Fugletribunalet – Agnes Ravatn, del 2

fugletribunaletSpoiler-advarsel! Ikke les dette innlegget om du ikke vil ha avsløringer fra handlingen!

På vei fra hotellet i Stockholm – der jeg skrev første innlegg om Fugletribunalet – til T-Centralen ble jeg faktisk gående og snakke høyt til meg selv på grunn av denne boka. Bakgrunnen var en indre diskusjon av hvorvidt Allis’ «skandale» var troverdig. Jeg skjønner jo at ett eller annet må ha forårsaket Allis’ ønske om isolasjon, ellers ville ikke spillet i huset på landet fungert, hun må ha en grunn til å ville være der, men mitt utbrudd – klart og tydelig, heldigvis var det ingen andre mennesker i umiddelbar nærhet – var «Nei, jeg TROR rett og slett ikke på det!»

For rett meg om jeg har misforstått, men vi snakker nåtid? Allis har mobiltelefon, så så fryktelig langt tilbake i tid er vi i alle fall ikke, og, sorry, rømme fra fra samfunnet fordi du er blitt tatt i å ligge med sjefen (om enn aldri så offentlig) og i utroskap, i mediebransjen? Så? Du har jo ikke gjort noe ulovlig en gang. Jeg kjøper det bare ikke. Jeg kjøper ikke engang at det skal føre til at hun mister jobben sånn uten videre (at det etter en stund kommer en en beskjedd om at sorry, det blir ingen ny sesong, ja, men ikke i løpet av den første uka, liksom).

Det var det ene jeg hadde på hjertet, det andre satt Ingalill ord på:

I Fugletribunalet er det for det meste sommer. (…) Ellers så drikker de vin og gin i hagestoler og føler på ubehaget. Før de ulidenskaplig begynne med sex og liksomkjæresteri. For det meste er heltinnen alene i eget hode. Egogrubling og fantasier – og stadig flere skumlerier oppdages. (…)  Jeg skjønner ikke hvorfor hun blir. Skjønner ikke hvorfor hun ligger med han, hvorfor han blir så overrasket over måltider han må ha smakt før. Skjønner ikke hvorfor slutten er så forutsigelig. Og skjønner ihvertfall ikke hvorfor forfatteren ikke i det minste kunne gjøre isolasjonen mer endelig. Det finnes jo både postkasser, mobiltelefon og mor innen rekkevidde. Noe som gjør at hele scenarioet virker påtatt og leke-creepy.

For jeg er ingen fan av gotiske romaner. I Wuthering Heights synes jeg det fortellertekniske er mer spennende enn historien om Catherine og Heathcliff, og nylig avbrøt jeg Rebbeca av du Maurier fordi jeg synes fortelleren var et mehe og ektemannen en fjomp og stemningen overhodet ikke skummel, bare latterlig. Men her er det jo ikke engang en skikkelig gotisk setting! Allis kan dra når som helst, Bagge har ingen makt over henne annet enn den hun gir ham, det er sommer og sol og den lille vinteren vi hører om passerer så fort at vi knapt får den med oss, men later til å bestå av mer vin og kosestunder foran peisen. Ikke akkurat skrekkfilmmateriale.

Og så var det disse fuglene, som flere har trukket fram som en rød tråd, men ikke det en gang funker for meg. Hvorfor fugler i det hele tatt? Bagges drøm er creepy, men virker å ha lite med resten av historien å gjøre (sliter han med samvittigheten? Ok. Kan noen i så fall forklare meg hva som skjer med butikkdamen? Det er liksom greit?). Og disse måkene som angriper… Hvorfor gjør de det? Hva tjener den episoden til annet enn å skremme vettet av deg om du har ornitofobi? Kjøttmeisen i musefellene sier meg lite annet enn at Allis er amatør på å stille ut feller, skulle jeg få noe dypere ut av det?

Det eneste motivet som funket (delvis) for meg var historien om Balders død. Knirk har skrevet et bra innlegg om nettopp dette, det synes jeg du skal lese.

En ting til: Hva i himmelens navn er det som foregår når Allis får vite hva slags yrke Bagge har? Hvis ikke mine assosiasjoner til Harlequinromaner og naive damemennesker som lar seg herse med av høye, mystiske, aristokratiske menn var der fra før hadde den i alle fall dukket opp nå. Hun er SKUFFET over at han er tømrer (som hun ikke engang vet hva er, nøyaktig, og det til tross for at hun er historiker!) fordi hun har sett for seg noe mer aristokratisk. Ja, faktisk.

Og i neste stund blir hun over seg av beundring fordi har har klart å bygge en båt. Uten at hun forbinder det med sin tidligere skuffelse (eller forvirring med tanke på hva en tømrer gjør) med et ord.

Ok, nå skal jeg slutte å skrible, og heller lenke litt mer. Ingalill var altså ikke begeistret hun heller, det var heller ikke Elin. Kristin på Bokmerker hatet boka, mens Lene elsket den. Rose-Marie har (som vanlig) gjort en kjempejobb med å samle lenker til andre omtaler, og samlesingsinnleggets kommentarfelt har fler om du du fortsatt ikke er mett.

5 kommentarer om “Fugletribunalet – Agnes Ravatn, del 2

  1. Det med butikkdama er faktisk litt artig.
    Det var ei sånn butikkdame i Ragdes Kalde Helvete også (har du lest den, if not, anbefaler jeg varmt, også som sammenlikning til Ravatn). Butikkdame hos Ragde hadde alltid megetsigende blikk og visste en hel masse om både den farlige mannen, damene forut og hva heltinnene sannsynligvis sliter med. Nå sa Ravatn i intervjuet hos Knirk at hun ikke hadde tenkt gotikk, ikke hadde lest Jane Eyre, men det ingen spurte henne om var om hun hadde lest AnneB.

    1. Jeg har ikke fått til å lese noe Ragde ennå, for jeg har ikke klart å se forbi forfatterens personlighet og tror det vil ødelegge leseopplevelsen. Men jeg jobber med saken.

      Men det er jo fryktelig interessant hvis det er såpass tydelige paralleller, det er definitivt et betimelig spørsmål om hun har lest Ragde. Jeg skulle også gjerne visst om hun har lest Wuthering Heights, siden den eneste hun nevnte var Jane Eyre. At hun ikke har tenkt gotikk bevisst er jo greit, men det er likefult en gotisk roman på veldig mange måter. Selv Allis skuffelse over at Bagge har et så uromantisk yrke er ekko av gotikken, via både samtidige parodier som Northanger Abbey og senere «opprør».

  2. Fantastisk bra anmeldelse! For meg ble denne boken en inngangsport til Nynorsken, og begeistringen min lå sikkert like mye i at jeg klarte å lese en nynorsk bok, og nesten glemme at den var på nynorsk. Kjenner igjen tingene du har hengt deg opp i, og funderer over hvorfor jeg ikke har sett dette??? Ja, ja, en lærer så lenge osv.
    Takk for supre innlegg om boken!

    1. Haha. Jeg leser forsåvidt ikke så mye nynorsk, men det er mer tilfeldig, jeg har aldri hatt noe problem med det (men jeg har jo heller aldri hatt noe særlig problem med svensk eller dansk, og strengt tatt leser jeg ikke så innmari mye bokmål heller). Men jeg skjønner jo at man kan bli så entusiasisk over språket i Fugletribunalet at man ikke legger merke til andre ting, for språket ER jo bra.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *