Sabotør – John S. Jamtli

Egentlig er John S. Jamtlis debut (i alle fall som soloartist, om vi kan kalle det det) Sabotør en ganske imponerende bok. Historien tar utgangspunkt i Osvald-gruppens motstandsarbeid under krigen, spenningskurven er solid oppbygd, om enn en smule hesblesende, og illustrasjonene er virkningsfulle.

Men for meg ble leseropplevelsen skjemmet av (minst) to av mine pet-peeves: For det første, og denne går til forlaget, IKKE SKRIV AT BOKA ER MORSOM PÅ OMSLAGET OM DEN IKKE ER DET! Ja, ja, jeg innser at det kan være delte meninger, og jeg er ganske god selv til å bruke «morsom» som synonym for interessant (i alle fall muntlig), men når anmeldersitatet de har valgt å bruke på forsiden er «Sabotør er genuint morsom, godt tegnet og flott fortalt!» (Egon Låstad, Empirix) er det for mye forlangt å forvente at jeg skal trekke på smilebåndet i alle fall ørlite grann en eller annen gang i løpet av boka? Jeg synes ikke det. Kanskje ble jeg for opphengt i drap, tortur og eksplosjoner til å få med meg humoren? Nuvel.

Neste problem er at jeg foretrekker at mine historiske beretninger er, vel, historisk korrekte. Ja, det opplyses fra begynnelsen at boka er «diktning inspirert av historiske hendelser og personer», men… Jeg hadde foretrukket fri fantasi framfor kreativ bruk av reelle personer (Sunde og Rinnan, først og fremst). Igjen, smak og behag, ikke min sjanger, så og si, men det plager meg.

Og til sist irriterte det meg at boka inneholder to tilfeller av «plutselig avsløring av noens identitet» som begge virket totalt opplagte på meg og derfor ikke fungerte som det en kommentator på Goodreads kaller «uventa vending». Kanskje er det ikke meningen jeg skal bli overrasket? Jeg vet ikke, men det skurret i en ellers, som nevnt, godt oppbygd spenningskurve.

Når alt det er sagt, jeg tror Sabotør kan treffe målgruppen, som i følge forlaget er barn og ungdom, ganske bra, selv om jeg mistenker at det kanskje blir vel mye fokus på skyting og våpen for husets utgave av arten.

Vi skulle vært løver – Line Baugstø

Malin går i sjuende og skulle gjerne vært modigere slik at hun kunne stått i mot klassens leder Sarah og de andre kule jentene. Dessuten skulle hun gjerne hatt en bestevenn. Når det begynner en ny jente i klassen er Malin helt klar for å «kapre» henne som venn, og selv om Leona slett ikke er en jente med superkrefter, som Malin synes navnet skulle tilsi, men derimot virker enda mer sjenert og redd enn Malin selv er de to jentene på god vei til å bli bestevenner. Men Leona har en hemmelighet, hun ble født som gutt. Når hemmeligheten avsløres i garderoben etter gymtimen må Malin velge mellom å følge flokken eller å støtte Leona og risikere å bli utstøtt av de andre.

Selv om Vi skulle vært løver på mange måter er hyperaktuell, og absolutt kan sees som et slags innlegg i debatten om transkjønnede og deres rettigheter (som i mine øyne ikke burde vært en debatt i det hele tatt, transkvinner er kvinner, transmenn er menn, vi er alle individer. Deal with it, og slutt å heng deg så j***g opp i hva andre folk – ikke minst barn! – har mellom beina </endrant>). Samtidig er boka rett og slett en klassisk, men god, fortelling om det å være i begynnelsen av tenårene og både ville høre til og være en av de kule, men samtidig se at «de kule» ikke egentlig er så kule likevel. Hemmeligheten til Leona kunne vært hva som helst som hadde gjort henne annerledes og utsatt for mobbing og historien ville ikke endret seg noe videre. Og kanskje det er nettopp derfor boka ikke føles som et debattinnlegg (noe den jevne tolvåring neppe er interessert i å lese), men rett og slett en ganske god barnebok?

Leselyst – Tone Selboe

Jeg leste på bussen da en gutt på rundt ti satte seg ved siden av meg. Jeg synes han virket opptatt av boka, men tenkte først at han sikkert heller forsøkte å se ut vinduet. Men så, rett før han skulle av igjen, sa han plutselig: «Du… Den boka er Leselyst?» Jeg vippet opp forsiden så han fikk se den skikkelig, så han fortsatte: «Ja, det er den. Den er morsom.» Jeg må innrømme at jeg ble såpass forfjamset at jeg ikke svarte særlig fornuftig, og så hadde han gått av bussen.

Når jeg hadde summet meg innså jeg selvsagt at han mest sannsynlig ikke snakket om samme Leselyst som jeg faktisk satt og leste. Jeg har googlet og ser at det finnes lesefremmende prosjekter for barneskolen med samme navn, så mest sannsynlig er det vel det han snakket om. Men jeg synes det var fornøyelig, og litt «hjertevarmende» (er det en anglisisme, eller heter det faktisk det på norsk?). Det hører til historien at ordene ble framsatt på et litt haltende norsk. Ekstra passende var det at jeg akkurat holdt på å lese ferdig kapittelet «Hva», som avsluttes med en anekdote om et møte med en opprinnelig engelsk dame bosatt i Norge på et fly på vei til London, der damen, til tross for å ha uttrykt stor kjærlighet til det norske landskapet likevel siterer Browning når hun skal av flyet: «O, to be in England now that April’s there». Selboe filosoferer deretter kort om barndommens landskap og jeg blir sittende å lure på hvordan sånt forholder seg når man blir tvunget til å bytte landskap midt i barndommen.

Det er mye filosofering i Tone Selboes Leselyst. Boka består av korte kapitler som alle handler om et aspekt ved litteraturen, eller kanskje først og fremst ved det å lese litteratur. Men til tross for at boka altså tilhører en av mine absolutt favorittsjangere, bøker om bøker, er jeg lunken. Og jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor, men jeg tror i bunn og grunn det handler om at Selboe utelukkende skriver om vedtatte klassikere. Det er knapt en bok som nevnes som ikke er, eller kunne vært, på pensum på Allmenn litteraturvitenskap grunnfag. Og for all del, det går helt fint ann å lese klassikere for moro skyld, jeg gjør det jo selv, men ikke BARE. Og det er ikke disse bøkene jeg trenger tips om. Jeg har enten lest dem allerede eller jeg har dem på den mentale «burde jeg vel ha lest en dag»-lista. Det koker kanskje ned til det: Det er første gang jeg har lest en bøker-om-bøker-bok og ikke oppdaget en eneste ny tittel jeg har lyst til å lese.

Så, lunken.

Dinosaurgjengen: Egget – Lars Mæhle og Lars Rudebjer

Seksåringen i huset har dinosaurdilla, så da denne boka dukket opp på skjermen min i en eller annen sammenheng reserverte jeg den straks på biblioteket. Egentlig hadde jeg tenkt at hun skulle få lese den selv, men siden hun er syk og slapp ble det til at jeg leste den i stedet (i alle fall i første omgang, hun kan nok finne på å lese den noen ganger til før den må leveres tilbake).

Egget er første bok om Dinosaurgjengen, noe som er tenkt å bli en serie. Sikkert ikke dumt, for markedet for dinosaurbøker later til å være ganske umettelig.

Rasmus Rex er hovedperson (hoveddinosaur?), men et større persongalleri presenteres i begynnelsen av boka, inkludert noen som ikke dukker opp i denne første historien. Rasmus’ bestevenn Trym Troodon vekker Rasmus med nyheten om at morens egg snart skal klekke, så han får en lillebror. «Ja, eller søster, da,» påpeker Rasmus, men det vil ikke Trym høre på. For å komme fort hjem til Trym tar vennene snarveien gjennom sumpskogen (selv om de egentlig ikke får lov) der de har noen skumle opplevelser, før de kommer til sakens kjerne: Egget. Det viser seg at det slett ikke er Tryms mamma sitt egg, hun har funnet det og «adoptert» det, så Trym får ikke noen bror (eller søster) siden den egentlige moren dukker opp og vil ha ungen sin.

En ting jeg virkelig har begynt å legge for hat, og som dessverre er vanlig i ellers gode barnebøker (ja, jeg ser på deg, Tor Åge Bringsværd) er å dele setninger over flere oppslag. I denne boka er det nok tenkt å gi en slags dramatisk effekt: «Det er… det er…» og så på neste side «…en nifs sleggehale!» men det vanskeliggjør høytlesinga ved å ødelegge flyten, og av og til forvirre meg slik at jeg leser første halvpart som en selvstendig setning og dermed legger trykket helt feil, som i «Så gikk de to vennene… …enda lenger inn i sumpskogen» (i det tilfellet ser jeg ikke helt at det tilfører noe dramatikk, heller). Joda, det er elipser nok (de har visst fått dem på billigsalg) som kanskje burde gitt meg et clue om at setningen ikke var ferdig, men det er forstyrrende likevel, og det hjelper jo ikke at enkelte setninger avsluttes med elipse uten at den fortsetter på neste side: «Men ingen av dem la merke til den store skyggen som fulgte etter dem…»

Men utover det er dette en helt grei bok for dinosaurelskeren i ditt liv. Det er til og med et oppslag med fakta om dinosaurartene som har opptrådd i boka helt til slutt, så du kan lære noe også (siden Rasmus sover i seng og Tryms mor har lås på døra til hula må det vel være lov å si at det er litt mindre faktabasert sånn ellers i boka). Tegningene er herlige, med kule små detaljer som kan pekes på, og understøtter historien på utmerket måte. Historien er riktignok relativt fjasete, men det er ikke noe stort problem i en bok til denne aldersgruppen. Jeg reagerer på noen logiske brister i tidslinja (Trym omtaler egget som noe Rasmus allerede har hørt om før, som de har ventet på at det skal klekke en stund, men ut fra resten av historien later Tryms mor til å ha funnet det tidligst dagen før), men det tror jeg ikke seksåringen la merke til. Og utover de evinnelige elipsene har jeg ikke noe å kritisere teksten for, den et passe lettlest og tilstrekkelig engasjerende, og det kom et kontant «jeg ønsker meg den» fra ungen når bilde av neste bok i serien dukket opp på siste side.

Til ungdommen – Linn Skåber

Jeg bedriver sluttspurtlesing før fristen for nominasjon til bokbloggerprisen går ut på søndag, og i går var det Til ungdommen som endelig sto for tur.

Som vanlig er jeg helt forelsket i Lisa Aisatos illustrasjoner. Jeg kunne glatt hatt dem på veggen alle sammen.

Linn Skåbers tekster er også gode, selv om noen av dem er bedre enn andre. Jeg grinner litt her og der (særlig av Rettferdighet og snowboardutstyr), og trekker på smilebåndet ofte.

Men… Vel, det er flere «men».

Jeg er ikke overbegeistret for «sjangeren» om jeg kan kalle det det. Det er ungdommenes egne historier og ord. Eller er det det? Det er umulig å vite hva som er mer eller mindre direkte sitat og hva som er Linn Skåber. Og det plager meg.

Og er det ikke en smule tannløst det hele? Det er bare to av historiene som omhandler noe som ligner på «problemadferd», Richard og Om jeg vil på hytta i helgen, mamma? Hvor er opprøret? Anarkiet?

Ikke minst lurer jeg på hvem som egentlig er målgruppa for boka, og hva Skåber vil med den. Den heter Til ungdommen, men hadde ikke Fra ungdommen vært en riktigere tittel? Og er konfirmanter flest interessert i å lese sånt som dette? Hva skal de i så fall få ut av leseopplevelsen? Potensielt en følelse av å være mindre alene, er det eneste jeg kan komme på, men funker det egentlig? For voksne som har klart å glemme sin egen ungdomstid er dette sikkert nyttig lesing, men for oss andre? Har jeg fått noen innsikt i tida som døtrene mine er på full fart inn i som jeg ikke hadde fra før? Det føles ikke sånn.

Så altså, som en samling ganske fine tekster om livet som femtenåring-eller-der-omkring, med helt aldeles nydelige illustrasjoner er det jo ikke noe direkte galt med boka, men den havner ganske midt på treet for meg som leseopplevelse.

Two middle grade/YA graphic memoirs

The eldest put these on my pile, saying «I think you should read these», and so I did. She found them at the library (probably the main branch in town, which is the one she visits most often).

Hey, Kiddo by Jarrett J. Kosoczka is a graphic memoir detailing Krosoczka’s childhood and youth. He is brought up by his grandparents, who «rescue» him from his mother who is a heroin addict. She flits in and out of his life for the duration of the book, but is never much of a mother. His grandparents are not flawless either, but do their best to raise him, love him, and to give him the chance to develop his talents as an artist. He only discovers his father’s name by accident, and it takes years before he seeks any form of contact, and then only because he’s looking for siblings rather than a father.

Hey, Kiddo is an understated tale of growing up with an unconventional family constellation, and how what we think we’re missing out on might not actually be missing, just present in a different way, and how the «families» we make for ourselves may more than make up for the ones we were dealt to start with.

The 12-year-old obviously enjoyed it as well, though she was… I was going to say shocked, but I think guiltily pleased is more accurate, at the not infrequent swearing. Needless to say that hardly shocked me, but they seem to be quite strict about «bad words» at school.

Be Prepared by Vera Brosgol is also a graphic memoir, but covers a much shorter time-period, namely summer camp (actually an amalgate of two consecutive summers, according to the author’s afterword). The story itself is… Well, I think Emma in this review on Goodreads summed it up well:

it’s a classic indoors-kid-goes-to-camp-and-hates-it-and-everything-is-terrible-but-then-she-likes-it-because-she-makes-a-friend-just-in-time-to-leave story. which, like, not my favorite trope? presumably no one’s favorite trope? just a lot of gross toilets and bugs and outdoor shenanigans.

But just like for Emma what rescues this book for me is Brosgol’s art. It draws you in and makes you live the story. I would, however, reccommend Anya’s Ghost over Be Prepared if you’ve never read Brosgol before. And Hey, Kiddo is going to stay with me for longer.

1001 Books You Must Read Before You Die: Regnearket (bestemt form entall)

Phew. Jeg burde vite bedre enn å starte på sånt, men nå er jeg i alle fall ferdig med versjon 1.0 av Det Store Regnearket. Som jeg skrev i Regneark og Regexp tok jeg utgangspunkt i Elida sin vedlikeholdte liste og splittet ut forfatter, tittel og årstall derfra. Så gikk jeg på leit etter måter å få inn mer info litt sånn automagisk. Jeg fant en versjon av lista med nasjonalitet, og merget inn den og ved hjelp av eksportfunksjonen til Goodreads fikk jeg også lagt til sidetall (ikke helt uten egeninnsats, skal det sies). Men det var fortsatt data jeg savnet, først og fremst hvor handlingen i boka finner sted og hvorvidt forfatteren faller i en annen gruppe enn «gamle hvite menn»*. Det endte jeg med å gjøre manuelt, ved å gå inn på hver enkelt bok (der jeg ikke allerede visste svaret) på Goodreads. Det tok litt tid, men når jeg først begynner med slikt blir jeg gjerne litt oppslukt.

Med tillegg (det vil si revisjoner, men Elida har ikke fjernet bøker, og det har ikke jeg sett noen grunn til heller) er listen på 1317 bøker. Selv om vi tar utgangspunkt i at jeg allerede har lest rundt 10 % av dem må jeg lese 30 bøker fra denne lista i året de neste 40 årene for å komme gjennom alle. Det er et lite sannsynlig scenario, for å være ærlig, så det må prioriteringer til. Jeg har i flere år hatt som generell målsetning å lese bredere, så derfor kommer jeg til å prioritere bøker fra 1001-lista skrevet av kvinner og minoriteter, og aller helst de med opphav utenfor Europa og Nord-Amerika. Og det blir langt lettere når jeg har informasjonen lett tilgjengelig. Det er ikke sånn at jeg kommer til å gå tom for lesestoff med det første likevel.

Andel av 1001 bøkene som er skrevet av gamle hvite menn mot andel skrevet av «ikke gammel hvit mann».

A propos gamle hvite menn, jeg vurderer sterkt å kjøpe meg en slik t-skjorte:

(Jeg fant for øvrig den ved å google etter å ha lest denne historien som dukket opp i Facebook-feeden min. Folk.)

Tilbake til regnearket. Alle radene har fått en id, bok 1-1310 er fra Elidas liste, de siste sju kom inn fra 1001 Books You Must Read Before You Die lista på Goodreads (etter at jeg hadde lukt bort de som har blitt lagt til på den av forfattere eller andre som synes det er en god måte å promotere bøker på. Igjen: Folk.). Uten tilgang til alle utgavene av Peter Boxalls bok får jeg ikke sjekket hvorvidt de egentlig hører til eller ikke, så jeg lar tvilen komme dem til gode.

Så har jeg kolonner som er ment for meg (eller deg, om du vil laste ned en kopi): Own, Read, Year first read, Date read, Seen film version og My Rating (sistnevnte ble med på Goodreads-eksporten, så jeg beholdt den). Stort sett selvforklarende, kanskje med unntak av Seen film version som jeg har med fordi jeg vet at min lesing av en bok blir farget av filmen om jeg har sett den først, så om jeg har sett filmen blir boka nedprioritert (dessverre?).

Deretter følger kolonnene for data om boka:

  • Published – årstall
  • Author
  • Title
  • # Pages – fra Goodreads, gjelder selvsagt en enkelt utgivelse av boka, så det kan variere avhengig av hvilken utgave du sitter med, men det gir en pekepinn
  • Nationality – forfatterens, hovedsakelig basert på fødeland, men supplert dersom hen har emigrert f.eks.
  • Period –  hentet fra regnearket jeg fant, basert på publiseringsår
  • Original title – jeg har sikkert glippet på noen rader, men tittel på orginalspråket (eller førsteutgaven i noen tilfeller for engelske bøker der tidlige utgaver har veldig lange titler) hentet fra Goodreads
  • Original language
  • Set in – forsøksvis kategorisert til land. Ved to-tre land er alle tatt med med / mellom, ved flere er en mer generell kategori brukt (Europe, f.eks.). Der det er irrelevant/umulig å definere et fysisk sted er – satt inn.
  • Gender – etter beste evne
  • Identity markers – (rop ut om du har bedre forslag til heading på denne…) andre identiteter enn hvit cishet, også etter beste evne. POC (person of colour) er kanskje den som var vanskeligst å definere, og flere av de latinamerikanske forfatterne har ikke fått den betegnelsen selv om de  kanskje egentlig burde. Ellers har jeg brukt Jewish og LGBT+, og i noen få tilfeller Mental illness.
  • Series – det er jo greit å vite om en bok er en del av en serie. Noen ble med på Goodreads eksporten, noen ikke, av en eller annen grunn. Jeg har lagt til de jeg oppdaget at manglet, men oversikten er neppe komplett.

Til slutt er det noen «kjekt å ha»-kolonner. Ett sett kolonner som viser hvilken utgave av Boxhalls liste boka dukket opp i, forfatternavn på format «etternavn, fornavn mellomnavn» for sortering på etternavn, ISBN og ISBN13 til utgaven i Goodreads-lista og gjennomsnittlig poeng (av fem) på Goodreads.

I fane to har jeg laget noen kjappe statistikk-oversikter, til venstre de som går på hva jeg selv har lest, til høyre generell statistikk over utvalget på lista. Og i fane tre finner du grafer basert på statistikken i fane to.

Her er lenken til regnearket. Jeg bruker Google Sheets, men du skal kunne laste ned en versjon som kan åpnes i Excel. Det blir sikkert noen oppdateringer etter hvert, i så fall skal jeg forsøke å legge en oversikt over hva jeg har oppdatert i en fjerde fane…

________________

* Ikke alle de «gamle hvite mennene» er gamle, eller var gamle når boka ble skrevet. Det er bare en nyttig bøtte for å samle de som har karakteristikker som historisk har beskrevet en «typisk forfatter». Eller «forfatter» om du vil, de som ikke vanligvis får en merkelapp klistret på seg, slik «kvinnelig forfatter» og «farget forfatter» gjerne fortsatt blir omtalt.

Bout of Book 24 signup and progress post

The Bout of Books read-a-thon is organized by Amanda Shofner and Kelly Rubidoux Apple. It is a week long read-a-thon that begins 12:01am Monday, January 7th and runs through Sunday, January 13th in whatever time zone you are in. Bout of Books is low-pressure. There are challenges, giveaways, and a grand prize, but all of these are completely optional. For all Bout of Books 24 information and updates, be sure to visit the Bout of Books blog. – From the Bout of Books team.

Monday

I read zilch. But I worked on a spreadsheet with the 1001 books you must read before you die books, so I guess that was book-related. I might have a shareable, enriched (with things like page numbers, nationality and such) in a few days.

Tuesday

Leselyst by Tone Selboe page 63-119 = 56 pages

Not great but MUCH better than the average so far this year, since the first 63 pages of that book are all I’ve read up til now.

Wednesday

Leselyst by Tone Selboe page 119-152 = 33 pages

Thursday

Nevermoor by Jessica Townsend page 1-66 = 65 pages

I’ve had Nevermoor lying around for a while but discovered when I started it Wednesday morning that I’ve somehow managed to purchase the Large Print edition… Well, I started it anyway and then popped out on my lunschbreak to buy a normal copy. The Large Print copy I donated to the kids’ school library, I figure it’ll be useful for kids who are struggling with reading, whereas I just found it annoying.

Friday

Nevermoor by Jessica Townsend page 66-79 = 13 pages

Abyssmal.

Saturday

Nevermoor by Jessica Townsend page 79-90 = 11 pages

Even worse.

Sunday

Nevermoor by Jessica Townsend page 90-132 = 42 pages

A lot better. And I’ve just got to the point where the book is getting unputdownable, so I’m currently at work wishing I was home reading instead.

Totals

89 + 132 = 221

Not my best performance in a Bout of Books, but 221 pages is a way better average than the 63 pages I’d managed up to the 7th. And I’m almost through the 1001 books spreadsheet. Just a few adjustments and I’ll be ready to share it.

Regneark og regexp

Som nevnt i forrige innlegg puslet jeg litt med egne tilpassinger av Portal in the Pages sitt statistikkregneark. Det var allerede lagt inn en fane for Read Harder, og den modifiserte jeg like gjerne til å være generell for utfordringer, slik at jeg kan ha kaosutfordringen og 1001-kategoriene og slikt i samme oversikt.

Så slo det meg at det kunne vært kjekt å ha hele 1001-lista i regnearksform også, så jeg laget en ny fane for det, og kopierte lista som Elida har vedlikeholdt inn i det. Men poenget med regneark er jo å ha data i forskjellige kolonner, så her måtte det litt redigering til. Først lagde jeg en egen kolonne for årstall (utgivelsesår). Den oppdaterte jeg manuelt, noe som tok litt tid, men ikke urimelig mye sådan. Men så begynte jeg å se på å splitte ut resten av informasjonen og ta f.eks. «Javier Marias – Your Face Tomorrow (2004) *» og splitte ut «Javier Marias» i én kolonne og «Your Face Tomorrow» i en annen og skrote resten. Man KAN selvsagt gjøre det også manuelt, men det forekom meg litt… kjedelig.

Og så kom jeg på at jeg har ventet på en anledning til å teste bruk av regexp («Regular expressions») i verktøyet vi bruker på jobb (SAS, for de som skulle finne på å lure). Så i dag har jeg testet å importere fra regnearket, mikse og trikse og spytte tilbake til regnearket igjen.

Om du er nysgjerrig på regexp og hva det er kan du lese videre, hvis ikke kan du stoppe her (jeg kommer til å dele regnearket når jeg er ferdig med det, men skal leke meg litt med tellefunksjoner og sånt først, så det blir kanskje til helga), resten av innlegget blir definitivt for de spesielt interesserte.

Kort fortalt brukes regexp til å finne igjen gitte sekvenser av tegn i en tekst. I sin aller enkleste form kan det f.eks. sjekke om «i» finnes noe sted i en tekst. Bygger man på litt kan man f.eks. sjekke om input som skal være en epostadresse følger mønsteret «noe-tekst@noe-tekst.urlsuffix» eller til å fikse formatet på en serie med telefonnummer, slik at alle er formatert «landkode-mellomrom-tre tall-mellomrom-to tall-mellomrom-tre tall». Det finnes knapt grenser for hvor kompliserte uttrykkene kan bli (og å lese andres regexp-uttrykk er ikke lett).

I mitt tilfelle ville jeg finne:

1. Tekst før » – » som kan inneholde alle vanlige bokstaver pluss mellomrom, apostrof, komma, parenteser og bindestrek.

2. Tekst etter » – » som kan inneholde det samme som 1, pluss noen flere tegn, f.eks. ! og ;, men heldigvis IKKE parenteser.

For å gjøre livet enklere for meg selv gjorde jeg først et steg som erstattet » – » midt i strengen med «#» (siden navnene inneholdt både – og mellomrom ble det vanskelig å bruke » – » som tegn for hvor strengene skulle splittes, selv om det sikkert kunne vært løst på mer finurlig – eller komplisert, om du vil – vis det også).

Og da endte jeg med:

forfatter=prxchange(‘s/^([\w . ,()»|-]+)(#)(.+)/$1/’, -1, kombo2);
tittel=prxchange(‘s/^([\w . ,()»|-]+)(#)([\w& . ,!?:»|;|-]+)([(].+)/$3/’, -1, kombo2);

Rødt er forfatternavn (parentesene forteller programmet at dette er en enhet, og det er denne enheten $1 refererer til), så kommer blå # (som altså erstattet » – » mellom forfatter og tittel), grønn er tittel og oransje er «resten av strengen». Hadde titlene inneholdt parenteser ville jeg fått problemer med å skille grønn og oransje, men det var det heldigvis ingen som gjorde.

([\w . ,()»|-]+) betyr:

( ) avgrenser enheten
[ ]+ sier at det skal finnes ett eller flere tegn som stemmer med det som er inne i [ ]
\w er alle «vanlige teksttegn», både tall og bokstaver, pluss _
.,() sier at strengen også kan inneholde disse fire
» er egentlig ‘, som i Shi Nai’an, men fordi ‘ har en spesiell rolle i programmet må man skrive to fnutter etter hverandre: »
|- betyr bindestrek, bindestrek har nemlig også en egen rolle

Jeg begynte egentlig med A-z i stedet for \w, men da fant ikke programmet strengene som inneholdt ø og ë og sånt. Etter litt hjelp fra forskjellige folk på Twitter fant jeg ut at A-å virket, og tok med ø og ö, men ikke ë (som tydeligvis kommer lenger ut i rekka). Jeg fikk noen andre idéer også, som skal testes ved leilighet, men siden \w løste problemet i denne sammenhengen gikk jeg for den enn så lenge.

Jeg kunne sikkert også lagt på en «aarstall=…» om jeg ikke allerede hadde fikset den delen manuelt.

Den eneste raden jeg sto igjen med til slutt var «Georges Perec – A Void/Avoid (1969)». Hadde det vært snakk om en ny automatisert datalast hadde jeg måttet finne ut av «/» også, og det kan vel tenkes jeg faktisk prøver, men for å komme videre med regnearket har jeg bare fikset den ene raden manuelt.

Men bortsett fra Perec hadde jeg plutselig, helt automagisk, to kolonner som inneholdt forfatter og tittel for alle de 1311 linjene. Det er ganske gøy, synes jeg.

Utfordringer for 2019

Jeg prøver meg på et samleinnlegg for utfordringer og lesesirkler i år, det ble for mange innlegg å oppdatere og sjekke status på i fjor…

Jeg har de beste intensjoner, som vanlig, og vi får se hvordan det går, men de lesesirklene jeg er mest gira på å få til akkurat nå er Elidas 1001-lesesirkel og Mosjonistas biografilesesirkel (kategorier for 2019 er ikke klare ennå).

Til min store glede har svenskene klart å røre sammen en kaosutfordring i år også. Det er Robert på Mina skrivna ord som holder i trådene denne gangen og kategoriene er som følger (jeg har byttet ut svensk med norsk gjennomgående, men jeg kunne sikkert like gjerne latt svensk stå):

1. Läs en bok som har ett blått omslag.
2. Läs en bok som är en dystopi.
3. Läs en bok vars författare är från Afrika.
4. Läs en bok vars författare är från Asien.
5. Läs en bok vars författare är från Australien eller Nya Zeeland. Nevermoor av Jessica Townsend
6. Läs en bok vars titel bara består av ett enda substantiv.
7. Läs en SF-bok.
8. Läs en bok som utspelar sig i Värmland.
9. Läs en bok som skrevs före 1900.
10. Läs en biografi.
11. Läs en bok som du har lånat på biblioteket. Leselyst av Tone Selboe
12. Läs en bok med ett djur på omslaget.
13. Läs en tegelsten (minst 500 sidor).
14. Läs en bok med färre än 150 sidor.
15. Läs en barnbok.
16. Läs en debutroman.
17. Läs en bok utgiven 2019 av en svensk norsk författare.
18. Läs en bok skriven från ett jagperspektiv.
19. Läs en kriminalroman.
20. Läs en bok som utspelar sig under julen.
21. Läs en bok med ett religiöst budskap/en religiös handling.
22. Läs en feministisk bok.
23. Läs en bok som du valde därför att du hade läst om den på en eller flera bokbloggar.
24. Läs en novellsamling.
25. Läs en bok som har något ätbart i titeln.
26. Läs en bok som har mer än en författare.
27. Läs en bok vars titel börjar på K.
28. Läs en bok där ingen kör bil.
29. Läs första boken i en serie.
30. Läs en lyriksamling.
31. Läs en bok på ett annat språk än svenska norska eller engelska.
32. Läs en bok skriven av någon du aldrig läst något av tidigare.
33. Läs en bok med en möbel på omslaget.
34. Läs om en bok som du har läst tidigare.
35. Läs en bok av en nordisk författare som inte är svensk norsk.

Som vanlig er kravet 20 av 35 punkter og hver bok kan bare brukes en gang.

Bookriots Read Harder er også en gjenganger for meg. Årets liste ser slik ut:

  1. An epistolary novel or collection of letters
  2. An alternate history novel
  3. A book by a woman and/or AOC (Author of Color) that won a literary award in 2018
  4. A humor book
  5. A book by a journalist or about journalism
  6. A book by an AOC set in or about space
  7. An #ownvoices book set in Mexico or Central America
  8. An #ownvoices book set in Oceania
  9. A book published prior to January 1, 2019, with fewer than 100 reviews on Goodreads
  10. A translated book written by and/or translated by a woman
  11. A book of manga
  12. A book in which an animal or inanimate object is a point-of-view character
  13. A book by or about someone that identifies as neurodiverse
  14. A cozy mystery
  15. A book of mythology or folklore
  16. An historical romance by an AOC
  17. A business book
  18. A novel by a trans or nonbinary author
  19. A book of nonviolent true crime
  20. A book written in prison
  21. A comic by an LGBTQIA creator
  22. A children’s or middle grade book (not YA) that has won a diversity award since 2009
  23. A self-published book
  24. A collection of poetry published since 2014

Jeg har hatt stor glede av Portal in the Pages sitt statistikkregneark for 2018, så jeg sjekket YouTube (jeg har fortsatt ikke begynt å se på booktube) og jaggu har hun ikke lagd et for 2019 også. Det er behørig lastet ned – og så opp til Google Drive – og smått modifisert for å få det sånn jeg vil ha det (jeg har blant annet lagt til en «blogged?» kolonne). Det å måtte fylle ut hvor forfatteren kommer fra og hvorvidt jeg har blogget og om det er gjenlesing eller ikke er en påminnelse om lesemålene mine som er hardt tiltrengt innimellom. Jeg tror jeg skal lage meg en utfordring/lesesirkel-kolonne også. Read Harder er det allerede en egen fane for, og den kan jo også utvides med kaos og lesesirkelkategorier. Jeg får pusle litt rundt.