Ok, so it goes on. We’re on to appropriate poetry again. Nordahl Grieg’s “Til ungdommen” was written in 1936. Funny how little the world has changed.
Til ungdommen
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
— Nordahl Grieg
I have failed to find a translation, but the literal meaning (no attempt at poetry here) of the most pertinent parts:
(verse 5&6) Quietly moves the rolling line of grenades. Stop their urge for death, stop them with spirit. War is contempt for life. Peace is to create. Throw your forces in, death shall be overcome.
(verse 9-12) Noble is man, the earth is wealthy! If there is need or hunger, it is caused by betrayal. Crush it! In the name of life, injustice shall fall. Sunshine, bread and water belongs to us all. Then the weapons are lowered, powerless. If we create human dignity, we create peace. He who, on his right arm, carries an invaluable and inalienable load cannot commit murder.