HB – En destillert norgeshistorie av Torgrim Eggen, Jon Bertelsen og Rudi Høynes

hb(Krysspostet til drikkelig.no, der også med bonussmaksnotat for ekte HB)

Har det virkelig ikke vært skrevet bøker om norsk hjemmebrenningshistorie før? Vel, det var da i så fall på tide, og trioen bak HB: En destillert norgeshistorie er vel ikke den dårligste gjengen kandidater man kunne sett for seg til å føre verket ut i livet.*

Historien er ryddig bygd opp. Først får vi en presentasjon av de tre forfatterene, og da naturlig nok med fokus på deres forhold til de illegale dråpene. Deretter er det vekselsvis kapitler om «faget», hvordan brenning foregår, hva alkohol er, historien i Norge generelt rundt lovverk og forbudstid og så videre og kapitler om hjemmebrenningstradisjoner i de forskjellige landsdelene og til og med utenfor Norges grenser.

Hele boka er preget av anekdotiske bevis, så og si, ikke så rart kanskje, med tanke på jussen i det hele. Det som kan fremstilles som klare fakta gjør selvsagt det, men ellers er anekdoter slett ikke å forakte. Jeg likte særlig godt denne fra side 165, i kapittelet om Nord-Trøndelag: Kaillkjæft.

«På Inderøya for vi nesten kvar fredag til Verdal’n og kjøpt sprit», forteller Jørgen Nøvik. «Trøngt itj å ha no’n avtale på forhånd heller. Ein gang hadde vi gjort en avtale via et mellomledd, og avtalt å sko’ kjøp fæm liter. På Mela på Verdal’n, hærre. Va’ før vi hadde mobiltelefon. Så æ og kompisan kjørt dit, fann rett gate og ringt på døra. Ba om fæm liter heimert, fekk dunken og betalt 120 kroner literen. Æ trur prisen da va søttifem om man bare kjøpt en halvliter. Så for vi heim att, og da ringt det i telefon. Det va’ en ganske så sur heimertselger som lurt på kor det vart tå oss. Da hadde vi ringt på te naboan. Det si’ jo litt om kor my’ dæm breint i Verdal’n.»

Torgrim Eggen skriver jo bra (og at det hovedsakelig er han som fører pennen er det vel ikke så stor tvil om) så det hele blir både lettleselig og underholdende, også kapittelet om hva alkohol er som har undertittel «Et gørrkjedelig teknisk kapittel», men akkurat på det punktet kan man kanskje ikke ta en brennevinsnerd som meg på ordet. Det jeg savner er kanskje en litt mer kritisk tone når brennevinsproduksjonens mer negative sider diskuteres, det er lett å romantisere hjemmebrenning, men salg i stor stil til ungdomsskoleelever er fint lite romantisk. Ikke at temaet romantiseres, men det kunne kanskje vært tydeligere problematisert. Ikke at den kritiske tonen er helt fraværende, som når det bemerkes at Arbeiderbevegelsens edruskapsarbeid grunnet i helt praktiske, menneskelige tragedier og ikke i «forskrudde ideer om ‘synd'» (side 82).

At Myken er omtalt er artig, men her steiler nerden i meg på den eneste «faktafeilen» jeg bet meg merke i i hele boka, når det bemerkes at «Byggen i Norge er i verdensklasse, så utgangspunktet er slett ikke det verste.» For visst vil Myken gjerne bruke norsk bygg, på lang sikt har de til og med håp om lokal bygg, men til maltwhiskyproduksjon må byggen maltes og det finnes ikke (i skrivende stund) kommersielle malterier i Norge, og malten kjøpes fra det store utland. På den annen side kan man jo si at det at det var den eneste feilen jeg fant muligens er et kvalitetstegn (med forbehold om at jeg altså ikke er hjemmebrentekspert).

Helt til slutt finner vi, nokså vågalt kan man mene, et kapittel om hvordan du går fram om du vil teste å brenne selv. Det skal sies at det understekes at det ikke er ment som en oppfordring, og det er da også et svært interessant kapittel rent teknisk for oss nerder som boka ville vært fattigere uten. Jeg fikk selvsagt lyst til å forsøke mens jeg leste, heldigvis avtok den lysten ganske fort, jeg holder meg til (den litt mer lovlige) hjemmebrygginga, tror jeg nok (det hjelper jo at jeg gjerne drikker hjemmebrygget øl, men stiller meg tvilende til hjemmebrent sprit).

I det hele tatt føler jeg vel at et norsk brennevinsbibliotek ikke kan kalle seg komplett uten HB: En destillert norgeshistorie.

___________________
* For å unngå beskyldninger om skjult reklame skal det bemerkes at jeg er venn med Jon Bertelsen på Facebook og at jeg også er med i den Facebookgruppa forfatterene opprettet under researchperioden for å samle inn historier og annet materiale. Jeg bidro riktignok aldri med noe, siden jeg selv har hatt særdeles lite med hb/heimert å gjøre, til tross for at jeg tilbragte starten på tenåra på Hamar og vi deretter flyttet til Trondheim. Men jeg var et prektig barn og begynte ikke å drikke før jeg var på besøk på en vingård i Alsace (jeg var på ferie med en venninne, på besøk hos venner av mine foreldre og vertskapet vårt mente vi burde besøke en vingård, de trengte dessuten påfyll av en kasse eller to uansett) og fikk smake søt hvitvin sommeren før jeg fyllte 18. De få gangene jeg har fått smake heimert (jeg tror aldri jeg smakte hb på Hedmarken) har jeg ikke synes det var noe videre å skryte av. Men jeg har faktisk vært på fest på et samfunnshus i indre deler av Trøndelag der menyen besto av «Kaffe 30 kroner. Bare kaffe 10 kroner» (prisene har jeg funnet på, de husker jeg ikke, men formuleringen er korrekt). Fra Hedmarken er min beste historie fra konfirmasjonsleir på Elverum. Vi skulle vært på midnattsmesse, men det var fler av oss som ikke synes det var verdens beste idé, så jeg og noen venninner stakk tilbake til skolen vi var innkvartert på (jeg sa jeg var prektig, men det får da være grenser). Det hadde også noen av gutta gjort og de trakk fram en plastflaske med blankt innhold på andre siden av klasserommet og begynte å tøffe seg. Vi var vel begrenset interessert – eller imponert – men når en av dem fyllte et plastglass til randen med ufortynnet vare og tømte det i en slurk uten å virke videre berørt kunne jeg ikke dy meg for å spørre hvor sterke de derre greiene de hadde var. «Åh, det er ren seksognitti, ja!» «Enten så tror du jeg er dum, eller så har du blitt lurt,» svarte jeg og ga opp den samtalen.

Og jeg har altså kjøpt boka helt selv for egne penger. Og jeg får ingen økonomisk eller annen belønning dersom boka blir en bestselger, ikke engang ære og berømmelse.

Wandering Son, Vol 8 – Takako Shimura

wanderingsonvol8I picked up Vol 1 of Wandering Son by Takako Shimura because it was displayed quite prominently at the main branch of the local library, and pretty much devoured the first 7 volumes in quick succession last year. I never got around to writing about it, and so thought I’d borrow one of them again as a reference to get a blog post down, but then found that Vol 8 had made its appearance, so I borrowed that instead.

The plot of Wandering Son centers around Shuichi Nitori, «a boy who wants to be a girl», and Shuichi’s friend Yoshino Takatsuki, «a girl who wants to be a boy» and I find it quite fascinating for a variety of reasons. There are another 7 volumes to go, and I will definitely be reading them all once they appear in English.

According to the wikipedia page, the series has received a lot of positive attention, but has also been criticized for the unrealistic maturity of the protagonists. To some extent I suppose there’s something in that. The series starts when Shuichi starts fifth grade at a new school, and on the whole most of the people he meets seem curious and accepting of gender bending, which has struck me as somewhat unrealistic. The only really antagonistic and, in contrast with all the rest, childish reactions come from Shuichi’s sister. And perhaps both Shuichi and Yoshino are more maturely self-aware than one could expect. On the other hand I suspect being transgender, in whatever degree or form, would tend to force self-awareness on any kid.

On the plus-side the artwork is delightful, deceptively simplistic. The characters may be unrealistically mature, but they are loveably human and I find it fascinating to follow their transition into puberty (which holds unusual challenges if you’re transgender) and their attempts at coming to terms with their identity.

The English edition is «unflipped», which means that though the text is translated, the pages are printed like the original, you need to start at what we’d consider to be the back of the book and read the panels from right to left. You’d think this would be tricky to keep track of, but once you’re into the story it’s such a page-turner that I really didn’t notice.

On the whole I highly reccommend Wandering Son. If you’ve been meaning to read more graphic novels, or try manga, this is a pretty good place to start. And for me it covers all of two topics on the Book Riot Read Harder challenge, so that’s a boon, too.

readharder2016

Welcome to Rosie Hopkins’ Sweet Shop of Dreams and Christmas at Rosie Hopkins’ Sweet Shop of Dreams – Jenny Colgan

rosehopkins1I picked up Welcome to Rosie Hopkins’ Sweet Shop of Dreams at the annual Norwegian bookblogger meetup last year and finally read it before Christmas. I then promptly ordered Christmas at Rosie Hopkins’ Sweet Shop of Dreams, which arrived in time for the holidays, but I didn’t get around to it until the new year. It didn’t really matter, though the book is christmassy enough. There’s a third book in the series, which I will be ordering, which also has Christmas in the title. I might save that for December. Then again, I might not, because I’d rather like to know what happens to Rosie next.

You can probably gather from all that that I rather enjoyed the books. And I did, to the extent of staying up much later than planned in order to finish them in both cases. Granted, they are mostly fluff, but they are an appealing sort of fluff. And though some of the fundamentals seem a bit over-tired (the agonizing over whether or not He will propose in the second one, for example), Jenny Colgan avoids most of the worst pit-falls. True, Rosie is hopelessly unequipped clothes-wise for the country and there is a rather disastrous attempt at riding a bike, but she is also demonstrably capable of handling a crisis (stepping in to assist in an operation on a dog) and learns to handle the bike fast enough once given the chance. To be fair, the bike-thing also serves a more important purpose in highlighting the difference between growing up under-priveleged in the big city versus in a small community in the country, and is not just a «oh, look at this helpless city female trying to survive in the rough, masquline ruralness» which we often get.

rosehopkins2I hardly ever read chicklit anymore, but I’m glad I made an exception for Rosie Hopkins and her sweet shop.

Bokbloggerprisen 2015 – langlistene

I dag ble langlistene for Bokbloggerprisen 2015 offentliggjort. Om fjorten dager følger kortlista, men i år er det innført en joker: Vi får en ny stemmerunde mellom 25. og 31. januar der vi kan heie fram en av de som ikke kom på kortlista.

Årets roman:
– Linn Ullmann: De urolige (Forlaget Oktober)
– Synnøve Macody Lund: Personar du kanskje kjenner (Samlaget)
– Bjørn Vatne: Slik skal vi velge våre ofre (Gyldendal)
– Morten Øen: Tellemarck (Forlaget Oktober)
– Maja Lunde: Bienes historie (Aschehoug)
– Helga Flatland: Vingebelastning (Aschehoug)

Åpen klasse:
– Eirin Gundersen: Du er menneske nå (Gyldendal)
– Heidi Sævareid: Slipp hold (Mangschou)
– Agnes Margrethe Bjorvand & Lisa Aisato: Astrid Lindgren (Cappelen Damm)
– Gaute M. Sortland: Fotturar i Norge (Samlaget)
– Morten Strøksnes: Havboka (Forlaget Oktober)
– Siri Pettersen: Evna (Gyldendal)

Ikke overraskene er det lite jeg har lest på listene, faktisk bare Evna (men det er jo ikke bare). Jeg leste ikke en eneste bok i årets roman-klassen før fristen gikk ut, så der har jeg ikke vært med å nominere en gang, men jeg har selvsagt planer om å være med på samlesingen. I åpen klasse nominerte jeg Evna (selvsagt), og dessuten F-ordet, Når livet er kjipt og HB: En destillert norgeshistorie. Jeg er vel ikke voldsomt overrasket over at ikke de andre kom med. Det hadde kanskje hjulpet om jeg hadde bedrevet litt mer misjonsvirksomhet, og i det minste blogget om dem? Jeg skal prøve å skjerpe meg, men lover ingenting.

Nå har jeg reservert de andre på langlista i åpen klass på biblioteket slik at jeg har mulighet til å vurdere dem som joker. Det vil si, de har ikke Eirin Gundersen, så den får jeg vurdere å kjøpe.

Bout of Books day 7 and final report

Books finished: 1 (HB: Destillert Norgeshistorie)
Number of pages read: 22 HB: Destillert Norgeshistorie + 12 Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (aloud) + 106 Christmas at Rosie Hopkins’ Sweet Shop of Dreams
Total number of pages read: 607
Total number of books finished: 2
Total number of books blogged about: 2
Comments: Almost, but not quite. I got distracted by other things. Still, a pretty good week. The next Bout of Books is in May (9-15), why don’t you join in?

BoB15-200x200

Bout of Books day 6 progress report

Books finished: 0
Number of pages read: 35 HB: Destillert Norgeshistorie + 10 Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (aloud)
Total number of pages read: 467
Total number of books finished: 1
Total number of books blogged about: 2
Comments: A bit of a sprint read in the evening saved this day from total fiasco. Today is the last day, and if I want to reach my goal of 100 pages on average I will have to get a grip and read 233 pages today. Perfectly doable, as long as I don’t get distracted.

BoB15-200x200

Bout of Books day 5 progress report

Books finished: 0
Number of pages read: 33 HB: Destillert Norgeshistorie + 9 Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (aloud)
Total number of pages read: 422
Total number of books finished: 1
Total number of books blogged about: 2
Comments: Not a very impressive count for yesterday. Too busy with other stuff. Must refocus. (Actually, I know already that today’s numbers are most likely going to be even worse, but there’s still Sunday.)

BoB15-200x200

Today’s challenge comes from Once upon a Chapter and entails another view of my reading spot.

Bout of Books day 4 progress report

Books finished: 0
Number of pages read: 41 HB: Destillert Norgeshistorie + 13 Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (aloud)
Total number of pages read: 380
Total number of books finished: 1
Total number of books blogged about: 2
Comments: I’d like to get one or two more books blogged by the end of the week, and if I can stay at 100+ pages on avaerage through the week, I’d consider it a success.

BoB15-200x200

Scavenger hunt by Kristen at  The Book Monsters:

1. Book Shelves

1. #shelfie #boutofbooks #boutofbookshunt @bookgoil

Et bilde publisert av @lattermild

2. A book you’re planning to read/currently reading for Bout of Books

3. A Book and a Beverage

4. Blue Books

5. Cozy Reading Spot

Bout of Books day 3 progress report

Books finished: 0
Number of pages read: 39 HB: Destillert Norgeshistorie + 12 Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (aloud)
Total number of pages read: 326
Total number of books finished: 1
Total number of books blogged about: 2
Comments: I’d like to get one or two more books blogged by the end of the week, and if I can stay at 100+ pages on avaerage through the week, I’d consider it a success.

BoB15-200x200

Bout of Books day 2 progress report

Books finished: 1
Number of pages read: 64 HB: Destillert Norgeshistorie + 10 Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (aloud) + 27 Når livet er kjipt + 36 Christmas at Rosie Hopkins’ Sweet Shop of Dreams
Total number of pages read: 284
Total number of books finished: 1
Total number of books blogged about: 2 (Day 2: Når livet er kjipt av Oda Rygh)
Comments: Still going strong.

BoB15-200x200

Today’s Rainbow Challenge is brought by Randy Runt of a Reader. I might just do both versions for the h of it, here’s the author challenge:

R – Russo, Richard

O – O’Brian, Patrick

Y – Yeats, William Butler (I’ve never blogged Yeats, but one of his poems is one of those I regularly get as an «earworm», so I’ve included it below. I also love his The Second Coming, though please don’t ask me to analyze it…)

G – Goldstone, Lawrence and Nancy

B – Bjärbo, Lisa

I – Irving, John

V – Valente, Catherynne M.  (I’ve read The Girl Who Circumnavigated Fairyland in a Ship of Her Own Making, but not blogged about it.)

An Irish Airman Foresees his Death

I KNOW that I shall meet my fate
Somewhere among the clouds above;
Those that I fight I do not hate
Those that I guard I do not love;

My country is Kiltartan Cross,
My countrymen Kiltartan’s poor,
No likely end could bring them loss
Or leave them happier than before.

Nor law, nor duty bade me fight,
Nor public man, nor cheering crowds,
A lonely impulse of delight
Drove to this tumult in the clouds;

I balanced all, brought all to mind,
The years to come seemed waste of breath,
A waste of breath the years behind
In balance with this life, this death.

— W. B. Yeats