Checkout: A Life on the Tills – Anna Sam

As a long-time reader of Not Always Right, including the sometime sister blog, now sub-category Not Always Working, the subject matter of Checkout is not new to me. In fact, although I have never worked the tills myself, I’ve briefly worked in customer service and also have sufficient empathy to realise that the person behind the till (the checkout girl, according to Anna Sam, hereabouts it’s just as frequently – I think, though I haven’t counted – a checkout boy) is a person, and that jokes such as «oh, if it has no price it must be free, right?» are not funny the one billionth time (if they ever were).

However, reading about clueless customers and hopeless coworkers is entertaining (you get the latter in all industries), and so I was rather looking forward to Checkout. But I must admit the book left me less than enthusiastic. I don’t know exactly what I’d expected, but I guess probably more actual anecdotes, something there is very little of. The book reads as a sort of (spoof) manual for wannabe checkout girls, explaining the various duties (counting your box at the end of the day) and challenges (finding a chair for your till; as management never replaces broken ones there is a shortage) you will encounter. Along the way there are customer stories, to be sure, but they are mostly anonymised to such an extent that they are left somewhat flat. I understand the need to anonymise, especially while you’re still employed as a checkout girl (and as far as I understand Sam first wrote a blog before being given a book contract), but it does spoil the impact, at least when it’s carried out to the degree it is here.

Another thing that bothered me, and it’s a niggling concern and probably a matter of personal taste, is that my English copy refers to British conditions whenever there are identifiable details such as currency and brands. As the book was first published in French (as Les tribulations d’une caissière) I am pretty sure that lines such as «According to the latest news the Bank of England has run out of small coins» (page 127) and «Yet again I ask for £1 and £2 coins» (page 171) did not refer to Bank of England and £ in the original. I may be unusually aware that I’m reading a translation (as I so seldom do, partly because I am so aware, it’s something of a Catch 22), but I am annoyed rather than helped by the translation of such details, and it breaks my reading flow.

In conclusion, I guess if you’re the sort of person who treats the cashier as a robot or your own personal servant, you might need to read this book, but I doubt you will. And in any case you – and the rest of us – would be better off reading Not Always Right, to be honest.

My copy will be bookcrossed. I guess I should leave it in a supermarket?

Drama – Raina Telgemeier

The book Drama by Raina Telgemeier is a great comic book about a girl in high school called Callie. It was published September in 2012, printed in Singapore and published by Scholastic.

Drama is focused on the life of Callie during the preparation for the Spring musical. Callie is a nice and funny girl who really wants to sing but her voice does not agree with that and she ends up joining the backstage crew and becoming the next stage manager.

All and all, I really enjoyed this book and I hope others will to. I believe that this graphic novel (comic book) is for the ages 7 and up because you need to understand what love is to understand what is really happening.

The Baby-Sitters Club – Raina Telgemeier

The series The Baby-Sitters Club by Raina Telgemeier is a great comic book series, that I love. The main characters are Kristy, Stacey, Mary Anne, Claudia and Dawn. Dawn joins in the third book but the others where there from the start.

There are four books in the series but I hope there will be more. The four books are Kristy’s Great Idea, The Truth About Stacey, Mary Anne Saves The Day and Claudia and Mean Janine.

Over all I really enjoyed the series and I believe that others will too. I recommend this series to the ages five and up and male and female or any thing in between.

Creepy Susie and 13 Other Tragic Tales for Troubled Children – Angus Oblong

The book Creepy Susie and 13 other tragic tales for troubled children by Angus Oblong is a very funny book. One of my favorites is Creepy Susie, but it is also funny that in this book electroshock therapy cures all mental issues.

There are a lot of main characters. There is: Helga from The Debbies, Betsy from Stupid Betsy, Waldo from Waldo and Bean, Scooter from Little Scooter, Sammy from Happy happy happy happy Sammy, Milo form Milo’s Disorder, Susie form Creepy Susie, Emily from Emily Ampatute, Scottie from Narcoleptic Scottie, Tommy and Patty from Sibling rivalry, Rosie from Rosie’s crazy mother, Jenny Jenny Jenny and Babette from Jenny Jenny Jenny and Babette the Siamese Quadruplets, Dick and Muffy from Dick & Muffy, Mary from Mary had a Little chainsaw.

This book is very fun but a little bit brutal so I recommend for ages 10 and up and all genders but only for those who feel like they can handle a bit of gore and murder.

Grensen – Erika Fatland

Erika Fatlands Grensen er en av tre bøker som er nominert til Bokbloggerprisen 2017 i åpen klasse. Det er en bok jeg uansett hadde lyst til å lese, men til tross for at jeg begynte på boka i mars klarte jeg ikke å bli ferdig før samlesingsmåneden juni var over. Om det sier mer om min konsentrasjonsevene eller Fatlands skrivekunster kan man jo diskutere. Jeg heller vel mot at det er mye min feil, jeg har lest ganske mye annet paralelt, men en av hovedgrunnene er uten tvil at Grensen er en stor og tykk bok, og at den derfor ikke har vært førstevalget hverken når jeg skulle ha med meg noe å lese ut av huset, eller egentlig når jeg har sittet i godstolen. Jeg foretrekker å holde boka jeg leser i hendene, Grensen er såpass tung at jeg ikke kan lese lenge i den uten å hvile den mot noe. Ebok hadde kanskje vært tingen?

For egentlig er det altså ikke noe galt med Fatlands tekst, som sådan, snarere tvert i mot. Reisen rundt Russland er ambisiøs, men boka er lettlest* og selv om jeg mistenker at jeg husker færre detaljer i etterkant enn jeg skulle ønske er de forskjellige landene og folkenes historie, og da særlig deres forhold til Russland, ryddig og engasjerende beskrevet. Mest kraft får fortellingen (ikke overraskende) når den fokuserer på enkeltskjebner, og Fatland har snakket med mange mennesker på sin vei, så det er nok å ta av.

Et interessant grep Fatland gjør er at hun har noen spørsmål som gjentas (der det passer) i samtalene med folk langs grensen. Det samme spørsmålet gir ikke alltid samme svar. For eksempel spør hun flere av de som har vært (eller er) soldater «Drepte du noen?» Minst en gang får hun til svar «Du må aldri spørre en soldat om det!» Men ikke alle er like… hårsåre? Svaret til Armeneren Set er mer rett fram:

Set så på meg som om han lurte på om jeg var riktig vel bevart.
«Selvsagt,» sa han. «Hvordan trodde du kriger foregikk?»

(Side 347.) En litt forvirrende ting med min bok er at de to seksjonene med bilder i farger som er satt inn 1/3 og 2/3 inn i boka er byttet om, så jeg får bildene som tilhører andre halvpart av boka midt i første halvpart og omvendt. Jeg vet ikke om det gjelder bare min kopi, eller om det er et generelt problem med opplaget (4. opplag). Jeg tviler i alle fall på at det er med vilje.

Selvsagt får man lyst til å reise når man leser en god reiseskildring, men jeg må nok innrømme at det er mange av landene Fatland reiser gjeenom som jeg foretrekker å oppleve som «armchair traveller» – altså gjennom bøker. Georgia står sånn halvveis på lista over land jeg kunne tenkt meg å besøke, men ellers fikk jeg mest forsterket ønsket om å få til en ny runde i Baltikum neste år. Vi var der i sommerferien i fjor og jeg angrer allerede på at vi ikke rett og slett gjentok turen i år.

___________________
* Jeg var og hørte Fatland snakke om Grensen på Litteraturhuset i Trondheim sammen med foreldrene mine, som begge har lest Sovjetistan (det har ikke jeg, ennå). Dette var før noen av oss hadde begynt på Grensen. Vi snakket med noen andre damer som sto i kø, og mamma bemerket hvor lettlest Sovjetistan var. En av damene sa da med ettertrykk at «Denne er IKKE lettlest.» Vel, I beg to differ.

The Yeti Files: Monsters on the Run – Kevin Sherry

The book Monsters on the run from the Yeti Files series is written and Illustrated by Kevin Sherry. This book is a fiction book and I choose this book because the cover looked fun and I liked the name.
This story takes place in a fictional world with yetis, monsters and leprechauns. The story starts in their normal world and then they time travel 65 million year back in time to the age of the dinosaurs.
The main character’s are a Yeti, Nessie and a golem. They travel back in time to find a friend for Nessie that is just like her.
In the start they play a game about a battle and then they get a letter from Nessie that says that she is lonely and wants someone like her for a friend, in the middle of the book they time travel back to the dinosaurs to find a dinosaur that looks like her, and finally at the end of the book they travel back and find a friend for Nessie that is in the same time as her.
All in all I really enjoyed this book and I hope others will to. I believe this book should be for all ages above 2, even the ones who can not read because it is pretty funny and simple.

Another readathon

I don’t really follow any vloggers, I very occasionally follow a link to one and watch half a video, but it’s not a format that I enjoy much. However, that does not mean that vloggers might not have some very good ideas. Like Gintare, at Book Roast, who apparently organised a Harry Potter themed readathon in April: The OWLs Exam Readathon. I found out about it now because Liz at Travel in Retrospect is planning on resitting her exams in July. And there is a NEWT Readathon planned for August, but it would obviously not do to sit your NEWTs before having passed your OWLs.

So I’m contemplating joining. The idea is pretty straightforward: There are twelve subjects and for each a task is given that fits the theme, such as «Read a book with a symbol on the cover» for Ancient Runes. If you «read and pass» at least five OWLs you get an O for «Outstanding», and to get a pass level (A for «Acceptable») you need only pass two. That, at least, should be doable. You can peruse the full instructions yourself, but here are all the subjects and their set tasks:

Ancient Runes: Read a book with a symbol on the cover

Arithmancy: Read a book with a number on the cover or in the title

Astronomy: Read a science fiction read

Care of Magical Creatures: Read a book that includes magical creatures OR features a magical creature on the cover

Charms: Read a fantasy book: Mort by Terry Pratchett

Defence Against the Dark Arts: Read a book featuring/about secret societies/clubs

Divination: Read a book featuring prophecies

Herbology: Read a book with a nature related word in the title

History of Magic: Read a historical fiction

Muggle Studies: Read a muggle non-fiction book: Grensen by Erika Fatland.

Potions: Read a book about/with alchemy: Chasing the Dram by Rachel McCormack (distilling is alchemy, right?)

Transfiguration: Read a book that deals with transfiguration/shapeshifting or similar theme OR a book with a cat on the cover

Kong kortbukse og den onde keiseren – Andy Riley

Jeg elsker boka om Kong Kortbukse fordi jeg synes det er morsomt at et barn er konge og at kronen hans har tre kroner.

Jeg synes at neste bok skal handle om andre onde land som angriper. Onde land som har keisere som er rarere og morsommere en Keiser Fuskesen

Innbydelsene ble sendt ut med personpost. Det er når du får en person, gjerne en bonde, til å huske en beskjed, noe sånt som «Kom til Keiser Fuskesens slott på Onsdag». Så skriver du adresse på bonden, kliner et frimerke i panna hans og trøkker ham ned i en postkasse. Når bonden blir levert til riktig adresse, sier han beskjeden høyt. Det funker som en drøm.

Jeg likte dette avsnittet fordi det er litt rart og morsomt å bruke mennesker i posten. Jeg lurer også på hva som skjer med bonden etter at han har gitt beskjeden.

Sci-fi ungdomsskolen – John Martin og Scott Seegert

Nok en bok i posten fra Egmont, nok en bok i det jeg i omtalen av Kong Kortbukse valgte å kalle en sjanger: «Uhøytidelige bøker for barn med mye tegninger innblandet i teksten». Og i motsetning til Kong Kortbukse føyer vel Sci-fi ungdomsskolen seg bedre inn i rekken i den forstand at jeg er underveldet.

Kelvin er fra jorda, men foreldrene hans er fremragende forskere og har fått jobb ved Det galaktiske forskningssenteret, 56 000 lysår unna. Så Kelvin starter på Sciriustrati Fibronoculareus ungdomsskole – Sci-fi, der, altså. Å være den nye gutten er selvsagt litt skummelt, og det hjelper ikke at alle forventer at han skal være et geni, siden foreldrene hans er det. I tillegg har en (wannabe-)superskurk sneket seg ombord i romstasjonen med skumle planer om verdensherredømme, og Kelvin og klassekameratene hans må redde verden.

For meg blir det hele litt for lettvint. Jeg kjøper ikke at alle – inkludert rektor og lærere – tar det for gitt at Kelvin er et dobbeltsupergeni. Skurken er sytete og uvanlig idiotisk. Kelvins klassekamerater kunne like gjerne vært pappfigurer, de har ingen personlighet utover klisjeene de blir presentert med, det har vel forøvrig heller ingen andre i boka, inkludert Kelvin selv. Plottet er syltynt og henger bare så vidt sammen. Løse tråder etterlates overalt. Og det hele avsluttes med en smått creepy «jeg overvåker deg for ditt eget beste»-løsning (sorry, spoiler).

Så, altså, Sci-fi ungdomsskolen anbefales ikke, i alle fall ikke for voksne. Kong Kortbukse leste jeg frivillig høyt for femåringen rett etter å ha lest den for meg selv, det kommer jeg ikke til å gjøre med denne. Men den er ikke så dårlig eller problematisk at jeg ikke har tenkt å sende den videre til elleveåringen, og med tanke på hvor lite imponert jeg generelt har vært over disse bøkene som ungene elsker (Wimpy Kid, Gutta i trehuset osv) ser jeg ingen grunn til at ikke hun skal synes Sci-fi ungdomsskolen også er storveis. Vi får se.

Bingo!

Vel, ok, ikke ennå. Men jeg satser på å kunne rope det i løpet av sommeren, for jeg har tenkt å prøve å delta i Sommerbokbingoen som Ann-Sofie på Breakfast Book Club har satt opp.

Bingobrettet ser slik ut:

Det er en tilhørende Facebookgruppe også, om du har lyst til å slenge deg med.