Stikkord: summary

Vi skriver første januar 2026 og fasiten for 2025 er dermed klar (ambisjonene fra januar 2025 finner du her). Jeg endte på 112 bøker, og klarte akkurat ikke sidemålet på 30 000 sider, jeg endte på 29 463. Hadde jeg fullført målet om å lese flere bøker på over 500 sider hadde jeg kanskje kommet i mål med det totale antallet sider også. Som det er så tangerte jeg fjoråret, med seks leste «mursteiner».

Til gjengjeld klarte jeg, helt uten egentlig å prøve, å lande på en imponerende (til meg å være) lav prosentandel gjenlesing, bare 11 bøker! Det er definitivt «nærmere 30 enn 50 prosent». Jeg er egentlig litt sjokkert, jeg vet ikke helt hva som skjedde.

Vel, en ting som skjedde har jeg jo nevnt før, og det var at jeg klarte å lese nye-for-meg-romaner i langt større grad enn jeg har klart til seneste årene. Jeg vet ikke hvorfor akkurat det endelig løsnet, men krysser fingrene for at det varer. 32 nye-for-meg romaner (eller kortromaner), det er virkelig ikke til å kimse av.

Et annet mål jeg vel kan si jeg virkelig oppnådde var å gjøre det bedre enn i 2024 i Storygraph reads the world. Med to litt snikete tegnserier på tampen av året (Tintin for Belgia og Gammelpot for Nederland) landet jeg på 9/10 land. Det eneste jeg ikke fikk til var Filippinene. Mye på grunn av den utfordringen ser verdenskartet mitt ganske fint ut i år. Man kunne kanskje tenkt seg noen grønne flekker på Sør-Amerika bare.

Hva ellers? Jo, jeg lå godt an på «streak» på The Storygraph til oktober, men når vi var i London leste jeg ikke i det hele tatt (jeg leste på vei dit og tilbake igjen, og jeg kjøpte bøker, men jeg leste ikke under oppholdet), så da ble det et hull, og jeg er derfor pt på 12 uker med minst 100 sider lest.

Og på hylla? Der er det 912 uleste bøker, opp 6 fra samme tid i fjor.

For noen dager siden var det en oppfordring på Bluesky om å dele de fire beste bøkene man hadde lest i 2025. Jeg synes fire var for lite, men kom fram til følgende (sortert etter fullført dato):

• Sjøfareren av Erika Fatland
• Saint Death’s Daughter av C.S.E. Cooney
• Anteckningar från en ö av Tove Jansson
• Educated av Tara Westover
• Er det trygt å gå hjem nå? av Kristine Meek
• Jenter av Cathrine Sandmæl
• The Hare With Amber Eyes av Edmund de Waal
• Den fantastiske bus av Jakob Martin Strid
• One Day, Everyone Will Have Always Been Against This av Omar El Akkad
• Saint Death’s Herald av C.S.E. Cooney
• I Shall Never Fall in Love av Hari Conner
• Ett jävla solsken: En biografi om Ester Blenda Nordström av Fatima Bremmer
• Barbros sysaker av Barbro Tronhuus Storlien
• Dragens øye: Beseiret av Cha Sandmæl
• Wanda: En familiehistorie av Anders Heger

Så kan man jo mene at jeg burde ha blogget om en større andel av disse. Mulig det må bli en ambisjon for 2026: Blogge mer om de aller beste bøkene?

Vi skriver juli. Det er hetebølge og 30+ grader i Trondheim og har vært det i over en uke (og det skal fortsette en halv uke til). Det er med andre ord svært lite fristende å gjøre noe særlig annet enn å sitte stille og lese, så utenom jobb er det stort sett det jeg driver med. Det er jo bra for statistikken, om ikke annet.

Status 30. juni var 51 bøker lest, som er greit halvveis til årsmålet på 100. Etter det har det blitt tolv til, og The Storygraph forteller meg at jeg ligger 7 bøker foran skjemaet.

I april hadde jeg lest 6 av 10 land på The Storygraph Reads the World. Det har jeg fortsatt. Til gjengjeld har jeg lest noen bøker fra noen andre land, så kartet er likevel blitt litt bittelitt grønnere siden sist. Rom for forbedring er det likevel.

Jeg har anskaffet en god del bøker i det siste (farlig med ferie og bokhandler, bruktbutikker og lesekiosker), og selv om jeg også har lest mange av dem er tallet uleste på hylla oppe i 909. Jeg har lest noen ganske tykke bøker siden sist, men ingen har vært på over 500 sider, så der må jeg plukke annerledes framover om jeg skal oppfylle forsettet. Og om vi kombinerer de to bør jeg altså plukke bøker på mer enn fem hundre sider fra egne hyller (det er nok å ta av). Tallet på nye-for-meg romaner er oppe i 23, og det beste er at selv om noen av dem virkelig ikke var noe særlig bra har ikke det skremt meg fra å ta fatt på nye (ennå). Og tallet for gjenleste bøker er fortsatt bare to, så jeg er usikker på hvem jeg i det hele tatt er lenger.

I dag er det 22. juli og diskusjonen på Bluesky har naturlig nok dreid seg om det. I den forbindelse har jeg bladd gjennom omtalene mine av 22. juli-bøker og fått lyst til å lese noen av dem på nytt (og noen nye, jeg har fortsatt noen uleste på hylla). Så hvis jeg følger den impulsen vil gjenlesingstallet være høyere neste gang det er på tide med en status.

Når 2024 er oppsummert er det vel på tide å tenke framover. Jeg kjører på med samme antall- og sideantallsmål, dvs 100 og 30 000. Ellers er det definitivt et generelt mål å havne nærmere 30 enn 50 prosent på gjenlesingen – og kanskje gjenlese noen bøker som jeg bare har lest én gang før, snarere enn om igjen de jeg har lest 20+ ganger?

Storygraph Reads the World 2025 er på plass med ti nye land (Australia, Belgia, Kina, Egypt, Island, Kenya, Malaysia, Mexico, Nederland og Filippinene), og jeg melder meg ufortrødent på. Målet må vel bli å slå fjorårets patetiske 1/10, tenker jeg. Jeg har gode kandidater for lesing fra egne hyller for Kina, Belgia, Island og Egypt i alle fall.

Antallet bøker jeg har på hylla jeg har tenkt å lese for første gang er nå 906, som nevnt i oppsummeringen. Blir det mer eller mindre enn det når vi skriver 2026? Vi får se. Det er i det minste et tall det er interessant å følge med på.

En gang i løpet av 2024 endret jeg kriteriet for «streak» på The Storygraph fra «minst en side per dag» til «minst 100 sider i uka», og det er jeg fornøyd med at jeg gjorde, det passer måten jeg leser på mye bedre, og jeg har ikke egentlig noe behov for å ha som mål at jeg skal lese hver dag. Jeg er på 106 uker nå (jeg mistenker det er «uker siden de innførte streaks»), innen 2025 er over håper jeg tallet er 158, så jeg i alle fall kan sies å ha lest jevnlig gjennom året.

Det dukker vel fort opp noen nye utfordringer jeg hiver meg på, jeg regner f.eks. med å være med på Sakprosaseptember igjen, men som nyttårsforsett skal jeg nøye meg med: Lese flere bøker på 500+ sider i år enn i fjor. Det vil si: Minst 7.

Dette har vært et merkelig år. I september hadde jeg snudd trenden på gjenlesing slik at jeg lå på 52 bøker gjenlest og 62 lest for første gang og innbilte meg at jeg skulle fortsette å nærme meg normalen, men det har ikke skjedd, årets siste måneder ble vel så mye preget av gjenlesing som årets første.

Så veldig overrasket burde jeg ikke være, høsten har vært eksepsjonelt full av ekstraforpliktelser. Noen har jeg meldt meg til frivillig i anfall av optimisme, men i hovedsak har det handlet om at mamma kjøpte seg leilighet med overtakelse i oktober, så hele høsten har vært preget av prosjekt «Rydde og tømme eneboligen». Jeg var nok forberedt på at det ville bli slitsomt, men ikke på hvor slitsomt det faktisk er. En ting er rent fysisk, alle dagene tilbragt med å pakke og bære ting opp og ned trapper og inn og ut av hus og biler har krevd både energi og tid. I tillegg er det alle avgjørelsene som må tas, noe som er mentalt slitsomt i seg selv. «Skal jeg ta vare på denne?» «Har vi egentlig bruk for dette?» «Hvor kan jeg få plass til denne?» Og det er bare steg en, for når svaret på de spørsmålene er «Nei.» «Nei.» og «Det går faktisk ikke.» kommer spørsmålene «Skal vi prøve å selge dette, og i så fall hvor?» «Kjenner vi noen som ønsker å overta denne?» «Er det verdt å sende denne på loppemarked, eller kan den like gjerne bare kastes?» Etterfulgt av jobben med å selge, gi bort eller kaste. Når du legger til at nesten hver eneste hylle du rydder, kasse du åpner, skuff du kikker i inneholder minner skrus det mentale energiforbruket opp enda noen hakk.

Nesten alle de bøkene jeg hadde tenkt å lese i høst har jeg satt på vent. De fleste kveldene jeg ikke har vært opptatt har jeg vært for sliten både til å lese nye ting og til å se på tv, så da har det atter en gang gått i gjenlesing av gamle favoritter. Og det bærer statistikken preg av.

Likevel, jeg har lest 84 nye-for-meg-bøker i år, det er jo i aller høyeste grad et respektabelt tall (det dobbelte av totalen i 2019, men da førte jo også tallet til en eksistensiell mini-krise). Blant disse har jeg kommet meg gjennom et par mursteiner som har stått på hylla alt for lenge, nemlig A Little Life og Høyt, og det er jeg veldig fornøyd med. Og jeg fikk lest ferdig Ron Chernows biografi om Alexander Hamilton som jeg begynte på i 2023. Jeg er egentlig glad i lange bøker, så det at jeg ikke har kommet meg til å gripe fatt i bøker på 500+ sider i noen særlig grad de siste årene har irritert meg.

Om jeg nå innfinner meg med at gjenlesing er gjenlesing, så er det jo faktisk sånn at det er i nye-for-meg-bøkene at de fleste andre lesemål enn rene tall er relevante. I år har jeg derfor lagd meg en egen fane i regnearket der alle måltall først tar som utgangspunkt at «Gjenlesing = Nei».

Sant og si er målet «noe mangfold?» helt ok også når jeg tar med gjenlesing, rundt 50/50, men når jeg ser på bare nye bøker ser jeg jo at jeg har vært rimelig flink til å plukke:

Som nevnt tidligere fikk målet om å redusere uleste bøker i egne hyller seg en knekk når mamma begynte å kvitte seg med bøker. Tallet jeg helst skulle under var 878 2. januar 2024. Men jeg oppdaget flere bøker jeg ikke hadde registrert i løpet av året – inkludert Høyt, som jeg jo nå faktisk har lest – hele 14, faktisk. Så tallet 2. januar burde vært 892. Og tallet i dag? 906. Uten bøkene fra mamma, jeg endte med 21 til slutt (og seriøst, det var VELDIG flinkt av meg å ikke ende med 210), ville jeg nådd målet, men det er jo ikke poenget, poenget er å ikke anskaffe flere bøker enn jeg leser (eller kvitter meg med, det er helt innafor å kvitte seg med bøker man ikke lenger har lyst til å lese). Nuvel. Jeg skal fortsette å holde rede på dette tallet, selv om det uansett ikke er sånn at målet er å slutte å kjøpe bøker, noen må jo kjøpe bøkene ellers blir det ikke utgitt flere. Jeg vil egentlig bare minne meg selv på at jeg har en mengde bøker allerede som jeg faktisk har lyst til å lese, så kanskje jeg skulle lest noen av dem?

Jeg feilet enda mer spektakulært på Storygraph Reads the World-utfordringen i år enn i fjor. Ett eneste land fikk jeg krysset av, og det var Tyskland, som jo strengt tatt ikke er det mest eksotiske på lista en gang. Men i «lese mer fra land jeg ikke ofte leser fra» fikk jeg jo inn en god del finske bøker i år, så det er et pluss i margen. Og noen grønne flekker er det da utenom Norge-UK-Irland-USA når vi ser på verdenskartet:

I Nora Dåsnes’ lille bingo har jeg krysset av seks av ni ruter. Hadde høsten vært mer «produktiv» hadde jeg nok klart alle, men sånn ble det ikke. Jeg noterer at den eldste boka jeg har lest i år er fra 1930, som er 6 år for sent til å være «mer enn 100 år gammel», jeg føler at det er uvanlig til meg å være, men det er mulig jeg tar feil.