Barbros sysaker: Om kvinner, klær og kulturarv – Barbro Tronhuus Storlien

Forsiden på boka Barbros sysakerJeg fant Barbros sysaker: Om kvinner, klær og kulturarv av Barbro Tronhuus Storlien på Heimen Husflid i Oslo denne uka, og det var så helt perfekt akkurat det jeg hadde lyst til å lese akkurat nå at jeg nesten var glad for å ha blitt så forkjølet at torsdagen måtte tilbringes i godstolen under ett pledd (men bare nesten).

En kapselgarderobe bestående av 30 – 40 klesplagg ville aldri fungert for meg, og tanken på å være kledd i svart, beige og grått, for ikke å snakke om den dystre nyvinningen greide, gir meg lyst til å holde senga. Jeg trenger farger, mønster og klær som forteller en historie. (Side 122)

Som tittelen indikerer handler denne boka om klær, klærnes betydning og hvordan kvinner opp gjennom historien har hatt det å sørge for at familien har hele og rene klær som en av sine hovedoppgaver, og hvordan dette har endret seg over de siste hundre årene eller deromkring.

Storlien tar en gjennomgang av noen av de viktigste redskapene vi bruker for å gå fra stoff til plagg og forteller deretter historien til en rekke plagg som har gått i arv i hennes familie. Den røde tråden gjennom boka er respekt for håndverket og for historien til klærne, både den ytre – det du kan se, snittet, moten, materialene – og den indre – hvem som har sydd plagget og ikke minst hvem som har brukt det.

Bokas hovedbudskap er at vi må bli finkere til å bruke og ta vare på det vi allerede har, derfor handler den også om enkel reparasjon, rent praktisk, men også om betydningen av reparasjon i tidligere generasjoner. Det var et tegn på en familie som ikke hadde ting på stell om ungenes bukser hadde hull på kneet. Jeg måtte smile litt av at hun trekker fram nettopp moten med hullete jeans:

De fillete olabuksene som var en del av motebildet på åttitallet var derfor en torn i øyet for mange foreldre og besteforeldre, og fenomenet førte til mange og lange diskusjoner om hvordan man skulle kle seg. De eldre generasjonene skammet seg, de unge følte seg misforstått og umyndiggjort. (Side 62)

Jeg husker nemlig hvordan min egen mormor var helt i harnisk fordi Morten Harket stilte på NRK i beste sendetid lørdag kveld i dongeribukser med hull på kneet. Det var ikke måte på hvor respektløst det var overfor statskanalen og ikke minst seerne. (Selv så jeg aldri helt sjarmen med hull i buksene, så hun slapp å ta krangelen med meg.)

Av og til ramler bøker i fanget på deg på det perfekte tidspunktet, og sånn var det for meg med denne boka. Det er ikke måte på hvor gild jeg synes den var akkurat i dette øyeblikket. Men også selv om du ikke tilfeldigvis er midt i en nyvunnen entusiasme for tradisjonshåndverk og håndarbeid (å da inkluderer jeg det å sy på maskin som håndarbeid, altså) tror jeg boka har mye å gi, særlig om du, som meg, trenger litt inspirasjon til et bærekraftig klesskap – helst uten å investere i en greige kapselgarderobe.

PS. Jeg postet om boka på Bluesky og fikk spørsmålet «er det hun med bunadsbloggen?» og lenke til den. Og det var jo fort gjort å konstatere at ja, det er det. Så nå fryder jeg meg med å lese tilbake i bloggarkivet.

Sy selv – verdens fineste klær til ungene – Stine Skoli Ommedal

Sy selv anbefales ofte på sygruppene jeg er med i på Facebook, så jeg satt meg på venteliste på biblioteket, mer av nysgjerrighet enn fordi jeg egentlig trodde jeg var i målgruppen. Det siste hadde jeg nok rett i. Størrelsene i boka går fra 0-6 år, og mine barn er allerede eldre enn det. Jeg syr ikke nok til andre barn til at jeg har behov for flere mønster i små størrelser (noen årganger Ottobre holder i massevis). Men før jeg leverer boka tilbake til glede for nestemann på ventelista, tenkte jeg å skrive noen ord om den likevel.

Boka tar utgangspunkt i ett eneste grunnmønster, og med påbygg og variasjoner kan du sy nesten en hel garderobe fra dette ene mønsteret, det eneste du trenger i tillegg er bukse/shorts, og det får du også i boka. Mønsteret er beregnet på faste stoffer, men boka gir veiledning i hvordan du kan bruke stoff med stretch i stedet. Fargevalget ligger et stykke unna mine preferanser, men det er jo enkelt å justere når man velger stoff, så det reduserer ikke nyttigheten av boka.

Skal du sy en del barneklær i størrelse 0-6 år er dette en bok jeg absolutt kan anbefale å investere i. Når du først har jobbet deg gjennom alle variasjonene er du sannsynligvis i stand til å bygge på med egne variasjoner, og vips har du kanskje aldri bruk for flere mønstre (til denne aldersgruppen).

Men det er først og fremst dersom du er nybegynner med symaskin at jeg vil anbefale denne boka framfor andre bøker (av de jeg har sett på selv). Ommedal var selv nybegynner når hun begynte å sy til tvillingene sine for få år siden, og de delene av boka som beskriver arbeidsprosessene er detaljerte og fokusert på å lære deg alt du trenger helt fra starten av. Det at mønstrene er beregnet på faste stoffer er også en stor fordel for nybegynnere. Faste stoffer er mye enklere å arbeide med og krever en langt enklere symaskin for å få et fint resultat (du kan garantert sy alle klærne i boka både på en maskin til under tusenlappen fra Obs! og på den 100 år gamle maskina du fant på loftet hos besteforeldrene dine).

Fordelen med å begynne med barneklær når du er nybegynner er dessuten at materialkonstnadene er mye lavere, siden det går så lite stoff (dette er Ommedal også inne på). Du kan også enkelt bruke tekstiler du har liggende som ikke blir brukt (duker, sengetøy osv) til redesign med mønstrene i denne boka. En kjole til en baby på 6 måneder kan du sy av bare ett putevar – eller langt under en meter nytt stoff – skal du sy til en voksen snakker vi fort metervis snarere enn centimetervis.

Boka har jeg lånt på biblioteket.