Stikkordarkiv: bokbloggsjerka

Bokbloggsjerka: Ønsketid, tidsønske

Jeg tenker stadig jeg skal være med på bokbloggsjerka igjen, men så blir det ikke noe av. Men i dag, altså. Ukas spørsmål fra Annika er:

Vad önskar du dig mest av allt just nu som är relaterat till böckernas värld?

Kan det bli noe annet svar på det en lesetid? 2 timer kostnadsfrie ekstratimer i døgnet øremerket lesing hadde passet sånn ganske akkurat. Eventuelt en ukes ferie fra verden avsatt kun til lesing. Eller begge deler. Takk.

Det er jo ikke så orginalt, Malin, f.eks., er enig med meg.

Hvis jeg skal ønske meg noe mer konkret og litt mer fysisk mulig må det akkurat nå være et Castle Waiting Volume III (og IV, og V osv.).

Bokbloggsjerka: Fagbøker

Nå er det lenge siden sist jeg deltok i bokbloggsjerka, men i dag passet det bra. Annika spør:

Läser du facklitteratur ibland och vad är det i så fall som intresserar dig?

Og det gjør jeg jo! Mest reisebeskrivelser, men ellers er jeg ganske altetende når det gjelder populærvitenskapelige bøker og jeg kaster meg alltid over «non-fiction»-hyllene når jeg kommer inn i en engelskspråklig bokhandel.

Men vi snakker altså den typen fagbøker som består hovedsakelig av tekst, er relativt lettlest og kommer ut i pocket. Tunge, tjukke bøker av typen man må lese for å gå opp til eksamen i et fag leser jeg vel ikke akkurat så ofte. En og annen databok blir det, man må jo holde seg litt oppdatert i forbindelse med jobben, men særdeles få.

For å se noe av det jeg har lest kan du kikke under tag’en «non-fiction» her på bloggen.

Bokbloggsjerka: Samlergenet

Denne helgen spør Annika:

Om du hittar en bok du gillar går du då bananas för att få tag på samtliga böcker som denna författare har skrivit?

Og svaret er ubetinget: JA. I hvert fall er første punkt på dagsorden når jeg har lest ut en bok av en ny-for-meg-forfatter som jeg liker å gjøre søk, først på amazon og deretter på ABEbooks for å finne ut hva mer jeg har gått glipp av. Men av og til slår fornuften inn, selvsagt, og jeg nøyer meg med å kjøpe en eller to i første omgang. Før eller senere blir likevel de fleste av «samlingene» mine komplette. Når jeg skulle liste opp favorittene mine i forbindelse med julklappsbytet før jul måtte jeg jo si som sant var:

* Favoritförfattare? (Har du alla titlar eller har du läst alla titlar; alltså, är det idé att skicka något av just den författaren..?)
Jane Austen, Jasper Fforde, Jeffrey Archer, Oscar Wilde, J. K. Rowling, Bill Bryson – har allt av alla. Jag köper många böcker…

Bokbloggsjerka: Omslag

Helgens jerka handler om det som finnes på utsiden:

Jag hör till de få (vad det verkar i alla fall) som inte kunde bry mig mindre om en boks omslag och jag har verkligen försökt förstå varför så många älskar omslag så mycket att de faktiskt köper en bok enbart för att den har ett omslag som de gillar. Hör du till dem? Vilket är i så fall ditt favoritomslag i dag? Dela  med dig av en bild och förklara vad det är som gör just detta omslag så speciellt.

Om du ställer dig på min sida: berätta varför du inte ägnar bokomslag någon större uppmärksamhet. 

Jeg tror faktisk aldri jeg har kjøpt en bok kun på grunn av omslaget. Eller jo, det har jeg, jeg har kjøpt et par pene romaner på loppemarked i England fordi de hadde så innmari fin forside – sånne gamle, stoffinnbundne bøker med trykt art nouveauish design på forsiden. Jeg hadde vel forsåvid tenkt at de skulle leses en gang, men har ikke kommet så langt.

Jeg ER designinteressert, så fine bokomslag tiltaler meg, selvsagt. Men jeg tror ikke jeg noensinne ville finne på å kjøpe en bok jeg ikke hadde interesse av å lese fordi omslaget er fint, bøker er tross alt til for å leses, og jeg har ikke så god plass at det er noe annet enn ryggen som synes i hylla uansett (og den er jo sjelden like fin som forsiden). Når jeg bare går og kikker på bøker hender det at jeg plukker opp en pga utseended for å sjekke hva den handler om, virker den interessant kjøper jeg den kanskje. Men det er oftere jeg henger meg fast i tittelen og plukker opp boka av den grunn. Og en interessant bok kan ha så stygt omslag den bare vil, det forhindrer ikke kjøp. Står jeg og velger mellom to utgaver, derimot, plukker jeg nok den peneste (om ikke prisen er avskrekkende).

Så en litt blandet reaksjon fra meg.

Bokbloggsjerka: Julegaver

Myk start på året med bokbloggsjerkans spørsmål i dag:

fick du några bokliga julklappar i år?

Det gjorde jeg! Etter en del år der jeg nesten aldri fikk bøker til jul har ting tatt seg opp igjen. Som nevnt før har pappa funnet ut at han jo kan kjøpe en bok til hver av oss i julegave, noe som er svært hyggelig, særlig fordi han som regel velger bra bøker. Det er dessuten perfekt for ham, for bokhandler er vel de eneste butikkene han egentlig går i frivillig. Siden vi stort sett får penger av mamma og pappa (det er som regel et eller annet stor vi ønsker oss «bidrag til») som hovedpresang, er det hyggelig med en pocketbok å pakke opp. I år fikk jeg Ghost Light av Joseph O’Connor, som jeg ikke har lest noe av før. Mannen fikk Between Assasinations av Aravind Adiga.

Av broren min fikk vi også bøker begge to, jeg fikk Will Selfs Dorian, ikke helt tilfeldig valgt skulle jeg tro, siden min bror og jeg deler kjærligheten til Oscar Wilde og Dorian Gray. Mannen fikk The Watchmen, som jeg også har svært lyst til å lese.

Av mannen fikk jeg The Sandman vol 2 The Doll’s House og vol 3 Dream Country, samt tre norske seriealbum: Mira – Atten av Arne Bye og to Walk of Life album av Trond J Stavnås.

Vi har forsøkt å ønske oss norske serier fra familen før, men vekslende hell (særlig mannens famile synes det er fryktelig vanskelig å finne riktige bøker, visst, samme hvor tydelige «instruksjoner» vi gir), så vi har gitt opp det. Derfor benyttet jeg sjansen når jeg ikke hadde noen gode gaveidéer til mannen ellers med å supplere samlingen vår av Kollektivet med bind 3, 4 og 5.

Når jeg har tatt med hva mannen fikk er det selvsagt fordi vi jo har felles boksamling nå til dags og at jeg sikkert kommer til å lese de han fikk også – jeg har allerede lest flere av hans tidligere julegaver, blandt annet denne.

Bokbloggsjerka: Best of the best

Helgens bokbloggsjerkaspørsmål lyder:

Vilken är den bästa bok som din/dina favoritförfattare har skrivit? Observera att du bara får välja en bok per författare!

Et interessant spørsmål. Nå har jeg jo ganske mange favorittforfattere, men jeg kan jo begynne med noen:

Jasper Fforde – Shades of Gray. Jeg elsker ALLE Jasper Ffordes bøker, men best av alle tror jeg nok er Shades of Gray.

Jane Austen – Persuasion. Because, well, what’s not to like?

Kate Atkinson – When Will there be Good News. A slightly more difficult choice, but it’s done.

Oscar Wilde – An Ideal Husband. Although The Importance of being Ernest is perhaps the better play, I actually care about the characters of An Ideal Husband.

J. K. Rowling – The Goblet of Fire. I am loath to chose between the Harry Potter books, but if I have to chose one, this is it.

Jeffrey Archer – As the Crow Flies. It’s certainly the one I’ve read the most times. 

Alan Alexander Milne – Two People. It’s too hard to chose between the Pooh-books anyway, so I’ll go with my favourite of his adult fiction.

Bill Bryson – Notes from a Small Island. Not much surprise there.

Douglas Adams – The Long, Dark Tea-Time of the Soul. Best of the best.

Douglas Coupland – Microserfs. Ingen over, ingen ved siden.

Richard Russo – The Risk Pool. Profound and heartfelt.

Som blir 11. Og der gir jeg meg. Jeg må forresten beklage den totale språkforvirringen i dette innlegget, men jeg orker ikke rette det opp…

Bokbloggsjerka: Hvor får jeg bøkene fra?

Helgens spørsmål lyder:

Hur får du tag på dina böcker? Köper du eller lånar du dem? Finns det någon internetbokhandel som du anlitar oftare än andra? Kort sagt: beskriv hur du får tag på dina böcker som trängs i bokhyllan och som gör allt för att fånga ditt intresse. 

Jeg kjøper bøker. Jeg lånte faktisk en skjønnlitterær bok til meg selv på biblioteket denne måneden, men da var det første gang på minst ett år. Bøker kjøpes oftest på reise, særlig på bruktbokhandler i Storbritannia, eller på nett, og da mest på amazon.co.uk eller capris.no.

I tillegg får jeg jo tak på en del gjennom bookcrossing, som sendes videre når de er lest, og noen overtar jeg fra venninner som mener at denne bør jeg lese (og noen kvitter jeg meg med på samme måte).

Bokbloggsjerka: Juleønsker

Helgens jerka går som følger:

Vilka bokrelaterade julklappar vill du helst se under granen i år?

Det eneste konkrete jeg har satt opp på ønskelista i år er Neil Gaimans Sandman bøker. Men ellers ønsker jeg meg bøker som passer inn i den nordiske utfordringen.

Bokbloggsjerka: Favoritter

Denne ukens spørsmål i bokbloggsjerka må jeg nok endre litt på for at det skal gi særlig mening:

Vilken är din absoluta favoritbok av de som du har läst på ett annat språk än svenska?

Det er vel mer fornuftig å bytte ut svensk med norsk, og siden jeg strengt tatt leser mer engelsk enn noe annet tror jeg jeg tar meg den frihet å fortelle om en favoritt på et annet språk enn norsk eller engelsk… Vel, jeg kunne jo i alle fall forsøke å komme på noen. Det blir jo litt kjedelig å si Helle Helles Ned til hundene, eller? Den var nemlig veldig, veldig bra. Ellers er jo en av de aller beste bøkene jeg har lest faktisk på nynorsk: Maria Parrs Tonje Glimmerdal, og nynorsk er jo forsåvidt et annet språk enn bokmål.

Jeg har forresten også stavet meg gjennom Les Fleurs du Mal av Baudelaire, som var verdt strevet. Anbefales definitivt, særlig om du faktisk kan lese fransk…

Bokbloggsjerka: Guilty pleasures

Denne ukens spørsmål i Bokbloggsjerka er:

För någon vecka sedan skrev jag om Morgonpasset där de pratade om ”skämslitteratur”. Läser du böcker som du skäms över, kanske till och med så mycket att du känner dig tvingad att skyla över den bokens omslag med ett omslag från en annan bok? Eller har du böcker i din bokhylla som du egentligen inte vill att någon ska se?

Ikke egentlig. Eller kanskje jeg helst skulle si: Ikke nå lenger. Når jeg var tenåring og student leste jeg ganske anselige mengder med Harlequin-romaner. Det var et avbrekk fra mer ordentlig litteratur og fylte et behov jeg hadde den gangen. De ble alltid lest hjemme, og ja, jeg skammet meg nok litt over dem. Nå leser jeg ikke sånne bøker lenger, og det er i grunnen ikke noe annet jeg leser som jeg ikke vil lese på bussen, for eksempel. Det betyr ikke at jeg ikke av og til føler at jeg burde hatt et skilt der det står «Jeg leser Shakespeare og Tolstoy også» – det gjelder vel særlig når jeg leser bøker for barn i offentlighet – men det stopper meg ikke fra å lese, og til og med å le (eller grine) av, bøkene på buss, fly og tog. Jeg fikk forresten den første boka i en såkalt kioskromanserie gratis vedlagt et blad jeg abonnerer på nylig, jeg vurderer å lese den bare for å se hvordan slik litteratur fortoner seg for meg nå til dags. I så fall kommer jeg sikkert til å lese den på bussen. Folk får tro hva de vil.

HVAD FOLK MÅ TRO

Den frygt, som røver
manges ro:
problemet om,
hvad folk må tro?
er der kun eet
at svare til:
at folk må tro
hvad faen de vil.

(Piet Hein)