Banned Books Week 2013

bannedbooks

Banned Books Week 2013 foregår denne uka (22. – 28. september). Det er en amerikansk markering av ytrings- og lesefrihet, først arrangert i 1982 med utgangspunkt i American Library Association (ALA). På begynnelsen av åttitallet så bibliotekarene i USA en økning i bøker som ble forsøkt bannlyst, særlig fra skolebiblioteker og barneavdelinger. Fra 2000 til 2009 ble det registrert over 5000 forsøk på å få fjernet bøker fra bibliotekshyllene. En svært vanlig begrunnelse er at bøkene inneholder seksuelt materiale, og da snakker vi ikke om pornografi, men enten om fiktiv, normal seksuell omgang blant ungdom, sex (eller bare forelskelse/følelser) som faller under LGBT-paraplyen eller ren fakta-basert sexopplysning. Andre vanlige klager er språkbruk og okkultisme (Harry Potter, for eksempel, inneholder jo heksekunst, må vite, og er derfor satanistisk).

Vi kan selvsagt gjerne sitte her i Norge og tro at dette er et amerikansk fenomen og at her bannlyser vi da ikke bøker av trivielle årsaker, men vi skal ikke godte oss for tidlig. Vi har kanskje færre saker, men de forekommer også her. Av de mer spektakulære er selvsagt rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Selv husker jeg godt rabalderet når Jon Michelets ungdomsroman Den flyvende brasilianer utkom i 1987 og en rektor et sted på vestlandet fjernet boka fra skolebiblioteket etter å ha blitt gjort oppmerksom på at den inneholdt… gisp!… sex! Jon Michelet ble selvsagt spurt om kommentar fra avisene og uttalte at det var «Kjempebra! Jeg oppfordrer alle andre rektorer til å gjøre det samme! Det er den beste måten å sørge for at ALLE kommer til å ville lese boka!» (neppe ordrett, da jeg stoler på egen hukommelse i dette tilfellet, men intensjonen er korrekt). Og det hadde han selvsagt rett i i et land der vi har biblioteker utenom skolebiblioteket og de fleste i verste fall har råd til å kjøpe boka. Jeg husker kanskje saken best fordi den var så spesiell, så det kan jo tyde på at det i alle fall sjelden kommer fram i media at slik sensur drives, men jeg lurer på hvor mange bøker som aldri finner veien til skolebiblioteket fordi noen føler at innholdet er tvilsomt?

I alle fall er det en sak vi gjerne kan sette fokus på, og ikke la noen, det være seg myndighetene eller enkeltpersoner, slippe unna med sensur.

Vi oppfordres til å markere uka ved å lese bannlyste bøker, og ALA har flere lister på sine sider som kan hjelpe, for eksempel Hyppigst klagd inn per år 2001-2012 og Forbudte klassikere, i tillegg finnes mange andre lister som tar utgangspunkt i et tema, for eksempel denne fra Huffington Post: 16 Books that were challenged for having LGBT content.

4 kommentarer om “Banned Books Week 2013

  1. Tusen takk for et grundig og informativt innlegg. Jeg kan ikke skjønne hvorfor folk er så redde for at andre, særlig ungdommer, skal lese enkelte bøker. Man blir klok av å lese variert – men det er kanskje nettopp det enkelte grupperinger ønsker å forhindre? (Twilight og 50 shades… gjør deg ikke nødvendigvis klok, men jeg synes ikke det er noens ansvar å nekte andre å lese disse ).
    For øvrig synes jeg sitatet til Jon Michelet var fint. Husker selv at foreldrene mine var mindre begeistret for at jeg ville lese «Men følelsene mine får du aldri» som 12- åring, og at det gjorde meg bare enda mer nysgjerrig på boka.

    1. Biblioteket på Hamar hadde en regel på at du ikke fikk låne fra voksenavdelingen før du ble 12, da fikk du til gjengjeld låne hva du ville. Jeg husker at jeg var svært indignert over «sensuren» når jeg var 10-11, og fråtset når jeg endelig fikk låne. Blant annet leste jeg Linda Lovelaces selvbiografi når jeg var 13. Det var muligens ikke noe sjakktrekk… «Men følelsene mine får du aldri» var jeg vel et år eller to eldre når jeg leste, men den sitter også godt i ennå.

      Når det gjelder unger tror jeg kanskje det viktigste er å være åpen. Planen min overfor døtrene er å si ærlig at jeg synes de bør vente, og, i den grad jeg kan, forklare hvorfor, men ikke på noen måte forby, for jeg vil når de likevel leser den aktuelle boka (for det kommer de vel til å gjøre, i hvert fall en gang) kan de spørre meg om det de ikke forstår eller blir redd for eller hva de nå trenger voksenhjelp til. Det tør man jo ikke om man har brutt et «leseforbud»…

  2. Takk for påminnelsen om Banned books week! Listen over bøker som blir klaget på er jo interessant i seg selv. Jeg synes for eksempel at det er vanskelig å fatte at en så sterk bok som «Of mice and men» dukker opp på listen. Skal man lære noe om livet må man utfordres, tenker jeg! Og selv kan jeg nok tenke at bøker som «Fifty shades» ikke passer inn i et skolebibliotek, må jeg innrømme at jeg fråtset i både «Isfolket» og «Hulebjørnens klan» i ung alder… Unge leser uten filter – på godt og vondt. Jeg synes du har mange kloke tanker om hvordan vi kan veilede ungene i lesejungelen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.