Jeg fikk et «anmeldereksemplar» fra forfatteren av I sin hånd. Det er kanskje litt farlig, da vil man jo gjerne like boka. Men jeg tror ikke jeg er forutinntatt når jeg sier at boka var svært lesverdig.
I sin hånd handler om Renate, som slett ikke får noen bra start på livet. Den handler også om fotballproffen Johnny Leine, som lever drømmetilværelsen in Manchester med samboeren Monica. En dag innhentes Johnny av fortiden og han oppdager litt om litt at han står på lista til en ung dame som ikke skyr noen midler for å få hevn.
Historien har et bra driv og mange nok overraskelser underveis til at det ikke ble for lett å gjette handlingsløpet. Jeg begynte i går kveld og leste ferdig i formiddag (er syk), så den hadde definitivt den «klarer ikke legge fra meg» faktoren som sjangeren trenger.
Og så var det gøy med både Hamar- og Manchester-tilknytning, jeg kunne nesten ønsket meg mer stedsbundne detaljer, lokalkjent som jeg er.
To ting skurret litt for meg, uten at de på noen måte ødela leseropplevelsen der og da. Det ene var at bruken av hedmarking/hamarsing bare nesten var konsekvent (et eksempel jeg kommer på var at en person refereres som å si «je» og «noe» i samme setning, det naturlige ville vært «no»). Det andre var at jeg ikke helt trodde på alderen som ble oppgitt for Renate i de første delene. 9 og 15 hadde vært mer troverdig ift måten hun tenker på enn 6 og 12.
Men, altså, en veldig god historie. Jeg føler vel at det boka hadde trengt for å bli perfekt var en mer kritisk korrekturleser/redaktør som kunne rettet litt på de stedene der man som forfatter blir «blind» (om det kan være noen trøst var det akkurat den samme følelsen jeg satt igjen med etter å ha lest Harry Potter and the Order of the Phoenix: at redaktøren ikke hadde gjort jobben sin).
One thought to “I sin hånd – Heidi Halvorsen”