Jeg har et anstrengt forhold til Franz Kafka. Jeg har hatt Prosessen på pensumlista til eksamen to ganger og lest første halvpart begge gangene før jeg ga opp. Jeg har derimot lest mange av ‘novellene’ (noen av dem er så korte at de nesten ikke kan kalles noveller) og likt dem, og jeg synes Prosessen er en interessant bok å diskutere (vi så en filmatisering i forbindelse med den ene lesingen, så jeg har en viss idé om hvordan siste halvpart forløper, selv om det utvilsomt hadde vært bedre å faktisk lese hele boka).
Brevet til faren ble en av sommerbøkene i boksirkelen, og siden jeg har lånt den på biblioteket og noen av de andre står på venteliste tenkte jeg det var best å bli ferdig med den. Hadde jeg latt den ligge der den lå, ved siden av senga til minstemann, slik at jeg kunne fortsatt å lese noen sider hver kveld i påvente av at hun skal sovne, hadde jeg nok lest hele på ordentlig måte, som det er må jeg innrømme at de siste 30 sidene ble skumlest.
Jeg vet ikke. Jeg klarer liksom ikke helt å bry meg. Kafka hadde sikkert et trasig liv – og i alle fall et fryktelig trasig forhold til faren sin, og det er jo trist – men han fenger meg ikke, og det er nesten så jeg får litt følelse av at han, vel, overspiller?
Kanskje jeg skulle plukket opp Prosessen igjen og lest andre halvpart denne gangen? Sist er vel nesten 20 år siden, men da gjorde jeg feilen med å begynne på nytt siden det var et par år før det at jeg prøvde første gang, og vi vet jo hvordan det gikk. Men om jeg begynner halvveis uti kan jeg kanskje klare å opprettholde interessen til jeg får lest den ut, det er tross alt ikke en spesielt tykk bok.
Watch this space.
Ja, det er flott at du leverer den tilbake, for jeg står på vent.;) Ikke for det, det har ingen hast siden jeg har både Faktotum, Keyesboka og Askildsen her hjemme enda. Men en 30 siders bok er liksom så mye lettere overkommelig.. selv om du ikke lot deg fenge. Vel, vel.. Jeg evt jo hva den handler om jeg også, sidne jeg har lest en del av brevet, i Kafkamuseet i Praha, kanskje jeg leste alt der, for alt jeg vet.. I den settingen så ble det sterke saker. Kanskje det passer best på museum? Vi får se..
Den ble levert i dag, så da får du kanskje melding 🙂 Jeg har Zorbas også, og tenkte jeg skulle begynne på den i kveld. Vil jeg lese hel blir jeg neppe ferdig før vi skal reise bort, men om den ikke fenger i kveld kan jeg levere den og så heller låne den igjen på slutten av sommeren om jeg får ånden over meg da…
Jeg har jo aldri latte meg fenge nevneverdig av Kafka, så jeg vet ikke om museumsstemning ville hjulpet. Men Praha skulle jeg gjerne besøkt.
Ja, jeg fikk melding i går, og hentet den i dag. Traff Elisabeth der, som også gjerne ville ha Kafka, men må finne seg i å stå på vent til jeg og en til har lest den.. 😉 Leste 15 sider i byen, og bussen- og den fenger meg faktisk… Jeg synes han skriver så godt om hva slik herskesyk tyrannesering gjør med følsomme barn– og forsåvidt er det jo innenfor mitt fagfelt også, så det er nok ikke rart det treffer…
Stakkars gitt tenker nå jeg.. og at han også tildels forsvarer og prøver å forstå sin far, forsonende trekk, det har denne gutten../mannen– i stort monn.
Jau jau. Zorbas er forhåpentligvis mer lystig– grekerne tar sine tragedier mer ut enn tjekkerne , kan jeg tenke meg.. Og så er grekeren en livsnyter av høyeste rang! Kos deg!
Jeg har et så anstrengt forhold (eller, vi snakker strengt tatt regelrett hat) til Prosessen, at jeg tok meg selv i å bli fysisk utmattet slæsj uvel av å klikke meg inn på lenken din. Du har min ytterste sympati.
– Og du er helt GAL som vurderer å lese ut boka!
Haha. Jeg synes som sagt Prosessen var interessant å diskutere, ikke så sikker på at det samme gjelder Brevet. Nå har det jo kommet en grafisk roman-utgave av Prosessen, og jeg må innrømme at den frister mer. Men det blir ikke i sommer…