Stikkordarkiv: smakebit

Smakebit på søndag: Mercury Falls

mercury_fallsI purchased Mercury Falls for the Kindle on a whim, probably because it was cheap. In any case, I thought it looked interesting. I’ve been reading it on and off for at least a month – it’s been my backup book when I’ve finished whatever else I brought and was stuck somewhere, like an airport. Once I got about half way though, though, it picked up pace and I finished it in two days. This is a quote from quite early on:

Harry Giddings was a man of convictions—formidable, impregnable, inspirational, and often contradictory convictions. Harry believed so many ridiculous and unjustified notions that the sheer weight of probability dictated that at least a few of them would end up being true. Thus it was that Harry’s belief that he would play a pivotal role in the impending Apocalypse was misguided, completely absurd, and entirely accurate.

You can find more «Tasters» at Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på søndag: Biler og dyr

helle_bilerJeg begynte på Helle Helles Biler og dyr i går uten å vite at det var en novellesamling. Og så jeg som normalt ikke leser noveller. Jaja, like greit forsåvidt, for de er ganske gode, selv om jeg ved slutten av hver eneste føler behov for å lese mer av den historien heller enn å begynne på en ny. Nettopp det er grunnen til at jeg sjelden leser noveller.

I alle fall, her er en smakebit fra novellen Globryllup:

– Ja, ja, siger hun. – Det er da en sød kjole.
– Den er fra Israel, siger jeg.
– Selvfølgelig. Det er i Israel, du bor.
– Nej, siger jeg.
– Er det ikke?
– Nej. Jeg bor i Randers.
– Nåh. Jamen, det ene kan vel også være lige så godt som det andet, siger Britta.

(Side 22)

Flere smakebiter finner du på Flukten fra virkeligheten.

PS: I anledning av at denne bloggen snart er ti år gir jeg bort bøker. Se forrige innlegg.

Smakebit på søndag: Made in America

madeinamericaJeg tar nok en pause fra U- og leser litt i Bill Brysons Made in America, om hvordan amerikansk engelsk utviklet seg til å bli slik det ble. I dag skal jeg være så orginal at jeg serverer en fotnote som smakebit:

Why the -s termination rose to prominence is something of a mystery. It came from northern England, a region that had, and still has, many dialectal differences from the more populous south, none other of which has ever had the slightest influence on the speech of London and its environs. Why the inhabitants of southern England suddenly began to show a special regard for the form in the late sixteenth century is unknown.

(side 25) Språk er gøy.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

En smakebit på søndag: A Winter in Ravensdale

Jeg leser fortsatt på U-, men den krever sin mann – eh, kvinne – og jeg er derfor nødt til å ta pauser med lettere stoff innimellom, så akkurat nå leser jeg også på A Winter in Ravensdale som jeg fikk i posten som RABCK her om dagen. Jeg leste første boka om Ravensdale i 2005 og har hatt denne på ønskelisten min ifm Bookcrossing siden da, og jammen dukket den ikke opp til slutt.

ravensdale_winterAimee sighed. Forget the eagle. These days her father reminded her more of a farmyard hen, scratting and pecking his way around. He grew flustered easily and went over the top in his reactions. She was still occasionally scared of him, but more often scared for him instead.

(Side 30) Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

En smakebit på søndag: U-

u-jensen

Jeg gikk på biblioteket på lørdag (det vil si i går, vi har hatt barnebursdag med sju 4-5-åringer siden det så set føles som en uke siden alt) for å finne færøyisk litteratur til den nordiske utfordringens tredje måned. Jeg kom hjem med U-, med undertittelen Historier om djevelskap, skrevet av Carl Jóhan Jensen. Den er på skarve 908 sider. På nynorsk. Jeg framsetter derfor en teori om at jeg ikke er riktig klok. Är du inte riktig klok, Pippi? som de sier.

Til mitt forsvar ser den interessant ut.

Siden jeg ikke har begynt å lese den ennå – hadde tenkt å begynne i kveld – serverer jeg de første avsnittene som smakebit:

Bygda oppe i dalen er lita og vanskeleg å komme seg til. Rundt omkring er det høge fjell i alle retningar utanom ein, vest mot havet. Ikkje er det noe til veg heller, så ein kjem seg ikkje dit i bil og snautt nok til hest. Reiser du sjøvegen er stranda høg og bratt som eit berg. Strømhardt er det der og ureint, sjeldan muleg å legge til, bortsett frå når vêret er det aller beste, når sjøen er roleg innmed land.

Og her fins ingen ting. Verken vinter eller vår. Sommar eller haust.

Heilt tomt.

Heile året rundt fins det ingen ting oppe i denne djupe dalen anna enn langdryge dagar.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på søndag: Adventures on the High Teas

maconie_teasÅrets første smakebit på søndag! Jeg har nettopp begynt å lese Stuart Maconies Adventures on the High Teas, en bok jeg har store forventninger til etter å ha lest Pies & Prejudice av samme forfatter i februar.

Breakfast was a buffet, an increasingly ubiquitous but problematic start to the day for the English traveller, If you’re pennywise or greedy or maybe both it has its advantages in that you can pile your plate high with sausage, egg, hash browns, mushrooms, bacon, beans and fried bread and then brazenly go back for several more artery-hardening platefuls. However, no anguished curling bacon, no flaccid sausage congealing under a high-wattage lamp, no tomato-half slowly cooling like a dying planet can ever match the sheer heartiness of a plate brought to you table with a kindly, ‘Now these plates are very hot so be careful. Toast? White or brown?’ by a bun-haired septuagenarian or white-pinnied young waitress.

Quite.

Fler smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på Søndag: Alma Mater

Girton College, image from Cornell University Library
Girton College, image from Cornell University Library

I’m reading Alma Mater by Gwendolen Freeman, a book whose existence I discovered through Jane Robinsons’s Bluestockings. I had no problems locating a copy through ABEBooks, but I can’t find a cover image online, hence the pretty picture of Girton above, the book’s subtitle being Memoirs of Girton College, 1926-1929. So the taster this Sunday is a little bit of Cambridge nostalgia:

That week we began to learn the college jargon, including ‘jug’ for the numerous parties round college fires. I was nervous of making mistakes; of saying ‘dinner’ instead of lunch or ‘coming down’ instead of ‘up’ to Cambridge. The maids were ‘gyps’, and the chocolate cakes sold at Matthew’s, the Cambridge patisserie, were ‘deadlies’. At first I did not understand when somebody asked me, ‘What is your shop?’ It meant, what was my branch of study?

More tasters at Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på søndag: Aké

soyinkaI finished Minaret yesterday, and only barely started Aké by Wole Soyinka today, so I haven’t found any very illuminating quotes yet. However, here is a taster in the form of a line from the first page which made me smile:

BishopsCourt was also a storey-building but only pupils lived in it, so it was not a house.

More tasters to be found at Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på en søndag: Minaret

aboulela_minaret

Jeg er i gang med den første boka fra Jorda rundt-listen for november, og så langt er jeg svært interessert i Najwas historie. Hittil er det en blanding av det trivielle og det fundamentale som tiltaler meg, for ofte er det trivielle symptomer på det fundamentale.

‘Last year we were in London and we didn’t fast at all.’
‘Really?’ I couldn’t even imagine Ramadam in London, London in Ramadan.
‘How can anyone fast in London? It would spoil all the fun.’

Flere smakebiter finner du på Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på en søndag: Ned til hundene

helle_hundeneSøndag var jeg på Bogforum – bokmesse i Forum i København. Helle Helle var der og snakket om sin siste bok, men akkurat det prioriterte jeg bort (det var så mye annet som foregikk, og vi skulle jo se på standene også). Det angrer jeg litt på nå som jeg har begynt å lese Ned til hundene, for jeg skule gjerne vist om hun snakker like gripende som hun skriver. Forhåpentligvis får jeg en ny sjanse til å høre henne snakke en annen gang.

Jeg hadde ikke engang lest en hel side i denne boken før jeg måtte grave etter blyant i sekken for å markere minneverdige setninger. Her kommer de første jeg markerte, som faktisk er åpningslinjene i boken:

Jeg leder efter et godt sted at græde. Det er slet ikke let at finde sådan et sted. Jeg har kørt rundt i bus i flere timer, nu sidder jeg på en vakkelvorn bænk helt ude ved kysten. Her er der ingen færger. Kun en pram, der fragter kreaturer frem og tilbage til en ubeboet ø.

Flere smakebiter finner du på Flukten fra virkeligheten.