Alle innlegg av Mirthful

1001 Books You Must Read Before You Die: Regnearket (bestemt form entall)

Phew. Jeg burde vite bedre enn å starte på sånt, men nå er jeg i alle fall ferdig med versjon 1.0 av Det Store Regnearket. Som jeg skrev i Regneark og Regexp tok jeg utgangspunkt i Elida sin vedlikeholdte liste og splittet ut forfatter, tittel og årstall derfra. Så gikk jeg på leit etter måter å få inn mer info litt sånn automagisk. Jeg fant en versjon av lista med nasjonalitet, og merget inn den og ved hjelp av eksportfunksjonen til Goodreads fikk jeg også lagt til sidetall (ikke helt uten egeninnsats, skal det sies). Men det var fortsatt data jeg savnet, først og fremst hvor handlingen i boka finner sted og hvorvidt forfatteren faller i en annen gruppe enn «gamle hvite menn»*. Det endte jeg med å gjøre manuelt, ved å gå inn på hver enkelt bok (der jeg ikke allerede visste svaret) på Goodreads. Det tok litt tid, men når jeg først begynner med slikt blir jeg gjerne litt oppslukt.

Med tillegg (det vil si revisjoner, men Elida har ikke fjernet bøker, og det har ikke jeg sett noen grunn til heller) er listen på 1317 bøker. Selv om vi tar utgangspunkt i at jeg allerede har lest rundt 10 % av dem må jeg lese 30 bøker fra denne lista i året de neste 40 årene for å komme gjennom alle. Det er et lite sannsynlig scenario, for å være ærlig, så det må prioriteringer til. Jeg har i flere år hatt som generell målsetning å lese bredere, så derfor kommer jeg til å prioritere bøker fra 1001-lista skrevet av kvinner og minoriteter, og aller helst de med opphav utenfor Europa og Nord-Amerika. Og det blir langt lettere når jeg har informasjonen lett tilgjengelig. Det er ikke sånn at jeg kommer til å gå tom for lesestoff med det første likevel.

Andel av 1001 bøkene som er skrevet av gamle hvite menn mot andel skrevet av «ikke gammel hvit mann».

A propos gamle hvite menn, jeg vurderer sterkt å kjøpe meg en slik t-skjorte:

(Jeg fant for øvrig den ved å google etter å ha lest denne historien som dukket opp i Facebook-feeden min. Folk.)

Tilbake til regnearket. Alle radene har fått en id, bok 1-1310 er fra Elidas liste, de siste sju kom inn fra 1001 Books You Must Read Before You Die lista på Goodreads (etter at jeg hadde lukt bort de som har blitt lagt til på den av forfattere eller andre som synes det er en god måte å promotere bøker på. Igjen: Folk.). Uten tilgang til alle utgavene av Peter Boxalls bok får jeg ikke sjekket hvorvidt de egentlig hører til eller ikke, så jeg lar tvilen komme dem til gode.

Så har jeg kolonner som er ment for meg (eller deg, om du vil laste ned en kopi): Own, Read, Year first read, Date read, Seen film version og My Rating (sistnevnte ble med på Goodreads-eksporten, så jeg beholdt den). Stort sett selvforklarende, kanskje med unntak av Seen film version som jeg har med fordi jeg vet at min lesing av en bok blir farget av filmen om jeg har sett den først, så om jeg har sett filmen blir boka nedprioritert (dessverre?).

Deretter følger kolonnene for data om boka:

  • Published – årstall
  • Author
  • Title
  • # Pages – fra Goodreads, gjelder selvsagt en enkelt utgivelse av boka, så det kan variere avhengig av hvilken utgave du sitter med, men det gir en pekepinn
  • Nationality – forfatterens, hovedsakelig basert på fødeland, men supplert dersom hen har emigrert f.eks.
  • Period –  hentet fra regnearket jeg fant, basert på publiseringsår
  • Original title – jeg har sikkert glippet på noen rader, men tittel på orginalspråket (eller førsteutgaven i noen tilfeller for engelske bøker der tidlige utgaver har veldig lange titler) hentet fra Goodreads
  • Original language
  • Set in – forsøksvis kategorisert til land. Ved to-tre land er alle tatt med med / mellom, ved flere er en mer generell kategori brukt (Europe, f.eks.). Der det er irrelevant/umulig å definere et fysisk sted er – satt inn.
  • Gender – etter beste evne
  • Identity markers – (rop ut om du har bedre forslag til heading på denne…) andre identiteter enn hvit cishet, også etter beste evne. POC (person of colour) er kanskje den som var vanskeligst å definere, og flere av de latinamerikanske forfatterne har ikke fått den betegnelsen selv om de  kanskje egentlig burde. Ellers har jeg brukt Jewish og LGBT+, og i noen få tilfeller Mental illness.
  • Series – det er jo greit å vite om en bok er en del av en serie. Noen ble med på Goodreads eksporten, noen ikke, av en eller annen grunn. Jeg har lagt til de jeg oppdaget at manglet, men oversikten er neppe komplett.

Til slutt er det noen «kjekt å ha»-kolonner. Ett sett kolonner som viser hvilken utgave av Boxhalls liste boka dukket opp i, forfatternavn på format «etternavn, fornavn mellomnavn» for sortering på etternavn, ISBN og ISBN13 til utgaven i Goodreads-lista og gjennomsnittlig poeng (av fem) på Goodreads.

I fane to har jeg laget noen kjappe statistikk-oversikter, til venstre de som går på hva jeg selv har lest, til høyre generell statistikk over utvalget på lista. Og i fane tre finner du grafer basert på statistikken i fane to.

Her er lenken til regnearket. Jeg bruker Google Sheets, men du skal kunne laste ned en versjon som kan åpnes i Excel. Det blir sikkert noen oppdateringer etter hvert, i så fall skal jeg forsøke å legge en oversikt over hva jeg har oppdatert i en fjerde fane…

________________

* Ikke alle de «gamle hvite mennene» er gamle, eller var gamle når boka ble skrevet. Det er bare en nyttig bøtte for å samle de som har karakteristikker som historisk har beskrevet en «typisk forfatter». Eller «forfatter» om du vil, de som ikke vanligvis får en merkelapp klistret på seg, slik «kvinnelig forfatter» og «farget forfatter» gjerne fortsatt blir omtalt.

Bout of Book 24 signup and progress post

The Bout of Books read-a-thon is organized by Amanda Shofner and Kelly Rubidoux Apple. It is a week long read-a-thon that begins 12:01am Monday, January 7th and runs through Sunday, January 13th in whatever time zone you are in. Bout of Books is low-pressure. There are challenges, giveaways, and a grand prize, but all of these are completely optional. For all Bout of Books 24 information and updates, be sure to visit the Bout of Books blog. – From the Bout of Books team.

Monday

I read zilch. But I worked on a spreadsheet with the 1001 books you must read before you die books, so I guess that was book-related. I might have a shareable, enriched (with things like page numbers, nationality and such) in a few days.

Tuesday

Leselyst by Tone Selboe page 63-119 = 56 pages

Not great but MUCH better than the average so far this year, since the first 63 pages of that book are all I’ve read up til now.

Wednesday

Leselyst by Tone Selboe page 119-152 = 33 pages

Thursday

Nevermoor by Jessica Townsend page 1-66 = 65 pages

I’ve had Nevermoor lying around for a while but discovered when I started it Wednesday morning that I’ve somehow managed to purchase the Large Print edition… Well, I started it anyway and then popped out on my lunschbreak to buy a normal copy. The Large Print copy I donated to the kids’ school library, I figure it’ll be useful for kids who are struggling with reading, whereas I just found it annoying.

Friday

Nevermoor by Jessica Townsend page 66-79 = 13 pages

Abyssmal.

Saturday

Nevermoor by Jessica Townsend page 79-90 = 11 pages

Even worse.

Sunday

Nevermoor by Jessica Townsend page 90-132 = 42 pages

A lot better. And I’ve just got to the point where the book is getting unputdownable, so I’m currently at work wishing I was home reading instead.

Totals

89 + 132 = 221

Not my best performance in a Bout of Books, but 221 pages is a way better average than the 63 pages I’d managed up to the 7th. And I’m almost through the 1001 books spreadsheet. Just a few adjustments and I’ll be ready to share it.

Regneark og regexp

Som nevnt i forrige innlegg puslet jeg litt med egne tilpassinger av Portal in the Pages sitt statistikkregneark. Det var allerede lagt inn en fane for Read Harder, og den modifiserte jeg like gjerne til å være generell for utfordringer, slik at jeg kan ha kaosutfordringen og 1001-kategoriene og slikt i samme oversikt.

Så slo det meg at det kunne vært kjekt å ha hele 1001-lista i regnearksform også, så jeg laget en ny fane for det, og kopierte lista som Elida har vedlikeholdt inn i det. Men poenget med regneark er jo å ha data i forskjellige kolonner, så her måtte det litt redigering til. Først lagde jeg en egen kolonne for årstall (utgivelsesår). Den oppdaterte jeg manuelt, noe som tok litt tid, men ikke urimelig mye sådan. Men så begynte jeg å se på å splitte ut resten av informasjonen og ta f.eks. «Javier Marias – Your Face Tomorrow (2004) *» og splitte ut «Javier Marias» i én kolonne og «Your Face Tomorrow» i en annen og skrote resten. Man KAN selvsagt gjøre det også manuelt, men det forekom meg litt… kjedelig.

Og så kom jeg på at jeg har ventet på en anledning til å teste bruk av regexp («Regular expressions») i verktøyet vi bruker på jobb (SAS, for de som skulle finne på å lure). Så i dag har jeg testet å importere fra regnearket, mikse og trikse og spytte tilbake til regnearket igjen.

Om du er nysgjerrig på regexp og hva det er kan du lese videre, hvis ikke kan du stoppe her (jeg kommer til å dele regnearket når jeg er ferdig med det, men skal leke meg litt med tellefunksjoner og sånt først, så det blir kanskje til helga), resten av innlegget blir definitivt for de spesielt interesserte.

Kort fortalt brukes regexp til å finne igjen gitte sekvenser av tegn i en tekst. I sin aller enkleste form kan det f.eks. sjekke om «i» finnes noe sted i en tekst. Bygger man på litt kan man f.eks. sjekke om input som skal være en epostadresse følger mønsteret «noe-tekst@noe-tekst.urlsuffix» eller til å fikse formatet på en serie med telefonnummer, slik at alle er formatert «landkode-mellomrom-tre tall-mellomrom-to tall-mellomrom-tre tall». Det finnes knapt grenser for hvor kompliserte uttrykkene kan bli (og å lese andres regexp-uttrykk er ikke lett).

I mitt tilfelle ville jeg finne:

1. Tekst før » – » som kan inneholde alle vanlige bokstaver pluss mellomrom, apostrof, komma, parenteser og bindestrek.

2. Tekst etter » – » som kan inneholde det samme som 1, pluss noen flere tegn, f.eks. ! og ;, men heldigvis IKKE parenteser.

For å gjøre livet enklere for meg selv gjorde jeg først et steg som erstattet » – » midt i strengen med «#» (siden navnene inneholdt både – og mellomrom ble det vanskelig å bruke » – » som tegn for hvor strengene skulle splittes, selv om det sikkert kunne vært løst på mer finurlig – eller komplisert, om du vil – vis det også).

Og da endte jeg med:

forfatter=prxchange(‘s/^([\w . ,()»|-]+)(#)(.+)/$1/’, -1, kombo2);
tittel=prxchange(‘s/^([\w . ,()»|-]+)(#)([\w& . ,!?:»|;|-]+)([(].+)/$3/’, -1, kombo2);

Rødt er forfatternavn (parentesene forteller programmet at dette er en enhet, og det er denne enheten $1 refererer til), så kommer blå # (som altså erstattet » – » mellom forfatter og tittel), grønn er tittel og oransje er «resten av strengen». Hadde titlene inneholdt parenteser ville jeg fått problemer med å skille grønn og oransje, men det var det heldigvis ingen som gjorde.

([\w . ,()»|-]+) betyr:

( ) avgrenser enheten
[ ]+ sier at det skal finnes ett eller flere tegn som stemmer med det som er inne i [ ]
\w er alle «vanlige teksttegn», både tall og bokstaver, pluss _
.,() sier at strengen også kan inneholde disse fire
» er egentlig ‘, som i Shi Nai’an, men fordi ‘ har en spesiell rolle i programmet må man skrive to fnutter etter hverandre: »
|- betyr bindestrek, bindestrek har nemlig også en egen rolle

Jeg begynte egentlig med A-z i stedet for \w, men da fant ikke programmet strengene som inneholdt ø og ë og sånt. Etter litt hjelp fra forskjellige folk på Twitter fant jeg ut at A-å virket, og tok med ø og ö, men ikke ë (som tydeligvis kommer lenger ut i rekka). Jeg fikk noen andre idéer også, som skal testes ved leilighet, men siden \w løste problemet i denne sammenhengen gikk jeg for den enn så lenge.

Jeg kunne sikkert også lagt på en «aarstall=…» om jeg ikke allerede hadde fikset den delen manuelt.

Den eneste raden jeg sto igjen med til slutt var «Georges Perec – A Void/Avoid (1969)». Hadde det vært snakk om en ny automatisert datalast hadde jeg måttet finne ut av «/» også, og det kan vel tenkes jeg faktisk prøver, men for å komme videre med regnearket har jeg bare fikset den ene raden manuelt.

Men bortsett fra Perec hadde jeg plutselig, helt automagisk, to kolonner som inneholdt forfatter og tittel for alle de 1311 linjene. Det er ganske gøy, synes jeg.

Utfordringer for 2019

Jeg prøver meg på et samleinnlegg for utfordringer og lesesirkler i år, det ble for mange innlegg å oppdatere og sjekke status på i fjor…

Jeg har de beste intensjoner, som vanlig, og vi får se hvordan det går, men de lesesirklene jeg er mest gira på å få til akkurat nå er Elidas 1001-lesesirkel og Mosjonistas biografilesesirkel (kategorier for 2019 er ikke klare ennå).

Til min store glede har svenskene klart å røre sammen en kaosutfordring i år også. Det er Robert på Mina skrivna ord som holder i trådene denne gangen og kategoriene er som følger (jeg har byttet ut svensk med norsk gjennomgående, men jeg kunne sikkert like gjerne latt svensk stå):

1. Läs en bok som har ett blått omslag.
2. Läs en bok som är en dystopi.
3. Läs en bok vars författare är från Afrika.
4. Läs en bok vars författare är från Asien.
5. Läs en bok vars författare är från Australien eller Nya Zeeland.
6. Läs en bok vars titel bara består av ett enda substantiv.
7. Läs en SF-bok.
8. Läs en bok som utspelar sig i Värmland.
9. Läs en bok som skrevs före 1900.
10. Läs en biografi.
11. Läs en bok som du har lånat på biblioteket.
12. Läs en bok med ett djur på omslaget.
13. Läs en tegelsten (minst 500 sidor).
14. Läs en bok med färre än 150 sidor.
15. Läs en barnbok.
16. Läs en debutroman.
17. Läs en bok utgiven 2019 av en svensk norsk författare.
18. Läs en bok skriven från ett jagperspektiv.
19. Läs en kriminalroman.
20. Läs en bok som utspelar sig under julen.
21. Läs en bok med ett religiöst budskap/en religiös handling.
22. Läs en feministisk bok.
23. Läs en bok som du valde därför att du hade läst om den på en eller flera bokbloggar.
24. Läs en novellsamling.
25. Läs en bok som har något ätbart i titeln.
26. Läs en bok som har mer än en författare.
27. Läs en bok vars titel börjar på K.
28. Läs en bok där ingen kör bil.
29. Läs första boken i en serie.
30. Läs en lyriksamling.
31. Läs en bok på ett annat språk än svenska norska eller engelska.
32. Läs en bok skriven av någon du aldrig läst något av tidigare.
33. Läs en bok med en möbel på omslaget.
34. Läs om en bok som du har läst tidigare.
35. Läs en bok av en nordisk författare som inte är svensk norsk.

Som vanlig er kravet 20 av 35 punkter og hver bok kan bare brukes en gang.

Bookriots Read Harder er også en gjenganger for meg. Årets liste ser slik ut:

  1. An epistolary novel or collection of letters
  2. An alternate history novel
  3. A book by a woman and/or AOC (Author of Color) that won a literary award in 2018
  4. A humor book
  5. A book by a journalist or about journalism
  6. A book by an AOC set in or about space
  7. An #ownvoices book set in Mexico or Central America
  8. An #ownvoices book set in Oceania
  9. A book published prior to January 1, 2019, with fewer than 100 reviews on Goodreads
  10. A translated book written by and/or translated by a woman
  11. A book of manga
  12. A book in which an animal or inanimate object is a point-of-view character
  13. A book by or about someone that identifies as neurodiverse
  14. A cozy mystery
  15. A book of mythology or folklore
  16. An historical romance by an AOC
  17. A business book
  18. A novel by a trans or nonbinary author
  19. A book of nonviolent true crime
  20. A book written in prison
  21. A comic by an LGBTQIA creator
  22. A children’s or middle grade book (not YA) that has won a diversity award since 2009
  23. A self-published book
  24. A collection of poetry published since 2014

Jeg har hatt stor glede av Portal in the Pages sitt statistikkregneark for 2018, så jeg sjekket YouTube (jeg har fortsatt ikke begynt å se på booktube) og jaggu har hun ikke lagd et for 2019 også. Det er behørig lastet ned – og så opp til Google Drive – og smått modifisert for å få det sånn jeg vil ha det (jeg har blant annet lagt til en «blogged?» kolonne). Det å måtte fylle ut hvor forfatteren kommer fra og hvorvidt jeg har blogget og om det er gjenlesing eller ikke er en påminnelse om lesemålene mine som er hardt tiltrengt innimellom. Jeg tror jeg skal lage meg en utfordring/lesesirkel-kolonne også. Read Harder er det allerede en egen fane for, og den kan jo også utvides med kaos og lesesirkelkategorier. Jeg får pusle litt rundt.

Leseåret 2018

I oppsummeringen litt over halvveis i året forutså jeg at det kanskje ikke ville bli så mye lesing denne høsten, og det skulle vise seg å slå til. Noe har det likevel blitt, så totalen registrert på Goodreads for 2018 endte på 89. I ren optimisme har jeg satt målet for 2019 til 80. Jeg får fylle på med billedbøker (jeg har lest en del av dem for/med yngstemann, men ikke registrert dem) om det skulle bli nødvendig.

Read Harder har jeg ikke kommet noe særlig videre med, men Kaosutfordringen har jeg klart med god margin, med 25 av 35 kryss (kravet er 20).

Jeg har lest nesten 50/50 bøker av kvinner og menn, en svak overvekt av menn ble det i år. Jeg slo fjoråret ned i støvlene hva gjelder forfattere fra andre steder enn Europa og Nord-Amerika, men vi kan vel si at jeg har litt å gå på likevel…:

Bare 34 % gjenlesing er bra til å være meg, og 40 % blogget om er helt strålende. Og jeg SKAL blogge om Why I’m No Longer Talking to White People About Race, så da øker det tallet til 41 %. Woot. Begge måltallene kan selvsagt forbedres, og da særlig den siste (jeg liker jo å lese bøker om igjen, så jeg har ikke tenkt å slutte helt med det). Særlig kunne det jo vært lurt å faktisk blogge om de bøkene jeg leser på grunn av diverse lesesirkler sånn at jeg faktisk deltar ordentlig, ikke bare i teorien…

Vi får se i 2019.

En bunke sybøker

Jeg er i en ganske dårlig periode for lesing, men en desto bedre en for søm. Her om dagen raidet jeg hylla på mitt lokale bibliotek (Risvollan filial av Trondheim Folkebibliotek) for litt inspirasjon og en bok er en bok, så her er en rekke minianmeldelser av bøkene jeg lånte.

Klær – fra kast til bruk av Anne Brit Opdahl

Redesign er vel fortsatt in (og bra er det), men denne boka kom ut for et tiår siden. Ikke at det nødvendigvis er et problem. For meg var det et større problem at teknikkene som beskrives er en smule for basic til at jeg trenger en bok til å forklare dem og plaggene generelt ikke var av typen jeg ville gått i, delvis fordi de ser så veldig omsydd ut… Altså en underkjole ser fortsatt ut som en underkjole selv om du forer den med en underkjole til… Nå er ikke jeg noen blondeperson, så det er mulig jeg ville sett annerledes på saken om jeg var. Men for generell gjenbruksinspirasjon var dette en helt ok bok å bla gjennom.

Sy om av Jenny Skavlan


Sy om var vel Jenny Skavlans første bok om redesign, den er ikke lenger tilgjengelig i butikken, men kanskje den finnes på et bibliotek nær deg? Her igjen er mitt problem at… vel, Skavlan og jeg har ikke akkurat samme klesstil, kan man si. Samtidig er det mange fine idéer for små grep som kan gjøre plagg mer anvendelige i denne boka, så den er ikke så dum å bla gjennom den heller. Og Skavlans plagg har i alle fall det på sin side at de ser ut som faktiske moteplagg, ikke som «jeg ble utfordret til å bruke denne kanskje grusomme kjolen til å lage et nytt plagg» (altså, jeg ELSKER Det store symesterskapet, men det er ikke så mange av plaggene som produseres som resultat av redesignoppgaven som jeg tror noen faktisk hadde villet gå med).

Reparasjonsboka: Klær av Ellen Marie Tesaker

Denne boka er den eneste i bunken jeg lurer på om jeg skal gå til innkjøp av. Den kom dessuten ut i 2018, så den er ganske dagsaktuell. Å reparere – det være seg klær, elektronikk, møbler eller andre ting – er noe som burde være in (om det ikke er det?). I denne boka lærer du teknikker for å fikse både hull, flekker og andre småfeil på klær, med fokus på type materiale og hvor på plagget problemet oppstår. Dette er teknikker som burde være en del av de «life skills» vi alle lærer, egentlig, selv om man ikke er interessert i å sy plagg fra bunnen er det greit å kunne forlenge livet til favorittgenseren og ellers være litt motvekt til bruk-og-kast-samfunnet vi dessverre har levd i litt for lenge.

Redesign av Connie Riiser Berge, Siri Berrefjord og Marianne Hildeng Vigneau

Av de tre redesignbøkene jeg lånte i denne runden var Redesign den som var nærmest til å være nyttig, men fortsatt er problemet at det i liten grad er snakk om et sluttresultat som får meg til å tenke «jo, den kjolen skulle jeg gjerne ha hatt».

Igjen: Kjekk å bla gjennom for inspirasjon, men litt for lite direkte aktuell. Er du litt mindre dreven som syer, derimot, og har lyst til å lære mer tror jeg denne kan være midt i blinken, for her er det ganske bra beskrivelser, med detaljbilder, av prosessene.

Sy til barn av Tone Finnanger

Denne boka har flere søte mønstre for kosedyr, dukker og tilbehør. Det hele blir i overkant søtt for meg, men jeg kunne selvsagt sydd Plapregøyen av dynetrekk fra 70-tallet i knallfarger heller enn av pastell-dominerte Tilda-stoffer, så det kan tenkes jeg låner denne igjen om jeg får behov for kosedyrmønster.

Syglede for mor og barn av Elisabeth Almendingen


Denne boka ble jeg bare irritert av. Barneklærne er nemlig delt inn i «Jenteklær» og «Gutteklær» og – surprise! – alle jenteklærne er rosa og lilla og gutteklærne er lyseblå og brune. Enda mer idiotisk blir det av at flere av modellene (om du ser bort fra stoffvalget) er utvetydig unisex, eller er det jeg som har gått glipp av noe? Er buff bare for gutter?

En annen ting er at materialet i boka gjennomgående er fleece. Altså, jeg liker fleece til sitt bruk, men «vanlige» plagg som kjoler kan jeg ikke ha i fleece, jeg ville forgått av varme i løpet av få minutter (og det samme gjelder i alle fall yngstemann). Det er jo ingen som sier at jeg MÅ sy plaggene i fleece, så hadde jeg ikke blitt så sur for den unødvendige kjønningen av barneplaggene hadde jeg kanskje kunnet bruke noen av mønsterene. Som det er gleder jeg meg til å levere boka tilbake til biblioteket. Hrmf.

Wasted Calories and Ruined Nights – Jay Rayner

Jay Rayner er beryktet som restaurantanmelder. Fortjent, kan man mene, ingen kan skrive slakt som Jay Rayner. Han skriver bra også når han er positiv, men det er jo ikke til å stikke under en stol at det er noe frydefullt ved å lese skikkelig slakt. Noen av hans beste (verste?) har blitt samlet mellom to permer før (anmeldelsene publiseres ellers i britiske aviser og magasiner, Rayner er pt resturantanmelder for The Observer, The Guardians søndagsavis). I oktober kom en ny samling ut, og det passet seg sånn at jeg slengte den med på en bestilling fra Adlibris.

Som kritisk restaurantgjest selv, med et lass med «pet peeves» (ikke minst er jeg stor fan av «kampanjen» We want plates, Rayner har et eksempel som sklir rett hjem; Yorkshire-restauranten som serverer brød i sixpencer – uvisst er det om de er nye eller brukte, uansett virker det ikke helt hygienisk), har jeg bedrevet min andel av slakt, enten kun muntlig til venner og kjente eller skriftlig når jeg følte det var på sin plass. Jeg har derfor stor sympati med Rayners lidelser.

Wasted Calories and Ruined Nights inneholder altså noen av Rayners mest omtalte anmeldelser fra de siste årene, blant annet slakten av Le Cinq i Paris, som har tre Michelinstjerner. Noen av dem, inkludert Le Cinq og Farm Girl Café, Chelsea har jeg lest før, siden de er tilgjengelige på nett, men det gjør ingenting, jeg fryder meg på nytt når jeg leser dem i bokform. Hver anmeldelse er også etterfulgt av «What happened next», en kort oppdatering av hvordan anmeldelsen ble mottatt og hvordan det har gått med restauranten etterpå. De som, i motsetning til meg, skulle føle mer sympati med restaurantene enn med Rayner kan trøste seg med at majoriteten lever videre i beste velgående, noen med justeringer i meny og/eller konsept, noen kjører videre på samme linje.

Simon vs the Homo Sapiens Agenda – Becky Albertalli

Simon vs the Homo Sapiens Agenda har vært omtalt så mye og med så mye jubel at jeg var en smule skeptisk til å lese den, jeg regnet egentlig med å bli skuffet. Men jeg begynte i alle fall, i jula 2017, og så ble boka ryddet bort i hui og hast sammen med en bunke papirer og havnet på et sted jeg vanligvis ikke legger bøker og derfor tok det noen måneder før jeg fant den igjen (altså, jeg lette ikke SÅ hardt, som vanlig holdt jeg vel på med en to-tre andre bøker også). Men i sommer fikk jeg endelig lest andre halvpart, og det er jeg svært glad for, for Simon skuffet ikke i det hele tatt.

Det er mye som er bra med boka, men jeg skal trekke fram to ting.

Først og fremst er det en ganske rett-fram kjærlighetshistorie med forviklinger på malen hen møter hen, forviklinger skjer, de finner ut av det og lever lykkelig alle sine dager. At «møtet» foregår anonymt på nett er med på å skape forviklingene, det samme er det faktum at det ikke er «boy meets girl», men snarere «boy meets boy», men samtidig kan man fint skrive en tilsvarende forviklingshistorie med andre kjønnskonstellasjoner (se f.eks. You Got Mail). Og nettopp det er litt befriende med Simons historie.

Den andre tingen jeg liker spesielt godt er diskusjonen rundt det å «komme ut». Simon mener det er urettferdig at bare LGBT+ må drive med sånt, hvorfor skal man ikke også måtte komme ut som hetero, og jeg er tilbøyelig til å være enig. I alle fall får Albertalli belyst hvordan det å stå fram som homse kan være vanskelig nok selv i en vennligstilt verden der man egentlig ikke forventer negative reaksjoner: Det man derimot forventer er «styr», eller oppmerksomhet, om du vil. Er du ikke typen som liker å ha alles blikk rettet mot deg er det lett å kjenne seg igjen i Simons kvaler.

Ellers? Albertallis persongalleri er fullt av mennesker du gjerne kunne tenke deg å kjenne. Selv «skurken» viser seg å være ganske ok, og Simon og «Blue» er så søte at man kan få diabetes type 2 av mindre (det hjelper ikke at jeg er gammel nok til å være moren deres og mammahjertet dermed banker litt ekstra). Jeg kommer nok til å kjøpe oppfølgeren også.

Boka er forøvrig blitt filmatisert under tittelen «Love, Simon». Jeg har hørt bra ting om filmen også, det er mulig den skal sees på noe tidspunkt.

Chasing the Dram – Rachel McCormack

Krysspublisert til drikkelig.no.

På forsiden av min pocketutgave av Chasing the Dram er Val McDermid sitert med «Hard not to hate Rachel McCormack, who bags the best gig of the year and then writes a brilliant book.» Det er vanskelig å være uenig i at dette er en bra «gig», men å kalle boka «brilliant» vil jeg mene er å overdrive. Ikke at den er direkte dårlig, men «ujevn» og «usammenhengende» er ord som faller mer naturlig enn «brilliant».

Det starter ganske bra, med en intro om hvordan og hvorfor som riktignok er litt vimsete, men på en sjarmerende måte. Men etter hvert forsvinner noe av sjarmen med vimseriet.

Boka handler både om whisky og om mat, og noen ganger handler den om whisky og mat, men for det meste er det minimal sammenheng mellom whiskyen og maten. Hvert kapittel inneholder minst en oppskrift, og det er jo vel og bra, men det kunne helt klart vært jobbet litt mer med konseptet. Kapittel 9, for eksempel, From small beginnings…. avsluttes med en oppskrift på «Gigot de la Clinique (Roast Syringed Lamb)» som både har en liten tekst om oppskriftens historie og faktisk benytter whisky i oppskriften, og alt er såre vel med akkurat det. Derimot starter kapittelet med tre sider historie om hvordan Johnnie Walker og andre berømte blends oppsto, før det, midt på side 164, plutselig dukker opp en oppskrift på «Pea and Lettuce Soup» som strekker seg over til midt på side 165 der historien om blends fortsetter som om ingenting har skjedd. Det er rett og slett en veldig merkelig måte å bygge opp en bok på, det er nesten som en form for Tourettes, du må bare ignorere banneordet/oppskriften og late som ingenting og lese videre.

Akkurat så «midt i teksten uten overgang» er altså veldig mange av oppskriftene.

Eller ta begynnelsen av kapittel 12, A Taxing Experience. Først en sjulinjersparagraf om Hebridene og whisky derfra. Så en ny paragraf, en setning, tre linjer, om at ordet whisky stammer fra det skotske uisge beatha. Så blar vi om, og der er det jammen en oppskrift, gitt, riktignok med en trivelig anekdote om McCormacks mor som en slags innledning, men anekdoten har ingenting med whisky eller Hebridene å gjøre, selv om ordene gaelisk og Skottland nevnes. Og rett etter oppskriften begynner det hele å handle om whisky på Hebridene igjen.

På siden etter ertesuppa dukker for øvrig den merkeligste «faktaopplysningen» i boka opp (markert av meg med «?!» under lesing): “The Coffey still is an example of fractional distillation and with this method not only does the process of extracting alchohol from a wash become far quicker, the amount of alcohol you get is greatly increased. A pot still will give you 40-50 per cent alchohol, whereas a Coffey still will produce a liquid that is 80-90 per cent alcohol and a lot faster.” (Side 166) Det er muligens bare dårlig forklart, heller enn direkte feil, for det kan godt tenkes at om du blander hode, hjerte og hale fra en potstilldestillasjon ender du med 40-50 prosent I gjennomsnitt, men for det første gjør man jo ikke det og for det andre hopper McCormack glatt over den destillasjonen som skjer mellom wash og spirit still på et maltwhiskydestilleri som bruker potstills, og den destillasjonen gir bare 20-25 % alkohol. *

Innimellom får vi noen riktig gode anekdoter, som forklaringen på hvorfor det finnes ganske store inns på tilsynelatende øde plasser i Skottland: «No one in Scotland could buy a drink in a public place on a Sunday unless they were a bona fide traveller – which meant having travelled a distance of over 20 miles. (…) You can still see large inns in unexpected places in Scotland, and if you look at them on a map, many are just outwith the 20-mile boundary of a big city. They were all places families would drive to in order to have an alcoholic drink.” (Side 39) Mange av anekdotene handler til og med delvis om whisky og/eller mat. Men innimellom får vi også noen… Vel, overlange utlegginger om ting som ikke har med noen av delene å gjøre. På side 189 starter det jeg helst vil beskrive som en «rant» om Lanarshire og Wishaw (der McCormacks far vokste opp) og når jeg tror den endelig er ferdig og vi faktisk skal komme til whiskyrestauranten det egentlig skal handle om får vi en to-siders utlegning om veiarbeid, så først på side 194 kan vi lese om resturanten i Wishaw som har 1300 whiskyer på menyen. (Det hjelper selvsagt ikke på humøret mitt at en av mine pet peeves er folk som kjører bil og klager over veiarbeid. Du vil at veien skal vedlikeholdes, men bare ikke akkurat når DU skal kjøre der?)

Jeg blir langt mildere stemt når McCormack drar til Campbeltown og møter Mark Watt (side 272) og beskriver ham i særdeles flatterende ordelag. Jeg har kjent Mark i femten år eller der omkring og kan ikke annet enn å si meg enig i hvert bidige ord. Får du noen gang sjansen til å gå på en smaking med Mark bør du gripe dem med begge hender.

Senere i samme kapittel nikker jeg gjenkjennende når McCormack beskriver hva slags folk du bør ha med deg på reise:

If you ever decide to go on any kind of road trip where you are dependent on public transport, take friends like Sam, Sheri or Wullie. Their patience and laughter at being cold, or being in a rubbish place, or sleeping on a bench; their ability to turn anything and everything into a joke left me marveling at my good luck in knowing such people. Travel companions can be complicated, but the best are determined to enjoy themselves no matter what and aren’t fazed by unexpected weather, travel arrangements or conversations with strangers.

(Side 296.) Jeg har lest dårligere reisebeskrivelser fra Skottland og dårligere tekster om whisky. Det er mye med Chasing the Dram som er bra, og hadde jeg ikke skullet skrive om boka hadde jeg kanskje lettere oversett det negative. Dessverre skulle jeg jo det, så jeg ble sittende og irritere meg over springende narrativ og oppskriftstourette. Sistnevnte er jeg forresten ikke helt ferdig med, for vet du hva det verste er? Det finnes ingen indeks eller innholdsfortegnelse som forteller deg hvor oppskriftene finnes. Den dagen du finner ut at du skal teste McCormacks oppskrift på Pakora, si, ja da må du bare pent bla deg gjennom bokas 313 sider til du finner den. (Ja, ikke jeg da, for jeg var lur nok til å markere den siden med en Post-it.) Så, styr ikke unna, nødvendigvis, men utstyr deg med Post-its og en porsjon velvilje, så kan du få en helt ok leseopplevelse. Tror jeg.

__________________________

* Om du ikke kan noe om maltwhiskydestillasjon og har lyst til å lære mer kan jeg anbefale å lese min egen whiskyskole, del 4, som nettopp handler om hvordan maltwhisky lages.

The summer of Discworld

The Colour of Magic

Finished 27 May.

Less engaging than Lords and Ladies. Rincewind is less interesting as a character than the witches, and though he did grow on me I feel his character needs some development and depth. Twoflower is charming and funny, but also hardly a well-developed character in this novel. I suppose we might learn more about them both eventually. The best parts were the intersection of magic and mythology with physics and logic.

Only elves and trolls had survived the coming of Man to the discworld; the elves because they were altogether too clever by half, and the trollen folk because they were at least as good as humans at being nasty, spiteful and greedy.

Page 116.

The Light Fantastic

Finished 20 June.

A bit better than The Colour of Magic, there is at least a coherent plot of sorts and both Rincewind and Twoflower are rounded out as characters.  But I also identified some of the things I think made me not get into Pratchett before, and I now know exactly what it is: It’s a feeling that he gets so caught up in being clever, in inventing concepts and puns, that he loses sight of the story. Which is his prerogative, of course, but I don’t have to like it. Take page 201 where Twoflower relates having seen people helping themselves to instruments from a shop in the chaos of a riot and Rincewind absentmindedly says «Luters, I expect.» Now I like a pun as well as the next girl, but the whole exchange is pretty pointless, it’s obviously just there for the sake of the pun, and having to stop and think about a pun at that point breaks the flow of the narrative.

And though Pratchett deserves praise for including non-traditional female characters (I am particularly taken with Bethan, I wonder if she will turn up in later books), he also falls into trite stereotypes now and again. Here, for example, he starts off splendidly and then falls rather flat:

Not for the first time she reflected that there were many drawbacks to being a swordswoman, not least of which was that men didn’t take you seriously until you’d actually killed them, by which time it didn’t really matter anyway. Then there was all the leather, which brought her out in a rash but seemed to be unbreakably traditional. And then there was the ale. It was all right for the likes of Hrun the Barbarian or Cimbar the Assasin to carouse all night in low bars, but Herrena drew the line at it unless they sold proper drinks in small glasses, preferably with a cherry in. As for the toilet facilities…

(Page 132.) Because women don’t drink beer and need advanced plumbing.

But now onto Equal Rites, which has witches.

Equal Rites

Finished 23 June.

Much better. But also quite annoying. I’m hoping the dichotomy between witches and wizards eases off a little in later books, or I might still end up writing off Pratchett as a bad job. Wizards go to university and read books and use symbols and study atoms and their magic is related to maths and physics, whereas witches use suggestion and herbs and their magic is «earthy» and life-affirming.

«If men were witches, they’d be wizards. It’s all down to–» she tapped her head «–headology. How your mind works. Men’s minds work different from ours, see. Their magic’s all numbers and angles and edges and what the stars are doing, as if that really mattered. It’s all power. It’s all–» Granny paused, and dredged up her favourite word to describe all she despised in wizardry, «–jommetry.»

(Page 84.) Sound familiar? I sure HOPE Pratchett is painting this as a parallell to history on earth and the whole «we are fundamentally different» thing is revealed to be so much tosh (and not only in the case of Esk who happens to have wizardry trust upon her by accident). Because so far it is giving me too many «misogony disguised as flattery»-vibes, I’m afraid.

But there is much to like, too. Esk is delightful, and I hope we’ll see more of her. Granny Weatherwax is just getting into her stride as a character and I’m looking forward to her further development. Cutangle turns out to not be so bad, perhaps, and Simon will hopefully also turn up again, and get a bit more flesh on him in later books.

Mort

Finished 9 July.

Yeah, so… Death as a side character in the other books has been sort of amusing. In Mort he takes a much larger part, and, well, perhaps it was a bit much. But still, Mort himself is sympathetic, we get a few more female characters with a backbone and the solution to the whole thing was neater than I expected it to be. Still not my favourite.

Sourcery

Finished 25 July

Hm. Well. No. It better pick up again in the next book, or I might give it all up. This was just a jumble of all the things that I have liked the least in the earlier books, at least that’s what it felt like. The only half-way interesting character was Conina, but I found her desire to be a hairdresser of all things a bit of a tired cliché. It had good bits, though.

Spelter touched a surface that was smoother than stone. It felt like ice would feel if ice was slightly warm, and looked like ivory. While it wasn’t exactly transparent, it gave the impression that it would like to be.

(Page 108.) Now, see, this is an example of Pratchett doing wordplay really well. It’s a wonderful description and actually relevant to the story, as opposed to things like the «luters» in The Light Fantastic.

Anyway, is this the end of Rincewind? I haven’t checked the storyline cheat sheet, but I shouldn’t think so, though it looks bleak. On the other hand, I wouldn’t miss him much, so I guess Pratchett failed at making me care what happens. But the next book has witches.

Wyrd Sisters

Finished 7 August.

More like it, though… Well, I don’t know. I like the «sisters» and I ought to have thoroughly enjoyed all the Shakespearian references in this one, but I was only mildly amused. And I’m beginning to tire of Pratchett’s «romances». Everyone seems to fall in love at first sight, never mind the personality, hey? And I don’t know that I really believe in the couples as couples. Having already read Lords and Ladies, I know the Margrat/Verence thing continues to be pretty much equally wishy-washy and unexplainable.

Another thing that bothers me is the whole sisterhood theme. I mean, there’s the «witches against wizards» thing still going on (though being less pronounced in this book as there are no wizards actually present), but there’s a lot of emphasis on how the female and male magic is different throughout the series. Yet Nanny Ogg, despite being a commanding matriarch with (seemingly) great affection for all her sons and grandchildren (or rather grandsons) seems to have no regard for women in her family. In this book it is mentioned that she has daughters, but only as a sort of insult from Granny Weatherwax (none of them turned out witches) and I think that’s the first we’ve heard of them, though numerous of the sons have been named and have figured as characters. And then we have the daughters-in-law:

Nanny Ogg never used her washhouse, since all her washing was done by the daughters-in-law, a tribe of grey-faced, subdued women whose names she never bothered to remember.

(Page 80). Hardly very sisterly of her, is it? I know, I know, there’s an argument that the solidarity is reserved for other witches, not «ordinary people», but then why are the sons (and at least one grandson) named and given identities? I think it’s just ordinary ingrained misogony from a white male author. Which is so common that it’s almost not a problem, you know? Even so, it’s hardly a selling point, either.

Well, I’m not giving up yet. The next two books are lined up, so we’ll see.