, a Mole, a Pig, a Dog, and a Raven Slavenka Drakulić 21.04.2024 27.06.2024 Nei
Älven Rosa Liksom 23.06.2024 29.06.2024 Nei
Hunger: A Memoir of (My) Body Roxane Gay 30.06.2024 09.07.2024 Nei
Call the Midwife Jennifer Worth 09.04.2024 16.07.2024 Ja
Where Black Stars Rise Nadia Shammas, Marie Enger 24.06.2024 17.07.2024 Nei
A Little Life Hanya Yanagihara 29.06.2024 25.07.2024 Nei
Pakkis Khalid Hussain 26.07.2024 28.07.2024 Nei
Och varje morgon blir vägen hem längre och längre Fredrik Bachman 03.08.2024 03.08.2024 Nei
Giant Days: Extra Credit John Allison 03.08.2024 03.08.2024 Nei
Paper Girls Brian K. Vaughan 04.08.2024 04.08.2024 Nei
Født i rett kropp Luca Dalen Espseth 03.08.2024 14.08.2024 Nei
O’boy Ida Larmo 15.08.2024 16.08.2024 Nei
Forbi stjernenes port Benedicte Luane Kristensen, Sam Einar Engh Syftestad 16.08.2024 16.08.2024 Nei
Thirsty Mermaids Kat Leyh 16.08.2024 18.08.2024 Nei
Vanishing Fleece Clara Parkes 18.08.2024 20.08.2024 Nei
Dragonsong Anne McCaffrey 16.08.2024 22.08.2024 Ja
Dragens øye: Knust Cha Sandmæl 25.08.2024 25.08.2024 Nei
Paper Girls, vol. 2 Brian K. Vaughan 27.08.2024 27.08.2024 Nei
Paper Girls, vol. 3 Brian K. Vaughan 27.08.2024 27.08.2024 Nei
Paper Girls, vol. 4 Brian K. Vaughan 27.08.2024 27.08.2024 Nei
Paper Girls, vol. 5 Brian K. Vaughan 27.08.2024 27.08.2024 Nei
Paper Girls, vol. 6 Brian K. Vaughan 27.08.2024 27.08.2024 Nei
Ash’s Cabin Jen Wang 29.08.2024 29.08.2024 Nei
Mot normalt Bjørn Hatterud 31.08.2024 01.09.2024 Nei
ADHD – Hva er det, og hva gjør du med det? Øystein Runde 01.09.2024 01.09.2024 Nei
Dragonsinger Anne McCaffrey 23.08.2024 01.09.2024 Ja
Homoflokar Kristin Fridtun 02.09.2024 02.09.2024 Nei
Stoisk uro og andre filosofiske smular Agnes Ravatn 06.09.2024 09.09.2024 Nei
Alexander Hamilton Ron Chernow 19.05.2023 09.09.2024 Nei
Bildhuggarens dotter Tove Jansson 01.09.2024 10.09.2024 Nei
Nordlys 7: Harukkas ønske Malin Falch 13.09.2024 13.09.2024 Nei
Om vi heftes underveis – krigsseilerne og deres familier Kristine Storli Henningsen 04.09.2024 14.09.2024 Nei
Dragondrums Anne McCaffrey 01.09.2024 15.09.2024 Ja
Free: A Child and a Country at the End of History Leah Ypi 12.09.2024 19.09.2024 Nei
Taxi: en fotografisk reise Sigbjørn Sigbjørnsen 19.09.2024 19.09.2024 Nei
Ethel and Ernest Raymond Briggs 19.09.2024 19.09.2024 Ja
Witchlight Jessi Zabarsky 19.09.2024 19.09.2024 Nei
They Don’t Teach This: Lessons From the Game of Life Eniola Aluko 25.09.2024 29.09.2024 Nei
Jeg er Prableen Prableen Kaur 24.09.2024 30.09.2024 Nei
Intet nytt fra høstfronten Therese G. Eide 30.09.2024 30.09.2024 Nei
Skeive ikoner Caroline Ugelstad Elnæs, Bjørn Hatterud, Fin Serck-Hansen 13.09.2024 30.09.2024 Nei
Oss mot verden. En historie om å være fattig Kaisa Hansen-Suckow 23.09.2024 01.10.2024 Nei
Jaybird, Redet Lauri Ahonen, Jaakko Ahonen 01.10.2024 01.10.2024 Nei
María Cano: Red, Very Red Gabriela Pinilla 01.10.2024 01.10.2024 Nei
Rivers of London Ben Aaronovitch 07.10.2024 12.10.2024 Ja
Moon Over Soho Ben Aaronovitch 14.10.2024 18.10.2024 Ja
Whispers Under Ground Ben Aaronovitch 18.10.2024 23.10.2024 Ja
Broken Homes Ben Aaronovitch 23.10.2024 27.10.2024 Ja
Foxglove Summer Ben Aaronovitch 27.10.2024 30.10.2024 Ja
The Furthest Station Ben Aaronovitch 30.10.2024 30.10.2024 Ja
The Hanging Tree Ben Aaronovitch 31.10.2024 02.11.2024 Ja
Lies Sleeping Ben Aaronovitch 02.11.2024 04.11.2024 Ja
False Value Ben Aaronovitch 04.11.2024 08.11.2024 Ja
Amongst Our Weapons Ben Aaronovitch 08.11.2024 11.11.2024 Ja
Winter’s Gifts Ben Aaronovitch 13.11.2024 13.11.2024 Nei
Brev til Noreg Hilde Sandvik, Mona Ibrahim Ahmed 15.11.2024 15.11.2024 Nei
Du som er i himmelen Alf Kjetil Walgermo 17.11.2024 17.11.2024 Nei
Body Work Ben Aaronovitch et al 20.11.2024 20.11.2024 Ja
Night Witch Ben Aaronovitch et al 20.11.2024 20.11.2024 Ja
Black Mould Ben Aaronovitch et al 22.11.2024 22.11.2024 Ja
Detective Stories Ben Aaronovitch et al 22.11.2024 22.11.2024 Ja
Cry Fox Ben Aaronovitch et al 22.11.2024 22.11.2024 Ja
Water Weed Ben Aaronovitch et al 22.11.2024 22.11.2024 Ja
Action at a Distance Ben Aaronovitch et al 22.11.2024 22.11.2024 Ja
The Fey and the Furious Ben Aaronovitch et al 22.11.2024 22.11.2024 Ja
Monday Monday Ben Aaronovitch et al 23.11.2024 23.11.2024 Ja
Deadly Ever After Ben Aaronovitch et al 23.11.2024 23.11.2024 Ja
Dørene Lukkes Maren Skolem 24.11.2024 26.11.2024 Nei
First Term at Malory Towers Enid Blyton 29.11.2024 30.11.2024 Ja
Here be Dragons Ben Aaronovitch et al 03.12.2024 03.12.2024 Nei
Second Form at Malory Towers Enid Blyton 01.12.2024 03.12.2024 Ja
Third Year at Malory Towers Enid Blyton 04.12.2024 07.12.2024 Ja
Upper Fourth at Malory Towers Enid Blyton 07.12.2024 08.12.2024 Ja
In the Fifth at Malory Towers Enid Blyton 08.12.2024 09.12.2024 Ja
Last Term at Malory Towers Enid Blyton 10.12.2024 12.12.2024 Ja
Double-Hearted #1 Maruu xMaruull, Doody Kitsuneisi 13.12.2024 13.12.2024 Nei
The Twins at St. Clare’s Enid Blyton 13.12.2024 14.12.2024 Ja
The O’Sullivan Twins Enid Blyton 14.12.2024 15.12.2024 Ja
Summer Term at St. Clare’s Enid Blyton 16.12.2024 19.12.2024 Ja
Second Form at St. Clare’s Enid Blyton 19.12.2024 21.12.2024 Ja
Steintre Gyrðir Elíasson 15.10.2024 21.12.2024 Nei
Claudine at St. Clare’s Enid Blyton 21.12.2024 22.12.2024 Ja
Fifth Form at St. Clare’s Enid Blyton 22.12.2024 24.12.2024 Ja
Comfort and Joy India Knight 25.12.2024 28.12.2024 Ja
How to Piss Off Men: 109 Things to Say to Shatter the Male Ego Kyle Prue 28.12.2024 28.12.2024 Nei
Stray Cat Blues Ben Aaronovitch et al 28.12.2024 28.12.2024 Nei
Rangikura Tayi Tibble 28.12.2024 30.12.2024 Nei

The English Understand Wool – Helen DeWitt

Jeg hørte om Helen DeWitts kortroman The English Understand Wool første gang på en episode av Books Unbound, så vidt jeg kan huske, men så var det noen andre som postet om den som fikk meg til å sjekke om den fantes på biblioteket, og jeg husker ikke hvem. Det irriterer meg, og jeg beklager, for jeg skulle gjerne takket for anbefalingen. Jeg skriver boka inn på Høst- og julebokbingoen i ruten for «Du liker ikke forsiden», for… det gjør jeg ikke. Ikke synes jeg den er estetisk tiltalende og ikke skjønner jeg hva bildet har med boka å gjøre (ingenting, får jeg anta).

Fortelleren i The English Understand Wool, Marguerite, er oppdratt av «Maman», en dame med strenge standarder for hvordan man skal leve, ikke minst hvordan man skal unngå mauvais ton. Men alt er ikke som det ser ut, og «Maman» er slett ikke Marguerites mamma og pengene hun bruker for å oppfylle – og gjøre Marguerite i stand til å oppfylle – sine strenge standarder kommer slett ikke fra «Daddy’s» forretninger. Når det hele avsløres står Marguerite plutselig alene og på bar bakke som 17-åring og må klare seg selv i en verden som gjerne betaler for sensasjonelle, følelsesladede historier om svik. Men føler Marguerite seg egentlig sviktet?

More people gave me invitations. I did not think they would have given me invitations if I had been talking about my feelings instead of dressing with éclat and playing bridge with flair and playing the piano when a party was off to a dull start. So perhaps there were people who would like to hear about feelings, but I did not think they were people I would want to know. (Side 25)

Denne boka er bare 69 sider og derfor en bok som kan leses i «one sitting» som er nettopp det jeg gjorde. Det er en fascinerende historie som fortelles i en form som kan tolkes som følelsesløs og kynisk, men også som det motsatte. Jeg er solgt, og har allerede bestilt en annen av DeWitts bøker (biblioteket hadde dessverre ikke flere). Anbefales på det absolutt varmeste, noe av det beste jeg har lest i år.

Boka har jeg lånt på Trondheim folkebibliotek.

The Lost Continent – Bill Bryson

Jeg fant en kopi av Bill Brysons The Lost Continent på Fretex i Storgata på Lillehammer på vei hjem fra høstferie i år. Jeg eier en del Bryson-bøker, men ikke denne (før nå), av en eller annen grunn. Jeg innbiller meg at jeg har lest den, en gang rundt årtusenskiftet, men kanskje jeg lånte den på biblioteket? Vel, jeg begynte på den ganske med en gang (jeg hadde pakket ufornuftig og det var den boka som var lettest tilgjengelig mens jeg fortsatt var på reise), men kom ikke mange sidene ut i boka før jeg ble veldig i tvil om jeg faktisk skulle lese videre.

Jeg skrev aldri om min seneste gjenlesing av det som har vært favoritten min av Brysons bøker, Notes from a Small Island (men her er et lenger innlegg om den fra 2015). Jeg leste den om igjen rett etter å ha lest The Road to Little Dribbling: More Notes from a Small Island, delvis for å motvirke skuffelsen over oppfølgeren, og husker at jeg la merke til minst et tilfelle av fettfobi (han er lite sjarmerende i sin karakteristikk av en familie han deler frokostsal med på en B&B), men det var en litt ubehagelig hump på en ellers trivelig tur, liksom.

Men i denne boka? Det er fettfobi på hva som føles som annenhver side. Det starter allerede på side 6 (trigger warning, by the way):

Iowa women are almost always sensationally overweight – you see tham at Merle Hay Mall in Des Moines on Saturdays, clammy and meaty in their shorts and halter tops, looking a little like elephants dressed in children’s clothes (…) the teenaged daughters of these fat women are always utterly delectable, as soft and gloriously rounded and naturally fresh-smelling as a basket of fruit. I don’t know what it is that happens to them, but it must be awful to marry one of those nubile cuties knowing that there is a time bomb ticking away in her that will at some unknown date make her bloat out into something huge and grotesque, presumably all of a sudden and without much notice, like a self-inflating raft from which the pin has been yanked.

Ja, og så ispedd litt creepy «voksen mann som snakker om hvor attraktive tenåringsjenter er», da. Lekkert.

Da de neste to tilfellene kom på side 25 og 30 lurte jeg veldig på om jeg bare skulle la boka ligge igjen på Lillehammer, for å være helt ærlig. Men så ble det til at jeg leste videre, med en sånn litt sykelig fascinasjon. Og jeg begynte å markere alle stedene Bryson er fettfobisk, rasistisk og diverse-andre-former-for-«istisk» (blant annet en ganske rett fram funkofobisk setning). Ikke alle tilfellene er like clean-cut som det jeg siterte over, ofte er det bare en helt unødvendig bemerkning om hvor utrolig feit en person han møter er, og rasismen er ganske merkelig, for den dukker opp innimellom ærlige forsøk på å være anti-rasistisk og fortelle om historiske skeivheter, men den er der likefult.

Men det merkeligste med boka er at den liksom ikke har noen egentlig rød tråd. Undertittelen er «travels in small-town America», men Bryson besøker storbyer som Philadelphia, Washington DC og New York. Og når han er i små byer hører vi ofte mer om motellet enn om byen. Og uten at jeg har tenkt å kontrolltelle sidene vil jeg tippe at mer enn 50 % av handler om at Bryson sitter i bilen på vei mellom byene han besøker. Han besøker 38 av «the lower 48 states» (kanskje ikke rart det blir mye bilkjøring), uten at det er spesielt opplagt hvorfor han ikke også besøker de ti siste. Og det verste er at det jeg skrev om Notes from a Small Island, «Bryson actually really seems to enjoy travelling, including the less glamorous bits», ikke stemmer om denne boka. Mye av tiden gir han inntrykk av at han heller ville vært hjemme, og det er et veldig dårlig utgangspunkt for en reiseskildring.

Hadde det vært en fantastisk reiseskildring hadde den likevel vært ødelagt av all forakten Bryson viser for sine medmennesker, men nå er det hele bare trist. Ikke minst fordi Bryson selv ikke akkurat er en sylfide og fettfobien hans går også ut over ham selv, i Santa Fe skal han besøke niesen sin som studerer der og klarer å karakterisere seg selv som ekkel to ganger i løpet av få sider, inkludert når de faktisk treffes og han «embarrassed her – possibly even grossed her out – with a hug» (side 231). Man kan bli deprimert av mindre.

Grønt = fettfobi, rødt = rasisme, gult = diverse andre ismer/fobier, blått = faktisk interessante partier.

Boka har jeg kjøpt sjøl.

Et liv i redningsvest – Dagboksopptegnelser om norsk rasisme – Sumaya Jirde Ali

Jeg forhåndsbestilte Sumaya Jirde Alis siste bok, Et liv i redningsvest, så når den kom ut for snart tre uker siden tok det ikke mange dagene før den dumpet ned i postkassen min. Deretter tok det noen dager før jeg fikk motet meg opp til å begynne å lese den, og når jeg vel var i gang måtte jeg ta pauser og lese noe hyggeligere innimellom.

For dette er tungt. Ikke sånn rent tekstlig, snarere tvert i mot, teksten i seg selv er lettlest, men dokumentasjonen av den stadige, gjentagende rasismen Ali utsettes for er tungt å bære. Ikke på langt nær så tungt for (denne) leseren som det må ha vært og fortsatt må være for forfatteren, selvsagt. Og det er kanskje ikke det rene hatet som er verst, heller. Eller, det er det jo. Hetskampanjen som ble drevet av Resett mot Ali over flere år, som forårsaket en flom av hat i kommentarfelt og i mer direkte kommunikasjon, er selvsagt mye verre enn den dagligdagse, litt klønete rasismen som vi alle kan finne på å plumpe uti.

Du vet ikke hvor mange ganger du blir snakket engelsk til før du registrerer mønsteret. Du vet ikke hvor mange andre lignende situasjoner du har vært i, før du forstår at det kommer av en forestilling om sånne som deg.
Du merker du blir tung av tankekjøret.
Du merker at du blir eldre.
Først når de som henvender seg til deg på engelsk reagerer likt på at du svarer på norsk – de reagerer først med flauhet over sin egen ubevisste antakelse som de klassifiserer som uhell, før de deretter overkompenserer ved å rose deg for dine norskkunnskaper, samtidig som de stiller deg spørsmål om livet, hvor lenge du har vært i byen eller landet, hvor du bor, om du har familie og så videre, – først da forstår du at dette virkelig ikke har noe med deg å gjøre.
Det går bare utover deg. (Side 68-69)

Men om ikke den «uskyldige» «hverdagsrasismen» var der? Om alle brune og svarte nordmenn opplevde at majoritetsbefolkningen stort sett «ikke så farge», det vil si oppførte seg akkurat sånn overfor Sumaya Jirde Ali (19) som de gjør overfor blonde, blåøyde Selma Johanne Aalen (19) og ikke hele tiden, uten at det er «vondt ment», minner henne på at hun er «fremmed»? Vel, hva vet jeg, men jeg lurer jo på om ikke vissheten om at 1 %, 5 %, til og med 20 % av befolkningen er rablende rasister som synes at drapstrusler er finfint hadde vært lettere å bære om de andre 80, 95, 99 prosentene hadde vært faktiske antirasister?

Selv den positive oppmerksomheten er ofte farget av rasisme.

Jeg har fundert mye på hvordan du klarte å heve deg over at det ble gjort til noe sensasjonelt at «en som deg» gjorde og sa det du gjorde og sa. (Side 128)

Det er ikke så gøy å hylles som «flink dikter … til å være innvandrer», vil jeg tro. Helst vil man vel bare høre at man er flink, generelt? Eller at man er dårlig, eventuelt, men minus påklistret utenforskap. Dessuten, som medlem av en minoritet blir du veldig fort utnevnt til talsperson for den minoriteten, uten at det er en rolle du har bedt om eller du er en person de andre medlemmene av minoriteten ville stille seg bak. At det kan oppleves slitsomt er jo ikke akkurat vanskelig å forstå.

Som vitnesbyrd slår Et liv i redningsvest meg hardt. Som… litteratur? treffer den meg ikke like godt, og det er sannsynligvis en enkel årsak til det: Ali skriver til sitt yngre jeg, og bruker derfor du-form gjennom hele boka. Og det er ikke første gang jeg er nødt til å si at, joda, jeg skjønner at det er et stilistisk grep og ja, jeg skjønner hva det kanskje er meningen at det skal formidle, men det fungerer ikke for meg. Så som en leseopplevelse havner boka ganske meget midt på treet for min del. Men jeg håper den blir lest av mange likevel.

Boka har jeg kjøpt sjøl.

Stolt – Benjamin Baarli Silseth

Jeg var innom min lokale biblioteksfilial for å levere noen bøker og der sto Stolt av Benjamin Baarli Silseth utstilt midt i glaninga, så da måtte jeg nesten låne den. Den var kjapt lest, og blir kjapt levert, så den kan være tilgjengelig – gjerne midt i glaninga – for den egentlig målgruppen.

Selv kan jeg vel ikke akkurat si at jeg lærte noe nytt, men det ville jo også være overraskende, all den tid dette er en slags grunninnføring i skeivhet for «tweens». Og akkurat den jobben gjør den på en ganske utmerket måte. Jeg bet meg merke i det inkluderende språket, for eksempel i forklaringen av de forskjellige begrepene for kjønnsidentitet på side 31, der forfatteren, som selv er cis bruker formuleringen «de av oss som», ikke «de som». Nettopp denne måten å formulere seg på tas opp som ett av tipsene til «et åpent og inkluderende språk» på side 89. «De som» deler verden inn i oss og dem, «de av oss som» inkluderer «dem» i «oss». Det at jeg la merke til det før det blir påpekt er kanskje et tegn på at dette ikke er den vanligste måten å uttrykke seg på. For egen del skal jeg huske å endre min egen språkbruk.

Boka fokuserer på kjærlighet og forelskelse mer enn seksuell tiltrekking, noe som er ganske naturlig med tanke på målgruppen. Jeg biter meg merke i at også aromantikk og aseksualitet omtales og normaliseres, også en ting man ikke skal ta for gitt da denne gruppen ofte glemmes (det populære slagordet «rett til å elske den jeg vil» kan for eksempel føles ekskluderende for aroace-folk i tillegg til for transpersoner, noe av grunnen til at jeg fortrekker varianter som «rett til å være den jeg er»). Det er også et gjennomgående tema i boka at vi har det bedre når vi får være oss selv og kan være åpne om hvem vi er.

Et barn trenger ikke en mor og en far. Et barn trenger kjærlighet, omsorg, trygghet, varme og godhet. Det kan komme fra en aleneforelder, flere foreldre, ulike foreldre, like foreldre eller andre voksne som gir omsorg. (Side 64)

Fokuset på at det finnes mange typer familier og at det ikke er formen på familien, men kjærligheten og tryggheten som er viktig, er et annet fokus i boka, og også ett som kanskje er ekstra viktig for aldersgruppen den er ment for (selv om jeg vet om en del voksne som gjerne kunne tatt inn over seg dette budskapet også), siden boka retter seg til alle barn, både de som kanskje selv er skeive, men også de som har skeive venner eller som har skeive foreldre selv eller venner som har skeive foreldre. Normalisering er bra, normalisering er nødvendig.

Dette er en bok som bør være tilgjengelig for alle barn i 9-12-års alder i Norge. Alle skolebiblioteker og alle folkebiblioteker med respekt for seg selv bør ha den på hylla. Etterlys den gjerne på ditt lokale bibliotek om de ikke har den (sakprosa er ikke like godt dekket av innkjøpsordningen, så det er mer opp til hvert bibliotek å kjøpe inn).

Jeg tror jeg plotter inn boka på ruten «Forfatter er psykolog» på Høst- og julebokbingo-arket.

Boka har jeg lånt på Trondheim folkebibliotek.

Mudlarking – Lara Maiklem

Jeg husker ikke hvor og når jeg kjøpte Mudlarking, jeg tror kanskje det kan ha vært i London, faktisk, og det er jo i så fall passende. En «mudlark» er en pippisk tingleter, men spesifikt en som leter etter ting langs elvebredden i Themsen, nedenfor tidevannsskillet. Nettopp tidevannet har to viktige effekter for en tingleter. For det første blottlegges en stor del av elvebunnen hver gang det er lavvann – langs en normal elvebredd ville det jo ikke ta så lang tid før alle tingene er funnet og fjernet. Og selv langs Themsen ville det nok blitt utplukket, om de ikke var for den andre effekten: Tidevannet fører til erosjon.

I tusenvis av år har Londons befolkning kastet eller mistet eiendeler i Themsen, og når elvebredden eroderes frigis det som har blitt begravet i mudder. Og det er dette «the mudlarks» leter gjennom etter skatter. Definisjonen av en skatt varierer fra person til person, noen er først og fremst ute etter ting med kommersiell verdi, andre er mer opptatt av historien, både den generelle og den personlige.

I came to bricks fairly late, having ignored them for many years, but they are surprisingly interesting and the Thames foreshore provides a seemingly unending supply of examples from every era. (Side 249)

Maiklem faller i den siste gruppa, og i denne boka presenterer hun Londons historie med utgangspunkt i de forskjellige strekningene av Themsens tidevannsløp, og de funnene hun har gjort der. Det er en forfriskende måte å fortelle på, og jeg lar meg fascinere av hobbyen i seg selv. Dessverre blir det neppe noen mudlarking på meg neste gang jeg er i London, samme hvor fristet jeg skulle være, for nå til dags må man ha lisens for å få lov til å tinglete langs elva. Og bra er det, for det er jo ting av potensielt enestående historisk verdi som dukker opp. De lisensierte tingleterne må registrere funnene sine hos myndighetene, og dersom ingen museer er interessert i objektet får de beholde det, men museene har altså førsteretten. Og sånn bør det jo være. Så jeg får nøye meg med å lese om saken.

Boka får fylle ruten for «Sakprosa skrevet av en kvinne» på sakprosaseptemberbingobrettet mitt. Det moret meg forøvrig en del at jeg fullførte denne boka og Lara Rashids bok samme dag. Lara er jo ikke akkurat det vanligste navnet i verden, jeg er faktisk usikker på om har lest flere bøker av Lara-er i det hele tatt.

Boka har jeg kjøpt sjøl.

I’m Glad My Mom Died – Jennette McCurdy

Om du ikke har hørt om Jennette McCurdys I’m Glad My Mum Died før nå tilbringer du tiden din på et helt annet sted på internettet enn meg. Jeg har hørt om den både på podcasten Books Unbound, på Instagram, på Twitter (før jeg jumped ship) og sikkert enda flere steder. Til slutt ga jeg etter og kjøpte den, delvis fordi jeg tenkte den kan få fylle ruten for «Sakprosa om popkultur» på sakprosaseptemberbingobrettet.

McCurdy forteller om en dysfunksjonell barndom og oppvekst. Moren overfører sin egen (tapte) drøm om å bli skuespiller over på datteren, men dynamikken mellom de to er forskrudd lenge før Jennette er gammel nok til å få noen roller. Datterens eksistens handler om å gjøre moren glad. Mor-datter-relasjonen er snudd på hodet fra start.

I’m immediately disappointed, if not horrified, when I see what I’ve received as my present for my sixth birthday. Sure, I like Rugrats, but this two-piece outfit-a T-shirt and shorts-features Angelica (my least favorite character) surrounded by daisies (I hate flowers on clothes). And there are ruffles around the sleeves and leg holes. If there is one thing I could pinpoint as being directly in opposition to my soul, it’s ruffles.

«I love it!» I shout excitedly. «It’s my favorite gift ever!»
I throw on my best fake smile. Mom doesn’t notice the smile is fake. She thinks I genuinely love the gift. (Side 5)

Egentlig har jeg med dette sitatet for å vise hvordan Jennette allerede som seksåring undertrykker sine egne følelser for at moren skal være fornøyd, men jeg må innrømme at når jeg leste linja «If there is one thing I could pinpoint as being directly in opposition to my soul, it’s ruffles» var responsen jeg ytret inne i meg «Same, girl, same», så jeg måtte humre litt for meg selv på tross av det tragiske i historien.

Og nettopp det er kanskje bokas største styrke. Den forteller nådeløst ærlig om psykisk mishandling, spiseforstyrrelser, rusmisbruk og usunne relasjoner, men den gjør det med en underliggende humor. Uten humoren hadde dette blitt så bekmørkt at det neppe hadde vært særlig leselig annet enn for spesielt interesserte.

McCurdy forteller i presens, et grep som sannsynligvis er ment å skape nærhet til historien, men det funker ikke helt for meg, jeg blir litt forstyrret av at alt skjer «nå». Kanskje er det derfor jeg bare blir sånn passe engasjert i McCurdys historie? For selv om boka holder på interessen min og jeg blir både indignert og litt trist av mishandlingen hun utsettes for føler jeg meg ikke direkte berørt (og det er ikke akkurat vanskelig å få tårene mine til å renne vanligvis). Men det er likevel en lesverdig bok, som jeg ikke har noen problemer med å anbefale.

Boka har jeg kjøpt sjøl.

Operasjon sjølvdisiplin – Agnes Ravatn

Når «Selvutvikling» var en rute på sakprosaseptemberbingobrettet tenkte jeg først «uh-oh». Det er ikke en sjanger jeg vanligvis leser, og ikke en jeg har spesielt lyst til å lese mer av. Men så kom jeg på at Agnes Ravatn har skrevet en selvutviklingsbok, og at jeg enda ikke har lest den, og bestilte den derfor på biblioteket. Så tok jeg jo i tillegg og hørte på Laniers bok, så plutselig hadde jeg egentlig kunnet krysse av ruta uten Ravatns hjelp, men når jeg først hadde lånt den forekom det meg like lurt å lese den – særlig siden den er kort, 108 sider, lest på en kveld.

Dessverre gjør Ravatn et grep i Operasjon sjølvdisiplin som sikkert funker på mange lesere, men som gjør at jeg i etterkant vurderer om jeg rett og slett må lese hele boka en gang til før jeg leverer den (heldigvis er den, som nevnt, kort). Hun refererer nemlig allerede på side 10-11 til «eit av dei mest berømte forsøka på viljestyrke innanfor psykologien», nemlig «marshmalloweksperimentet». Og når konklusjonen er at de barna som klarte å ha selvdisiplin også klarte seg bedre i senere i livet kommer min indre stemme og sier (gjetter du det?) «I think you will find it’s a bit more complicated than that». Så jeg leste videre med en ganske stor grad av skepsis og tok kanskje ikke til meg Ravatns gode råd med velvillig sinn. Men, så, plot twist: På side 85-88 tar hun opp igjen marshmalloweksperimentet og forteller leseren nettopp hvorfor det er litt mer komplisert enn som så. Og plutselig har Ravatn min tillit igjen. Kanskje alt det som står på side 11-85 vil virke innsiktsfullt og klokt om jeg leser det på nytt? Men gidder jeg egentlig å lese på nytt når det er forfatteren selv som har gått inn for å undergrave min tillit til det hun skriver? Juryens avgjørelse har ikke falt.

Såeh. Jo, hvis du føler at du sliter med å holde konsentrasjonen og å ta kloke valg i en hektisk hverdag så tror jeg faktisk du kan få noen tips. Ravatn er forbilledlig konkret og er også ærlig på hva som ikke virker (og det er, dessverre, det meste). Og om ikke kan du jo med fordel lese disse knappe hundre sidene fordi Ravatn skriver godt og er morsom.

Boka har jeg lånt på Trondheim folkebibliotek.

En selvhjelpsbok og tre podcaster

På jakt etter ny lybok å høre etter å ha blitt ferdig med Minor Feelings, landet jeg på Jaron Laniers Ten Arguments for Deleting Your Social Media Accounts Right Now. Den passet på sakprosaseptemberbingobrettet, er ganske kort og har blitt anbefalt av Ariel på podcasten Books Unbound. Igjen var det ingen fulltreffer, og jeg fullførte bare på trass, men denne gangen hadde det lite med lydbokformatet som sådan å gjøre. Derimot har en annen podcast jeg hører på – og som jeg mer enn gjerne anbefaler – muligens ødelagt min evne til å lese pop-psy-bøker for alltid.

Lanier har jobbet i tech i Silicon Valley i årevis og kjenner industrien fra innsiden. Han vet nok hva han snakker om når det gjelder algoritmer, hvordan de virker, og hvorfor forretningsmodellen til de største algoritmedrevne tjenestene – Facebook, Twitter og deler av Googles virksomhet – er skadelige for samfunnet. Jeg er ikke uenig i prinsippet. Men jeg kjenner meg ikke igjen i Laniers opplevelser av å bruke disse mediene selv. Han sier han oppdaget at de gjorde ham til «an asshole» eller et troll. Fair enought, bra med selvinnsikt, og ja, da bør du nok slette kontoen din. Men det er ikke min opplevelse. Når Lanier snakker om de negative effektene av at folk får skreddersydd propaganda servert i feeden og at det er enklere å skape engasjement i en algoritmestyrt hverdag med «outrage» enn med positivitet er jeg med på argumentet, men så fort han begynner å skrive om egne opplevelser detter jeg av. Det hjelper ikke at han refererer til den enkle, populære versjonen av psykologiske forsøk som for eksempel «The Stanford Prison Experiment», for den typen forenklinger får meg til å reagere med «I think you will find it’s a bit more complicated than that.» Og her kommer to podcaster inn i bildet:

You’re Wrong About startet i mai 2018 med vertene Michael Hobbes og Sarah Marshall. De tok for seg fenomener i samfunnet som vi alle har hørt om og gikk grundig inn i historiene bak og som regel viser det seg at den versjonen som har festet seg i folkeminnet ikke nødvendigvis har så mye med relatitetene å gjøre. I oktober 2021 sluttet Mike i podcasten og Sarah har fortsatt alene (med gjester), og jeg er ikke like stor fan av episodene jeg har hørt fra tiden etter det, men kan helhjertet anbefale absolutt alt mens Mike fortsatt var med. Mest relevant i denne sammenhengen: Episoden fra 21. desember 2020 om The Stanford Prison Experiment.

If Books Could Kill er en podcast Mike startet sammen med Peter Shamshiri i november 2022. De tar for seg såkalte «airport books», du vet, sånne selvutviklingsbestselgere som selges på flyplasser fordi en stor målgruppe er forretningsfolk som reiser mye. Jeg ler så jeg hikster (på bussen!), delvis fordi Mike og Peter selv… fniser er det eneste beskrivende ordet. Favorittepisodene så langt er den om The Five Love Languages og om Men Are from Mars, Women Are from Venus, men absolutt ALLE episodene er strålende – morsomme, opplysende, intelligente og godt researcha. Men som nevnt i første avsnitt: Jeg har blitt rimelig skeptisk til alt som lukter av pop-psy. Ok, jeg har aldri vært noen stor selvutviklingsboksleser, så kanskje har jeg alltid vært skeptisk, men når har jeg lært å stille spørsmål ved absolutt alt av «forskning enkelt framstilt». Som regel er det mer komplisert.

Så hva med mine kontoer i sosiale medier? Vel, jeg ga opp Twitter endelig og (snart, jeg tror det er mindre enn 30 dager siden) ugjenkallelig, men det var før jeg hørte Laniers bok. Bluesky virker så langt som en brukbar erstatning for Twitter (og uten agressive algoritmer) og Mastodon likeså (men der er det for få av folka jeg vil følge som er, eller er aktive, så så langt er Bluesky vinneren). Instagram kommer jeg til å fortsette å bruke, både for underholdning og for å dele om det jeg leser. Jeg har brukt Facebook minimalt de siste… ti? årene, enshittification gjør at jeg stadig bruker det mindre, men jeg kommer neppe til å slette kontoen min. Derimot har jeg slettet et par sider jeg drev, deriblant siden for denne bloggen. Etter at det ble umulig å poste automatisk fra WordPress har det å oppdatere der vært en irritasjon, og jeg bestemte meg for at det ikke var verdt det. Så kanskje klarte Lanier å gi meg en liten dytt, i alle fall.

Men jeg anbefaler alle de tre podcastene jeg har nevnt i dette innlegget framfor Laniers bok likevel.

Boka har jeg lånt i Libby via Deichman.

Rigel: Urettens ekko – Ida Larmo

Rigel: Urettens ekko av Ida Larmo sto utstilt på biblioteket og fristet. Jeg hadde egentlig allerede registrert lånene av Isa to Island og Fly by Night, men jeg plukket den med meg og trasket tilbake til utlånsautomaten i alle fall.

Når Rigel ble senket utenfor Helgelandskysten i 1944 av britiske bombefly ble det først regnet som en seier for de allierte, men fra synspunktet til de nesten 3000 fangene som var om bord må det ha sett en god del annerledes ut, og det er deres historie Ida Larmo formidler i denne tegneserien. Over 2500 mennesker omkom i angrepet, majoriteten av dem sovjetiske krigsfanger. Av naturlige årsaker er det vitnesbyrdene til noen av de få som overlevde Larmo bygger fortellingen sin rundt, russiske Julian Oresjkin og norske Asbjørn Schultz. Deres øyenvitnefortellinger danner basen for en glimrende formidling av en av Norges største, men også nesten glemte, katastrofer.

Jeg har tidligere lest Larmos Bow & Arrow, som er en rent selvbiografisk fortelling, men hun viderefører noe av fortellerteknikken derfra i denne boka. Historiene til de to overlevende flettes sammen, men innimellom får vi også glimt av Larmos arbeidsprosess, hvem hun har snakket med, hvordan hun har bygd opp et sammenhengende og engasjerende narrativ. Ikke minst får hun synliggjort skjæringspunktene mellom fortelling og fakta på en mye mer dynamisk måte enn det f.eks. John S. Jamtli gjør i Sabotør med «sluttnoter». Det fungerer godt og det løfter hele boka til et nivå over «bare god historiefortelling» og bringer oss paradoksalt nærmere historien – «paradoksalt» fordi det at forfatteren «bryter den fjerde veggen» vanligvis antas å skape distanse.

Dette ble ikke et veldig langt innlegg, men likevel egentlig ganske mange ord for å si: Les denne boka!

Boka har jeg lånt på Trondheim folkebibliotek.