A Christmas Calendar: December 18th

Stopping by Woods on a Snowy Evening

Whose woods these are I think I know.
His house is in the village though;
He will not see me stopping here
To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer
To stop without a farmhouse near
Between the woods and frozen lake
The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake
To ask if there is some mistake.
The only other sound’s the sweep
Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark and deep.
But I have promises to keep,
And miles to go before I sleep,
And miles to go before I sleep.

Robert Frost

We drove from Oslo to Trondheim yesterday. Miles to go before I sleep, indeed.

This is one of those poems I get as an ear worm occasionally. I learnt it by heart some twenty years ago, and it still resonates in my head (as do Fire and Ice and The Road Less Travelled by the same poet).

Bokbloggsjerka: Best of the best

Helgens bokbloggsjerkaspørsmål lyder:

Vilken är den bästa bok som din/dina favoritförfattare har skrivit? Observera att du bara får välja en bok per författare!

Et interessant spørsmål. Nå har jeg jo ganske mange favorittforfattere, men jeg kan jo begynne med noen:

Jasper Fforde – Shades of Gray. Jeg elsker ALLE Jasper Ffordes bøker, men best av alle tror jeg nok er Shades of Gray.

Jane Austen – Persuasion. Because, well, what’s not to like?

Kate Atkinson – When Will there be Good News. A slightly more difficult choice, but it’s done.

Oscar Wilde – An Ideal Husband. Although The Importance of being Ernest is perhaps the better play, I actually care about the characters of An Ideal Husband.

J. K. Rowling – The Goblet of Fire. I am loath to chose between the Harry Potter books, but if I have to chose one, this is it.

Jeffrey Archer – As the Crow Flies. It’s certainly the one I’ve read the most times. 

Alan Alexander Milne – Two People. It’s too hard to chose between the Pooh-books anyway, so I’ll go with my favourite of his adult fiction.

Bill Bryson – Notes from a Small Island. Not much surprise there.

Douglas Adams – The Long, Dark Tea-Time of the Soul. Best of the best.

Douglas Coupland – Microserfs. Ingen over, ingen ved siden.

Richard Russo – The Risk Pool. Profound and heartfelt.

Som blir 11. Og der gir jeg meg. Jeg må forresten beklage den totale språkforvirringen i dette innlegget, men jeg orker ikke rette det opp…

Vad spännande!

Nu kan min vänninna i Sverige berätta att ett packet anländat och blivit skickad vidare. Jag hoppas det kommer hit före jul, jag ska förstås blogga om det när det dycker upp.

Och sen har mottagaren fått det present jag skickat. Hon lät rätt nøyd måste jag säga. Vad glad jag är!

Jentene gjør opprør – Frøydis Guldahl

guldahlJentene gjør opprør av Frøydis Guldahl handler om Åsta, Liv, Kjersti og Tone som er lei av å bli fortalt at de ikke kan gjøre ting fordi det er bare for gutter og dessuten synes det er blodig urettferdig at de må gjøre mer husarbeid enn brødrene sine fordi de er jenter. Jentene bestemmer seg for å gjøre noe med det og starter en opprørsklubb.

Dette var en av min barndoms favoritter og i går leste jeg den for n’te gang.

Jeg må vel si som en annen bruker på Bokelskere: Boka som gjorde meg til feminist.

Men jeg er overrasket over hvor godt den «står seg». I går var jeg faktisk skuffet over at den ikke var lengre, for jeg ville slett ikke at den skulle slutte.

Noen av konfliktene i boka er utdatert: Det er ikke lenger slik at jentene har håndarbeid og guttene har sløjd (det var det da heller ikke når jeg gikk på barneskolen, mye endret seg tydeligvis i løpet av et tiår), men det at jentene ikke får være med i hopprenn er jo faktisk ganske dagsaktuelt, og selv om fordelingen av husarbeid har bedret seg er det nok mange nok ungdommer som kjenner igjen arbeidsfordelingen hjemme, også i 2011 (snart -12).

Konklusjonen etter gjenlesing er som før: En bok jeg vil ha på hylla. En bok jeg vil at min barn skal lese. En bok jeg egentlig vil ha på pensum for alle jenter (og gjerne alle gutter).

Jeg lurer på hva min svigerinne sier om jeg gir denne boka til nevøen min til jul?

Iiiiiii farta!

Jeg har sendt avgårde pakken til min hemmelige bokvenn. Nå blir det spennende å se når den dukker opp om vedkommende liker innholdet. Det var i hvert fall fryktelig morsomt å fylle pakken med alskens, både bøker og annet (og egentlig ble konvolutten for liten, jeg hadde gjerne fylt størrelsen større, men det gikk da på et vis).

Alma Mater – Gwendolen Freeman

Having finished Bluestockings I promptly went online and located a copy of one of the books Jane Robinson quotes from, namely Alma Mater – Memoirs of Girton College, 1926-1929 by Gwendolen Freeman.

Having quoted from it earlier, I don’t really have much to add. Nostalgia – in a rather down to earth sort of way, it’s interesting enough as an account of life at Cambridge. It’s a thin book, and as such quite sparse and bare-faced. That’s not neccessarily a bad thing, but in this case it leaves me wanting more. More than anything it makes me want to read fatter and better books about Cambridge (or, for that matter, Oxford) life, authobiographical if they exist, fictional if not. I might have to go on a hunt.