Av og til faller jeg for fristelser uten å tenke meg så alt for hardt om. Når Ragnhild Holmås delte på Bluesky at hun debuterer skjønnlitterært fikk jeg såpass lyst til å lese resultatet at jeg hadde klikket forhåndsbestill før jeg fikk vurdert om jeg egentlig har så veldig bruk for billedbøker (målgruppe 3-6) nå til dags. Vel, ok, jeg rakk å tenke meg nok om til at jeg fikk den signert til skolebiblioteket (som også benyttes av en barnehage) heller enn meg selv, så der havner boka snart nå som jeg har lest den.
I Balders familie er de veldig opptatt av å dele likt, men en dag klikker det for Balder, han blir Rabalder og setter avgårde ut i verden med en stor saks for å dele alt han kommer over. Sånn sett blir jeg (gammel) mest av alt minnet om Øystein Sunde sin sang om svigerfars motorsag (her i huset er det jeg som er sagfører!), Balder deler både prestekjoler, politifartøyhjul og maling på sin ferd. Alt er akkurat passe rampete, og jeg er ikke i tvil om at boka hadde slått godt an hos mine unger om de fortsatt var barnehagebarn (det er de altså ikke, i dag overværte jeg at eldstemann stemte i sitt første stortingsvalg, tida går, folkens).
Styves illustrasjoner kan vel best beskrives som «herlige», de har et slektskap med Quentin Blakes illustrasjoner (og det er et kompliment), og er umiskjennelig Styve (gjenkjennbart fra Dunce), men også en helt egen stil som seg hør og bør for et nytt persongalleri. Det står «Ny serie!» på boka, så det er lov å håpe det er snakk om et nytt radarpar i barnebokhyllene.
Boka har jeg kjøpt sjøl, for å gi bort.