Hytteliv

Det er få gleder i livet som å sitte i solveggen i kveldssolen et sted i Norge med utsikt til vann og et glass god rødvin i hånda, og vissheten om at mobildekningen er så dårlig at det at du har skrudd av mobilen er betydningsløst, ingen kan nå deg uansett… Verden blir så fjern og du blir tvunget til å leve i nuet for en gangs skyld.

Men langt inne i meg et sted var den en stemme som lurte på om vi ikke kunne sjekke mail på noen måte allikevel. Jeg kvalte den stemmen. Enn så lenge er hytta ett av de få steder i Norge der mobildekningen er for dårlig til samtaler. Det varer sikkert ikke så lenge, man får nyte det mens det står på.

Jeg skal få nøkkel til hytta. Jeg lurer på om det er en slags tillitsærklæring og et tegn på at foreldrene mine begynner å anse meg som voksen – sist det var snakk om noe slikt mener jeg å huske at jeg ikke ble tatt fullt så alvorlig. Det begynner vel å bli en stund siden. Det er ikke som om det er så lett å komme seg til hytta. Det er vel teoretisk mulig å hoppe av en buss og dekke det siste stykket på sykkel, men ettersom jeg nå kjenner både en og annen person med bil og en og annen person med tilgang til bil, kan det vel tenkes at jeg kan få selskap i mitt ønske om av og til å nyte skogens fred. Jeg satt til og med og kikket på vannet og tenkte at en liten jolle med seil ikke hadde vært dumt. Hvor mye må man ut med for en sånn, mon tro?

Planer

Planer er viktige, har jeg hørt.

I alle fall, planen for helgen er klar. Siden det er himmelsprett og mulighet for fri, men samtidig for mye å gjøre på jobb til at jeg kan avspasere fredag med god samvittighet (og feriedagene er booket for resten av året, minst), så har jeg funnet ut at jeg kan jobbe i morgen og dermed med god samvittighet avspasere fredag allikevel, og derfor reise til Solør i morgen kveld. Jippi! Ikke at det å reise til Solør nødvendigvis er noe å rope jippi for, men pliktbesøk hos besteforeldre er på tide og mamma og pappa er også der denne helgen. Det er mange fordeler med det siste. For det første er det mye mindre slitsomt å besøke besteforeldrene mine når vi er fler. For det andre betyr det at jeg kan ta den raske bussen til Elverum i steden for den treige via Kongsvinger. For det tredje betyr det at jeg blir plukka opp på Elverum og at vi reiser på hytta og blir der til lørdag, dermed korter man ned tid-hos-besteforeldre til litt over ett døgn. Dessuten får man tid på hytta sammen med kjære foreldre og anledning til å prøve kanakken (blanding av kano og kajakk) igjen.

Altså: Jippi!

Pluss at jeg dermed har en hel kveld til å nyte livet i storbyen uten planer (jeg er til og med endelig ferdig med oppvasken etter helgen siden jeg tok wok’en i dag morges – alt jeg dermed har å gjøre er å pakke og det går fort). Lurer på om været vil være bra nok til en utepils (les: engelsk cider)? Ellers kan man jo alltids sitte inne også.

Meg og! Meg og!

Flere dumme lister – har gjort en variant av denne fra før, men det var vel på engelsk og dessuten kjeder jeg meg. De som er litt pirkete kan sikkert gå og lete fram den tidligere (engelske) versjonen i arkivet og påpeke det for meg dersom jeg er inkonsistent (og det er jeg sikkert, jeg er da kvinne). Har vært innom flere nettdagbøker de siste dagene via nettdagbok.no og mange av dem har gjort denne før meg.

UTSEENDE
hår: sånn mellomblondt med bittelitt rødskjær
øyne: grå-grønne
høyde: nesten 180 (178 eller noe sånt, folk blir aldri enige når de skal måle meg)

STIL
klær: komfortable, lite merker, mye brukt
musikk: ganske altetende (bortsett fra house/trance/dance osv.), jeg liker individuelle artister/låter snarere enn en sjanger (se her, f.eks.)
sminke: nei (ok, av og til)
kroppskunst: nei – ville aldri kunne bestemme meg for hva, hvor og hvordan

AKKURAT NÅ
har jeg på meg: fra tå til topp: beige vagabond sko, svarte sokker, brun “moleskin” bukse, blå sloggi truse og grønnstripete langerma t-sjorte
hører jeg p?: kontorsurr
tenker jeg på: uhm, bør helst ikke stå “på trykk”

ENTEN/ELLER
club eller houseparty: hjelp!
te eller kaffe: kaffe, og så litt mer kaffe, og så kanskje en kopp pg, og så litt kaffe igjen
arbeidsjern eller sløving: helst det siste, tenker jeg
øl eller vin: whisky! Ok, vin. Drikker ikke øl.
katt eller hund: vil ha hund, liker katter bedre, egentlig, men er allergisk
singel eller opptatt: ganske singel
penn eller blyant: penn hvis jeg skal skrive (så lenge jeg får velge hvilken type) – og blyant hvis jeg skal tegne
mat eller godis: mat
vinyl eller CD: spiller mest CD, har masse vinyl, liker vinyl
cola eller pepsi: cola
lighter eller fyrstikker: fystikker, liker lukten av svovel
Ricki eller Oprah: har sett endel Ophra, har sett minst mulig Ricki

HVEM VIL DU
drepe: kan ikke komme på noen jeg har lyst til å drepe akkurat nå
høre fra: Francois
være: meg selv
unngå: en av kundene som kommer til å spørre meg om jeg har gjort noe som jeg ikke har gjort ennå (så kanskje jeg skulle gå og gjøre det?)

SISTE PERSON DU
pratet med: diverse kolleger
klemte: det kommer ann på hva jeg drev på med lørdag kveld, før det var det Linda
sendte sms: AK (på lørdag – er det rart jeg ikke får brukt opp “gratis-kvoten” min på oyo?)
kysset: det er så lenge siden (furte) at det husker jeg ikke

HVOR
spiser du: hjemme
danser du: hjemme (særlig på kjøkkenet)
gråter du: hjemme, på kino, der jeg tilfeldigvis er når jeg leser en bok, ser en film eller hører en sang som får tårene til å renne (blitt litt sentimental av meg, visst)
ville du helst ha vært akkurat nå: hjemme

HAR DU NOENGANG
“deita” bestevennen: nei
elsket noen så høyt at du har felt tårer: ikke egentlig
drukket alkohol: hahahahahaha
tatt dop: nei
brutt loven: ja (men det er sikkert foreldet *nikker energisk*)
rømt hjemmefra: tja
brukket noe: blyanter, grener, sjokolade osv., men ingen ben, nei
jukset på en test: ja – vi hadde en lærer som var så blind og samtidig så skråsikker på at hun oppdaget alt juks at man nærmest følte seg forpliktet til å jukse på ungdomsskolen
badet naken: ja
spilt nødt eller sannhet: nei
blottet deg: teller “badet naken”?
“moona” for noen: nei
kysset noen du ikke kjenner: definer “kysset”, definer “kjenner”
vært på et talk show/game show: nei
slåss: å ja
kjørt brannbil: nei, men jeg har sittet i førerhuset på en, dessuten har jeg bodd i øverste etasje på en brannstasjon (og det var kult, det)
hatt en nær døden-opplevelse: jeg har blitt nesten påkjørt noen ganger (og helt påkjørt en gang, men i veldig liten fart), men det var ikke verre enn at jeg fikk hjertet i halsen
spist larver/mark eller gjørmepai: sikkert, men ikke som jeg kan huske
svømt i havet: ja, til og med naken
hatt mareritt/en drøm som vekket deg: stadig vekk

HVA ER
den pinligste CD-en du eier: CD? Ikke kassett? Tror jeg har en Steinar Albrigtens beste eller noe sånt, er det pinlig? Fame Academy? Grand Prix Hits 1958-2000? Hva er pinlig, egentlig?
favorittfrokost: full english breakfast, no sausages, no tomato
favorittlunsj: brødskive med leverpostei
favorittmiddag: spagetti carbonara
favorittrestaurant: The Old Black Lion, Hay-on-Wye

ER DU
vegetarianer: nei (kunne aldri blitt, er altfor glad i bacon)
flink i idrett: nei
en god sanger: nei, men jeg synger, synger, synger og er glad, synger med den stemmen jeg har
en god skuespiller: nei – på skolen når vi skulle fremføre sketsjer begynte jeg alltid å le før vi kom til poenget og ødela hele greia
glad i å sove: ja, men ikke for lenge av gangen
en god danser: ikke så verst, men jeg har en lei uvane med å føre
sjenert: ikke veldig
utadvendt: ja og nei
en god forteller: det er det litt vanskelig å svare på selv

DET SISTE DU
kjøpte: sikkerhetsnåler
så på TV: Grand Prix – digitalboksen min døde rett etterpå (UPC kan prise seg lykkelig over at det ikke var før – jeg kunne plutselig fått veldig lang liste på det spørsmålet lenger opp om hvem jeg har lyst til å drepe) og jeg har ikke tid til å bytte den
sier før du dør: det kommer litt ann på når og hvordan jeg dør, vil jeg tro, og det vil jeg helst ikke vite

Faren over signalet

Ingen streik, og jeg er nesten litt skuffa. Det hadde vært interessant å se hvordan landet klarte seg noen dager uten bankkort. Og så blir vel regningene mine (stort sett) betalt denne måneden allikevel, men det er kanskje bra?

Av mer merkelig politiske innfall denne våren kan man trekke frem (som anja gjør) de stakkars små jentene fra AUF som synes det er blodig urettferdig at jenter har mensen og må betale i dyre dommer (2000 kr, sier de, hvor kjøper de bind? Gucci?) for “utstyret”. I likestillingens navn mener de staten burde dekke disse kostnadene (selv om matten deres virker noe ustø når de regner ut hvor mye dette vil koste skattebetalerne). Jentene mener det ikke er aktuellt å foreslå at menn får gratis barberskum og høvler – “Menn må egentlig ikke barbere seg. Ingen tvinger dem til det.” Vel, jeg vil her og nå fremme forslag om at det blir påbudt for menn å barbere seg (selvsagt må man kunne søke om fritak på religiøst grunnlag) og at skum og høvler blir dekket ved hjelp av et eget mini-olje-fond. Jeg hater sånn sporadisk hårvekst i ansiktet på gutta. Det er ikke pent. Helskjegg kan enda gå ann (da kan man i hvert fall skylde på at man ikke gidder barbere seg hver dag, noe som er helt forståelig), men sånne småtuster rundt om kring som man må barbere seg forsiktig rundt det er da både idiotisk og – ærlig talt – ganske motbydelig.

Mensen er helt opplagt noe herk, men det får da være grenser for idioti allikevel.

Har du kontanter?

Svippa akkurat innom nettavisen og tenkte at jo, litt kontanter hadde det vel vært greit å ha denne uka. Som tenkt så gjort, en liten luftetur og jeg kunne konstantere at også på Lysaker hamstrer man kontanter. Nordeas minibank var tom, DnBs minibank var tom og dama på Narvesen hadde ingen kontanter heller. Jeg fikk de siste 500 de hadde p Oppå Lokket (sorry folkens) og en dobbel americano (de har god kaffe).

Så da har jeg til melk og eventuell bussbillett (jeg skulle liksom til Solør i helgen, hvis jeg har tid). Og så kan jeg sitte og ergre meg over at jeg ikke fikk somla meg til å legge inn regningene på nettbanken i går – det spørs om i kveld er tidsnok. Jeg er vel ikke alene om å betale sent dersom det blir streik, så da er det vel ikke så farlig.

Dersom det blir streik, hvor lenge kan den finne på å vare, mon tro? Jeg kan liksom ikke tro at det kan holde på så lenge, det vil jo måtte svi for næringslivet dersom ingen kan gå på shopping?

Her sitter jeg

…det er fredag ettermiddag og om noen få strakser har jeg tenkt å takke for meg for i dag og gå og ta en fredagspils (les: et glass rødvin).

Men først tenkte jeg at jeg skulle gjøre en innsats som flunkende nytt medlem av nettdagbok.no og skrive en liten snutt om en “livsforandrende tilfeldighet”, som er denne månedens tema.

I løpet av universitetsstudiene i Trondheim ble det klart at jeg “måtte” komme meg til de britiske øyer for å skrive Master og eventuellt Ph.D. Som tenkt så gjort og jeg satte meg ned for å skrive søknader. Den “opplagte” ble sendt av gårde, Cambridge (ikke Oxford, lang historie), men akk, de ville ikke ha meg (mulig at jeg burde brukt mer enn fem minutter på forslaget til oppgave?). Dersom jeg ikke kunne komme meg til Cambridge var jeg innstillt på at da skulle jeg til Irland. Men så hadde jeg en venninne (har, ikke hadde) som var Manchester United fan (er, ikke var), og som sa: “Manchester! Det er en fin by! Søk der!” Så gjorde jeg det. Innen jeg hadde fått ja fra både ditten og datten i Irland hadde jeg lest litt mer om Manchester funnet ut at studieopplegget der passet meg bedre enn det irske, så jeg takket ja til den plassen jeg ble tilbudt der.

Året i Manchester førte til mye rart, men viktigst, kanskje, til at jeg bestemte meg for at jeg ikke ville drive forskning allikevel, og at jeg derfor trengte et yrke (og fortrinnvis ett som ikke gikk ut på å undervise i engelsk, det eneste utdanningen min kvalifiserte meg til). Så jeg satt meg ned og tenkte: “Hva kan jeg, bortsett fra å lese massevis av bøker?” Og sånn havnet jeg i IT bransjen. Kort fortalt.

Hvem vet, dersom Linda ikke hadde vært fotball-fan hadde jeg kanskje sittet i et nedstøvet bibliotek i Cork i dag. Søren. Det hørtes egentlig ganske ok ut. Nå tror jeg jeg skal gå og drikke vin før jeg begynner å lure på om dette var en dum tilfeldighet å rippe opp i…

Jajamennsann

Protokoll til toppkarakter

du fikk 15 av totalt 18 poeng

Du har fått etiketten inn med morsmelken, gått på danseskole, har bodd utenlands og har de riktige bekjentskapene og vet at det finnes et åndsliv. Er du ikke innenfor allerede, så er det fordi du ikke vil.

Tja. Danseskole har jeg ikke gått på, og hvilke bekjentskaper er det snakk om her? Etikette? En av vandrehistoriene i familien vår er at den første nyttårsaftenen foreldra mine var gift skulle de ha middagsselskap, og pappa polerte vinglassene. Det synes mamma var en så besteborgelig ting å gjøre at hun begynte å grine (mamma griner når hun blir skikkelig sint – jeg har noe å slekte på).

Men om jeg vil innefor eller ikke? Se der kan de vel ha rett…

(Link via andedammen)

Det er lenge, lenge, lenge siden nå

Jeg så min første russ av året her for en uke siden omtrent, og fikk et lite sjokk. Ikke fordi det var så overraskende å se russ, men fordi det gikk opp for meg at det er ti – 10! – år siden jeg var russ selv. Hvilket selvsagt er meningsløst, jeg ble jo nettopp fjorten, da kan jeg umulig ha vært russ for ti år siden. Sant er det likevel. Ute i gangen henger russedrakten min (som jeg bruker som maletøy) og på den står det Russ -93, og alle flekkene vitner om mange rom som er pusset opp siden den gangen og er dermed endra bedre vitner om at tia går (og hui som den går).

Og i dag kom jeg hjem og fant invitasjon til Kattaruss ’93 gjenforeningsfest i postkassen. Ja, ja. Heldigvis har jeg ikke tid (Trondheim 30. Mai? Tror ikke det gitt), så jeg slipper å lure på om jeg har lyst til å g?. Spørsmålet er selvsagt om noen av de andre fra klassa mi kommer til å dukke opp – dem kunne jeg godt tenkt meg å se igjen. Resten av årskullet kan det egentlig være det samme med, dem kjente jeg ikke da engang, så å se dem nå vil ikke være så himla mye morsommere enn en gjennomsnittlig tur på byen (sannsynligheten for at det ville bli kjedeligere er definitivt til stede). Sånn er det å ha gått IB, folkens. Engang sær, alltid sær.

Men gøy er det (å være sær, altså).

Om mange fra klassa tar seg en tur er vel heller tvilsomt. Om de overhodet finner så mange fra min klasse er vel faktisk tvilsomt. Du kan jo påpeke at de later til å funnet meg, og det har du jo rett i, men det er da heller ikke så vanskelig. Meg bekjent er jeg alene om mitt navn i verden, for ikke å snakke om Norge, og jeg står i telefonkatalogen, så så enkelt var det. Men enkelte fra klassa…