A Prayer for Owen Meany – John Irving

Mirthful Leave a comment

irving_meanyThis was a pleasant surprise for me, in terms of John Irving, as I’d concluded I needed to give his novels quite a bit of time before «getting into them». Not so much with this one, it had my interest before I’d reached the 50-page mark.

With around 100 pages left I got to work Monday morning after reading on the bus (as you do), opened the lokal paper’s web edition, saw a picture of Norwegian soldiers in uniform and thought «Huh? We have troops in Vietnam?»

A novel that makes me forget which century I live in? Now that’s a good sign.

It happens occasionally, but not all that frequently. I met a Norwegian who was on an exchange programme from the Norwegian army to the Swedish army in Stockholm once and my first reaction was «But I thought we were at war?», since I was currently embroiled in the Napoleonic wars in the company of Jack Aubrey and Stephen Maturin. This confused the poor bloke no end until one of my friends told him not to worry as my madness was of the harmless sort.

But back to Owen Meany. It’s a compelling story, where you get to know increasing amounts about the end throughout which I frequently find annoying but which Irving makes work. I realised what would happen some time before it happened, but not, I think, before the author intended.

Round-up

Mirthful 2 Comments

Woooooody’s round-up. Eh, no, sorry, wrong movie.

The Help by Kathryn Stockett
Ok, so I’ve only read half. That half was really rather good, but I find myself unwilling to keep reading because I’ve got an uneasy sense of impending disaster. I might have to do something I would never normally do and find someone who’s finished it and make them tell me what happens. Then I might just finish. We’ll se.

The Other Hand by Chris Cleave
On the back this books gives a very sketchy idea of what it’s about and it asks you, when you’ve read it and want to recommend it to others, not to tell them much beyond «read this», which makes sense, since part of the charm of this book is how the story unfolds. I say «charm», because the book is charming. It is also very life-affirming. However, it is not for the faint-hearted. It deals with refugees and their stories, and the stories are never nice. They all start, as the narrator says, with the phrase «The men came and they…» and there is never a happy ending.  We only get one complete story, but the others are hanging about in the reader’s consciousness and are even more awful for being incomplete. Read it, though.

coupland

Generation A by Douglas Coupland
Served mostly to remind me of why I find it hard to like most new novels. It’s because they aren’t as good as this. This is what a novel should be like.

india

India by Torbjørn Færøvik
Excellent. Part travelogue, part condensed history of India. Note to self: Read more of Færøvik’s books.

Books read 2010

Mirthful Leave a comment

(incomplete, as I was a bad, bad blogger in 2010)

Nåde – Linn Ullman

Mirthful 1 Comment

ullmannJeg plukket opp Linn Ullmans Nåde på forrige bookcrossingtreff i Trondheim, siden jeg jo til stadighet tenker at jeg burde lest mer norsk samtidslitteratur. Når vi skulle en tur til Oslo i helgen ble den med, delvis fordi den så ut til å være noe jeg kunne bli ferdig med i løpet av turen og dermed sette igjen på OBCZ’en på Oslo S. Og slik ble det. Bokens bookcrossingside finner du her.

Fra forlagets omtale:

Da Johan Sletten blir alvorlig syk, inngår han en avtale med sin kone Mai. Den dagen livet oppleves som uverdig eller uutholdelig, den dagen han blir en byrde for henne og sine omgivelse skal hun bistå ham med en siste handling. Da øyeblikket nærmer seg, er han likevel usikker på om det er dette han vil. Uforvarende krysser ekteparet grensen til et landskap de ikke kjenner, der språket forvitrer og kjærligheten er utrygg.

Det er jo en grei oppsummering av handlingen. Selv synes jeg at boka langt på vei var vakker, men at den kom litt til kort i å skape den nødvendige, vel, nerven for at historien virkelig skulle treffe meg.

Bukkene Bruse på badeland – Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund

Mirthful 1 Comment

Jeg tenkte jeg skulle forsøke å få lagt ut litt fler omtaler av barnebøker som slår an hos treåringen (snart fire, hvordan gikk det til, egentlig?). Dagens bok er en superhit av de helt store her i huset.

RorvikBukkene Bruse på badeland bruker eventyret om bukkene som skal til seters for å gjøre seg fete som utgangspunkt på en riktig så intelligent måte. Det hele starter med at bukkene er på vei til setra som vanlig på begynnelsen av sommeren, og på veien ser de et nytt skilt der det står «Badeland». De bestemmer seg for å sjekke hva dette er for noe. Men trollet har slett ikke tenkt å gå glipp av sin årlige krangel med bukkene, så det følger etter og lager kvalm for både gjester og ansatte på badeland.

De kjente elementene fra eventyret er vevd inn i den nye historien – trippinga over brua er for eksempel blitt til tripping i trappa opp til sklia – så gjenkjennelsesfaktoren er absolutt tilstede, noe som er et stort pluss for målgruppen. Det er også en bok det er gøy å lese høyt, fordi den åpner for mye lek med stemmeleie – som å la den minste bukken snakke mye lysere enn den største bukken – og innlevelse, som når den største bukken roper «Ædda bædda buse, trollet ha’kke truse!» eller trollet småfornærmet lurer på om det virkelig ikke er lov å bare sitte litt under trappa.

Alt i alt: Noe å sette på ønskelisten til jul, kanskje? Både jeg og treåringen gir i hvert fall tommelen opp!

Ah, poor, neglected bookblog

Mirthful 3 Comments

I guess a catch-up post is in order, and then I need to get back into proper posting. But, really, APRIL? How am I supposed to remember all I’ve read since April?

What with moving house and all, there’s been less time for reading than I could have wished, so there’s less to remember, but still.

Ah, well, let’s see:

Somewhere South of Here by William Kowalski, engaging, now bookcrossed.

Seventy-Seven Clocks by Christopher Fowler. Less funny than I had hoped, but still entertaining. Bookrcossing copy.

Theatre of Fish by Gimlette, found in my father’s colloection, an interesting account of Newfoundland, a place of which I knew very little, now I know a little more.

It’s a Long Way from Penny Apples, autobiography by Bill Cullen. An absorbing read. My two gripes were that though it’s supposed to be a memoir the author is referred to in third person throughout, which to me makes it more impersonal, and that in passages the sentences are waaaaay too short (unlike mine, as you can tell, I rather like run-on sentences). Now bookcrossed.

The Importance of Being Seven and The Double Comfort Safari Club by Alexander McCall Smith. Brilliant, as usual.

The Bronte Project by Jennifer Vandever. Picked up at a bookcrossing meetup in Mainz (of all places). Nice enough, but left me feeling a little, uhm, I don’t know, deflated perhaps?

Tonje Glimmerdal og Vaffelhjarte av Maria Parr. Disse fortjener egentlig egne innlegg, særlig Tonje Glimmerdal som muligens er den beste boka jeg har lest dette årtusenet, uavhengig av genre.

Peat Smoke and Spirit by Andrew Jefford, a reread in preparation for this summer’s  trip to Islay.

Call the Midwife: A True Story of the East End in the 1950ies by Jennifer Worth. A very worthwhile read. I see it’s available from Amazon in a set with its two sequels, and I think I have to ordr it, because I do want to read the sequels.

Vidunderbarn av Roy Jacobsen. Vidunderlig, sår, ekte og gripende.

Bøkenes ABC – To for prisen av en

Mirthful 5 Comments

Det ble ikke noe særlig med blogging i uken som gikk, så nå får dere to bokstaver i Lilla Os bokalfabet i en post, nemlig V og W:

Väder är centralt i april. Vissa dagar har vi fått pröva på alla årstider under samma dag. Har du läst någon bok där vädret har stor betydelse?

Åh, jeg hadde et så godt eksempel i tankene når jeg leste gjennom spørsmålene i forrige uke, men nå er det borte vekk. Hva KAN det ha vært?

Förra veckan firades Världsboksdagen. Lite sent vill jag att du uppmärksammar den genom att berätta om en eller flera böcker inom den spretiga genren ”världslitteratur”.

Haruki Murakamis Sputnik Sweetheart faller vel i denne kategorien. Det er en riktig så lesverdig bok med en helt egen stemning.

I Himmel och helvete av Jón Kalman Stefánsson spelar havet en huvudroll. Har du läst någon annan bok som utspelar sig i eller vid något av världshaven?

Jeg må vel atter en gang trekke frem Patrick O’Brians Aubrey/Maturin-serie. Den foregår jo for det meste til havs. Når alle i hele verden har lest serien skal jeg slutte å mase om den, jeg lover…

Vänskap är viktigt. Det är också ett vanligt tema i böcker. Vilken bok har du läst som berättar om en speciell vänskap?

Ah, hva med barnebøker? Vi leser mye Mamma Mø i heimen for tiden. Vennskapet mellom Mamma Mø og Kråka er definitivt spesiellt, og fra et pedagogisk synspunkt liker jeg at Kråka er så motvillig, men at han etterhvert må innrømme at han faktisk er venner med ei ku. Les dem for deg selv, eller aller helst for 3-5-åringen i ditt liv.

Whisky brukar vara deckargubbars favoritdryck. Vem är din favoritwhiskeydrickare (eller favoritspritdrickare) i litteraturens värld?

Jeg liker både Harry Hole og Varg Veum, som ikke akkurat har hatt i seg få liter alkohol opp gjennom årene tilsammen (Varg er vel riktignok tørrlagt nå til dags), men jeg tror jeg skal trekke fram Jackson Brodie i Kate Atkinson sin «krimserie» som starter med Case Histories. Det er riktig så fantastiske bøker, og selv om det handler om mord og mysterier er det så mye mer enn «bare» krim. Brodie drikker forresten ikke så fælt mye, men at han drikker whisky er klart, han er da skotte.

Wienervals är en dans och jag vill att du berättar om en bok där det förekommer minst en dansscen.

Da MÅ man jo nevne Pride and Prejudice. Det er ikke langt unna at jeg kan samtalen Elizabeth Bennett og Mr. Darcy har første gang de danser sammen utenatt.

En massa författare på W poppade upp i mitt huvud när jag försökte komma på uppgifter på w. Vem är din favoritförfattare på W?

Oscar Wilde, den uforlignelige.

Tänkte vända mig till älvdalskan för att få till det. Hoppas att den här sidan är korrekt och att wenndag betyder vardag. Vilken bok skildrar vardagslivet bäst?

Her er jeg også fristet til å trekke fram barnebøker. Det går mye i billedbøker for tiden, så hodet mitt blir litt fullt av slikt. Karsten og Petra-bøkene er blandt de beste på det norske markedet i å skildre små og store hverdagshendelser på en måte som appelerer til min 3-åring i alle fall.

Bøkenes ABC – U er for uggen

Mirthful 2 Comments

Jeg har en konstant bittersmak i munnen, verre når jeg spiser, sannsynligvis på grunn av et parti dodgy pinjekjerner (har skrevet mer om det på matbloggen). Det får meg til å føle meg uggen.

Vi har kommet til U i Lilla Os bokalfabet:

Vilken ungdomsbok skulle du rekommendera till vuxna läsare?

Ja, vi kan jo begynne med Harry Potter-serien. Hvis du ikke har lest den alt begynner det å bli på tide.

Finns det några böcker som du undviker?

Vampyrbøker. Grøss. Og ikke et frydefult grøss, altså, mer et «herlighet så dårlig» grøss. Jeg holder meg langt unna (og spiser hvitløk). Ei heller spøkelseshistorier (altså av typen «realistiske» bøker som forutsetter at spøkelser finnes, spøkelsene i Harry Potter, f.eks. blir noe helt annet). Og jeg leser nesten ikke chicklit lenger. I hvert fall ikke den typen som kun følger formelen «jente møter gutt – komplikasjoner oppstår – jente og gutt lever lykkelig alle sine dager» og ikke har et videre perspektiv. Og jeg leser ikke selvhjelpsbøker. Eller kvasivitenskap/-filosofi/-religion/-psykologi (à la Coehlo, Byrne, HKH Märtha Louise osv.).

Berätta om en riktigt underhållande bok!

Helena har nevnt Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, så da tar jeg en annen favoritt: Red Dwarf (og påfølgende). Fra hvilket man kanskje kan slutte at jeg liker komedie og sci-fi i kombinasjon. Men det er de to eneste tilfelle jeg vet om, så det statistiske grunnlaget er tynt. Red Dwarf er i alle fall usannsynlig underholdende – og tv-serien anbefales også.

Och slutligen vill jag att du tipsar om en bok som är alldeles underbar!

Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro er «underbar», om enn på en litt dystopisk måte. Vakker og mørk på samme tid.