My throat hurts this morning in that ominous way that heralds the onset of a nasty cold.
Voice in my head: Bono (U2) – All I want is You
MM 3.44
A very late Monday Mission, this being last week’s.
1. This week the Episcopal Church USA installed the Rev. V. Gene Robinson as a bishop of New Hampshire. (…) What do you think of the church consecrating an openly gay person as Bishop? (…)
I think it’s great that he’s been installed. I think that you’re misinterpreting the Bible if you believe it says homosexuality is wrong.
2. Have you ever supported an opposing viewpoint with someone just to “push their buttons?” Ever been in a situation where you really didn’t care for one side or the other, but just found it fun to watch someone get all worked up in an argument?
Oh yes. Especially if I can tell that the person in question has not really though the issue through before making up their mind or if I think their reasoning or their knowledge of the facts relating to the issue is flawed. I enjoy discussions.
3. If you had to pick one, on which of the “Reality” shows do you think you’d do well?
Any where a knowledge of normally useless facts would be useful might not be so bad – such as some varieties of Robinson and the Norwegian “Farmen” – as far as I can tell, anyway. Having watched as little of any of them as possible, it’s a bit difficult to pick. The only ones where I know the actual concept of the show properly are the Idol/Fame Academy/Popstars variety, and I’d obviuosly do terribly due to the fact that I can’t really sing.
4. Have you, or anyone you know, ever tried any “alternative” healing practices or “all natural” medication? How did it work out?
I’ve got a friend who’s tried various “alternative” medicines, but I don’t think she was really convinced by the results.
5. If you could write your own prescriptions, what is the first thing you would get?
I try to avoid taking any drugs beyond the necessary minimum (if I’m not too tired to “fight” I will endure headaches as long as possible before taking painkillers, even), so why would I want to write my own prescriptions? Unless I could write prescriptions that would give me free physiotherapy or chiropractic treatments. I would like that.
6. Are you getting a Flu shot this year? Do you ever get them? Have you ever had to endure a round of the full-blown Flu virus?
I wasn’t planning to, never have before. I’ve had the flu proper twice in recent years, once in the middle of summer (June, I believe) and once because I was stupid enough to lie on a floor painting for hours with the windows wide open in -20 in February. I somehow doubt that an autumn flu shot would have helped prevent any of those.
7. On television commercials, when men get sick they are portrayed like big whiny babies. Based on your personal experience, do you think this is an accurate depiction?
Not really. The men in my acquaintance are no more whiny than the women. Or, to be more accurate, I know some whiny babies of the male persuasion, but I also know some whiny babies of the female persuasion, I therefore think the state has little to do with gender and much to do with individual character traits. It also seems to depend on the people around the sick person, as no one can be bothered to spend their time whining unless there is someone there to listen and sympathise.
Avisforvirring
Nå er ikke jeg den største avisleseren i verden, men her om dagen ble jeg fristet av en selger til å prøve et helge-abonnement på Dagsavisen (som jeg fortsatt er tilbøyelig til å omtale som Arbeiderbla’ om jeg ikke tenker meg om) – noe jeg forsåvidt har tenkt på å prøve før. Så to helger har jeg fått avis på døra hjemme. Jeg sier “avis” for fredag og lørdag har jeg ganske riktig fått Dagsavisen, søndagene, derimot, har det vært Aftenposten som lå utenfor døra mi. Ikke helt det samme synes nå jeg.
Jeg har forsåvidt ikke vært hjemme og hatt tid til å lese avisen, og når avisen går bortimot ulest i papirinnsamlinga er det kanskje likegyldig hvilken avis det er, men allikevel.
Helg
Man kan si det har vært en bra helg. Juleølet ble særdeles drikkelig etter tilsatt sitronbrus (selv om vi lurte på om vi skulle klare å bli kastet ut p.g.a. “medbrakt” – brus, mener jeg), og vi kom oss hjem uten uhell begge to – til tross for at Martin altså hadde fått i seg til dels store mengder juleøl (uten brus, vel å merke).
Lørdag morgen var lang og lat men vi kom oss da til slutt ut av huset og reiste på utflukt til Nesodden for at jeg skulle få sikret meg noen flasker Ardbeg 17 (det var kun fem flasker igjen i Norge og fire av dem var på Nesodden). Bortsett fra at vi holdt på å gå oss bort var det forsåvidt en vellykket tur, og å stå på fordekket på fergen i strålende solskinn er ikke å forakte. Etterpå gikk vi hjem til meg og lagde risegrynsgrøt (etter å ha lest på melkekartongen at lørdag er grøtdag, lettpåvirkelige som vi er) og halvsov på sofaen (frisk luft er ikke bra).
Utpå kvelden kom vi oss omsider ut (etter Fame Academy og Parkinson) og ankom fest hos kollega av meg fashionably late. Det hadde kanskje ikke vært så uhøflig om vi ikke hadde forlatt lokalet igjen en time senere… Jeg er desverre særdeles lite tolerant når det gjelder høy musikk så lenge musikken bare er der som bakgrunnsstøy – jeg liker både å høre meg selv tenke og å kunne snakke med andre gjester uten at vi må stå og rope til hverandre. Så når noen av de andre kollegaene mine ville gå for å finne en rolig bar eller noe ble jeg gladelig med.
Vi endte på den velsignet musikkfrie Håndshaker Bar i Drammensveien siden de andre skulle med tog fra Nasjonaltheatret stasjon, og der hadde jeg noe jeg bare kan beskrive som en surrealistisk kveld. De ikke-Oslo-boende var veldig fornøyde over å kjenne igjen Petter Nome blandt gjestene (det er selvsagt noe mer spennende å se kjendiser når man ikke snubler over dem hver dag), og diskusjonen om hvor han egentlig endte med å begynne å jobbe opptok noen minutter mens vi ventet på første runde med drinker (vi kom forresten aldri til noen konklusjon, hvor jobber han egentlig?). Deretter ble det snakk om arbeid – vanskelig å unngå blandt kolleger – og to i selskapet gikk for å rekke et tog mens jeg gikk for å få påfyll på drinkene. Og så mens jeg står der og venter på oppmerksomhet fra bar-personalet griper noen meg i albuen – jeg snur meg, og hvem tror du det er? Jo nettopp Petter Nome. “Vi sitter bare og ser på antrekket ditt,” sier han, “det er så fint.”
Nå må jeg få lov til å påpeke at jeg ikke kan huske sist en fremmed mann ga meg et kompliment ute på byen – altså hadde jeg sannsynligvis blitt ganske overrasket samme hvem som snakket. På den annen side kan man jo lure på om han ikke, som kjendis, er vant til litt andre reaksjoner når han snakker til folk enn det vanlige dødelige er. Jeg mistenker at reaksjonene kanskje, på det jevne, er mindre nøkterne enn mitt “Jeg er i grunn ganske fornøyd selv. Tusen takk.” Hvorpå jeg smilende snur meg tilbake til baren for å konsentrere meg om viktigere ting, altså neste drink.
Jeg får bestillt – jeg fulgte Martins eksempel og ba Adelino lage en drink uten å spesifisere nærmere, det fungerte aldeles utmerket, godt var det nemlig – snur meg for å gå opp trappen igjen og smiler blidt til Herr Nome på veien. Kort tid etter gikk han og kameraten, så det var enden på den historien.
Resten av følget vårt forlot også lokalet omtrent på denne tiden, og det var egentlig litt synd siden Jørn Hoel kom inn døra rett etter at de hadde gått. Hvis man først er på Oslo-tur og driver med kjendis-spotting så er det jo gøy å få med seg flest mulig, mener jeg. Uansett, Hoel & Co. setter seg på et bord rett ved siden av oss, og det er da jeg finner ut at det er på tide å gå. Ikke at jeg har noe i mot Jørn Hoel, akkurat (jeg vil si min holdning til ham er – og har stort sett alltid vært – “likegyldig”), det er bare det at jeg har et noe spesiellt bilde av ham brent inn på netthinnen. For mange år siden, 10 minst, men noen år etter at han var “overalt”, dukket han nemlig opp i en drøm jeg hadde som var merkelig nok til at jeg fortsatt husker den ganske klart. Den var lang og komplisert, men hoveddelen som involverte ham gikk på at jeg vandret rundt i et stort rom (typen Obs, men med normal takhøyde) der det var omtrent 5 cm med vann over hele gulvet og i dette vannet var det reker (levende sådanne). Borte i et hjørne sto det et badekar som var fullt til randen av flere reker. Oppe i badekaret, på en opp-ned bruskasse av den gamle typen i tre, satt Jørn Hoel (i dongeri og skjorte – hva trodde du?) og øste reker ut av badekaret med en liten plastbøtte. Hva han hadde i min drøm å gjøre og hvorfor han mente at rekene heller burde være på gulvet vet jeg ikke, men med det bildet i hodet forstår du kanskje hvorfor jeg hadde problemer med å sitte rolig og nyte drinken min noe særlig lenger. Så vi gikk. På vei ut døren nede hørte vi ett bruddstykke av en samtale ved et annet bord, og det lød omtrent som så: “Well, when you are a sheep-shagger, you…” og så var vi ute og det var helt klart på tide å gå hjem og sove.
I dag har vi (etter en tilsvarende lang, lat morgen) vært på Kunst & Håndtverksmesse på Norsk Varemesse på Lillestrøm og brukt penger (akk, akk), og etterpå spist en utmerket middag i utmerket selskap hos Theresa. Og nå er det atter sengetid, da det uavvergelig vil være mandag i morgen.
Men, som sagt, det har vært en bra helg. Tar gjerne flere slike.
Now there’s a surprise
I am 92.5% British, just like
HRH Prince Charles
Though you’ll never be king you certainly know where your castle is.
Take the Brit Quiz at
www.darrenlondon.tripod.com/britquiz1.htm
Quiz written by Daz
And further, I am:
Rationals, are the problem solving temperament, particularly if the problem has to do with the many complex systems that make up the world around us. Rationals might tackle problems in organic systems such as plants and animals, or in mechanical systems such as railroads and computers, or in social systems such as families and companies and governments. But whatever systems fire their curiosity, Rationals will analyze them to understand how they work, so they can figure out how to make them work better.
Rationals are very scarce, comprising as little as 5 to 7 percent of the population. But because of their drive to unlock the secrets of nature, and to develop new technologies, they have done much to shape our world.
The Four types of Rationals are:
Architects (INTP) | Masterminds (INTJ) | Inventors (ENTP) | Field Marshals (ENTJ)
According to the Keirsey temperament sorter.
I also found another description of the INTP type as well as the INTJ type, and I think I’ve figured out why I came out as INTP all of a sudden – this description focuses a lot on the organisational capabilities of INTJs and I consistently claimed to be unorganised in the other test. I am not, however, really that disorganised, I can be obsessively organised in some ways, but the questions were mostly phrased as if they related to the environment around me, and anyone who’s seen my desk or flat know that they are not organised at all – or at least do not appear to be so (I mostly know where things are, but due to the “mess” if I lose track of where something is it really is lost). I think I will go back and do the test again, interpreting the questions about organisation in a less spatial way and see if that really makes a difference…
A few minutes later, and yes, it did…
Introverted (I) 60% Extroverted (E) 40%
Intuitive (N) 54.05% Sensing (S) 45.95%
Thinking (T) 66.67% Feeling (F) 33.33%
Judging (J) 51.43% Perceiving (P) 48.57%
|
INTJ – “Mastermind”. Introverted intellectual with a preference for finding certainty. A builder of systems and the applier of theoretical models. 2.1% of total population.
|
I’m obviously borderline, then – which the percentages suggest anyway.
Glad to have that cleared up.
Infall
Nå fikk jeg av en eller annen merkelig grunn noe aldeles innihampen lyst til å lese dikt. Hvor kom den impulsen fra, mon tro? Her sitter jeg på jobb og venter på at fredag skal bli til helg og prøver å gjøre noe fornuftig de siste 10-20-30 minuttene og lurer på om det blir noe fredagspils i dag i det hele tatt. Og så plutselig får jeg poesi-craving deluxe. Det er dikt å finne her, selvsagt, men det jeg har lyst på er dikt jeg ikke har lest før. Fortrinnsvis gode dikt jeg ikke har lest før.
Hvor finner man sånt på en fredags ettermiddag mellom jobb og juleølfestival?
I can’t seem to stop
Can you tell personality tests fascinate me? Well, they do say you might get different results every time you take these, and that the average is closest to being accurate.
Read More
Mmm, hungry now
Friday Five, and no more Halloweeny stuff.
1. What food do you like that most people hate?
Well, “most people” I don’t know about, but most people in Norway squirm at the thought of Haggis, which is delish. I also like eating cartilage, especially off chicken, which is regarded as somewhat weird, apparently.
2. What food do you hate that most people love?
Fresh tomatoes. Believe me, you really don’t want to make me eat fresh tomatoes.
3. What famous person, whom many people may find attractive, is most unappealing to you?
Celine Dion (creepy!) and Enrique Iglesias (über creepy!).
4. What famous person, whom many people may find unappealing, do you find attractive?
Uhm. Difficult one (the opposite is much easier, as I don’t find all that many famous people attractive in the first place). Gerard Depardieu hardly counts, does he, because though few of them can explain why, most women seem to find him attractive.
5. What popular trend baffles you?
What popular trend does not baffle me? (Blogging?) Ok, you want a list? Sms-language, short tops which leaves your stomach bare (c-c-c-cold), piercing, sagging, dressing small girls up in “sexy” clothing – in fact, most fashion trends, current and outdated, baflle me – “Sex in the City” and the ethics that go with it, artificial/robotic pets of all kinds… I’m sure I could go on for a while but I guess I had better get to work instead.
I obviously shouldn’t have
mentioned the word Narcissistic…
|
Personality Disorder Test Results
|
Compatibility
More from similarminds.com:
| SimilarMinds.com Compatibility Test |
Your match with Martin you are 61% similar you are 63% complementary |
Which is reassuring after all the signs we’ve seen lately that seem to indicate we’re twins separated at birth. It was getting worryingly indicative of narcisism. Yesterday, for example, we had identical scores in the NMWL quiz – 12 out of 25 – though we didn’t have identical answers.* So, as Martin says: Thank goodness.
Addendum: Oh, dear. I knew I’d had a different result the last time I tried the Enneagram test, and I just found it in the archives. Have a look and compare.
Think you’re my long lost twin? Try this:
How Compatible are You with me? Unless you tell me not to, I’ll post any results I find interesting in the “more” section.
———–
* The judges, by the way, remarked that they had compared our answers to check that we weren’t cheating, to which I replied that they obviously didn’t know us very well, we’re far too competitive to do anything like that (you should have seen us guarding our papers with our arms, sitting – for once – twisted away from each other).
Read More