Kvinnealfabet: C

alfabet-cC kan jo bli en utfordring? Vi har i alle fall kommet dit i Enligt Os kvinnealfabet.

1. Vem är en favoritförfattare med för- eller efternamn på C?

Susanna Clarke har bare skrevet to bøker, men den ene er aldeles fantastisk (og burde vært gjenlest snart!), nemlig Jonathan Strange & Mr Norrell, og den andre er slett ikke ille den heller, men… noveller. Buuuu. Anyway, les henne!

2. Berätta om en kvinna med för- eller efternamn på C som är en stor favorit och som du tycker fler borde upptäcka!

Caitlin Moran. Ingen over, ingen ved siden. Jeg har lyst til å kjøpe et uendelig antall kopier av How to be a Woman og spre den til alle landets (verdens!) skolebiblioteker, så tenåringene kan få lese noe vettugt om kjønnsroller og å være seg selv.

3. Berätta om en kvinna med för- eller efternamn på C som du vill lyfta fram. Det kan vara en känd eller okänd kvinna inom vilket område som helst. Motivera gärna ditt svar.

Chimamanda Ngozi Adichie kunne muligens vært svar på spørsmål nummer en om det ikke var for at jeg bare har lest en av bøkene hennes og føler jeg burde lest fler for å kalle henne favorittforfatter. Derimot har jeg lest nok om henne til å vite at hun er en knakende kul kvinne. Hvilket minner meg på at jeg må se å få bestilt We Should All Be Feminists.

4. Lyft fram ett kulturellt verk på C. Det kan vara en bok, en film, en sång, en dikt, en tavla, en pjäs, en musikal eller något annat. Kravet är att det är en kvinna som står i centrum.

Emma av Jane Austen er en fantastisk bok, og jeg har sett flere gode filmatiseringer, men Clueless, fra 1995, stiller i særklasse. Det er en så gjennomført intelligent tolkning av boka og fanger essensen i historien aldeles perfekt. Regissert av en kvinne, selvsagt.

Sommerlektyre: Tilbakeblikk

Det går trått med bloggingen for tiden, men det betyr jo ikke at jeg ikke leser. For å komme til noe som ligner «ajour» gjenoppliver jeg derfor en gammel klassiker: Oppsummeringsposten.

hulderHulder av Tonje Tornes tok det meg lang tid å komme gjennom. Jeg leste litt nå og da og så ble jeg distrahert av andre bøker og plukket den først opp igjen ukesvis senere. Av det kan man vel slutte at det er grenser for hvor fenget jeg ble. Jeg liker konseptet, bruken av gammel norsk overtro er spennende og huldra er et fascinerende vesen, men jeg vet ikke… Jeg føler først og fremst at de menneskelige hovedpersonene ble litt flate. Og så må jeg innrømme at det irriterer meg litt at det er Tore som er pubertal og «tenker på sex» og at Trine synes det er ekkelt, det blir så… Klisjeaktig. Tenåringsgutter tenker bare på en ting, liksom? Vel, meg bekjent er ikke jentene nødvendigvis bedre (og de blir vel oftere modne kjappere, selv om det også til dels er en klisje). Det er selvsagt et poeng å få fram hvor problematisk det kan være å dele tanker, men jeg synes det kunne vært gjort mer elegant. Snart kommer bok to, Forbannet. Skal jeg lese den? Tja, jo, det blir vel til det. Helt håpløs synes jeg altså ikke Hulder var.

vinternovellerVinternoveller av Ingvild Risøy er på kortlista til Bokbloggerprisen 2014 i åpen klasse. Noveller, altså. Jeg og novelleformen er jo ikke fryktelig gode venner, men denne boka synes jeg likevel var riktig så bra. Hovedproblemet med historiene var at jeg gjerne skulle hatt en hel bok om hver av dem (et av mine vanlige problemer med noveller), men de føles forsåvidt komplette, det er ikke det. Og jeg grein (blant annet på bussen), så at historiene berører kan jeg skrive under på.

De som ikke finnes av Simon Stranger leste jeg helt tilbake i februar, men siden den også er blant de nominerte får jeg vel ta den med i oppsummeringen likevel. Stranger skal ha all ære for å skrive politiske ungdomsbøker, for jeg er ikke i tvil om at vi trenger å høre disse historiene. Kontrasten mellom den Samuel Emilie møter i Barsakh (som jeg leste først) og i De som ikke finnes er stor, men også totalt forståelig ut fra hva han har opplevd i mellomtiden. Jeg blir ikke helt solgt, uten at jeg klarer å sette fingeren på hvorfor, men også De som ikke finnes er en verdig nominert. I det hele tatt har jeg problemer med å bestemme meg for hvem jeg heier mest på i åpen klasse.

white_tigerThe White Tiger av Aravind Adiga var sommerlesing i boksirkelen. En orginal fortelling fra et land jeg gjerne skulle lest mer om. Engasjerende fortalt som en serie dikterte brev fra hovedpersonen Balram til den kinesiske statsministeren (om «brevene» noensinne sendes vites ikke), med et ganske unikt fortellersynspunkt. Adiga kommer jeg til å lese mer av.

Septimus Heap Book 1: Magyk av Angie Sage var trivelig og lettlest underholdning på hytta, med en interessant plot twist som jeg ikke så komme (selv om jeg føler at jeg BURDE sett den komme). Nå leser jeg den høyt for 8-åringen, så jeg får prøve å komme tilbake til den med hennes vurdering etterhvert.

kaldhol. det skulle vere sol, vi skulle reise til Lo dz. omslDet skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz av Marit Kaldhol er den tredje romanen på kortlista til Bokbloggerprisen 2014, de to andre har jeg skrevet om før: Unnskyld og Finne ly. Jeg kan jo si så mye som at jeg helt klart heier på både Basso og Kaldhol framfor Høyer. Kaldhol skriver i du-form, som jeg jo normalt misliker sterkt, men jeg synes hun får det til å funke, og bare det er jo et stort pluss i margen. Ellers synes jeg det var et hederlig forsøk på å skildre et heller problematisk søskenforhold, men som med Finne ly er jeg liksom ikke helt sikker på om jeg synes den var veldig bra eller bare litt… meh. Og med noen uker forløpt siden jeg leste dem kan jeg vel si at ingen av dem sitter i i noen merkverdig grad. Jeg klarer å trekke opp av minnet hva de handlet om, men lite av stemningen eller noe engasjement for hovedpersonene. Så, atte? Er dette de beste romanene som kom ut på norsk i fjor? Jeg kan vel ikke klage over utvalget, siden jeg knapt leste noen, og ingen jeg fant verdig en nominasjon. Ikke ser det ut til at jeg kommer til å gjøre noen betydelig innsats i år heller, jeg stiller sterkere i åpen klasse.

 

 

Kvinnealfabet: B

alfabet-bDet er på tide med bokstaven B i Enligt Os kvinnealfabet.

1. Vem är din favoritförfattare med för- eller efternamn på B?

Tja. Jeg tror jeg vil slå et slag for Fanny Burney. Hun får ikke like mye oppmerksomhet som sin medsøster Jane Austen, og det er nok med rette, for hun er ikke i Austens klasse, men er vel verdt å lese likevel. Jeg kan for eksempel anbefale Evelina, som jeg i grunn fikk lyst til å lese igjen.

2. Det finns ju annan kultur än böcker. Vilka kvinna med för- eller efternamn vill du lyfta fram som är kulturell, men inte just författare?

(Oops, jeg har alltid vært dårlig på navn. Vi prøver igjen og bruker heller Eddie Reader, som jeg EGENTLIG tenkte på, senere i alfabetet… Og minner meg selv på å google for å dobbeltsjekke navn før jeg trykker publiser.) Anja Breien er en av norges fremste regissører, og altså kvinne i et yrke som i aller høyeste grad har vært en mannsbastion mye lenger enn man skulle tro var nødvendig. Hun er mest kjent for Hustruer-trilogien, men har også regissert mange andre filmer, flere av dem har vakt oppsikt internasjonalt.

3. Berätta om en kvinna med för- eller efternamn på B som du har som förebild. Det kan vara en känd eller okänd kvinna inom vilket område som helst. Motivera gärna ditt svar.

Hm. Det der med forbilder er jeg ikke så god på. Men om jeg hadde hatt ambisjoner om å bli forfatter skulle jeg gjerne blitt en sånn forfatter som Lisa Bjärbo, som foruten å skrive bra ungdomsbøker også jobber med ungdom gjennom forfatterbesøk og skrivekurs. Det synes jeg er skikkelig kult gjort. Ja, og så skriver hun en veldig lesverdig blogg i tillegg.

4. Vilken kulturell kvinna med för- eller efternamn på B har du ännu inte utforskat?

Bjørg Vik er en bauta i norsk kvinnelitteraturhistorie som jeg ennå ikke har lest noe av.

Kvinnealfabet: A

Enligt O inviterer til alfabetutfordring, og jeg slenger meg med, vel, i dag i alle fall. Jeg skal forsøke å følge opp videre også…

alfabet-aVi starter med A:

1. Vem är din favoritförfattare med för- eller efternamn på A?

Jo, altså. Det kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse når jeg sier Jane Austen? Jeg har et par hyllemeter med Austenania, i tillegg til at jeg har alle bøkene i flere utgaver og har lest alle flere ganger (noen så mange ganger at det begynner å virke idiotisk).

2. Det finns ju annan kultur än böcker. Vilka kvinna med för- eller efternamn på A vill du lyfta fram som är kulturell, men inte just författare?

Hm. Den var vanskeligere… Det burde jo finnes både kunstnere, musikere og skuespillere å løfte fram, men jeg kommer ikke på noe ikke-litteraturrelatert. Men, jo: Litteraturformidling er kultur! Hva med Anita, som blogger på Artemisias verden?

3. Berätta om en kvinna med för- eller efternamn på A, som är en stor favorit och som du tycker fler borde upptäcka.

Allie Brosch, som har bloggen Hyperbole and a Half og også har gitt ut bok med samme navn: Henne bør alle lese!

4. Vilken kulturell kvinna med för- eller efternamn på A har du ännu inte utforskat?

Jeg har ennå ikke lest Margaret Atwood. Er det ikke fryktelig?

Burial Rites – Hannah Kent

kent_burialritesBurial Rites was the book club pick for June, and I finished it late. However, I’m not sure the fact that it’s not been very long since I finished is going to make this note a long one. Still, anything is better than nothing.

Hannah Kent’s first novel has had praise heaped on it, and I guess I’m going to join the choir. I was fascinated, and in a way I didn’t really expect. I suppose I expected to be bored by the gloominess and the hopelessness of it all. But instead the changing points of view and the way the story is told from several perspectives of time as well as of character leaves me wanting more, and the tale is at times as gripping as a crime novel (which, in a sense, I suppose this is): Who did it, and why?

The novel is based on actual historic events, Agnes Magnúsdóttir was the last person to be executed in Iceland, in 1829 and each chapter starts with an excerpt from official papers regarding the case; letters or court documents. The framework, therefore, is a true story, and much of the detail is based on thorough research into the lives of people in 19th century Icelandic society. The motives, the thoughts and the actions of the characters, are, of course, fiction, but they, also, ring true.

Agnes is a cleverly drawn character and she wins the reader over, just as she wins her unwilling gaolers over in the end.

If I was young and simple-minded, do you think everyone would be pointing the finger at me? No. They’d blame it on Fridrik, saying he overpowered us. Forced us to kill Natan because he wanted his money. That Fridrik desired a little of what Natan had is no great secret. But they see I’ve got a head on my shoulders, and believe a thinking woman cannot be trusted. Believe there’s no room for innocence. And like it or not, Reverend, that is the truth of it.

(Page 132.)

The Glass Castle – Jeanette Walls

walls_theglasscastleThe Glass Castle was the April pick for my book club, so it’s been a while since I finished it, but I didn’t want to leave it completely unmentioned here on the blog, despite not having felt the blogging groove lately.

I found Walls’ story utterly fascinating. She describes a highly dysfunctional family, but does it in such loving terms (even when she’s obviously angry and frustrated, she never sounds bitter). Perhaps it’s easier to forgive incompetent parents when they despite everything they don’t provide, at least provide you with plenty of spunk, a curiosity about the world and belief in yourself?

Suffice it to say that I’ll be seeking out Walls’ other books.

Sommerlektyre

sommerlektyre_2015Dette er haugen med bøker jeg, litt optimistisk, har planer om å lese «i sommer». Noen er boksirkelbøker og bør helst være lest før vi møtes igjen i august, andre har jeg mer flytende deadline på, men felles for dem alle er at de egentlig ligger på toppen av «skal lese»-haugen (eller Mt TBR som det heter). Og selvsagt glemte jeg noen i min iver etter å få tatt bilde: Funny Girl av Nick Hornby og Eld og Nyckeln av Strandberg/Elfgren. Akk ja.

Bout of Books 13: Progress

Note: This post will be updated throughout the week.

Bout of Books

Monday stats: 

Books finished: Dragonsong by Anne McCaffrey
Number of pages read: 28 (Hulder) + 192 (Dragonsong) + 52 (Dragonsinger)
Total number of pages read: 272 (Woot!)
Total number of books finished: 1
Total number of books blogged about: 0
Comments: The whole family down with stomach flu could have meant more time to read, but it also meant a lot less energy, so I fell back on an old strategy: Rereading things I know I love.

Tuesday stats:

Books finished: Dragonsinger by Anne McCaffrey
Number of pages read: 220 (Dragonsinger)
Total number of pages read: 220 (Woot!)
Total number of books finished: 1
Total number of books blogged about: 0
Comments: Some of the pages technically after midnight, as I couldn’t put the book down, but I’m counting them as Tuesday anyway.

Wednesday stats:

Books finished: None
Number of pages read: 130 (Dragondrums) + 32 (Du ser det ikke før du tror det)
Total number of pages read: 162
Total number of books finished: 0
Total number of books blogged about: 0
Comments: Back to work and suddenly less time for reading

And then the site went down… And I completely forgot to note progress for the rest of the week. Bad blogger. Well, we’ll call that a good start but a failed bout of books even so.

Bout of Books 13

Bout of Books

The Bout of Books read-a-thon is organized by Amanda @ On a Book Bender and Kelly @ Reading the Paranormal. It is a week long read-a-thon that begins 12:01am Monday, May 11th and runs through Sunday, May 17th in whatever time zone you are in. Bout of Books is low-pressure. There are challenges, giveaways, and a grand prize, but all of these are completely optional. For all Bout of Books 13 information and updates, be sure to visit the Bout of Books blog. – From the Bout of Books team

Actually, the problem at the moment is not lack of reading, rather lack of blogging about what I’ve read, but even so I am jumping on the bandwagon. I’ve participated once before, in Bout of Books 9, January 2014. I’m not sure that I’ll actually set any goals this time, I tend not to stick to them anyway, but I’ll try to get in at least a couple of overdue blog posts and quite a bit of reading.

Den siste vostjakeren – Diego Marani

vostjakerenNok en bok som biblioteket lurer på om de ikke kan få igjen snart. Denne har jeg nok egentlig mye å si om, men jeg orker ikke. Jeg lånte den fordi forlagets omtale på Facebook gjorde meg nysgjerrig, og leste den ferdig fordi den er kort. Utover det kan dere egentlig heller lese Elisabeths utmerkede innlegg på Bokstavelig talt, siden hun oppsummerer alt som er galt med Den siste vostjakeren. Ikke er den morsom. Ikke er det god krim-slash-spenning. Ikke er den lingvistisk interessant (selv om vi skulle godta premisset om et uendret bindeleddsspråk: Hvor spennende er det egentlig med et fiktivt sådan?). Jarmos misogynisme kan man hevde er ment som satire, men jeg leser ingenting som ikke tyder på at også forfatteren synes at Olga er latterlig fordi hun er feit og stygg, eller at Margareetas desperasjon over et tapt liv er verdt noe annet enn humring. For ikke å snakke om den skremmende «white man’s burden»-aktige fremstillingen av Ivan. Nei. Pføy. Styr unna.