Her er et skikkelig bilde av juksebunaden. Eller festdrakten, da, om du vil. Jeg brukte et mønster fra Festdrakter for barn av Tove Fevang, og med litt triksing passet 3-4 år til snart-ett-og-et-halvt, og forhåpentligvis skal den kunne legges ut og ned litt og passe i hvert fall neste år.

Dvs, stakken bør passe. Skjorta, hm, ikke så sikker. Halsåpningen var for liten når jeg hadde fulgt mønsteret, så jeg måtte forlenge splitten, og mansjettene er bare akkurat, så neste år spørs det om de er for små. Ikke videre imponert over boka sånn sett, stakken er tross alt ganske enkel (bare rette kanter), skjorta er mer komplisert og der var mønsteret for det første tydeligvis ikke helt bra størrelsesmessig og instruksjonene litt, uhm, mangelfulle innimellom. Ikke noe som egner seg for nybegynnere, i hvert fall.

Stakken er sydd etter mønsteret for burgunder stakk, og ble knallfin om jeg så skal si det selv. Jeg tror mønsteret egentlig er ment for “vanlig” vevd ullstoff, men jeg brukte noe jeg hadde liggende som er mer vadmelsaktig. Det ga litt sånn strutteskjørt-effekt, slik at stakken virkelig vipper når snuppa går, og siden hun jo vagger på den typiske har-akkurat-lært-å-gå-måten blir det litt ekstra vippete.

Opprinnelig hadde jeg sett for meg bånd med svart bunnfarge slik at det skulle gå mer i ett med stakken slik som modellen i boka, men jeg fant ikke noe fint bånd i svart, så da ble det dette blå, og i etterkant er jeg glad for det, for jeg tror kanskje mer svart ville blitt litt trist. Knappene er fantastiske tinn-trondheimsroser, et funn i denne sammenhengen, siden det gav enda litt mer bunadsfølelse. Apropos knapper står det i mønsteret at man trenger 10 til stakken, så jeg kjøpte 10. Kvelden før vi skulle ha generalprøve (i min kjære grandonkels 80-årsdag, som nevnt i forrige post) skulle jeg sy på knapper og oppdaget at selvsagt trenger man ikke ti knapper, men fjorten. Nå kan man selvsagt hevde at man uansett ikke bør gjøre ferdig ting kvelden før de skal brukes, men jeg synes vel likevel jeg har grunn til å være litt sur for at sånne enkle instruksjoner viser seg å være feil. Nå ja.

Boka anbefales strengt tatt allikevel, om ikke annet så som inspirasjonskilde. Bare dobbeltsjekk størrelser og mål og antall og slikt. Og ikke forsøk å sy noe etter instruksjonene dersom du ikke har sydd før. Ring en venn…