Gamle plagg

Her om dagen spurte noen på Bluesky “hva er det eldste plagget du eier som er i jevnlig bruk”. For min del er det nok bunaden som er eldst (den er fra 30-tallet), selv om jeg har en del andre arvede plagg som begynner å li på årene (pappas keffiyeh, f.eks., er fra 1972). Når det gjelder plagg jeg har kjøpt nye selv som jeg fortsatt bruker kan det faktisk være at det er nisselua mi. Den kjøpte jeg et av de første årene jeg bodde i Storbritannia, muligens allerede i 97/98, for den nette sum av ett pund på en sånn “dollarstore” type butikk. Og jeg bruker den hver jul. Ett år var den søkk borte når vi skulle finne fram julegreiene og da ble jeg oppriktig lei meg, men heldigvis dukket den opp i løpet av det neste året, den var blitt ryddet bort på feil plass.

I år har jeg luftet den på julemesser på lille-første-i-advent (altså lørdagen før første søndag i advent), og da kom jeg på at jeg skulle gjøre noe jeg har tenkt på før, men aldri kommet meg til, nemlig å sy fast pelskanten nede sånn at den er permanent oppbrettet. Den var nemlig løs:

En hvit fuskpelskant på en rød fløyelslue, kanten er bare festet på ene siden, slik at den viser vrangen når den brettes ned.De pleier visst å være det på sånne billige nisseluer, i alle fall er det likt på yngstes nisselue også. Men nå har jeg festet kanten med håndsøm, så nå risikerer jeg ikke at den brettes for langt ned og viser vranga.

En nisselue i rød fløyel med hvit pelskant nederst og hvit pelsdusk. Det røde stoffet har stjerner i sølvglitter.At jeg fortsatt bruker denne 25 år senere viser jo at selv juggel kan vare. Det hjelper jo selvsagt at den bare brukes noen få uker i året og at luer ikke krever hyppig vask, men det er likevel litt artig.

Bruktfunn

Forrige helg var vi på hytta, og like i nærheten skulle det være loppemarked (på Feragen samfunnshus), så da måtte vi jo nesten en tur dit. Der var det utvalg, det skal sies, og vi dro ikke tomhente derfra. Jag fant meg en rød ullkåpe, til den nette pris av 80 kroner. Vel hjemme bestemte jeg meg for at den nok trengte en vask, og selv om lappen inni tilsier bare rens tok jeg sjansen på å kjøre forsiktig håndvask i badekaret. Men først kjørte jeg noen runder med klesbørste, tretten runder, faktisk. Jeg mistenker at tidligere eier hadde enten hund eller katt, kåpa var i alle fall full av korte, hvite hår.Rødt ullstoff og klesbørste av typen rull med engangsark med klister.
Jeg er usikker på alderenpå kåpa, men ullstoffet inneholder 15 % polyamid og foret er 100 % viskose, så den er vel ikke hauggammal (selv om kunstige stoffer selvsagt har eksistert en stund). Jeg har gjort et forsøk på et nettsøk på merket, men det ga ingen givende resultater. “Collage clothing” er såpass generiske ord at det ikke er så rart.

Bilde av lappen i kåpa, et kvadratisk stykke av ytterstoffet er sydd på foret, som også er rødt, og på der igjen er det sydd en hvit lapp med svart skrift "Collage clothing"Så langt har jeg bare oppdaget én feil, en av knappene er knekt. Men det er ekstraknapper sydd i på innsiden, så det er enkelt å fikse, om nødvendig.

En knapp i et knapphull, den øverste delen av knappen er knekt av.To ekstraknapper i litt forskjellig størrelse er sydd på i overgangen mellom slaget og foret.Jeg sier “om nødvendig” fordi den knekte knappen er på flappen på ermet, og når jeg fikk prøvd kåpa på ordentlig (jeg prøvde den selvsagt kjapt før jeg kjøpte den, men bare for å sjekke at den ikke var for trang eller alt for stor) ble det ganske opplagt at ermene er for korte.

Jeg har på meg en rød dobbelspent, ankellang ullkåpe.Bare sånn rent passmessig er de tre-fire cm kortere enn de burde vært på meg, og særlig på vinterjakker foretrekker jeg god lengde på ermene (slik at jeg kan trekke hendene inn i dem), så her må jeg finne på noe lurt.

Kåpa har også hette.

Jeg har på meg en rød ullkåpe med hette og står med ryggen til.Og siden jeg ikke klarer å ha ull rett mot huden vurderer jeg å fore hetta og kragen. Og da kunne det kanskje blitt kult med samme stoff som for der og som litt store, oppbrettede mansjetter på ermene? Og da blir de klaffene enten bare rare eller havner delvis under mansjetten.

Jeg må tenke litt. Uansett er jeg rimelig fornøyd med kjøpet, ikke minst med en kåpe i en farge som lyser opp litt, jeg er så lei av svart og grått og mørkeblått.

(Ja, jeg er klar over at kåpa burde vært strøket/dampet, jeg har planer om å gjøre det, men hvis jeg skal endre den er det like greit å gjøre det etterpå, siden den fort blir krøllete igjen i prosessen.)

Noen “giborter” rundtom

For av og til må man jo prøve lykken.

Hos bare Wunderbar kan man vinne et emaljeskilt fra Ramsign.dk, og det hadde jo ikke vært å forakte. Ganske så flotte er de, og jeg må nok vurdere å få laget et navneskilt selv om jeg ikke skulle vinne, for det ser da bra ut på døren:

ramsign_dk

Hos Sofie Legarth kan man vinne verdens mest fantastiske tekstilstjerner. Jeg har brettet slike i papir, men, åh, å få dem i Liberty-stoff, da. Vinner man ikke får man forsøke å lage selv, for sånne SKAL jeg ha:

stjerner

Og sist, men slett ikke mins, må jeg ta med at at Namaste på Kreativ impuls gir bort et knippe vintagestoffer som kan få enhver stoffavhengig til å hyperventilere. Vil ha:

namaste

Så da er det vel bare å krysse fingre og håpe på vinnerlykke.

Hanging About

So the bed is in the master bedroom, we’ve been sleeping in there since this weekend, in fact. We’ve also put up a couple of shelves on either side of the window, to hold some of my stuff (it’s mostly my stuff), and we’re considering what to do in front of the window where there is room for more storage – or something.

Along the wall at the foot of the bed we’d sort of hoped we could fit narrow bookshelves, but I’ve nixed the idea as it would then be impossible to walk along there and I’m tired of climbing over half the bed to get in.

So the plan just now is plenty of hooks and other things to hang things on. Practical, right? Well, practical can be combined with decorative, so I’m going to insist we put a little effort into finding attractive hooks. I’d like a nice variety over the length of the space, actually, preferably at different heights, too, to make it look a little interesting. Come to think of it, there will be room for pictures and other wall decorations over the hooks, too, we have a few things we need to find room for, so this is a good thing.

So far I’ve put one thing up, this hook that I purchased last year at a Christmas market:

20101027_knagg1

Isn’t it just perfect? It’s designed by Lillian Tørlen, and I’ve found her designs – apropriately called Hanging About – on the web before. Doing a quick search now I see she’s moved to selling through Epla, “the Norwegian Etsy”, and her shop is also called Hanging About.

As you can see, it’s the perfect place to hang some of my small bags:

20101027_knagg2

Making a mental note to try to make it to the Christmas market in question this year as well, I could always shop through Epla, but it’s more fun in person – if she’s there, that is.

Edited: It suddenly occurred to me to check the tag, and of course there is a Hanging About website: www.hanging-about.com. There’s even a list of shops that stock them, and there’s one in Trondheim, juhu.

This is the sort of thing my husband reads aloud to me in the evening

A woman is driving alone across country when she sees a Navajo woman standing by the side of the road.  Since she is lonely for some company, she stops and asks the Navajo woman if she would like a ride.  The Navajo woman gets in the car without a word.  After a few minutes the driver notices that the Navajo woman has been observing everything in the car, still without speaking a word.

Finally the Navajo woman speaks.  She says “what’s in paper bag?”  The woman, looking down at a brown paper bag on the console next to her responds, “It’s a really good bottle of wine and I got for my husband.”

The Navajo woman thinks for a moment and responds….”Good trade.”

Rules

I’m not a big fan of rules in general, but these are my kind of rules “Let’s get some things straight before I get old and uncool”: 1001 rules for my unborn son.

I guess I should have started earlier if I wanted to write something similar for the lass (I’m old and uncool already, I suspect), though I will try to instill some of these, as most are applicable to girls as well – even the one about committing to the tie (should she chose to wear one).

I especially like 43, 132, 167168220224, 245257,

And this quote: “The hardest job kids face today is learning good manners without seeing any” (Fred Astaire). We were talking about this just the other day, because one of the words the lass pronounces most clearly is “Thanks” (that is: “takk” in Norwegian). Even though she uses t for k in most words, in this case it is a very clear and strong k. And she started saying it without being prompted, it seems to just come naturally when she is given something, like a glass of milk. Which is not so surprising, as the husband and I say it ourselves all the time. Children learn by example. Or, as the saying has it: Monkey see, monkey do.

And a lot of people should pay mind to this one, especially when posting pictures of others (including their own kids): 239. Never post a picture online you wouldn’t feel comfortable showing your mother, your boss, and the dean of admissions.