September 2016
M T W T F S S
« Mar    
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930  

I call bullshit

In honour of International Women’s Day, let me show you a little something that happened on Twitter.

twitter08032016_b@DrAshleyCook asked @NextOfficial: “why is this only for boys? And also, where’s   ?! ” (link to tweet)

Next, in their wisdom, answered over two tweets (tweet 1, tweet 2): “Hi there are many members of the Justice League not included on this tee…” “These 4 went best with the space we had . Sorry if this has caused you any offence.”

Note the fake apology.

twitter08032016Which is wrong on so many levels. 1. It doesn’t answer the first question: Why is this only for boys? 2. So the four who went best with the space just happened to be male? 3. Actually, all design wisdom suggests that any group should consist of an odd number of things to be most pleasing to the eye.

So I call bullshit.

Slow cooker taco bean soup

I had the bright idea of putting a slow cooker on the wishlist for Christmas, and indeed one appeared under the tree, courtesy of the in-laws. Having tried The Pioneer Woman’s Slow Cooker Chicken Tortilla Soup as the first dish and been delighted with the convenience of spending ten minutes on prep in the morning only to come home to a kitchen smelling deliciously of soup after work, I was hooked. There was only one problem with the recipe as we saw it: The chicken. Don’t get me wrong, I am not a vegetarian and I love chicken in the right circumstances, but I can control my enthusiasm for “boiled meat” and so can the husband, and all in all it felt a bit superflous. So. I googled “vegetarian slow cooker bean soup”, glanced at a few recipes and decided to just wing it.
Obviously I winged it on the basis of a somewhat vague recollection of the Pioneer Woman recipe, credit where credit is due, but here’s what went in this morning:
2 very small onions, chopped
1 whole Chineese garlic, chopped
4 carrots, washed but unpealed, chopped
1 yellow bell pepper, chopped
1 pack of chopped tomatoes, happening to have basil (this was what we had in the pantry)
1 can of tomatoes with onion and garlic
1 pack of mixed beans (according to the pack, I’d call it mixed legumes, as it contains chickpeas)
1 pack of black beans
the water I used to rinse out the previous four containers (a little over half a litre, at a guess)
1 cube chicken stock (if you’re actually a vegetarian, obviously use vegetable stock instead)
about 1 teaspoon cumin
perhaps half a teaspoon chili powder
a little salt
a little black pepper
And I popped it on Low and left for work. When I came home, some 9-10 hours later, it was bubbling merrily and smelling quite delicious. I ran an immersion blender to smooth it out a bit and then greedily ate three bowlfuls with a little grated cheese and some nachips to garnish.
This made 6 x 1 cup/2.5 dl platefuls, and since I’m half-heartedly watching what I eat at the moment and I’m planning to eat this again (over and over) I roughly calculated the calorie content and came to 1200ish for the whole, that is 200 kcal per 2.5 dl plateful.
Not the most inspiring of pictures, but here are the four containers of "no prep whatever" ingredients. I like those.

Not the most inspiring of pictures, but here are the four containers of “no prep whatever” ingredients. I like those.

Corn Chowder

When in Britain we tend to stock up on cheddar, since you get much better quality for a fraction of the price. So also this time, and since I remembered to plan ahead I brought along a mini cooler we’ve had for a few years which is lightweight and packs flat. I filled that up with cheddar and a bag of frozen corn to help keep it cool. Once home, therefore, I had rather a lot of now thawed corn, and decided it was a good opportunity to try making a corn chowder.

I used this recipe for Corn & Cheese Chowder from the Pioneer Woman as a starting point, but as usual I improvised. And as it turned out rather nice, though I do say so myself, I need to note down what I did…

Instead of using bacon, I substituted some bacon fat I had in the fridge for the butter at the start. I also didn’t have half-and-half (or the Norwegian equivalent) so I used a mixture of semi-skimmed milk and turkish yogurt. And I dropped the bread bowls. Also, some of my quantities were a little skewed. To summarise:

  • Approximately 3 tablespoons bacon fat
  • 1 whole onion finely chopped
  • 2 whole bell peppers diced
  • 1 kg frozen corn kernels, thawed
  • 3-4 tablespoons flour (vanlig hvetemel)
  • 3 cubes chicken stock dissolved in 1 litre of water
  • 4 heaped tablespoons turkish yogurt
  • 4-5 dl semi-skimmed milk
  • Approximately 4 dl grated cheese, about half of it British cheddar
  • Five or six spring onions chopped
  • Black pepper

As for the preparation I mostly followed the directions in the original, except for the obvious (adding bacon fat instead of butter at the beginning, skipping the “fry the bacon” step).

Quantity-wise it fed two easily, with enough left over for another dinner for two.

Pluss ti for tanken, minus noen hundre for gjennomføring

bratzDe “nye” Bratz er her, kan Brio fortelle meg denne uken. Bortsett fra at illustrasjonen er tegnet, og ikke bare et bilde av dukkene, kan jeg ikke si jeg ser noen stor forskjell, men så har jeg heller aldri studert “orginalen” noe særlig inngående. Trutmunn har de i alle fall. Men skal vi tro Brio er de mindre utseendefiksert enn før:

De populære dukkene som tok verden med storm er tilbake, men de er ikke helt som før! De fantastiske Bratz dukkene blir relansert med helt nye verdier og utseende. Make-up’en har blitt nedtonet, og budskapet handler om å være seg selv og å gå sine egne veier!

Helt nye verdier og utseende, faktisk. Og det handler altså om å være seg selv. Og hvordan velger Brio å feire denne revolusjonerende nye filosofien?

Den 5. september inviterer vi derfor alle jenter til «Lekelørdag» i våre BRIO butikker. Der får dere sett de fantastiske, nye Bratz! Vi har en fotovegg og rosa løper slik at jentene kan ta selfies sammen med Bratz – og det vil være en mulighet til å vinne en photoshoot med en profesjonell stylist!

Selfies og photoshoot. Jeje. Rosa løper, dessuten, for det er bare mannlige stjerner (eller skal vi si bare “stjerner”, i motsetning til “kvinnelige stjerner”) som kan gå på rød løper.

Lørdagen er over, og vi unnlot å besøke vår lokale Briobutikk. Jeg kommer vel ikke akkurat til å løpe ut og kjøpe den “nye” Bratz til jentene, heller. Jeg tror det finnes bedre måter å lære dem å være seg selv og gå sine egne veier på.

Screenshot av elendigheten

Screenshot av elendigheten

Vel, vel

Stakkars neglisjerte blogg. Og, neida, dette er heller ikke noe ordentlig innlegg. Jeg nærmer meg en ny bursdag (kjedelig tall denne gangen, 41, neste år blir mye bedre, da skal det feires) og trenger å tenke høyt om bursdagsønsker. Det er fint lite jeg trenger, men en og annen ting har jeg jo motstått fristelsen til å kjøpe selv det siste året.

  1. Vinglass. Jeg oppdaget nylig til min forskrekkelse at etter noen år der ett glass har gått med dann og vann er vi i den leie situasjon at vi har maks tre like vinglass (vel, sett bort fra champagne “flutes”) i skapet. Når jeg skal smake meg gjennom Skål! trenger jeg minst tre, og jeg foretrekker en annen fasong enn de vi har tre av… Helst skulle jeg hatt noen som ser ut som Riedelglassene vi kom over på loppemarked (som vi nå har ett igjen av), men jeg klarer ikke å finne ut hvilken “modell” det er.
  2. Lego. Av spesifikke sett ønsker jeg meg først og fremst det nye sjørøverskipet og sjørøverøya, samt Detective’s Office. Ellers ønsker jeg meg alle sett som inneholder klosser som egner seg til bygging av egne modeller av hus (det vil si alle hus og løsklossbokser i Creator-serien) og trær og annen natur (noen av Elves-settene er fine, det samme er f.eks. Ewok village, men det er DYRT nå, siden det har gått ut). I tillegg har jeg ønskeliste på Brickset som det går an å se på. Og i bunn og grunn finnes det vel ikke noe Legosett som IKKE har klosser jeg kan bruke.
  3. Den siste Pondus-boka.
  4. Sandman bind 7 og utover
  5. Denne boka om London.

Statsbudsjettet

Kommentar kopiert fra Facebook, fordi det er et fryktelig dårlig medium for ting jeg kunne tenke meg å kunne lese igjen senere (og fordi det ikke akkurat gjør noe om jeg poster her av og til…):

Jeg skjønner ikke helt dette her. Hvis problemet er at barnetillegget for uføre kan gjøre det mer lønnsomt å være ufør enn å gå på arbeidsavklaringspenger, hadde det ikke vært en ide å standardisere ved å gi dem som kan gå på AAP like mye som de som er uføre får? Det er en mildt sagt j***g dårlig trøst for dem som nå kan miste så store deler av inntekten at de må flytte eller ta ungene ut av barnehage at det kanskje kan bety at det blir enklere for noen andre å velge AAP. Jeg tror dessuten at det er begrenset trivelig også for dem som eventuelt ikke har “valgt” AAP før fordi de da ville ende med å gå ned i inntekt at løsningen er: “Se her, siden du ikke vil gå ned i inntekt så kutter vi inntekten din som ufør slik at du like gjerne kan velge AAP”.

Og, seriøst, hvor mange mennesker snakker vi om her? ALLE jeg kjenner/vet om vil heller jobbe så stor andel som de klarer enn å “være en byrde for samfunnet”. For ikke å snakke om at vi jo alle vet at arbeidsgivere står i kø for å ansette folk som har vært ute av arbeidslivet en stund, bare kan jobbe deltid eller trenger tilrettelegging for å klare å jobbe. Yes, m’am.

Ja, og Erna er også mor, så hun forstår problemet. Jepp. Det blir faktisk nesten like dumt som når Fru Romney forsøkte å forklarer at hun og Mitt også hadde slitt med å klare seg som studenter, de hadde faktisk blitt nødt til *gisp* å selge noen av Mitts aksjer. Du er ikke helt der, Erna, men du er jaggu på samme jorde.

Foranledningen var denne artikkelen der Erna “svarer” Camilla.

Big birthday

Apparently I’m turning 40 next week. The math don’t lie. It means it’s time for presents! Yay!

1. An electric bike. A Cannondale sounds good, but I’ll settle for a cheaper version.

2. Canon EOS 5D mark III or (if you didn’t win the jackpot, just a nice small sum) Canon EOS 7D

(Getting to the more realistic pricerange:)

3. Lego

4. Whisky

5. A light tent/box. That is a softbox that you put the items to be photographed inside and have the light on the outside. Like this one. I can’t seem to find a supplier in Norway. Found a supplier, have ordered one, am planning to get my parents to pay for it (at least partly).

6. A stand for flash/light, like this one.

Let’s dig some space

We visited my parents today and I persuaded my mum to get the rest of the Lego down from the attic and to see if there were any instruction booklets as well. There were. By no means all the booklets have been kept, mainly the space themed ones, it seems, which may reflect my brother’s interest, but enough to make me dance a little for joy (well, internally).

The lass and I spent the afternoon happily sorting through just a couple of the boxes, and I managed to find parts enough to build one small set according to instructions, 6822: Space Digger. According to Brickset it’s from 1981, which would make it likely to be one of mine, as that is the year my brother was born, so he would not have been into Legos yet…

IMG_7470The lass thought it was really cool, which is nice, perhaps that means I get to dig around for parts for some of the other sets next time we visit.

40-årskrise

Well, perhaps. Though I’d have said the thought of turning forty in just under a month doesn’t bother me, perhaps what I am about to say contradicts that, perhaps this is my midlife crisis.

I have, of course, mentioned Lego before. I even have a category for it, though there are not that many entries. That might be about to change, if I can keep the blogging momentum up.

The lass is turning into quite the builder, following instructions she builds models that are marked 8+ or 10+ with hardly any problems. Independently she builds quirky models that have a “well, I see where you’re going and your basic idea is good but you may need some practise on the execution part” quality. She has a desk in her room which is covered mostly in Lego Friends sets but supplemented with other Legos and some Playmo and a random play house, a flea market find. Under the desk is a small table where the TMNT Legos live, a reasonably accurate representation of the sewers.

For myself I have accumulated a few sets, giving in to temptation when at a Lego store or when there’s been a sale (we’ve had a few rounds of 30-50 %, and it’s hard to avoid buying something at that price). I am in the process of registering everything I have at Brickset.com, to get an overview, and to create a wishlist in the same place. So far my purchases have been sort of random, the only thing I’ve collected in an organised fashion is the winter village sets which we’ve been using as a sort of alternative (non-religious, obviously) nativity set – something to bring out every year in December. Now, however, I have decided on a theme and will be collecting towards a more defined goal (though I am sure I will not be able to resist the odd impulse purchase). I may even sell or trade a couple of the sets I have which don’t fit.

So, the plan:

Part 1: Keep collecting the Winter Village.

Part 2: Keep buying minifigs in the collectors series, partly to collect, partly to get a wide variety of accessories and eventually to try my hand at minifig customisation.

Part 3: Collect towards a larger set-up of ships and buildings and paraphernalia that will represent the 1800-1810 era. The goal is to eventually create a village that could represent Shelmerston from the Aubrey/Maturin series by Patrick O’Brian, as well as the corresponding ships and other locations from the books. My timing is dreadful, since the most useful Lego theme – Pirates – has been dormant since 2010, but I plan on buying things from other themes that will work, or that will work with minor or major tweaks, and eventually I will start building MOCs.

For the past two years we’ve visited an exhibition by the Norwegian AFOL-club Brikkelauget, called På kloss hold, held in Trondheim in April. This year I’m taking it a step further and have (finally) become a member of Brikkelauget and have registered to participate at the members-only part of the exhibition weekend, as well as volunteering some models for the exhibition itself.

lego

Currently I am enjoying piecing together the Imperial Flagship (10210-1) which I had the foresight to purchase when it was released in 2010. I haven’t built it before simply because I’ve had no room to exhibit it once done. Now it will come to På kloss hold, but I have also planned a shelf for it in the office/guest room/Lego room.

Hello, Ms Einstein!

bursdagsgaver

Søndag var sjuåringen invitert i dobbeltbursdag, to av jentene i klassen feiret sammen. Lørdag var vi derfor på gavejakt, og når vi passerte Notabene på City Lade ville hun inn der for å lete. Etter å ha avvist robothunder til nesten tusenlappen som for dyre var jeg med glede positiv til Ein-Os “Lag din egen ringeklokke”. Riktignok var de merket 8+ og jentene blir 7, men de har også nettopp hatt om elektrisitet på skolen, og blant annet laget en krets med bryter og lommelyktpære sammen med læreren. Til rett over hundrelappen hadde de akseptabel pris, og vi gikk derfor til kassen med to stykk.

Betalingen forløp smertefritt, og så ba jeg om å få dem pakket inn. “I to pakker,” bidro sjuåringen med. Og damen bak disken fant fram papir og satt i gang. Når hun hadde pakket inn begge og satt bånd på én sa hun , i sånn småprat-modus, “Jeg antar det er til to gutter?”

“Nei,” sa jeg. “Det er faktisk til to jenter.”

Damen, som holdt på å måle ut bånd til pakke to, pauset, kikket på båndet hun hadde valgt og så på båndene hun hadde å velge mellom, tydelig av den oppfatning at hun hadde valgt feil farge. “Ja, ja, grønt blir vel bra,” sier hun endelig, og fortsetter med det båndet hun allerede var i ferd med å ta. “Grønt blir bra,” sier jeg med ettertrykk.

Der og da var jeg rimelig høflig og smilende, men allerede på vei bort fra disken ytret jeg et “Herreguuuuuud!” i retning mannen (desverre, hadde jeg nær sagt, for lavt til at jeg tror damen hørte).

Fargevalget er nå en ting. Grønt er tydeligvis guttefarge. Det er slitsomt, men bare et symptom på det mer underliggende problemet.

For hva er det med dette som sier at det er en gave til gutter?

ein-os-ringeklokkeLa oss lage en liste:

  • Innpakningen er oransje, ikke en av de godkjente fargene for produkter til jenter, som består av den lange lista: rosa og lilla. Dessuten er det ingen hjerter eller blomster på pakka.
  • Man skal lage en ringeklokke, en dings ingen jenter har bruk for. Hvis settet hadde vært ment for jenter hadde det vært noe skjønnhetsrelatert man skulle lage, til nød en elektronisk lås til dagbok.
  • Jenter er ikke interessert i elektronikk eller annen vitenskap. Det eneste som kan få jenter interessert i STEM-fag er om de kan få lage noe man ellers må på parfymeri for å kjøpe, f.eks. er kjemisett for å lage leppepomade en fin gave til jenter om man vil være litt politisk korrekt og late som om jenter også kan interessere seg for kjemi.
  • Det står ikke på boksen at den er ment for jenter, altså er den ment for gutter.
  • Det er ikke bilde av to jenter som slenger med håret mens de smiler til hverandre og ignorerer selve produktet på boksen.

Det er til å grine av at døtrene mine (og dine, og sønnene for den saks skyld) må vokse opp i et samfunn der overstående liste er så godt innarbeidet hos flertallet av oss at vi må gjøre bevisste valg for å unngå å leve opp til “reglene”. Det verste er at det er skjedd et tilbakeskritt på området, når jeg var liten var det riktignok også “gutteleker” og “jenteleker”, men det var ikke sånn at ting måtte være rosa for at det skulle kunne selges til jenter. Tror du meg ikke?

toys

Vi trenger en norsk versjon av den britiske kampanjen Let Toys Be Toys. I mellomtiden fortsetter jeg å kjøpe leker, ikke gutteleker eller jenteleker, til barna vi skal i bursdag til. Jeg prøver, i alle fall.