All makt til meg!

Torsdag 24. oktober arrangerte Trondheim Litteraturfest debatt på hovedbiblioteket med tittelen «All makt til bokbloggerne?» Debattleder var Sissel Furuseth, professor ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, og deltagere var bloggerne Siri Isaksen og Randi Aasheim, bibliotekar Britt Karen Einang og Sindre Hovdenakk, som blant annet skriver anmeldelser for VG og er nylig blitt redaktør for tidsskriftet Prosa.

Jeg må vel innrømme at jeg synes tittelen på debatten var litt idiotisk. Jeg skjønner at formålet var å sette ting på spissen, men jeg vet ikke om det er så mye «satt på spissen» som «absurd». Hvilken makt snakker vi om? Selv hvis vi begrenser maktbegrepet til noe som har med litteratur å gjøre (som jeg antar er rimelig, ingen mener vel at vi bokbloggere har makt til å fikse situasjonen i Syria eller stoppe klimaendringene) lurer jeg. For hva kan man ha makt over? Makt til å bestemme hva folk skal lese? Makt til å skape bestselgere? Med tanke på hvor lite homogene bokbloggere er i hva de liker og hva de leser kan det uansett bli et noe merkelig resultat.

Vel, til debatten:

Bloggerne på den ene siden: Siri og Randi
Bloggerne på den ene siden: Siri og Randi

Sissel Furuseth startet med å be deltagerne si noen ord om hva bokblogging var for dem. Randi fikk starte og poengterte at det finnes mange typer bokblogger, men at hun personlig bruker det som en slags lesedagbok, men også en måte å spre leseglede på. Siri Isaksen var neste kvinne ut og sa at for henne var det en inspirasjonskilde. Hun har vært lesehest siden hun var ti, men i vennekretsen hennes er det ingen andre som leser bøker. Derfor er bokblogging en måte å komme i kontakt med andre med samme interesser. Siris blogg er forøvrig ikke en ren bokblogg, den er i utgangspunktet mer en mote- og sminkeblogg, så hun treffer en ganske annet publikum når hun skriver om bøker enn vi rene bokbloggere gjør. Hun sa at det aller beste er å få tilbakemelding fra folk som normalt ikke leser bøker, men som har plukket opp en av bøkene hun har tipset om og likt den og kanskje kommet i gang med å lese bøker på grunn av det. Og det kan man jo forstå, de fleste bokelskere ville satt pris på det, tror jeg.

Kritikeren og bibliotekaren på den andre siden: Sindre Hovdenakk og Britt Karen Einang
Kritikeren og bibliotekaren på den andre siden: Sindre Hovdenakk og Britt Karen Einang

Så var det Sindre Hovdenakk sin tur, og som han sa «Jeg forstår jo hva min rolle her i kveld er tenkt å være.» Skal det bli debatt må man jo ha uenighet. Han fortsatte med at «for meg er blogging ren amatørisme som ikke har noen interesse for meg faglig sett».

Hovdenakk ble stående litt alene, for Britt Karen Einang sa at hun ser på bokblogger som inspirasjon for egen del, hun leser de som leser lignende bøker som henne. Hun poengterte også at hun ser egen formidling av litteratur, særlig til ungdomskoleelever, som noe som på mange måter ligner blogging: Det er ikke litteraturkritikk, men formidling av leseglede.

Det er slike kvelder jeg skulle ønske jeg kunne stenografi, siden notatene mine er til dels mangelfulle etter dette, men til tross for at Hovdenakk tok sin rolle som «anti-bokblogger-stemmen» særdeles alvorlig ble det aldri noen ordentlig krangel av det hele. Hovdenakk sa blant annet at han mente særlig bibliotekarer har en forpliktelse til å bruke seriøse kilder, at vi må verne om den profesjonelle litteraturkritikken, det er en profesjon, og at bokblogging ofte framsto som ren synsing om en kunstform, noe han mente ikke skjedde i like stor grad med andre kunstformer. Til det sier jeg: Tja? Musikkblogger, noen? «Anmeldelser» av konserter gjort av glade amatører florerer, jeg har også sett innlegg om både ballett, opera og teater, og dessuten om billedkunst og skulptur (jeg har sogar skrevet noen selv, om jeg ikke husker feil). Det finnes i det hele tatt blogger om det aller meste. Det som kanskje skiller bokblogger fra annen blogging, og som muligens er med på å gjøre de profesjonelle kritikerne såra og vonbrotne er at forlagene har blitt svært glad i å sitere blogger på omslagene til bøker de gir ut*.

Han fortsatte med å liste opp tre viktige kriterier for profesjonell kritikk: Den er uavhengig, redigert og kvalitetssikret. Førstnevnte er de aller fleste blogger også. De som ikke er det opplyser om det (gjør de ikke det bryter de loven). De to andre gjelder selvsagt i mindre grad for blogger, selv om det finnes redaksjonelle blogger der redaksjonsmedlemmene kvalitetssikrer hverandres innlegg. Jeg kan vel også nevne at jeg etter at jeg i hine hårde dager gjentatte ganger satt på samme pressevisning av film som en sovende (=snorkende) såkalt profesjonell kritiker – som likefullt skrev anmeldelse etterpå – har jeg vel ingen tro på at det ikke finnes snarveier også i den profesjonelle bokanmeldelsens verden.

Hovdenakk hevdet også at det ikke var noen grunn til at de profesjonelle kritikerne skulle føle at arbeidsplassen var truet av bokbloggene. Bokanmeldelser får mer plass i media enn før (sammenlignet med de siste 20-30 årene i alle fall), og det er mer etterspørsel etter profesjonelle kritikere. VG hadde gjort en undersøkelse for noen år siden blant de som lese VG på papir, og den tingen som kom som nummer 1 på listen av hva folk ønsket mer av var nettopp bokanmeldelser, noe VG selvsagt hadde tatt konsekvensen av.

En av grunnene til at det ikke ble noen ordentlig krangel ut av det hele var at det ikke var noen som inntok standpunktet at bokblogging var like bra som eller bedre enn, eller i alle fall kunne erstatte såkalt profesjonell kritikk. Det hadde jo kunnet bli riktig så undeholdende, men panelet generelt var alt for forsonende i tonen til at Hovdenakk fikk noe særlig motsvar. Samtidig var den generelle stemningen i rommet såpass positiv til blogger at han neppe satt igjen med følelse av å ha overbevist noen. Det ble selvsagt påpekt (jeg husker ikke fra hvem) at mange bokbloggere har vel så mye utdannelse som den jevne kritiker. Det ble også pekt på spennet i blogger, både i tematikk og i kvalitet. Men jevnt over var stemningen fra panelet at bokbloggingen heller utfyller enn erstatter kritikerne.

Etterhvert ble det åpnet for kommentarer fra salen, og tilbakemeldingene derfra gikk på mye av det samme, nemlig at bokbloggene utfyller avisenes anmeldelser. En sa at «Et blogginnlegg kan få meg til å lete opp en profesjonell anmeldelse, mens en dårlig skrevet anmeldelse kan få meg til å søke opp blogger.» I den forbindelse kom det noen spark til VG. Jeg klarte ikke å dy meg for å komme med noen kommentarer selv, og nevnte blant annet at et område bloggerne kan ha betydning på er å skrive om bøker som ikke anmeldes i avisene, for eksempel serier, og også barne- og ungdomsbøker. Jeg vet selv at de innleggene jeg får suverent flest treff på måned etter måned, år etter år, er innleggene om ungdomsbøker.

Vi var også inne på at bloggerne ofte er positive. Vi skriver gjerne om bøker vi liker, og dropper å skrive om de vi ikke liker. Siri hadde et godt poeng i at hun tross alt har et publikum som ikke nødvendigvis er lesere, og skal hun først skrive om bøker vil hun gjerne tips om noen leserne kanskje blir nysgjerrige på og plukker opp. Jeg rakk opp hånden igjen og nevnte at jeg selv forsøker å få skrevet om alt jeg leser, men at noe av problemet kanskje er at vi sjelden faktisk leser ting vi ikke liker. Jeg har i alle fall lav terskel på å gi opp en bok som kjeder eller irriterer meg om jeg ikke har en god grunn til å fullføre. Samtidig er det jo egentlig mye morsommere å både lese og skrive slakt. Det er bare det at man må lese den hersens boka først. Hadde jeg vært profesjonell kritiker hadde jeg fått betalt for det, da hadde saken stilt seg anneledes, som det er blir negativ omtale nok fortsatt unntaket heller enn regelen også på denne bloggen (men jeg har tenkt å bli flinkere til å skrive innlegg om bøker jeg avbrøt, med begrunnelse, selvsagt, det er nemlig også givende, synes jeg).

Et spørsmål som ble hengende igjen litt på tampen var hvorfor såpass få bloggere skriver om sakprosa. Jeg tror aldri jeg har sett noen rene sakprosablogger, men det er vel ganske mange av oss som skriver om sakprosa også, så det er mulig inntrykket at «ingen» skriver om det er feil.

Adressa var til stede og har publisert en artikkel som jeg ikke har lest ennå (jeg skal gjøre det når jeg har trykket på «Publiser» på dette innlegget). Og Randi har selvsagt også skrevet om sin opplevelse.

________________________________

* Angående sitater skrev Sindre Hovdenakk en irritert kronikk i Aftenposten i 2008 med tittelen Løgn og forbannet dikt! om dårlig sitatskikk både i forlags- og teaterbransjen. Eksemplene hans er sendt inn av medlemmer av Norsk Kritikerlag, og er i høyeste grad graverende. Nå som forlagene har begynt å sitere bloggere lurer jeg på om det er noen av «oss» som har opplevd lignende?

23 thoughts to “All makt til meg!”

  1. Bra referat Ragnhild, du har nok fått med deg litt mer enn meg…fint at du tar opp dette med å ha «makt» og «makt til hva»…… jeg linker til referatet ditt. Visste ikke det skulle i nett-avisen, trodde det skulle i «papir-avis» jeg.

  2. Kjempeflott å høre fra debatten, sikkert spennende å ha vært med. Jeg har fått et par kommentarer som går på at jeg ikke er prof, og høyt utdannet innen litteraturvitenskap. Tenker om det, at de har missforstått hva bloggen går ut på, og tar det ikke så tungt. Takk for innblikk!

    1. Jeg er fascinert over de som tilsynelatende vil bestemme hvem som skal få lov til å skrive om hva på nettet. Jeg har faktisk litteraturutdannelse, og det påvirker helt sikkert hvilke bøker jeg liker og hvordan jeg skriver om dem, men jeg skriver likevel ikke «profesjonell litteraturkritikk». Og jeg synser i vei om det meste på min andre blogger uten å ha hverken utdannelse eller arbeidserfaring fra temaet. Ytringsfrihet for the win 😉

      1. Riktig innstilling, Ragnhild – alle må få synse på nett eller i blogg, det er opp til lesere av blogger fritt å velge hva de vil kikke på, kommentere, lese, osv. (Men selvsagt får vi holde oss innenfor etiske normer)

    1. Ja, jeg måtte rekke opp hånda og påpeke at jeg skrev om sakprosa til stadighet. Mulig det drukner litt i alt det andre, sånn på generell basis, og jeg vet ikke om rene sakprosabokblogger. Det hjalp ikke at det ble hintet om at noe av grunnen til at bokbloggerne «ikke» blogger om sakprosa er at de fleste bokbloggerne er damer, selvsagt. Det er lov å bli grinete av sånt.

  3. Takk for et veldig godt og interessant referat! Det er jo en kjempespennende debatt, dette, så takk for at du delte! 🙂 Jeg er glad for at man ikke er nødt til å være «proff» for å få lov til å skrive om bøker. Tenk hvor lite mangfold det hadde blitt – og kjedelig! Når det er sagt inspireres jeg ofte av godt skrevne omtaler i avisene, og det er klart at en del retningslinjer for skrivingen er like aktuell for både kritikere og bloggere. Ha en fin dag!

    1. Takk.

      Jo, debatten er interessant, selv om jeg altså blir litt oppgitt når noen later til å ville bestemme hvordan og OM vi får skrive. Debattleder var inne på spørsmålet om en Vær-varsomplakat, men det var faktisk Hovdenakk som poengterte at ingen kan nekte bloggerne å skrive hva de vil, utover det som er forbudt etter straffeloven (altså f.eks. sjikane og skjult markedsføring).

  4. Det er så godt med gode gjennomganger av debatter man selv ikke kan få overvært.

    Jeg skriver om sakprosa også, men det er ikke de innleggene jeg får flest treff på (med mindre det er bøker om trening og kosthold:/).

    Hovdenakks kommentar om at bokblogging er amatørisme, synes jeg ikke er så forferdelig sagt. Det er vel ingen av oss bokbloggere som har påstått noe annet. Men han prøvde så godt han kunne å få opp temperaturen, slik jeg forstår deg, så han gjorde jobben sin.

    Skulle gjerne ha vært der, ja…

    1. Nei, jeg klarer heller ikke å bli så veldig fornærmet over å bli kalt amatør, til tross for at jeg faktisk har utdannelse på feltet. Det kommer kanskje litt an på kvalifikasjonene til den som uttaler «fornærmelsen», å bli betalt for å skrive anmeldelser er ikke et kvalitetsstempel i seg selv i dagens media (om det noensinne har vært det).

      Ordboksdefinisjonen på «amatør» er forøvrig enten selvlært person (noe jeg bare delvis er) eller «person som driver med vitenskap, kunst, idrett o l uten å ha det som levevei», og siden jeg ikke vet om en eneste bokblogger som lever av bloggen så stemmer vel det på oss alle.

  5. Strålende referat! Stusser litt over ryktet om at vi ikke leser (eller skriver om) sakprosa… Men helt ærlig så opplever jeg også kanskje litt at de argeste kritikerne ikke har lest nok bokblogger. 😛 Om dette ikke stemmer, så legger jeg meg flat, men jeg synes det sirkulerer en del myter om oss som vanskelig (?) kan forklares med annet enn at det er basert på kjappe klikk på enkeltinnlegg og muligens noen entusiastiske sitater som har blitt sakset av forlag til markedsføring av typiske bestselgere..? Det er forøvrig ikke rart om de argeste kritikerne ikke leser noe særlig bokblogger, for all del. De er jo ofte i utgangspunktet enten uinteressert i eller negativ til konseptet generelt. Hvis man ikke mener det er noe (positivt) å hente på bokblogger, er det ikke noe poeng i å bruke timesvis på å lese dem.

    Uansett, kjempefint at det blir diskutert, det har vi bare godt av. 🙂

    1. Enig i at mye av kritikken mot bokblogger virker litt lite gjennomarbeidet. Både Hovdenakk og debattleder Furuseth slengte ut noen påstander som godt kunne vært underbygget og som tydet på lite kjennskap til blogging generelt og bokblogger spesifikt.

  6. Kjempefint referat!:) Ble ikke å notere og skulle skrive referat når jeg kom hjem, mens husken var på topp, men så ble det bare utsatt og glemt mye av det som ble sagt. Så veldig bra du skrev referat. Morsomt å lese. Synes det kunne vært litt mer oppheta med diskusjonene, for det er jo så morsomt. Men interessant var det for det. Likte at du sa noen ord om tittelen. Trengtes å utdypes litt mer tanker rundt den. Ønsker deg en god kveld!:)

    1. Hadde jeg vært litt modigere skulle jeg sagt høyt at jeg aldri leser bokanmeldelser i aviser. Det kunne blitt morsomt… (Det er ikke 100 % sant, men det er ikke veldig langt unna.)

      Det var veldig trivelig å hilse på deg, forresten!

  7. Takk for grundig referat, så jeg kan slenge meg med i debatten uten egentlig å ha empirien i orden – litt sånn som Hovdenakk, kanskje? 😉

    Men seriøst: Kan kritikerne nå snart forstå at bokbloggerne er en enormt variert gjeng som skriver om det meste og har særdeles store kvalitetsforskjeller også seg i mellom – på samme måte som avisanmleldelser av bøker har det? Og hvem sier vi ikke skriver om sakprosa? Hallo, det er vi jo mange som gjør! Stråmannsargumentasjon, altså. Blir litt oppgitt. Bra du sto for kritiske bidrag, Ragnhild! 🙂

  8. Interessant å lèse siden jeg ikke kunne være der.:)
    Noen må jo være djevelens advokat i en slik debatt, som Hovdebakk, men det virker som det ikke ble noen temperatur ut av det egentlig..
    Sakprosa- jo da, det har jeg også blogget om med jevne mellomrom.;)

Legg igjen en kommentar til Mirthful Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.