October 2019
M T W T F S S
« May    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  

Stretch, stretch, stretch

Nei, jeg snakker ikke om å tøye ut (selv om jeg, i motsetning til Pondus, mener det kan være lurt innimellom), men når jeg først fikk dreisen på overlocken ble det jo riktig så gøy å suse avgårde i stofftyper jeg tidligere har forsøkt å holde meg unna. Dvs alle stoffer med strekk. Joda, det går an å sy pene plagg med strekk på vanlig maskin også, men jeg mistenker (vel: vet) at det krever tålmodighet, og som jeg og Linda pleier å si: Når de delte ut tålmodighet gadd vi ikke å stå i kø. Så, altså, det ble bare sånn passe de gangene jeg prøvde meg. Brukbart, men ikke så bra som jeg hadde tenkt. Og så tar det laaaaaaaang tid å sy falsk overlocksøm med vanlig maskin (i alle fall min vanlige maskin), og da er vi tilbake til det med tålmodighet igjen.

Nuvel. Om du leser bokbloggen har du allerede hørt om noen av resultatene fra de senere måneders innsats, siden jeg har benyttet sjansen til å omtale noen av sybøkene jeg har brukt mønster fra. Men her kommer litt bilder.

Seksåringen er dinosaurfrelst. Vi har kjøpt både bukser og gensere med dinosaurer på i gutteavdelingen på H&M, hun bryr seg heldigvis ikke (i den grad hun overhodet legger merke til det) om at det bare er i gutteavdelingen man finner dinosaurer. Det er vel ikke noen stor nyhet for faste lesere at jeg synes de kunne droppet hele inndelingen og latt folk (unger!) velge det de ville selv, men der er vi altså ikke, selv i 2019.

Jeg innså når jeg skulle redigere bildet at hun har på kjolen bak frem, så dere får ikke se lommene. Ja, ja.

Da er det desto hyggeligere å sy selv. Jeg fant verdens kuleste dinosaurstoff på Stoff og stil, og siden ungen var med på handleturen fikk hun velge hva jeg skulle sy, og da kom det ønske både om bukse og om kjole. Det falt seg sånn at jeg hadde både kjole- og buksemønster jeg hadde lyst til å teste, så litt etter litt kom hele antrekket på plass. Buksa ble sydd etter mønster fra Nostagisk søm: Bare blåbær bukse. Kjolen er Kløverkjole med lommer fra Heilt spesiell og Jubel. Ribb til begge er kjøpt hos Klar, ferdig, sy!

Halsløsningen på kløverkjolen er ikke optimal, så jeg har kjøpt mer ribb og planlegger å fikse på den. Jeg må bare få sneket kjolen ut av grepet til seksåringen først.

Jeg hadde tatt i litt når jeg kjøpte stoff, det har jeg en lei (eller heldig) tendens til å gjøre. Så når jeg skulle sy barselgave til den nyankomne babyen til venner av oss ble det dinosaurbukse der også, og så sydde jeg en bukse til etter Bare blåbær-mønsteret til storesøsteren for godt monn. Sistnevnte har visst nesten nektet å la buksa vaskes etter at hun fikk den, det er visst den mest komfortable buksa ever, i følge henne.

Nå er det bare smårester igjen, så nå får det bli prematur- eller dukkeklær av det siste.

Bare blåbær bukser blir det fler av. Jeg har klippet to til til de aktuelle seksåringene i et annet kult stoff jeg hadde liggende. Men jeg får vel også gjøre et forsøk på å modifisere mønsteret litt så buksene får lommer. Lommer må man ha.

Et annet mønster fra Heilt spesiell og Jubel, Gul bukse, brukte jeg til et lite redesign-prosjekt. Eldstemann hadde kjøpt en hettegenser på loppemarked som hun i etterkant ikke helt selv forso hvorfor var blitt med i posen. Den var nemlig størrelse XXL (vel liker hun dem baggy, men det får være grenser) og rååååsa, en farge hun for tiden unngår.

Hva var det hun tenkte?

Men seksåringen liker råååsa, og det var mye stoff i genseren, så den virket som et bra utgangspunkt for saks og nål.

Dette klassifiserer vel mer som gjenbruk enn redesign, siden jeg rett og slett klippet bort alle sømmer for å få størst mulig flate stoffbiter å jobbe med (ved redesign anser jeg at noe av poenget er å bruke elementer fra det opprinnelige plagget).

Her må det skjøtes.

Mye stoff var det, men ingen av bitene var lange nok til å bli bukseben uten skjøting. For å gjøre det mer interessant kjøpte jeg en liten bit jersey med bevingede enhjørninger (eller alicorns, som jeg etterhvert har lært at det heter) og lagde tittekanter i skjøtene og brukte det også på lommene.

Igjen bak fram, men her ser dere da lommene siden bildet er tatt fra siden…

Også denne buksa ble godt mottatt hos “kunden”. Noen småfrustrasjoner rundt mønsteret og instruksjonene har jeg allerede delt på bokbloggen.

Som perler på en snor

Selv om jeg har kommet i gang med å bruke overlockmaskina som jeg kjøpte for noen av forsikringspengene høsten 2017 (og ikke rørte før sensommeren 2018…) hadde jeg ikke våget meg på noe annet enn rett-fram firetråds overlocksøm. Jeg har riktignok lært meg å tre den, men det var mer av nød enn lyst, siden tråden røk. For å bli litt bedre kjent med maskina meldte jeg meg derfor på enkveldskurs hos Klar, ferdig, sy! (som også er der jeg har kjøpt maskina) i begynnelsen av februar. Dagen kom litt brått på meg, men jeg fikk nå pakket med meg maskina og en stoffbit jeg hadde liggende og møtte opp. Vi fikk demo av litt forskjellige teknikker, så fikk vi noen oppgaver som ga oss mulighet til å teste teknikkene selv, og så var det fritt fram å sy et plagg, avbrutt av et par demoer til (blandt annet av “hvordan sprette overlocksøm”, utrolig nyttig å kunne).

Stoffet jeg hadde med var et impulskjøp fra Stoff & stil som jeg hadde tenkt å sy genser eller kjole til seksåringen av. Mønster hadde jeg ikke tenkt på, men de har heldigvis et utvalg i butikken (noe jeg selvsagt visste), og jeg endte med et kjolemønster fra Ottobre. Etter å ha tegnet av rett størrelse og klippet stoffet var det bare å sette i gang og sy.

Flatlock synes utenpå og gir en litt røffere effekt.

Siden en av teknikkene vi hadde lært var flatlock benyttet jeg muligheten til å teste det i et plagg, og sydde derfor raglansømmene med flatlock. I tillegg fikk vi se eksempel på bruk av perlefot for å sy på perlebånd, så da måtte nesten det testes også. Det var litt træl, særlig å starte og stoppe pent, men det ble tatt godt i mot av mottakeren.

Jeg innså riktignok i etterkant at det kanskje var begrenset lurt å sy perlebåndet nederst på akkurat denne kjolemodellen, siden det gjør at nederkanten ikke er elastisk, men det får så være, da har jeg lært det. Stikningene langs halsen og nede er forresten sydd med min gamle, trofaste Husqvarna, med tvillingnål, bare så det er sagt.

Ferdig kjole

Det neste prosjektet jeg satt i gang med var stoffvekter. Jeg har egentlig lenge planlagt å få tak i noe jeg kunne bruke til det, store muttere er en vanlig løsning, men så var det noen som lenket til denne oppskriften hos Ida Victoria på en av Facebookgruppene jeg henger på, og det var jo en veldig grei løsning. Jeg fant fram en bit restestoff fra Gambia, den måtte riktignok strykes først, så da fikk jeg testet det nyinnkjøpte bordstrykebrettet fra IKEA, som jeg ELSKER.

Deretter var det å kutte biter på 9×19 cm. Tilfeldigvis viste det seg at stoffbiten min var akkurat 45 cm bred når den var renskåret litt, så jeg fikk maks utnyttelse av bredden.

“Lag mange stoffvekter mens du er i gang, så du har nok til de neste syprosjektene dine!” oppfordrer Ida Victoria, og jeg synes tydeligvis det hørtes ut som en god idé, for jeg endte med hele 20 vekter. Det var kanskje litt i overkant, men bedre med et par for mye enn akkurat en for lite. Jeg vurderer å sy en pose å ha dem i av resten av den fargerike stoffbiten.

Om du ikke har hørt om stoffvekter før brukes de altså til å holde mønster og stoff på plass når du skal klippe (eller skjære). Slik:

Særlig på litt glatte og/eller elastiske stoffer er det bedre enn å nåle fast mønsteret (ikke minst sliter det mindre på mønsteret).

Nå er jeg for lengst i gang med neste prosjekt (faktisk nesten ferdig, det mangler bare den siste finishen med tvillingnål, men jeg brakk den ene jeg hadde i går og måtte derfor kjøpe nye i dag). Men det er bare bra at jeg har planer for ting jeg skal sy, for om bare noen få uker skal jeg på sytreff (også i regi Klar, ferdig, sy!), og da må jeg jo ha noen prosjekter.

That skirt I mentioned

Looks like this

Back

Back

Front

Front

The Hello Kitty was the lass’ idea… The pattern is from another Ottobre (I’ll check the issues and update). I didn’t want to “waste” the happy camper fabric on a lining which was not meant to show, so I used a scrap of blue organic cotton. The button is from stash (aquired in a big lot of buttons at a flea market). I must say I’m pretty pleased, I even managed to figure out the whole issue of the fly – something I’ve never sewn from scratch before. The instructions in Ottobre are pretty good, on the whole, though, so I will not claim any unreasonable honour from that.

I made one alteration to the pattern, since I cut it rather big (hoping it will last a while): I added button hole elastic in the waistband with buttons (again from that flea market stash) to enable adjusting it. A good thing I did, too, as it’s waaaaay too wide as is, but looks pretty good once tightened a bit.

Action picture may be forthcoming…

Six months and one birth later

No, I’m not dead, I’ve just been pregnant. I realise this may not really be a hindrance to blogging, but it seems it was for me. As of four days ago I am a mother of two, the lass has a little sister and we’re all doing well. And that’s pretty much all I have to say about that here on the blog (as always, if you’re friends/family and want to see pictures etc. get in touch for the url and a user name for the private blog).

Indirectly, another baby may well influence the contents of blog posts, though, as with the main purpose of this entry which is to show off a bit of sewing.

Every time I sit down to sew after a prolonged break, I curse myself for having forgotten just how relaxing and rejuvenating I find the activity. A few years ago I managed to attend a couple of whole day “workshops” where a few people from the forum at tettinntil.no met up just to work on our own sewing projects for a whole day. I remember at that time pointing out to the husband that that sort of day – to me – is better than a spa break.

Anyway, some weeks ago I succumbed to sound medical advice and let the doctors write me off sick, and suddenly – well, after a week or so of doing basically nothing – I had energy enough to actually start preparing for the baby’s arrival. One thing I realised we’d need was some sort of middling warm outer wear, as the clothes we have from the lass are all meant for mid-winter temperatures, which are unlikely to manifest i September and October (I hope!). So I had a look through a stack of Ottobre magazines and found a pattern I liked, went off to Stoff og stil to find some suitable material, and got to work. Here is the result, sans model:

IMG_2969IMG_2971

I adore both fabrics, and am rather pleased that I purchased a bit more than required for this pattern. I’ve already made a skirt for the lass in the striped babycord, and am contemplating sewing a Mei Tai with both fabrics in the panel somehow, I just need to check that I have something suitable for the straps in an appropriate colour.

Nissekjole

Before Christmas, on the 16th to be precise, I realised that there was to be a “nissefest” at the lass’ daycare the next day and that the only red garment she had was a pair of red tights, and those technically outgrown to boot.

A note on the concept “nisse”. Well, a Norwegian word of the day, if you will. Nisse is a noun, and can mean Santa Claus, but is as likely to mean something akin to gnome. That is, in the Scandinavian tradition, the nisse would live on the farm, unseen, and if treated well would care for animals and people, but if treated badly could really make trouble. Even those nisse that were treated well were fond of pranks, though. One of the things you should absolutely on no account fail to do if you wanted to keep your nisse happy was to leave out a portion of rice porridge on Christmas eve. These nisse are traditionally depicted with red hats, but normally wear a greyish knitted sweather and felted wool pants rather than the whole red get-up.

So when daycare have a “nissefest” the idea is that the kids dress up as little nisse, but they will also, most likely receive a visit from Santa Claus, so it’s all rather mixed up. Anyway, some sort of appropriate dress was expected, and I didn’t even have any idea where our red Christmas hats are (we have at least two, somewhere).

While searching for the hats, though, I found a long sleeved t-shirt that the husband got to wear at work last Christmas. Plenty of material in that, I thought and got to it:

I forgot to take a before picture, but here I've cut out the body of the dress (top left) using a top that fits the lass as a template.

I forgot to take a before picture, but here I've cut out the body of the dress (top left) using a top that fits the lass as a template.

Cutting the arms, still using the top as a template.

Cutting the arms, still using the top as a template.

Notice with the arm that I’m reusing the hem at the bottom of the original shirt, I also reused the neckline rib-finish in the neck of the dress. The less seams I have to sew, the better, especially when it’s a last minute rescue mission sort of project.

The result was pretty good, even if I do say so myself:

Yes, her face is blurred.

Yes, I've blurred her face.

The skirt is made from the bottom of the shirt, which I simply pinned on in four places with the same amount of fabric between them and pleated while sewing (also stretching the top part to create some natural pleats). The ribbon is there to hide the name om my husband’s employers which was printed on the front. On the back is printed “Merry Christmas” in quite large letters, which I left as is, it’s supposed to be a Christmas dress, after all.

The essence of whip-up

Whip-up, really

So. We were at my parents’ house, guests were coming and it was simply way too hot for the jeans she was wearing when we left home that morning. I guess a two-year-old would have gotten away with running around in her diaper, but it did look kind of silly. But my mother, though she sews very little nowadays, can be counted upon to produce remnants when requested, and so was born the ultimate whip-up skirt.

You take:
– 1 piece of material, approximately 30cm x 75 cm
– 1 piece of elastic
– 1 sewing machine stuck in the backwards mode

And you sew. One seam up (backwards) the side. One seam around (backwards) to make a casing. Luckily the remnant had a selvedge, so I didn’t need to hem it.

It took, literally, ten minutes. And it looked d***d good, if I do say so myself. The only thing I’d have wanted to change (apart from the direction of the sewing) is the width. I think another 30 or so cm of material would not have been amiss, but I was winging it, after all.

New from old

Spring has sprung and the lass needs some lightweight hats. I dug through the pile of “want to use this for something” and found one of my favourite t-shirts ever. I absolutely adore this material. However, the top has always been too short for me, and repeated spin cycles have not helped.

So. I cut off the bottom part to make a simple hat, here is the rest of the tee (I forgot the “before” picture):

Tee turned hat, and short tee

I made a tube out of several rectangles, folded it double and closed the end where the cut sides were with a seam – making a “peak” or ear-shape at each end. Voilla, new floppy-silly hat:

Hat from old tee

Dressing up

Despite being way too busy, I did find time for some quick sewing this weekend. The lass has decided one really needs a “dress” (skirt or dress will both do) for dancing, and so I thought I’d increase our store of everyday finery. I copied the dress-pattern from Børnetøy du selv kan sy some time last year, and now was finally the time to try it out. The outer fabric is a piece of an old duvet cover that I got in a swap, it was juuust big enough, and it’s lined with new – but fairtrade – pale blue cotton. The buttons are thrifted, the bias tape from a stash I purchased on sale.

Dress

The skirt is made from four matching fat quarters I purchased this autumn intending them for a skirt. The pattern I made up as I went.

Skirt

Flaming heart – og stjerne

Hoodie dress

Jeg har hatt lyst til å forsøke å sy en fleecetunika til snuppa lenge, men det har liksom ikke vært vær til det i sommer. Men nå er det kjølige drag i luften og jeg fikk ånden over meg… Inspirasjonen kommer flere steder fra, men som de fleste norske hobbysyersker bør gjenkjenne har jeg vel sett en del bilder av kjoler fra Alveskogen Design.

I den grad det er noe fra eget hode, er det at jeg har sydd på klassisk hettegenserlomme. Jeg synes å huske fra egen barndom at disse var finfine å samle stein i, og snuppa kunne steinsamlet for Norge.

Hoodie dress

Ellers ble den ganske passe – ikke så veldig overraskende, kanskje, siden jeg tegnet av en kjole vi har som passer, men la til litt på vidden siden dette er et ytterplagg. Hodeåpningen ble litt snau, så nå pønsker jeg på lure måter å fikse det på…

Når jeg først var så godt i gang sydde jeg like gjerne en genser etter samme mønster, men denne gangen med stjerne på lomma. Den skal være presang til en liten skotsk herremann vi snart skal på besøk til. Snuppa og lille D kommer vel til å være så søte sammen at det ikke blir til å holde ut, men vi skal jo ikke være der så lenge…

Hoodie

Her ble halsen enda trangere (til tross for at jeg forsøkte å gjøre den videre, litt forvirret av det…), så her MÅ noe gjøres. Det holdt hardt med en meter fleece til begge, lommen på genseren måtte skjøtes.

Stoff: Polarfleece fra Stoff & Stil samt en fleecerest kjøpt på Moas i Trondheim. Skråbånd fra Sommer.
Mønster: Selvtegnet etter kjole fra KappAhl og hettegenser fra Villervalla, samt fri fantasi.

Sommerbukser

Jeg rotet gjennom stæsjet mitt for å sy noen enkle sommerbukser til snuppa og fant blandt annet dette stoffet som er kjøpt på eBay – jeg synes det så finere ut på bildet enn det var i virkeligheten, men pytt, til et par sandkassebukser er det vel ok, tenkte jeg. De har blitt brukt en del uten overdel på de varmeste dagene i det siste, og jeg har vært sånn middels fornøyd, for jeg blir ikke helt venner med stoffet. Men her om dagen hadde mannen kledd på snuppa og tatt på knall rød t-sjorte til buksene, og plutselig synes jeg de funka utseendemessig også. Legg til trillebår som også tar opp fargene fra blomstene og hepp: Fotosession :)

Flowery