…is starting to sound like a very good idea. I’d try the power-napping thing if I didn’t know that the moment I lay down and close my eyes I will feel wide awake and probably just manage to nod off in time for the alarm to ring after 25ish minutes. So, cold shower instead. And then I’m going to see about this css. That might keep me alert. I hope.
On with the music
I mentioned Lillebjørn Nilsen a few days ago – naturally, as I was going to his annual summer concert that evening. Well, the concert was great, and did not make me feel sorry to understand Norwegian. I’m sure it would be possible to translate his songs, somehow – he’s done some himself – but it can never be quite the same thing. Lillebjørn’s lyrics permeats my whole life. Along with Erik Bye he was my favourite singer as early as kindergarden – and though Bye has faded a bit from my consciousness (a few notable songs excepted), Lillebjørn is ever present. Now more than ever, in fact, after I moved to Oslo. So many of his lyrics mention specific places in Oslo, so that sitting on the tram reading street signs my mind will automatically do a Lillebjørn Nilsen medley.
Det er nå
Nå. Nå begynner det å bli seriøst vanskelig å finne på noe å skrive om.
Jeg har en liste over ting jeg skal dekke i løpet av de neste 13 1/2 timene angående anglofili, men den er ikke lang nok til at jeg kan plukke ting fra den hver halvtime, og derfor må disse improviseres. Akk ja. Så får dere sånne interessante innlegg som dette…
Another screen
Just had a bit of a break from the computer screen to watch tv. Break? Right. Anyway, BBC Prime’s repeat of Parkinson with Robin Williams and Stephen Fry as guests.
So now my tummy aches from laughing.
Wit
Et veldig engelsk begrep, “wit”. Nå, ja, den fremste representanten – Oscar Wilde – var jo riktignok irsk, men han valgte jo å arbeide i London, så det teller vel. Stephen Fry, selvsagt, kan mistenkes for å være reinkarnasjonen av Oscar Wilde – det er ikke bare filmen fra 1997 som gjør at når jeg ser for meg Oscar Wilde ligner han til forveksling på Stephen Fry.
Og nå har jeg akkurat sett Parkinson med Stephen Fry som gjest, så da er jeg jo rimelig happy. Den andre gjesten var Robin Williams (mannen er gal, gal, gal) – så naturlig nok har jeg ledd litt.
Pinchcliff?
There is at least one good Norwegian film. Ok, so I can think of a few others, but never mind now. It’s called “Pinchcliff Grand Prix” in English, apparently, though we know it as Flåklypa Grand Prix. It’s very, very good.
Rubbish
I was supposed to take the rubbish out earlier. I haven’t yet. It’s still by the door. Oh, well, if I need to wake myself up with some fresh (?) air, that’ll be a good thing to do later, I guess.
A cold shower is also starting to sound like a good idea.
Fotball? Her?
Man kan vel si at jeg ikke er spesiellt interessert i fotball. Det ville ikke være løgn, det, nei. Ikke at mamma har innsett dette, i hvert fall tror hun stadig at jeg muligens har skiftet mening siden sist, så når jeg bodde i England ringte hun meg for å fortelle at Rosenborg hadde slått Real Madrid, eller noe sånt. Det var i hvert fall Rosenborg, og de hadde slått noen. Ikke vet jeg. Jeg var ikke så entusiastisk som hun hadde ventet…
Men dette er ganske artig – skyt straffe mot Norge. Eller saboter ved å skyte dårlig som jeg gjorde – ufrivillig, må vite (via Emme).
Water, water everywhere
Ok. Maybe not. But Norwegian fjords… You know, there’s been a lot of talk about them, and I know Slartibartfast won an award, but as you can see:
They are actually worth shouting about. And the mind-blowing thing is that, pretty as that picture is, it doesn’t even start to describe the real thing. I’d hardly seen the west coast at all until last August when I joined the rest of the family for a drive from Stryn to Bergen, and I was something akin to shell-shocked.
Menn i skjørt
Ok, ok, så kilt er ikke skjørt, men prinsippet er jo det samme da. Og man kan jo ikke annet enn å elske et land der menn kan gå rundt i kilt. Mmm.
Forresten hevder den skottlandseksperten jeg kjenner at regelen for undertøy/ikke undertøy til kilt er at dersom det kommer til å være barn tilstede skal man ha på underbukse, ellers ikke. Så vet dere det, jenter.
Når man ikke er skotsk kan man jo på en måte ikke egentlig gå i klan-tartan, men det betyr ikke at man ikke kan gå i kilt (hører dere, gutter?!), for eksempel finnes det utmerkede plagg fra Utilikilts.com. Noe å tenke på som julegave i år, kanskje? Kan du skryte på deg skotske aner, finnes instruksjoner for skikkelig, ‘wraparound’ kilt også tilgjengelig på nett, selvsagt.