De hengte revenes skog – Arto Paasilinna

paaslinnaJeg fant De hengte revenes skog i hylla i slutten av oktober. Det vil si, jeg lette etter den, fordi jeg var rimelig sikker på at pappa hadde gitt den i julegave til mannen nylig og at den derfor var et bra sted å starte når jeg skulle lese noe finsk i november i Therese (på Dantes bibliotek) sin nordiske utfordring. Så jeg lette og fant, og tok den av en eller annen grunn med meg når jeg skulle gå og legge meg den kvelden, leste to kapitler og ville lese fler. Jeg ville slett ikke legge den fra meg. Men jeg holdt egentlig på med tre andre bøker og det var jo ikke november, så jeg tenkte at jeg får vel vente. Og det gjorde jeg altså. Til første november, minst. Og nå har det gått nesten en måned siden jeg leste den og jeg har fortsatt ikke fått tatt meg sammen til å skrive et skikkelig blogginnlegg om den.

Plottet er egentlig absurd nok. Oiva Juntunen lever livets glade dager i Stockholm, på penger han har ervervet seg på lite lovlig vis. I et vellykket kupp for noen år siden fikk han hendene på fire tolvkilos gullbarrer. Hans to medsammensvorne havnet i fengsel, men Oiva gikk fri og kunne begynne å bruke av formuen. Men nå nærmer det seg frihetens øyeblikk for hans to kompanjonger og Oiva har i grunnen slett ikke lyst til å dele det gjenværende gullet med noen. Han leter derfor etter et sted å gjemme seg og ender opp i den finske ødemarka. Der får han selskap av Major Sulo Armas Remes, major i den finske armé, som har vært i ferd med å drikke seg fra jobben.

Og jeg liker det. Jeg liker det virkelig. Ikke minst liker jeg, nærmest mot min vilje, de to hovedpersonene. De er så usannsynlig sjarmerende i sin sjarmløshet. Hadde jeg møtt dem i virkeligheten hadde jeg sannsynligvis foraktet dem, men innen boka tar slutt heier jeg på dem og er oppriktig interessert i at de skal komme godt ut av det.

Paasilinnas bøker blir gjerne beskrevet som burleske, og det er det definitivt noe i. Absurditetene er det ikke langt mellom i De hengte revenes skog, men det er særdeles realistiske absurditeter. Det er ingenting som føles usannsynlig eller fantastisk i historien, og det er vel nettopp det som er så bra med den, den avslører tilværelsens absurditeter på en innsmigrende måte.

Konklusjonen er at her skal leses mer Paasilinna. Mannen har kjøpt to til (på svensk. Som han sa: Stemmen i hodet ble automatisk finlandssvensk og da ble det helt feil å lese den på norsk), så de blir nok plukket fram fra hyllen ganske snart.

Julklappsbokbytesfråger

Nu ska jag forsöka svara på frågorna på svenska. Detta kan bli kul.

* Vilken genre håller du dig helst till då du läser?
Jag läser de allra flesta genrer, men undvikar skräck och böcker där spöken spillar en roll (även om dom är «snälla»). Jag gillar heller inte typ Twilight, vampyrar och varulvar. I ex. Harry Potter fungerar dom jo (varulvarna och spökarna), men där är dom inte poängen med historien, så att säga. Och så är jag ingen fan av noveller, och läser numera inte Harlequin eller dess lika.

* Favoritförfattare? (Har du alla titlar eller har du läst alla titlar; alltså, är det idé att skicka något av just den författaren..?)
Jane Austen, Jasper Fforde, Jeffrey Archer, Oscar Wilde, J. K. Rowling, Bill Bryson – har allt av alla. Jag köper många böcker…

* Läser du på andra språk än svenska? Vilka?
Norska, danska, engelska.

* Lyssnar du på böcker? Vilket format, i så fall?
Tja. Rätt lite. Tycker om ideen, men det blir så sällan.

* Samlar du på böcker av någon särskild författare?
Alla jag gillar, i princip. Jag samlar också böker OM Jane Austen, Oscar Wilde och Alan Alexander Milne, och har i alla fall inga skrivna av svenskor, om det finns några.

* Har du någonstans publicerat en lista över böcker som du har läst eller som du äger? I så fall, var?
Jag har bloggat i snart tio år här, så det är en del att söka i. Jag har nog missat en bok eller tjuge, men har nämnt dom flästa. Om inte annat är explisit skriven (ex. bookcrossing exemplar) äger jag i all synnerlighet boken.

* Vad är du ute efter, då du läser? (Bildning, äventyr, romantik, hjärngymnastik, nya erfarenheter..? Försök att berätta!)
Jag läser mest för at jag har bara ett liv, men genom böckerna kan jag leva tusen till. Det är också det bästa settet att fördriva tiden, och jag gillar att bli underhållen. I bland  gillar jag tunga, hjärngymnastiksaktiga böcker, såsom Ulysses av James Joyce, andra gånger gillar jag «candy for the brain», rena, skära tidsfördrivet.

* Finns det någon genre eller författare som du undviker? Vilken?
Genre jag undviker svarade jag redan på fråga ett, men författare.. Ja, någon är det ju. Jag har alldeles inte någon lust alls at läsa Karl Ove Knausgård, till exempel. Jag är heller inte övertygad om att Stieg Larsson är något jag önskar forsöka läsa. Överhuvudtaget är jag inte så förtjust i däckare som genre, själv om jag läser enstaka författare.

* Vad har du läst, men tänkt «Aldrig mer!» om..?
Gustave Flaubert. Jag hatade Madame Bovary. Och jag gillar INTE Dickens. Annars kan ett sök på bloggen ge en pekpinn, men jag är villig att ge dom flesta en «second chance».

* Finns det någon genre eller författare som du gärna vill prova på, men inte kommit dig för? Vilken?
Inga genrer som jag kan komma på, men många författare. Tracy Chevalier blev jag just påmint. Annars önskar jag meg böcker som passar inn i den nordiska utmaningen, så om jag får någon svensk författare du tycker är riktigt bra blir jag glad.

* Finns det några särskilda titlar som du letar efter och som du skulle bli riktigt glad över att få?
Inte vad jag kan komma på. Men jag är tokigt glad i böcker om böcker, särskilt dom som omhandlar att samla på böcker (så som dom av äktaparet Goldstone och Ex Libris av Ann Fadiman). Jag vet inte om någon särskilda, men om min hemliga vän har några ideer blir jag glad, glad, glad.

* Finns det någon författare som du samlar på? Har du allt?
Här har jag väl svarat över.

* Vad gör du helst på fritiden?
Läser! Jag tar många bilder och är rätt interesserad av foto, jag syr och driver med scrapbooking (mest digitalt nu).

* Samlar du på något?
Allt för mycket. Det konstigaste är kanske giraffar av gummi (och bara dom, men jag har den från Fischer Prices Little People, som är den enklaste at finna).

* Favoritfärg?
Jag gillar bortemot alla färger, men är särskilt glad för stärka, klara färger. Villervallas färgval är toppen, bara synd att dom inte gör vuksenkläder…

* Teve-serier som du uppskattar?
BBCs Pride & Prejudice, Så mycket bättre, M*A*S*H, Jeeves & Wooster. Jag ser rätt lite serier nu för tiden.

* Favoritfilm? Eller: vilken slags film gillar du bäst?
Jag gillar välgjorda romantiska komedier, men också action (typ Die Hard) och fantasy (Harry Potter) och mer realistiska filmer (Schindlers lista, Fucking Åmål). Och så är jag rätt förtjust i julfilmar (Love Actually, Home Alone in New York).

* Föredrar du te eller kaffe? Vilken smak?
Kaffe, mörkrostad.

* Vilket slags godis tycker du bäst om? Och hur är det där med naturgodis, egentligen..?
Chocklad, gärna mörk (typ 70 %), och inte avancerad konfekt (men fyld med kola eller lakris är bra). Annars är det mesta av plockgodis gott, och om jag inte gillar det kommar nog anten maken eller dottarn att äta upp det. Naturgodis? Jag gillar cashew- och pistachienötter, och rosiner är bra, men inte så mycket annat av såkallad naturgodis.

* Stjärntecken?
Väduren. Och i den kinesiska astrologin: Tigeren. Men jag tror inte at det har nåt för sig.

* Något som du verkligen skulle avsky att få i ett paket till jul?
Något mycket religiöst. Smycken och smink (jag brukar dom inte).

* Något som du verkligen skulle bli glad över att få i ett paket till jul?
Böcker! Sett sådan kommer du träffa samma vad du väljer. Julpynt, gärna hemmagjord eller begagnad. Böckerna kan också vara begagnada, jag köper mycket secon hand själv.

* Eventuella allergier eller födoämnesval (vegan, t.ex.)?
Nej. Eller: Jag är allergisk emot katt, men inte tenkar du sända en katt, heller?

Fru Björks öden och äventyr – Jonas Gardell

gardell_fru_bjorkDette med å lese nordisk gikk jo strålende. I alle fall langt bedre enn jeg egentlig forventet. Nå har jeg lest tre bøker, en finsk, en dansk og en svensk og likt alle så godt at det var vanskelig å legge dem fra seg. Det er en stund siden det skjedde med tilsvarende norske bøker, skal jeg si (krim teller ikke, ikke barnebøker heller). Jeg skriver riktignok om bøkene i motsatt rekkefølge av leserekkefølgen, men det er ganske tilfeldig. Av de tre var Fru Björks öden och äventyr den jeg var minst fornøyd med når den vel var slutt, men det er en svært god tredjeplass, så jeg klager egentlig ikke.

Jeg skal vel ikke forvente å like alle bøkene i utfordringen (særlig ikke min utvidede utfordring) like godt, men så langt har Norden innfridd, og det var nesten litt trist å snu seg mot Afrika i Jorden rundt (selv om Aboulela slett ikke er dårlig).

Kopien min av Fru Björks öden och äventyr er et bookcrossingeksemplar, så om noen vil ha den i posten nå som jeg er ferdig med den er det bare å si fra.

Boka starter i grunnen med at Fru Björk tar en avgjørelse:

Beslutet, ja! Hon fattar det i samma stund gästerna tackat för sig och hennes make med tunga steg vankat uppför trappan till deras sovrum. Hon hör en bilmotor starta och ser sin man försvinna runt trappkröken, och så fort hon är ensam kommer beslutet till henne.

Trots att hon i ett slag kullkastar och omdanar hela sin framtid är det inte ett svårare beslut att fatta än när hon om mornarna stiger upp ur sängeb för att hon vaknat och inte vill sova mer. Just känslan av att ha vaknat är den stärkaste. Som om hon vaknat och sagt: Nej, var är jag någonstans? Här ska jag väl ändå inte vara.

– Nämen, nu försvinner jag, säger hon nästan förvånat till sig själv, det är ju självklart. Att jag inte kommit på det förr.

Nöjd med sig själv går hon ut i köket för att ta hand om disken.

(Side 34) Så Fru Björk drar. Hun møter straks på noen vansker, men drar, det gjør hun.

Berettelsen om nåtid i Fru Björks liv veksler med historier fra tidligere, først om hvordan hun traff sin første mann og deretter om hvordan deres liv utviklet seg og så til slutt hvordan hun ble Fru Björk. Og selv om livene våre har artet seg svært så forskjellig har jeg ikke så vanskelig for å forstå Fru Björk. Hun har brukt livet sitt på å være den perfekte hustru, først for Mr. Right og deretter for Mr. Turned Up At The Right Time, og uansett hvor mye hun anstrenger seg blir det ikke satt pris på. Og nå er hun altså lei.

Jeg skal innrømme at jeg hadde ønsket meg en annen slutt på historien. Jeg hadde satt mer pris på et soundtrack av «I Will Survive» enn det Gardell velger å tildele Fru Björk. Likevel, dette er en svært lesverdig bok, og jeg vil gjerne lese fler av Gardells bøker. Snart.

It’s Monday, what are you reading? #7

reading-on-mondayI seem to be doing these every other week rather than every week, but I suppose that’s frequent enough.

Books I read in the last two weeks:

  • Hårfine floker! – Tania Kjeldset
  • The Reluctant Fundamentalist – Moshin Hamid
  • Ned til hundene – Helle Helle
  • Fru Björks öden och äventyr – Jonas Gardell
  • Comfort and Joy – India Knight

Books I reviewed in the last two weeks:

  • Hårfine floker! – Tania Kjeldset
  • The Reluctant Fundamentalist – Moshin Hamid
  • Ned til hundene – Helle Helle
  • Comfort and Joy – India Knight

Books I’m reading now:

  • A. A. Milne – Thomas Burnett Swann
  • Pride and Prejudice – Jane Austen (Kindle on the HTC)
  • Minaret – Leila Aboulela

Books I’m planning on reading this week:

  • Aké – Wole Soyinka
  • Beneath the Lion’s Gaze – Maaza Mengiste
  • Fragile Things – Neil Gaiman

Snart jul

Og på En bok om dagen arrengeres det julklappsbyte. Jeg har forsøkt å melde meg på, selv om jeg bor i Norge, jeg har nemlig en venninne i Sverige som jeg jevnlig bruker som postkasse når jeg har behov for en svensk adresse (takk, Linda). Det er nok den beste julebytteringen jeg har hørt om, så jeg håper jeg får være med!

Om du bor i Sverige bør du i alle fall melde deg på så fort du kan, det er kort frist!

Comfort and Joy – India Knight

knight_comfort
Amazon has sent me no less than three emails recently suggesting I might want to buy My Life on a Plate by India Knight, which is silly of them because I already have it – I even think I purchased it from them to start with, though I can’t guarantee that. At the same time they COMPLETELY failed to tell me that India Knight has a new novel out. Luckily I follow @indiaknight on twitter and she told me herself that it was now out in pocket. And people wonder why we need twitter. Sheeesh. Anyway, a few clicks later, a couple of days waiting and bam, there it was in my hands and I fell to it as soon as I finished Helle Helle.

Comfort and Joy lives up to its title, it is nothing less than a feelgood book, and I strongly suggest you treat yourself to it in the run-up to Christmas. It is absloutely the best book you could curl up with in the moments between shopping for last minute gifts, dressing a turkey or worrying about how to get the svor on the ribbe properly sprø (yes, you’d have to be Norwegian to understand that last bit, at least to understand the importance, suffice it to say it’s one of those things that is essential to making Christmas perfect for a lot of people). And if you are too busy with the cleaning, shopping cooking and worrying about sprø svor, then the book will also be a very, very good companion for those peaceful moments that usually happen somewhere between the 25th and the 30th of December*.

The action is set at Christmas in the household of Clara Dunphy – three consecutive Christmases (or Christmi** – oh, I love that word, I think I will adopt it), in fact. I called it a feelgood book, and it is, despite the fact that to a large extent it is about divorce, and how divorce affects both children and adults.

And may I say I adore Clara?

‘I observe that you are,’ he says. ‘You’re very good at holding it together. Always were.’

Wrong thing to say. Just because I’m not doing ugly crying with nose stuff doesn’t mean I have no feelings, the git. Second, it’s so easy to tell someone what they’re like – it exonerates you from having to do any thinking or empathizing: ‘Oh, Clara, she’s absolutely fine, because she’s really good at holding it together. Me, on the other hand… Me, I’m sensitive.’ I mean: fuck off.

(p. 105) Yes, I know that gut reaction. I’ve never had to handle divorce (not my own, nor my parents’), but I’m the sort of person who’s pretty good at holding it together – in public, anyway – and I HATE it when people suggest that that means I don’t really feel anything, or that they somehow deserve more sympathy because they break down and cry instead of holding it together. How about I get some credit for holding it together DESPITE having a shit time? (Which is not to say I have a shit time a lot, life is pretty good, but, you know?)

The following is a quote related to stepfathers and what happens if they break up with your mother. Quite often, of course, that’s basically the last you see of him if you’re the child, nevermind he functioned as you father in everything but genetic material for years and years. Even in so-called well-adjusted families where the adults make an effort, there is no denying that the child’s claims on a stepfather are far from the same as that same child’s claims on a biological parent, and also that if you’re really unlucky you may end up with a series of stepfathers, all suddenly disappearing from your life.

This is the difficulty with stepfathers, I think to myself. They come with their own detonators built in, and as a child you have absolutely no idea if – or when – the detonator’s going to detonate. So you put all your eggs in that particular basket – well, your one egg. Your Egg of Self. One egg, one basket, like one man, one vote. You put your egg in the basket called ‘my new daddy’, and you think, ‘Well, there’s my Egg of Self, I don’t know why I made such a fuss about putting it there: it’s so happy in the basket. Everything’s fine. The egg, and the basket are a pretty good match.’ Sometimes this goes on for ever, in which case everybody is extremely fortunate. But sometimes something comes along and BOOM. Your egg is smashed, tipped out of its cosy basket through no fault of you own. ‘Where’s my new daddy now?’ you think, lying on the ground, which frankly isn’t a very nice thing for any child to think.

(p. 160) Clara and her family handle all the complications of splitting up better than most, I think, which is one of the reasons this book is so lovely: It presents a picture of how these things can actually be handled without big drama and children who are traumatised by parents demanding that they chose «whose side they’re on». I don’t know that I could be that sensible about it myself, but I would sure try if ever I have to – god forbid I ever have to, though.

And did I mention that I love Clara? This is one of the reasons why:

I am astonished by air travel. Astonished. I know it’s the twenty-first century and even babies are used to long-haul flights, but I genuinely marvel every time at the fact you were in place A not so long ago and now you’re in place B, in a whole other country – continent, in our case. It strikes me as one of those things that is actually a proper miracle – albeit one that can be explained

(p. 193) Isn’t it just? You know something else that is magical, though it can be explained? Mobile phones. This struck me a few years ago when I was standing in a supermarket and got a call from my dad. I asked «Where are you?» and he answered «Montreal.» And it did, literally, sound like he was standing next to me. And no cords or anything! Magic, I tell you. (As my father has travelled a lot I have been used to calls throughout my childhood with crackly lines and several seconds lag – and an echo, if you’re really in luck. A clear reception in itself is therefore still something of a novelty.)

This is hardly a coherent review, is it? My apologies. Suffice it to say I loved this book, I laughed and yes, I did cry (on the bus, just a little, towards the end, but nonetheless), and I think you ought to read it.

_____________________

* I should point out that it doesn’t HAVE to be Christmas time for the book to work, even if I just made it sound like that. It’s a bit like the film Love, Actually, which works any time of year but possibly especially well at Christmas, since that’s when it’s set.

** One of Clara’s little sisters used to believe it was spelt Christmus, in which case the plural, naturally, would be Christmi.

Smakebit på en søndag: Minaret

aboulela_minaret

Jeg er i gang med den første boka fra Jorda rundt-listen for november, og så langt er jeg svært interessert i Najwas historie. Hittil er det en blanding av det trivielle og det fundamentale som tiltaler meg, for ofte er det trivielle symptomer på det fundamentale.

‘Last year we were in London and we didn’t fast at all.’
‘Really?’ I couldn’t even imagine Ramadam in London, London in Ramadan.
‘How can anyone fast in London? It would spoil all the fun.’

Flere smakebiter finner du på Flukten fra virkeligheten.

Bokbloggsjerka: Favoritter

Denne ukens spørsmål i bokbloggsjerka må jeg nok endre litt på for at det skal gi særlig mening:

Vilken är din absoluta favoritbok av de som du har läst på ett annat språk än svenska?

Det er vel mer fornuftig å bytte ut svensk med norsk, og siden jeg strengt tatt leser mer engelsk enn noe annet tror jeg jeg tar meg den frihet å fortelle om en favoritt på et annet språk enn norsk eller engelsk… Vel, jeg kunne jo i alle fall forsøke å komme på noen. Det blir jo litt kjedelig å si Helle Helles Ned til hundene, eller? Den var nemlig veldig, veldig bra. Ellers er jo en av de aller beste bøkene jeg har lest faktisk på nynorsk: Maria Parrs Tonje Glimmerdal, og nynorsk er jo forsåvidt et annet språk enn bokmål.

Jeg har forresten også stavet meg gjennom Les Fleurs du Mal av Baudelaire, som var verdt strevet. Anbefales definitivt, særlig om du faktisk kan lese fransk…