May 2017
M T W T F S S
« Apr    
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Hello, Ms Einstein!

bursdagsgaver

Søndag var sjuåringen invitert i dobbeltbursdag, to av jentene i klassen feiret sammen. Lørdag var vi derfor på gavejakt, og når vi passerte Notabene på City Lade ville hun inn der for å lete. Etter å ha avvist robothunder til nesten tusenlappen som for dyre var jeg med glede positiv til Ein-Os “Lag din egen ringeklokke”. Riktignok var de merket 8+ og jentene blir 7, men de har også nettopp hatt om elektrisitet på skolen, og blant annet laget en krets med bryter og lommelyktpære sammen med læreren. Til rett over hundrelappen hadde de akseptabel pris, og vi gikk derfor til kassen med to stykk.

Betalingen forløp smertefritt, og så ba jeg om å få dem pakket inn. “I to pakker,” bidro sjuåringen med. Og damen bak disken fant fram papir og satt i gang. Når hun hadde pakket inn begge og satt bånd på én sa hun , i sånn småprat-modus, “Jeg antar det er til to gutter?”

“Nei,” sa jeg. “Det er faktisk til to jenter.”

Damen, som holdt på å måle ut bånd til pakke to, pauset, kikket på båndet hun hadde valgt og så på båndene hun hadde å velge mellom, tydelig av den oppfatning at hun hadde valgt feil farge. “Ja, ja, grønt blir vel bra,” sier hun endelig, og fortsetter med det båndet hun allerede var i ferd med å ta. “Grønt blir bra,” sier jeg med ettertrykk.

Der og da var jeg rimelig høflig og smilende, men allerede på vei bort fra disken ytret jeg et “Herreguuuuuud!” i retning mannen (desverre, hadde jeg nær sagt, for lavt til at jeg tror damen hørte).

Fargevalget er nå en ting. Grønt er tydeligvis guttefarge. Det er slitsomt, men bare et symptom på det mer underliggende problemet.

For hva er det med dette som sier at det er en gave til gutter?

ein-os-ringeklokkeLa oss lage en liste:

  • Innpakningen er oransje, ikke en av de godkjente fargene for produkter til jenter, som består av den lange lista: rosa og lilla. Dessuten er det ingen hjerter eller blomster på pakka.
  • Man skal lage en ringeklokke, en dings ingen jenter har bruk for. Hvis settet hadde vært ment for jenter hadde det vært noe skjønnhetsrelatert man skulle lage, til nød en elektronisk lås til dagbok.
  • Jenter er ikke interessert i elektronikk eller annen vitenskap. Det eneste som kan få jenter interessert i STEM-fag er om de kan få lage noe man ellers må på parfymeri for å kjøpe, f.eks. er kjemisett for å lage leppepomade en fin gave til jenter om man vil være litt politisk korrekt og late som om jenter også kan interessere seg for kjemi.
  • Det står ikke på boksen at den er ment for jenter, altså er den ment for gutter.
  • Det er ikke bilde av to jenter som slenger med håret mens de smiler til hverandre og ignorerer selve produktet på boksen.

Det er til å grine av at døtrene mine (og dine, og sønnene for den saks skyld) må vokse opp i et samfunn der overstående liste er så godt innarbeidet hos flertallet av oss at vi må gjøre bevisste valg for å unngå å leve opp til “reglene”. Det verste er at det er skjedd et tilbakeskritt på området, når jeg var liten var det riktignok også “gutteleker” og “jenteleker”, men det var ikke sånn at ting måtte være rosa for at det skulle kunne selges til jenter. Tror du meg ikke?

toys

Vi trenger en norsk versjon av den britiske kampanjen Let Toys Be Toys. I mellomtiden fortsetter jeg å kjøpe leker, ikke gutteleker eller jenteleker, til barna vi skal i bursdag til. Jeg prøver, i alle fall.

Kolla! Här är en bild på stället där jag oftast sitter när jag bloggar.

Jepp.

sofaHer, i sofahjørnet, sitter jeg og skriver. Og leser. Dyna er på grunn av den nevnte forkjølelsen som ikke vil ta slutt.

(Et bidrag i Onekligens bloggkalender.)

Hepp! Dagens boktips.

Finner man selvsagt på bokbloggen. Der jeg lenge har tenkt på å innføre en kategori som heter “Lattermild anbefaler”. Kanskje i morgen? I mellomtiden kan jeg vel gjenta at fjorårets favoritter, i tilfeldig rekkefølge, var: Bad Science, Odinsbarn, De usynlige, En mann som heter Ove, Min moromor hälsar och säger förlåt, Half of a Yellow Sun og Hyperbole and a Half.

(Et bidrag i Onekligens bloggkalender.)

Det bästa snackset är ju som vi alla vet…

Mini poppadoms. Bare så synd jeg bare har funnet dem i Storbritannia. Ordentlige pretzels er også veldig godt, men det er ikke så ofte jeg gidder å lage dem.

Her hjemme spiser jeg helst ostepop eller saltstenger. Og når vi er en tur i Sverige hamstres det Cheese Balls og Ostbågar med prästost. Namme.

(Et bidrag i Onekligens bloggkalender.)

En grej jag skulle vilja lära mig.

Spansk.

Altså, jeg kan jo liiiiiitt spansk, men jeg skulle gjerne kunnet mye mer. Nok til å lese litteratur på spansk like lett som jeg leser på engelsk, helst.

Desverre krever det litt mer innsats enn jeg har tid eller ork til å legge i det, så det blir med tanken enn så lenge.

Om jag blev tvingad (under pistolhot) att tatuera in ett citat från en låttext i svanken…

Ja, nå vil jeg jo helst ikke tatoveres, og et sitat fra en sang er nok ikke det første jeg ville valgt om jeg måtte tatoveres, heller, men om jeg ble truet med pistol kunne jeg for eksempel valgt sitatet jeg har hatt i høyremargen på bloggen ganske lenge nå:

People say that life is a drag,
they never stop telling me so.
I only know life drags me along
faster than I want to go.

Som er fra Robin Laings Skip Back and Replay. Men helst skulle jeg vel kommet på noe kortere, “I will survive”, kanskje?

(Et bidrag i Onekligens bloggkalender.)

Kolla! Här är en bild jag gillar som jag hittade i min telefon.

(Det får heller se litt merkelig ut at alle innleggstitlene i januar er på svensk.)

2013-12-19 09.10.47

Nå har jegforsåvidt mange bilder på mobilen som jeg liker bedre enn dette, men de er av ungene og de har jeg ikke tenkt å begynne å vise fram på bloggen, så dere får ta til takke med dette fra Solsiden i Trondheim, med en noe uklar fullmåne. Vakkert var det, selv om ikke mobilen var det beste kameraet å fange det med.

Ah, poor neglected blog

Vel, i januar skal det bli andre boller. Eller noe sånt. I alle fall tenkte jeg å hive meg med på Onekligens bloggkalender. Lisa har laget en liste med en blogginnleggstittel for hver dag i januar. Nå er jeg jo et par dager for sent ute, men det får gå.

Her er hele listen, og straks skal jeg nok få til de tre første innleggene:

1. Kolla! Här är en bild jag gillar som jag hittade i min telefon.
2. Om jag blev tvingad (under pistolhot) att tatuera in ett citat från en låttext i svanken…
3. En grej jag skulle vilja lära mig.
4. Kolla! Här är en bild från mitt vardagsrum.
5. Det bästa snackset är ju som vi alla vet…
6. Hepp! Dagens boktips.
7. Kolla! Här är en bild på stället där jag oftast sitter när jag bloggar.
8. Om jag blev tvingad (under pistolhot) att hångla med en författare…
9. En grej jag skulle vilja vänja mig av med.

10. Kolla! Här är en bok som jag tycker är snygg.
11. Den bästa grönsaken är ju som vi alla vet…
12. Hepp! Dagens tv-tips.
13. Kolla! Här är en bok som jag tycker är ful..
14. Om jag blev tvingad (under pistolhot) att byta liv med någon i en tv-serie…
15. En grej som gör mig vansinnig i vardagen.
16. Kolla! Här är en bild från mitt sovrum.
17. Den bästa osten är ju som vi alla vet…
18. Hepp! Dagens filmtips.
19. Kolla! Det här är ett fynd jag gjorde en gång.
20. Om jag blev tvingad (under pistolhot) att spela huvudrollen i en film…
21. En grej som får mig att vilja vråla HIGH FIVE! i vardagen.
22. Kolla! Här är en favoritbok från min bokhylla.
23. Hepp! Dagens musiktips.
24. En grej jag borde ta tag i.
25. Kolla! Här är en bild från mitt kök.
26. Den bästa frukosten är ju som vi alla vet…
27. Om jag blev tvingad (under pistolhot) att spela i ett band…
28. Kolla! Här är en bok jag vill o-tipsa om.
29. Hepp! Dagens middagstips.
30. En grej jag är himla bra på.
31. Den bästa fikan är ju som vi alla vet…

I hear those sleighbells

Ok, maybe not literally. Anyway, wishlist time again.

Dear Santa,

I think I’ve been pretty good this year, at least compared to a lot of other people. On the other hand, quite a lot of people have been quite as good as me and need Christmas presents more, hence see point 1 and 2.

1. Peace on earth.

2. Anything from Gaver med mening (Flyktningehjelpen) or Verdensgaver (Unicef) (look, you can buy “me” schoolbooks!) and similar sites.

3. Flash/lighting stand, something like this. Needs to be able to hold the Aurora Firefly (I haven’t done my research, and I think it’s a standard bracket, but it might be a good idea to check with the shop).

4. Non-stop. A little, at least.

5. The Sandman books, vol. 6 onwards.

6. Books in general. Not that we need any more, but on the other hand: One will always need another book.

Sykkel: Har du hørt om dette skiltet?

202_826

 

(Altså det nederste, det øverste håper jeg du har vært borti, alternativt håper jeg du aldri beveger deg på egen hånd i trafikken.) Jeg må innrømme at det er et skilt, eller snarere en skiltkombinasjon, jeg ikke hadde lagt merke til (ikke så rart, for den finnes ikke mange steder) eller reflektert over før et innlegg på Bikelife der Marcus etterlyser tips om hvor det finnes.

Kort forklart betyr altså denne skiltkombinasjonen at du som bilist (eller syklist, for den saks skyld) har vikeplikt for kryssende trafikk, også syklister på gang- og sykkelveg(!)

Vel og bra, og i utgangspunktet må man jo som syklist applaudere bruk av dette skiltet. Men som med alle andre trafikkløsninger gjelder det at de som planlegger og bygger ut bruker huet.

Jeg har hatt flere diskusjoner med kolleger i forbindelse med ulykker der syklister har blitt påkjørt i fotgjengeroverganger, og har av og til måttet forklare hvorfor jeg – som syklist – synes det ville være en dårlig idé å endre reglene slik at andre trafikanter fikk stoppeplikt også for syklister. Og da har jeg gjerne brukt krysset der Askeladdvegen møter Fv950 som eksempel på hvorfor noe slik bare ikke er praktisk gjennomførbart. Kommer man østfra er saken forsåvidt grei, der er det god (nok) sikt for både bilist og syklist på gang- og sykkelvei, men kommer man vestfra, over haugen fra Skovgård, kommer man først og fremst ned en bakke og har dermed mulighet for å opparbeide seg ganske god fart, og for det andre er det både støyskjerm og bebyggelse som skjuler gang- og sykkevegen, med unntak av de siste meterene før krysset, for bilister som kommer fra Askeladdvegen fram til de står midt i fotgjengerovergangen. Det er altså ikke vond vilje det står på, bilisten har INGEN mulighet for å se en syklist i moderat fart her i tide til å stoppe. Syklisten har tilsvarende ingen sikt ned Askeladdvegen, og er dermed, med mindre hen har et dødsønske, nødt til å bremse ned og nesten stoppe før fotgjengerovergangen i alle fall.

Og HER har altså myndighetene, i sin visdom, funnet det for godt å sette opp denne berømmelige hovedskilt 202 med underskilt 826:

Fra Google maps: Krysset FV950 og Askeladdevegen sett fra sørsiden av FV950.

Fra Google maps: Krysset FV950 og Askeladdevegen sett fra sørsiden av FV950.

Her om dagen tok jeg egne bilder på stedet, for å dokumentere både hvor dårlig sikt bilisten (og syklisten) har her, men også  hvor dårlig skiltene virker også fra den siden der man har sikt.

Fra vestsiden av krysset, på nordsiden av fylkesvegen.

Fra vestsiden av krysset, på nordsiden av fylkesvegen.

Her ser man at kommer man vestfra i veibanen ser man skiltkombinasjonen tålelig greit. Her har man også sikt både opp og ned gang- og sykkelvegen (som går parallelt med fylkesvegen, på venstre side i bildet). Dette er den eneste vinkelen skiltingen funker fra, og det gjør den bare fordi skiltene i bildet står skjevt. Som man kan  se vil de ikke være synlige om du kommer motsatt veg. Kommer du østfra på fylkesvegen har du altså sikt, men skiltene som forteller deg at du har vikeplikt er ikke synlige (det vil si, synlige er de jo, men du ser bare baksiden).

(Jeg mener skiltene sto mer parallelt med fylkesvegen for bare et par uker siden, da var de ikke skikkelig synlige før du hadde svingt samme hvilken vei du kom fra.)

Skiltkombinasjon sett nordfra, på Askeladdvegen.

Skiltkombinasjon sett nordfra, på Askeladdvegen.

Det fine gule høstløvet er det du ser om du kommer opp Askeladdvegen i bil, men du har altså vikeplikt for syklister som kommer (i potensielt høy fart) ned bakken som skjuler seg bak løvet (og støyskjermen).

Oversikt over krysset når du kommer fra Askeladdvegen, tatt fra andre siden av gaten.

Oversikt over krysset når du kommer fra Askeladdvegen, tatt fra andre siden av gaten.

Som du kan se har du heller ikke herfra videre bra sikt opp gang- og sykkelvegen.

"Sikt" opp gang- og sykkelvegen

"Sikt" opp gang- og sykkelvegen

På dette siste bildet står jeg med tærne på kanten av fotgjengerfeltet, altså nærmere fotgjengerfeltet enn fronten på bilen egentlig bør være om den skal vike for fotgjenger eller syklist. En bilfører vil sitte minst en meter lenger bak meg. Synes du som syklist at dette er god nok sikt til at du tør å komme ned bakken her i fart og gå ut fra at bilisten stopper?

Hadde man i tillegg til 202+826 satt opp et full stopp-skilt hadde det gitt litt mer mening. Men bare litt.

I beste fall gjør skiltingen at bilistene tar det litt roligere og stopper for syklister uten at syklisten er nødt til å gå av sykkelen, mest sannsynlig skaper skiltingen bare forvirring og farlige situasjoner.

Hva har de tenkt, egentlig, de som satte opp disse skiltene?