Som “lovet” skal jeg prøve å få lagt ut noe av det jeg har sydd siden jeg sist brukte bloggen noe videre, her kommer det første av dem:
Eldstemann har deltatt på Torucon noen år, i fjor ville yngste også, og siden hen ikke var 13 ennå måtte en voksen være med, og av oss voksne er det jeg som synes sånt er gøy, så det var ikke så vanskelig å bli enige om hvem som skulle stille opp. Jeg kunne selvsagt gått i vanlige klær, det er det mange som gjør, men hva er moroa med det? Siden jeg visste at jeg kom til å ville gå med kamera rundt halsen for å ta bilder både av egne barn og av andres kostymer (ok, ok, ‘cosplays’) så prøvde jeg å komme på et kostyme som kunne inkludere kameraet. Jeg har lenge vært fascinert av steampunk-stilen, så det var naturlig å tenke i de baner, men der jeg kanskje egentlig ville valgt viktorianske skjørt tenkte jeg at “vel, det er jo ikke så praktisk om man er fotograf”. Som et minimum bør man lett kunne gå ned på huk eller klatre opp på en stol el.l. for å ta bilder. Vel, hva med knebukser? Eller mer spesifikt: Bicycle bloomers? Et kjapt nettsøk senere og jeg hadde funnet et mønster, eller rettere sagt to mønster, nemlig “cycling bloomers” fra Bikes and Bloomers, der en kombinasjon av modell 1 (“tailored”) og 2 (“full”) ville gi meg den looken jeg var ute etter.
Så da var første post på programmet å slå sammen de elementene jeg ønsket meg fra de to mønsterene. Jeg brukte hovedstrukturen for beina fra “full bloomers”, midjeløsningen og sideåpningene fra “tailored”, og så la jeg til lommer, for det må man jo ha.
På Selfmade hadde de det perfekte stoffet, et mykt ett med fint fall i brunt med pinstripes. Og whaddayaknow, jeg hadde den perfekte fargen vintage skråbånd.
For å legge til en detalj og skape litt fleksibilitet i livvidden sydde jeg inn flapper med maljer for snøring i ryggen.
Lommene er romslige, det går en pocketbok (til og med en i moderne størrelse, ikke min elskede mass market paperback-størrelse) i dem.
Som tilbehør fant jeg en skjorte/bluse på en bruktbutikk, som jeg endret fasongen på ved å fjerne kragen, lage korte puffermer i stedet for lange ermer og farge med kaffe for en slitt/skitten look. Og så sydde jeg meg en “vest” i samme stoff som buksa, med lommer til at en pressefotograf kunne trenge (penner, notatbok, ekstrabatteri til kameraet – og mobiltelefonen, vi er tross alt i 2020-årene). At vesten dekker bare halve brystkassen er med vilje, jeg har jo bare ett bryst etter kreftoperasjonen så jeg har vest/lommer på den siden det er flatt og plass til den ene puppen jeg fortsatt har på andre siden.
For å finne nok knapper gikk jeg gjennom knappesamlingen og fant alle i metall som så vagt steampunkete ut og brukte et utvalg av dem (det er med vilje ingen like knapper ved siden av hverandre). Flosshatten hadde jeg fra før, den kjøpte jeg på en bruktbutikk i Storbritannia når jeg fortsatt bodde der (så for ca 25 år siden). “Steampunkbrillene” kjøpte jeg fra Tidsreiser første gang eldste var med på Trolldomsakademiet (som også er 6-7 år siden nå). Klokkekjedet lånte jeg av eldste, som har funnet det noe sted. Dette bildet er fra lørdagen i 2024, søndag droppet jeg hatten (den er stilig, men kommer i veien), det samme gjorde jeg i år. I år hadde jeg også innsett at jeg trengte nye knestrømper, men ikke vært tidlig nok ute til å få tak i noen av typen jeg egentlig så for meg (jeg vil ha argyle-mønstrede strømper, men jeg vet ikke engang om det finnes). Jeg kjøpte noen med hvite og svarte striper på Arti lell og farget dem med konditorfarge. Det fungerte da på et vis.
Å, ja, jeg sydde også en tube av buksestoffet som dekker skulderpaddinga på kamerastroppen. Jeg har fundert på hvordan jeg kan forkle kameraet mer uten å gjøre det ubrukelig, men ikke kommet opp med noen gode idéer.
Men nå har jeg brukt kostymet to år på rad på Torucon, så nå har jeg lyst til å lage noe nytt. Vi skal på Castlecon i januar, vi får se hva jeg får til innen den tid, men Torucon 2026-temaet er “Bubble Pop”, og selv om jeg ikke har tilpasset kostymet til temaet de to foregående årene fikk jeg fryktelig lyst til å kjøre ett eller annet bubble-gum-pink. Jeg vet bare ikke helt hva, jeg er fortsatt i tenkeboksen.
Først tenkte jeg at det kunne gå an å dekke flekkene med lommer, men det innså jeg fort at de var plassert helt feil for. Etter å ha knadd idéen litt med underbevisstheten noen dager gikk det et lys opp for meg, og jeg skred til verket og klippet duken. Først på langs som opprinnelig tenkt, deretter mellom de to bordene. De to delene med nisser var flekkfrie og fikk bli den nederste kappen på et kappeskjørt. Alle flekkene var på den ene delen som nå hadde girlander, så den andre kunne jeg bruke som øverste kappe. Og når jeg klippet bort bitene med flekker var det akkurat nok igjen av den andre delen med girlander til å sy en litt bred løpegang til livet av den.
Så sydde jeg sidesømmene, kastet over kantene med overlock og sydde rynketråd i overkanten av kappene. Jeg husket brått hvorfor jeg ikke liker å sy rynketråd, men det var liksom den eneste fornuftige løsningen her.
Og vips hadde jeg et kappeskjørt med julemotiv. Det var litt mer jobb enn den opprinnelige idéen ville vært, men jeg tror resultatet ble mye bedre, det ville blitt veldig mye stoff i livet om hele vidden skulle rynkes sammen der.
Jeg tenkte først at jeg helst skulle hatt en helt enkel, rød topp til, siden det er så mye mønster på skjørtet, men det blir vel fort til at jeg kjører “more is more” og bruker den røde jule-t-skjorta mi til. Hvis jeg ikke finner en rød (eller kanskje grønn?) juleduk og syr meg bluse av den, da.
