Janus

Jeg tok bilde av Dagbladet på avisstativet på Gardermoen på fredag. Kanskje jeg får lastet opp bildet også, etterhvert, men i mellomtiden kan jeg jo fortelle dere hva som sto:

Slik var livet i SKREKKENS HUS
– Pyntet med engler
– Delte seng med barna
– Besatt av overgrepsbok

Nå har det seg sånn at Alvdal-saken ikke er særlig morsom. Faktisk forsøker jeg å la være å lese noe særlig om den, for jeg blir bare deprimert. Men, altså, to ting slo meg når jeg så denne forsiden:

1. Hahaha, nå må de snart fengsle alle interiørbloggerne.

2. Sjenker de som skriver avisoverskrifter overhodet en tanke på at barn også kan lese?

Så for å ta punkt 1 først, for vi kan vel trenge en god latter? “Pyntet med engler”! Visste jeg det ikke! Nå har vel ikke engler ennå vært tema i Magnhilds Shabby Fredag, men det er vel bare et spørsmål om tid, siden det helt klart faller i samme kategori som madonnaer, krusifiks, prinsesser og muligens sinkhus. Så hvis det å pynte med engler er en essensiell ingrediens for å skape et skrekkens hus må jo en del damer rundt om i landet være godt i gang. Akkurat det der humret jeg godt over for meg selv.

Journalistisk sett er det selvsagt bare slett arbeid. Det får hele oppsettet til å fremstå som en dårlig vits. Oooh, hun pyntet med engler – cue scary music. Osv. Hadde det enda vært noe de fleste anser som litt nifst – vampyrer eller noe sånt – eller noe som hadde med sex å gjøre – pin-up’er eller fruktbarhetssymboler eller noe. At jeg personlig ville finne et hus fullt av engler litt creepy trodde jeg egentlig at gjorde meg til en minoritet, men tydeligvis ikke.

Men så var det den mer alvorlige siden av saken. Egentlig kunne man vel tatt nesten enhver forside fra enhver tabloid som eksempel, men nå var jeg jo så godt i gang med denne. For jeg gruer meg til snuppa lærer å lese og jeg må begynne å forklare hva krigstypene egentlig sier. Og akkurat her står jo spørsmålene i kø for de stakkars foreldrene rundt omkring i Norge. For både det å pynte med engler og det å dele seng med barna sine er faktisk HELT NORMALT. Ok, i sammenhengen er i hvert fall den sengedelingen noe suspekt, men sånn for seg sjøl er det like lite sensasjonelt som å hjelpe barna å kle av eller på seg, for eksempel. Og hva folk velger å pynte med er da rimelig irrelevant uansett. Nå tror jeg neppe landets 7-åringer siden fredag har gått rundt og spurt seg om mamma og pappa egentlig er slemme siden de pynter med engler, men hva med de som har en kamerat som både har avslørt at de av og til deler seng med mor og som i tillegg har en glassengel i vinduet? Skal vi forvente at unger allerede fra de lærer å lese skal være fullt kapable mediekritikere? Trenger jeg, som voksen og nyhetsinteressert, å lese dette på forsiden? Gir det meg noe, egentlig?

Barneombudet klaget på dagens overskrift på Twitter i dag:

Dagbladet er uendelig vulgære i sitt valg av forside-tekst i dag. “Overgreps-festene” er langt over grensen. Også barn leser forsiden.

Jeg er helt ut enig i den også. Hva søren er en overgrepsfest? Jeg skjønner det ikke selv en gang, jeg har da i hvert fall ikke lyst til å forsøke å forklare det til en 9-åring.

Painting the “pink” wall

20110110_maleUhm. Well, things took a turn for the better at the shop. We had picked out a nice, bright pink, and I’d gone to stand in line to get it mixed while the lass and the husband wandered a bit, and then the lass came running over. She’d found a new colour swatch. And she wanted that colour instead. Was she sure? Of course she was. And I wasn’t about to protest.

It turned out the shade she had found was not available in the paint type we wanted (Jotun Sense – we could have had it in Butinox Green Room, but I used the Butinox in our bedroom and on the doors and found the coverage to be appalling. I ended up with five coats on some of the doors!), however it was a little dark anyway, so a slightly lighter version of the same shade was settled on before the lass had time to change her mind.

The original colour was “5786 Lavendel”. And here I was going to link to the Butinox Green Room colours, but no such luck, there doesn’t seem to be a web page for it. Is it just me or is that a little strange? Aaaaanyway, its not really lavender, more aubergine (eggplant), though not quite as dark as that. And the code for the one we ended up with is 4030-R50B. It’s less pink in person than it looks in the picture, and also darker (it dries darker, that is).

The lass insists on calling it pink, however. She also exclaims how beautiful her wall is. I have to agree, it’s a nice colour. I’m quite happy to be able to call it purple, though.

Shuffling the cards

You know the room where I just tore down the horrid, horrid carpet wall covering? Where we meant to have the hobby/guest room? Well, progress is being made. There is now paper up on the wall where the carpet used to be, the moulding is all white (one more coat needed) and paint is going to come up on the walls quite soon. And on one wall? Probably pink paint.

See, we’ve come to the realisation that we have to move the lass from her current room. We did absolutely nothing in there, luckily, so no work gone to waste. The problem with her in there is it’s next to the bathroom and when someone takes a shower it sounds like a really bad storm or something. Which means we can’t really have a shower when she’s sleeping, whether it’s in the evening or the morning. This is, you could say, a tad inconvenient.

So. Since we’re so good a procrastinating* this realisation came to us at the perfect time, just in time to change the plans for paint in the room we’re working on and move her in there, then we can do a little bit of work on the room she’s in now and get the hobby room set up there. The shower thing will be a problem whenever we have guests, but that’s not going to happen often enough to warrant worrying about it. Once we get around to doing up the bathroom – a few years down the line, probably – we can consider a little measure of noise insulation.

And, yes, pink. I told her we would paint three walls white and that she could choose a colour for the fourth. So far she’s insisting on either green or “girl colour” (jentefarge) with a heavy leaning toward the latter. So I’ve told her she can have pink, as long as she starts calling it pink, not “girl colour”, since there is no such thing. It seems to be sinking in. Well, the calling it pink part, anyway, I guess I can’t expect to conquer the combined force of society’s genderization of colour in just a few sentences, but I’ll settle for the naming part for now.

I’d try to convince her to go for green, except I’m planning on buying closets and such from IKEA in the new Stuva series with green fronts (mainly because the pink and blue are of such insipid hues) and figure it will be easier to match with a pink than finding the perfect shade of green paint. Also, I figure it’s better to let her have SOME pink, then hopefully she’ll grow out of it at some point. If we were to be militantly against it might become an obsession, which would not be a good thing.

______________

* And boy am I glad we have been procrastinating on this, it would have been a major pain in the ass to discover this after having set the hobby room up with desks, computers, sewing machines and craft supplies. Major, major pain. Procrastination FTW

Skremmende om nettmobbing

Aftenposten har en artikkel om uthenging på nett i dag, med særlig fokus på barn. Det er skremmende lesing generellt, men det jeg finner særlig interessant er Facebooks reaksjon på henvendelsen fra datatilsynet:

Tiåringens bilde og videoklipp ble publisert av andre brukere, noe som krever samtykke fra avbildede som del av personvernet. Hvis du er en offentlig person kan du imidlertid falle utenfor denne beskyttelsen. Datatilsynets Slettmeg.no-tjeneste kontaktet Facebook for å be dem slette sider som omhandlet tiåringen. Facebook svarte at jenta nå er en «Internet celebrity», og ville derfor ikke fjerne innhold uten direkte krenkende ytringer. Det er et vanvittig «Catch 22» at et barn som er blitt kjent på grunn av hets anses som en offentlig person, og dermed mister retten til beskyttelse.

Tenk litt på det, før du klikker “Like” på Facebook neste gang.

I’m sorry, but I just don’t believe it

I received a comment on this blog yesterday:

Well, I read all your posts for now…I’llcome back tomorow for more great posts!

Actually, it was one of about 20 comments caught by the spam filter over the last couple of days (spam filters FTW), most of which are in the same vein, i.e. telling me how interesting my blog is in varying degrees of bad English. If you have a blog I’m guessing you get them, too.

This one stood out, however. All my posts happen to add up to quite a few. We were talking about our “internet history” at work just before the holidays and I realised – again – that I have been blogging for quite a long time. In fact, we’re coming up to my 9 year anniversary. I started the bookblog in February 2002. And then Roger suggested I needed to post about something other than books, so I started a general mish-mash sort of blog in April the same year. And though I’ve changed platform a couple of times and lost most of the oldest comments at some point a few years ago (I’ve actually got them backed up, they’re just not connected to the correct post anymore and so make very little sense), all the posts are available in the archives.

Hence if you just found my blog there is quite a lot to catch up on, even if there have been long periods during those nine years where I’ve written nothing for months. You’re not going to be able to “read all my posts” just like that, I wouldn’t actually neccessarily advice reading all of them, as a matter of fact, and even if you did, it would be more like “well, I FINALLY finished reading my way through you archives”.

SpamFAIL.

Nissekjole

Before Christmas, on the 16th to be precise, I realised that there was to be a “nissefest” at the lass’ daycare the next day and that the only red garment she had was a pair of red tights, and those technically outgrown to boot.

A note on the concept “nisse”. Well, a Norwegian word of the day, if you will. Nisse is a noun, and can mean Santa Claus, but is as likely to mean something akin to gnome. That is, in the Scandinavian tradition, the nisse would live on the farm, unseen, and if treated well would care for animals and people, but if treated badly could really make trouble. Even those nisse that were treated well were fond of pranks, though. One of the things you should absolutely on no account fail to do if you wanted to keep your nisse happy was to leave out a portion of rice porridge on Christmas eve. These nisse are traditionally depicted with red hats, but normally wear a greyish knitted sweather and felted wool pants rather than the whole red get-up.

So when daycare have a “nissefest” the idea is that the kids dress up as little nisse, but they will also, most likely receive a visit from Santa Claus, so it’s all rather mixed up. Anyway, some sort of appropriate dress was expected, and I didn’t even have any idea where our red Christmas hats are (we have at least two, somewhere).

While searching for the hats, though, I found a long sleeved t-shirt that the husband got to wear at work last Christmas. Plenty of material in that, I thought and got to it:

I forgot to take a before picture, but here I've cut out the body of the dress (top left) using a top that fits the lass as a template.
I forgot to take a before picture, but here I've cut out the body of the dress (top left) using a top that fits the lass as a template.
Cutting the arms, still using the top as a template.
Cutting the arms, still using the top as a template.

Notice with the arm that I’m reusing the hem at the bottom of the original shirt, I also reused the neckline rib-finish in the neck of the dress. The less seams I have to sew, the better, especially when it’s a last minute rescue mission sort of project.

The result was pretty good, even if I do say so myself:

Yes, her face is blurred.
Yes, I've blurred her face.

The skirt is made from the bottom of the shirt, which I simply pinned on in four places with the same amount of fabric between them and pleated while sewing (also stretching the top part to create some natural pleats). The ribbon is there to hide the name om my husband’s employers which was printed on the front. On the back is printed “Merry Christmas” in quite large letters, which I left as is, it’s supposed to be a Christmas dress, after all.

Oppsummering

Ja, det var kanskje ikke så dumt. Spørsmålsliste funnet hos Frk. Plosiv

1. Hva gjorde du i 2010 som du aldri har gjort før?

Gravde ut torv.

2. Holdt du nyttårsforsettene dine. Og vil du lage nye?

Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsetter. Det virker litt unødvendig å vente til en tilfeldig dag midtvinters med å starte forbedringene, hvis man nå føler at forbedring er nødvendig.

3. Ble noen som står deg nær mor eller far?

En av mine beste venninner fikk barn nummer to. Og en av de andre ble nesten mor for første gang, men lille O har fortsatt ikke funnet sitt tidspunkt for å ankomme.

4. Døde noen som sto deg nær?

Nei, heldigvis.

5. Hvilke land har du besøkt det siste året?

Sverige, Skottland og Danmark. Blir vel mye det samme i 2011… Ja, og så Tyskland i jobbsammenheng.

6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?

Hobbyrom. Greit ønske, for det står hovedsakelig på egen oppussingsinnsats hvorvidt jeg får det eller ikke, så det skal vel ordne seg i løpet av noen uker håper jeg.

7. Hvilke datoer i 2010 vil du aldri glemme, og hvorfor?

Jeg er dårlig på å huske datoer. Øyeblikk jeg neppe vil glemme inkluderer drammen ved vannkilden til Laphroaig og at nykameraet streiket et par minutter etterpå. Det var en garantisak, men betød to uker på ferie i Skottland med et lite fillekompaktkamera i stedet for speilrefleks og alle objektivene. Surt.

8. Hva er det største du har oppnådd i år?

Å få flyttet, selv om det var teamarbeid, men vi har tenkt på saken i to år. Vi er omtrent like gode til å prokrastinere.

9. Hva var din største nedtur?

Tja.

10. Har du vært syk eller skadet?

Har vært mer forkjøla enn jeg synes er strengt nødvendig.

11.Hva var ditt beste kjøp?

Nyleiligheten.

2. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?

Snuppa, som egentlig er et englebarn.

13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?

Visse politikere var i alle fall med og bidro.

14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?

Leilighet. Ellers reise, bøker og whisky. Og en del leker – lego til meg og mye rart til snuppa.

15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?

Hele Skottlandsturen. Og Eventyrcruise med Bokklubben, med høytlesning av blandt andre Tor Åge Bringsværd. Flinke mannen.

16. Hvilken sang vil alltid minne deg om 2010?

Jeg har sjelden sånne sanger som minner meg om spesifikke år. Kan ikke komme på noe som har vært spesiellt for 2010. Det måtte være Jul i barnehagen av Hans Rotmo, siden jeg hørte den første gang på konserten 12. desember (hører ikke på radio noe særlig, jeg).

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du …
a. Gladere eller mer nedstemt?

Omtrent like glad.

b. Tynnere eller tykkere?

Omtrent like tykk. Ikke helt det som var planen, men skitt au.

c. Rikere eller fattigere?

Fattigere hvis man tar huslånet i betraktning, men den generelle økonomien er bedre, tror jeg.

18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?

Brukte alle bildene jeg tar til noe.

19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?

Totalt apatisk nettsurfing.

20. Hvordan vil du tilbringe julen?

I 2011 skal vi være hos mine foreldre. Gleder meg allerede.

21. Ble du forelsket?

Nei, bare fortsatte å være det.

22. Hvor mange one-night stands hadde du?

Ingen, selvsagt.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?

Top Gear

24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?

Nei, jeg hater sjelden folk.

25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?

Ai. Generation A av Douglas Coupland er jeg akkurat ferdig med, og den var veldig bra, men om den er best i år? Ah, nei, sjekket bokbloggen, beste boka jeg leste i 2010 var selvsagt Tonje Glimmerdal av Maria Parr.

26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?

Skam og si så gjør jeg sjelden musikalske oppdagelser nå til dags. Beste musikkjøpet jeg har gjort tror jeg er Indranis sang med Maj Britt Andersen. Snuppa elsker den og jeg blir ikke gal av å høre den om igjen og om igjen, noe som vel er definisjonen på en vellykket barneplate. Jeg synger til og med med, særlig på “hvor er skoa-oa-oa mine hen”.

27. Hva ønsket du deg – og fikk?

Ny leilighet. Nytt kamera.

28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?

Roomba. Må muligens investere i 2011.

29. Hva var årets beste film?

Toy Story 3

30. Hva gjorde du på bursdagen din?

Det husker jeg faktisk ikke. Det er jo dårlig…

31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?

Snuppa. Og mannen.

32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?

Enkel. Tilfeldig.

33. Hva har holdt deg i mental balanse?

Mannen og snuppa. Foreldrene mine og broren min. Og internett.

34. Hvilken kjendis likte du best?

Uhm. Kjendis… Lillebjørn Nilsen rocker jo som vanlig, da.

35. Hva i politikken har opprørt deg mest?

Datalagringsdirektivet, særlig det totale mangelen på forståelse av hva problemene med DLD er fra politikere jeg ellers har en viss respekt for.

36. Hvem savner du?

L. Hun bor for langt unna. Det gjør forsåvidt T og L også. Blir du forvirret. Skal jeg nevne flere L-er?

Og så savnet jeg faktisk mormor litt ekstra i 2010, til tross for at det er 16 år siden hun døde.

37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?

Lille N. Uten tvil.

38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?

Det er ikke sikkert at det er noen dypere mening med livet, men det er kanskje helt greit.

39. En sangtekst som oppsummerer året.

Vi kan vel gjenta Robin Laing oppe fra høyre her:

People say that life is a drag,
they never stop telling me so.
I only know life drags me along
faster than I want to go.

Og julefreden senket seg

Jeg har brukt opp ferien min i år. Det vil si, jeg hadde en feriedag igjen når julen kom. I tillegg jobber jeg for en sånn arbeidsgiver som gir en dag fri i romjula, så jeg kan ha fri den dagen vi skal på slektstreffjuletrefest, noe som er praktisk. Jeg diskuterte litt med meg selv hvilken dag jeg skulle bruke feriedagen på og endte med lille julaften. Og det er jeg glad for, for på grunn av litt vel mye forkjølelse og andre uhumskheter i familien har vi liksom kommet litt på etterkantmed de juleforberedelsene vi hadde planlagt. Lille julaften fri gav meg tid til å pakke inn de siste presangene, og jeg og snuppa fikk lagd en ekstra presang til besteforeldre og annen familie, en idé jeg fant på The Folding Chair nå i juleinnspurten:

Julekuler med snømenn, laget av fingertrykk fra snuppa med hatt, øyne og nese malt av meg. Det er slikt man kaller teamwork.
Julekuler med snømenn, laget av fingertrykk fra snuppa med hatt, øyne og nese malt av meg. Det er slikt man kaller teamwork.

Og så fikk vi pyntet pepperkaker:

Man kan fortsatt se pepperkaken, altså er den ikke helt full av pynt.
Man kan fortsatt se pepperkaken, altså er den ikke helt full av pynt.

Neste år har jeg planer om å ha litt flere fridager igjen når vi kommer til desember, men vi får se. Det funker på denne måten også.

Med rettepenn i hånda

Jeg vet jeg tilhører mindretallet når jeg henger meg opp i stavefeil og grammatikk i ett sett, og jeg er jo for så vidt enig i at det viktigste er at budskapet kommer klart fram (men mener altså at det er større sjanse for at det skal skje dersom språket – teknisk sett – er korrekt). Med bakgrunn som korrekturleser – riktignok på hobbybasis – er det vanskelig å ikke sitte med en mental rettepenn når jeg leser.

Er det en blogg jeg leser er jeg overbærende med mye (men jeg foretrekker blogger der språket er godt) og synder selvsagt selv, tankene beveger seg langt fortere enn fingrene klarer å henge med på tastene av og til. I nettavisene blir jeg enten småirritert eller lattermild, litt avhengig av humøret og hvor ufrivillig morsom feilen er. I reklameskriv fra bedrifter er grammatiske feil ofte nok til at ellers interessante tilbud går i papirsøpla.

Når tilbyderen i tillegg må antas å ha brukt massive mengder penger på teknisk løsning, men ikke har spandert to minutter på korrekturlesing blir det hele bare, tja, patetisk – særlig når temaet for nettsiden er læring:

Ny nettportal for de yngste, lansert av Foreldre & barn
Ny nettportal for de yngste, lansert av Foreldre & barn

Kjære Foreldre & barn: Det heter “mellom 3 og 7 år” eller “fra 3 til 7 år” (alt. “på 3 til 7”). Enten eller. Man kan ikke blande ordene som man vil og få norsk.

I dette tilfellet tester vi kanskje tjenesten uansett, vel skulle jeg gjerne genierklært snuppa, men snart fire år er litt for tidlig til at denne typen dårlig innflytelse vil ha noen effekt (hadde hun vært 7, derimot, hadde jeg kanskje nølt mer, i hvert fall om det viser seg å være gjennomgående, ikke bare en enkeltstående tabbe på forsiden).