Mirthful

So. We were at my parents’ house, guests were coming and it was simply way too hot for the jeans she was wearing when we left home that morning. I guess a two-year-old would have gotten away with running around in her diaper, but it did look kind of silly. But my mother, though she sews very little nowadays, can be counted upon to produce remnants when requested, and so was born the ultimate whip-up skirt.

You take:
- 1 piece of material, approximately 30cm x 75 cm
- 1 piece of elastic
- 1 sewing machine stuck in the backwards mode

And you sew. One seam up (backwards) the side. One seam around (backwards) to make a casing. Luckily the remnant had a selvedge, so I didn’t need to hem it.

It took, literally, ten minutes. And it looked d***d good, if I do say so myself. The only thing I’d have wanted to change (apart from the direction of the sewing) is the width. I think another 30 or so cm of material would not have been amiss, but I was winging it, after all.

Spring has sprung and the lass needs some lightweight hats. I dug through the pile of “want to use this for something” and found one of my favourite t-shirts ever. I absolutely adore this material. However, the top has always been too short for me, and repeated spin cycles have not helped.

So. I cut off the bottom part to make a simple hat, here is the rest of the tee (I forgot the “before” picture):

I made a tube out of several rectangles, folded it double and closed the end where the cut sides were with a seam – making a “peak” or ear-shape at each end. Voilla, new floppy-silly hat:

Despite being way too busy, I did find time for some quick sewing this weekend. The lass has decided one really needs a “dress” (skirt or dress will both do) for dancing, and so I thought I’d increase our store of everyday finery. I copied the dress-pattern from Børnetøy du selv kan sy some time last year, and now was finally the time to try it out. The outer fabric is a piece of an old duvet cover that I got in a swap, it was juuust big enough, and it’s lined with new – but fairtrade - pale blue cotton. The buttons are thrifted, the bias tape from a stash I purchased on sale.

The skirt is made from four matching fat quarters I purchased this autumn intending them for a skirt. The pattern I made up as I went.

Jeg har hatt lyst til å forsøke å sy en fleecetunika til snuppa lenge, men det har liksom ikke vært vær til det i sommer. Men nå er det kjølige drag i luften og jeg fikk ånden over meg… Inspirasjonen kommer flere steder fra, men som de fleste norske hobbysyersker bør gjenkjenne har jeg vel sett en del bilder av kjoler fra Alveskogen Design.

I den grad det er noe fra eget hode, er det at jeg har sydd på klassisk hettegenserlomme. Jeg synes å huske fra egen barndom at disse var finfine å samle stein i, og snuppa kunne steinsamlet for Norge.

Ellers ble den ganske passe – ikke så veldig overraskende, kanskje, siden jeg tegnet av en kjole vi har som passer, men la til litt på vidden siden dette er et ytterplagg. Hodeåpningen ble litt snau, så nå pønsker jeg på lure måter å fikse det på…

Når jeg først var så godt i gang sydde jeg like gjerne en genser etter samme mønster, men denne gangen med stjerne på lomma. Den skal være presang til en liten skotsk herremann vi snart skal på besøk til. Snuppa og lille D kommer vel til å være så søte sammen at det ikke blir til å holde ut, men vi skal jo ikke være der så lenge…

Her ble halsen enda trangere (til tross for at jeg forsøkte å gjøre den videre, litt forvirret av det…), så her MÅ noe gjøres. Det holdt hardt med en meter fleece til begge, lommen på genseren måtte skjøtes.

Stoff: Polarfleece fra Stoff & Stil samt en fleecerest kjøpt på Moas i Trondheim. Skråbånd fra Sommer.
Mønster: Selvtegnet etter kjole fra KappAhl og hettegenser fra Villervalla, samt fri fantasi.

Jeg rotet gjennom stæsjet mitt for å sy noen enkle sommerbukser til snuppa og fant blandt annet dette stoffet som er kjøpt på eBay – jeg synes det så finere ut på bildet enn det var i virkeligheten, men pytt, til et par sandkassebukser er det vel ok, tenkte jeg. De har blitt brukt en del uten overdel på de varmeste dagene i det siste, og jeg har vært sånn middels fornøyd, for jeg blir ikke helt venner med stoffet. Men her om dagen hadde mannen kledd på snuppa og tatt på knall rød t-sjorte til buksene, og plutselig synes jeg de funka utseendemessig også. Legg til trillebår som også tar opp fargene fra blomstene og hepp: Fotosession :)

Snuppa bruker bøttehatten sin som bøtte – logisk nok – så vi har bruk for noen fler slik at vi kan få vasket dem innimellom. Jeg tegnet av den hun har og sydde en enklest mulig i herlig rødt og hvitt stoff funnet på loppemarked i fjor (tror det har vært gardiner, jeg har lassevis av det) og foret med hvit bomull som har vært putevar en gang. Den passer fint, men jeg tror jeg skal sy et par bånd i for å knyte under haken, for når hun sitter i f.eks. bæremeis – som her – vrir den seg litt lett og havner ned i øynene og da tar hun den av (og vil ha hjelp til å få den på igjen).

Mønsteret er selvsagt fra “Børnetøy du selv kan sy”, og ja, jeg venter på at den skal gis ut på nytt jeg også, slik at jeg kan få kjøpt meg en (siden mamma sin er sporløst forsvunnet). Mønsteret til disse tegnet jeg av fra biblioteket sin kopi for leeeeenge siden, men fikk først sydd dem nå i mai. På bildet mangler de fortsatt knapper, men det er fikset nå :)

Corden er fra Ellos (herlig farge!) og begge bomullsstoffene er kjøpt på salg på en av sybutikkene i byen. Knappeøyet og halen til elefanten er ekte gjenbruk, fra stæsjlageret.

Er ikke disse stoffene fantastiske? Jeg var en tur innom Jordbærstedet ganske nylig – jeg skulle liksom bare se på de nye lokalene (har forsøkt å unngå det før, for det har en tendens til å bli litt shopping når jeg først er innom) – og kunne ikke motstå dem. De er vel ment for quilting, vil jeg tro, men jeg fikk “sommerfestkjole” i hodet med en gang, og det ble det da også, i tide til mine foreldres 60-årslag i morgen. Jeg har brukt mønster fra Ottobre, men fjernet en volang (jeg synes det holdt med to, dessuten hadde jeg ikke kjøpt nok stoff til tre) og sydd i knepping bak i stedet for glidelås (lettere å flytte knapper ettersom snuppa vokser).

Detaljer:

Her er et skikkelig bilde av juksebunaden. Eller festdrakten, da, om du vil. Jeg brukte et mønster fra Festdrakter for barn av Tove Fevang, og med litt triksing passet 3-4 år til snart-ett-og-et-halvt, og forhåpentligvis skal den kunne legges ut og ned litt og passe i hvert fall neste år.

Dvs, stakken bør passe. Skjorta, hm, ikke så sikker. Halsåpningen var for liten når jeg hadde fulgt mønsteret, så jeg måtte forlenge splitten, og mansjettene er bare akkurat, så neste år spørs det om de er for små. Ikke videre imponert over boka sånn sett, stakken er tross alt ganske enkel (bare rette kanter), skjorta er mer komplisert og der var mønsteret for det første tydeligvis ikke helt bra størrelsesmessig og instruksjonene litt, uhm, mangelfulle innimellom. Ikke noe som egner seg for nybegynnere, i hvert fall.

Stakken er sydd etter mønsteret for burgunder stakk, og ble knallfin om jeg så skal si det selv. Jeg tror mønsteret egentlig er ment for “vanlig” vevd ullstoff, men jeg brukte noe jeg hadde liggende som er mer vadmelsaktig. Det ga litt sånn strutteskjørt-effekt, slik at stakken virkelig vipper når snuppa går, og siden hun jo vagger på den typiske har-akkurat-lært-å-gå-måten blir det litt ekstra vippete.

Opprinnelig hadde jeg sett for meg bånd med svart bunnfarge slik at det skulle gå mer i ett med stakken slik som modellen i boka, men jeg fant ikke noe fint bånd i svart, så da ble det dette blå, og i etterkant er jeg glad for det, for jeg tror kanskje mer svart ville blitt litt trist. Knappene er fantastiske tinn-trondheimsroser, et funn i denne sammenhengen, siden det gav enda litt mer bunadsfølelse. Apropos knapper står det i mønsteret at man trenger 10 til stakken, så jeg kjøpte 10. Kvelden før vi skulle ha generalprøve (i min kjære grandonkels 80-årsdag, som nevnt i forrige post) skulle jeg sy på knapper og oppdaget at selvsagt trenger man ikke ti knapper, men fjorten. Nå kan man selvsagt hevde at man uansett ikke bør gjøre ferdig ting kvelden før de skal brukes, men jeg synes vel likevel jeg har grunn til å være litt sur for at sånne enkle instruksjoner viser seg å være feil. Nå ja.

Boka anbefales strengt tatt allikevel, om ikke annet så som inspirasjonskilde. Bare dobbeltsjekk størrelser og mål og antall og slikt. Og ikke forsøk å sy noe etter instruksjonene dersom du ikke har sydd før. Ring en venn…