It’s been a while.
Vel, la oss ikke rippe opp i det, om jeg får ånden over meg deler jeg kanskje noen av prosjektene jeg har fullført (eller bare begynt på) etter hvert, men akkurat nå vil jeg snakke om entusiasme og brikkevev. Og litt frustrasjon.
Helga for to uker siden ville tenåringen på Middelalderfestivalen på Sverresborg. Jeg var sliten etter en uke med trøkk på jobb og forpliktelser utenom, men når søndagen rant kjente jeg at kanskje Middelalderfestival faktisk var tingen, så da dro vi to avgårde. Det var en god avgjørelse, vi fikk oss en interessant ettermiddag. Det aller mest interessante for meg var en av de som sto på stand på markedet. Hun hadde nemlig bordet fullt av bånd vevd med brikkevev. Og når jeg nevnte at jeg hadde hatt lyst til å prøve brikkevev en stund flommet hun over av entusiasme og delte villig vekk av informasjon. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å kjøpe ett bånd eller to, men endte i stedet med å kjøpe et vevfeste og tilhørende belte. Båndet jeg helst ville hatt tenker jeg fortsatt på. Det er mulig det havner på ønskelisten til jul, rett og slett. Veveren har forresten en blogg, med blant annet informasjon om brikkevev og mange bilder av bånd.
Ok, så nå hadde jeg vevfeste og belte. I tillegg trenger man selvsagt brikker, men det mente tenåringen at hen kunne lage til meg med laserkutter på makerspace, og ellers kan man gjerne bare lage dem selv av papp, så det så jeg ikke som noen hindring. Men jeg liker bøker (surprise!), og selv med gode forklaringer på diverse nettsider vil jeg gjerne ha en fysisk bok eller to når jeg setter i gang med nye hobbyer. Og helst vil jeg eie bøkene selv. Så jeg ruslet en tur innom Husfliden i Trondheim og spurte “Har dere noe litteratur om brikkevev?” Nei, det hadde de nok ikke. Men når jeg så meg om i butikken innså jeg at det kanskje først og fremst er fordi de ikke har noe litteratur om noe som helst. Jeg vet ikke, det er mulig det er meg som er urimelig, men jeg hadde liksom sett for meg at Husfliden skulle ha en hylle med bøker om tradisjonshåndverk av forskjellig slag? Det jeg fikk kjøpt var en stor “sikkerhetsnål” til å holde orden på brikkene. Den kostet femten kroner og er turkis, så det var ikke så verst, men når man er i humør til å kaste penger på en butikk hadde det jo vært fint om de hadde noe mer man trengte enn en nål til femten kroner.
Vel. Tenåringen kom hjem fra makers med diverse brikker til meg og løfte om å lage flere når jeg finner ut hvilken størrelse og hvilket materiale jeg foretrekker.
Tilfeldighetene ville det slik at jeg skulle til Oslo på heldagsmøte samme uke, så da møtet var slutt og jeg hadde en time eller så før jeg måtte komme meg til flyplassen benyttet jeg sjansen til å sjekke Heimen Husflid. Det kunne jo være de hadde bøker? På hovedbutikken i Rosenkrantzgate hadde de hele tre, alle om bunad. Og alle interessante, så jeg noterte titlene til senere, men det var jo ikke bunadsbøker jeg var ute etter akkurat nå. På vei ut spurte jeg i kassen om de hadde flere, og fikk da fortalt at i avdelingen i kjelleren på Glasmagasinet hadde de “masse bøker”. Så da ruslet jeg dit. “Masse” er jo ikke en veldig veldefinert mengde, og det er kanskje ikke ordet jeg ville brukt, men de hadde da bøker. Et helt bord fullt, faktisk. Kanskje tredve titler eller deromkring. De fleste handlet om strikking, men én handlet faktisk om brikkevev! Den fikk selvsagt bli med meg hjem.
En annen bok jeg fant der var Barbros sysaker (allerede blogget om på bokbloggen). Og om jeg allerede var entusiastisk for brikkevevsprosjektet gjorde den meg mer entusiastisk for tekstilhåndverk generelt. Jeg fikk lyst til å skrive om både det ene og det andre, så derav dette spede forsøket på gjenoppliving av denne bloggen. Først og fremst skal jeg forsøke å dele litt om min videre ferd i brikkevevsverden, men jeg tenker også å skrive noen innlegg om andre ting som har med tekstilhåndverk å gjøre. Og kanskje bli flinkere til å dele litt av det jeg syr igjen. Det ble til at jeg brukte Instagram til det en periode her, men nå har jeg sagt farvel til Meta og slettet både Instagram og Facebook, så da er det mulig den stakkars bloggen kan få litt oppmerksomhet. Vi får se.