Pluss ti for tanken, minus noen hundre for gjennomføring

bratzDe “nye” Bratz er her, kan Brio fortelle meg denne uken. Bortsett fra at illustrasjonen er tegnet, og ikke bare et bilde av dukkene, kan jeg ikke si jeg ser noen stor forskjell, men så har jeg heller aldri studert “orginalen” noe særlig inngående. Trutmunn har de i alle fall. Men skal vi tro Brio er de mindre utseendefiksert enn før:

De populære dukkene som tok verden med storm er tilbake, men de er ikke helt som før! De fantastiske Bratz dukkene blir relansert med helt nye verdier og utseende. Make-up’en har blitt nedtonet, og budskapet handler om å være seg selv og å gå sine egne veier!

Helt nye verdier og utseende, faktisk. Og det handler altså om å være seg selv. Og hvordan velger Brio å feire denne revolusjonerende nye filosofien?

Den 5. september inviterer vi derfor alle jenter til «Lekelørdag» i våre BRIO butikker. Der får dere sett de fantastiske, nye Bratz! Vi har en fotovegg og rosa løper slik at jentene kan ta selfies sammen med Bratz – og det vil være en mulighet til å vinne en photoshoot med en profesjonell stylist!

Selfies og photoshoot. Jeje. Rosa løper, dessuten, for det er bare mannlige stjerner (eller skal vi si bare “stjerner”, i motsetning til “kvinnelige stjerner”) som kan gå på rød løper.

Lørdagen er over, og vi unnlot å besøke vår lokale Briobutikk. Jeg kommer vel ikke akkurat til å løpe ut og kjøpe den “nye” Bratz til ungene, heller. Jeg tror det finnes bedre måter å lære dem å være seg selv og gå sine egne veier på.

Screenshot av elendigheten
Screenshot av elendigheten

Blink and you’ll miss it

Norwegian’s new concept: Nano-trips.

landing_03

In mathematical terms nano is one billionth of something, so a nano-trip must be one billionth of a “normal” trip. If we assume a “normal” trip to be two weeks and one extra weekend (to be generous) – that is: 16 days – a nano-trip would be all of 0.0013824 seconds, if I’m not mistaken.

Even in non-nerd-speak, the nano as a prefix is currently most often used in excited talk about nano-technology, a lot of it from people who have very little idea what they are talking about, but I think most people have grasped that it concerns things that are so small it’s hard to see them.

Blink and you’ll miss it.

Just what I want for my next adventure.

Med rettepenn i hånda

Jeg vet jeg tilhører mindretallet når jeg henger meg opp i stavefeil og grammatikk i ett sett, og jeg er jo for så vidt enig i at det viktigste er at budskapet kommer klart fram (men mener altså at det er større sjanse for at det skal skje dersom språket – teknisk sett – er korrekt). Med bakgrunn som korrekturleser – riktignok på hobbybasis – er det vanskelig å ikke sitte med en mental rettepenn når jeg leser.

Er det en blogg jeg leser er jeg overbærende med mye (men jeg foretrekker blogger der språket er godt) og synder selvsagt selv, tankene beveger seg langt fortere enn fingrene klarer å henge med på tastene av og til. I nettavisene blir jeg enten småirritert eller lattermild, litt avhengig av humøret og hvor ufrivillig morsom feilen er. I reklameskriv fra bedrifter er grammatiske feil ofte nok til at ellers interessante tilbud går i papirsøpla.

Når tilbyderen i tillegg må antas å ha brukt massive mengder penger på teknisk løsning, men ikke har spandert to minutter på korrekturlesing blir det hele bare, tja, patetisk – særlig når temaet for nettsiden er læring:

Ny nettportal for de yngste, lansert av Foreldre & barn
Ny nettportal for de yngste, lansert av Foreldre & barn

Kjære Foreldre & barn: Det heter “mellom 3 og 7 år” eller “fra 3 til 7 år” (alt. “på 3 til 7”). Enten eller. Man kan ikke blande ordene som man vil og få norsk.

I dette tilfellet tester vi kanskje tjenesten uansett, vel skulle jeg gjerne genierklært snuppa, men snart fire år er litt for tidlig til at denne typen dårlig innflytelse vil ha noen effekt (hadde hun vært 7, derimot, hadde jeg kanskje nølt mer, i hvert fall om det viser seg å være gjennomgående, ikke bare en enkeltstående tabbe på forsiden).

Mer reklame, denne gang politisk

Denne plakaten hang på bussen “min” i går:

Elephants? Seriously, WTF?

Egentlig vil jeg bare ha en forklaring på elefantene, men siden jeg først gikk til bryet med å ta bilde av plakaten kan jeg jo like gjerne plukke fra hverandre resten også…

For det første kan man vel gå ut fra at Ola Borten Moe (heretter OBM) ikke bidrar med nevneverdige arbeidsplasser for grafiske designere eller profesjonelle reklamefolk. Eventuellt driver han veldedighet og hyrer in sådanne som ikke får jobb noe annet sted. Men det er nå en sak. OBM er ikke alene om å tro at bare fordi dagens datateknikk har gjort at man KAN lage sine egne plakater så BØR man gjøre det.

La oss snakke litt om billedvalget, sånn utenom elefantene, selvsagt. Jeg skulle gjerne visst hvorfor det ene er i svart/hvitt, men slår meg til ro med at designeren (jeg bruker ordet i dets løseste betydning) synes det så kult ut. Ellers er det vel normal Senterparti-nasjonalromatikk vi snakker om. Ikke ett av bildene hadde skiftet “stemning” nevneverdig om de avbildede menneskene hadde vært ikledd bunad. Legg også merke til den totale mangelen på mennesker med noe annet enn griserosa hud. Nå kan man jo forstå at “bondepartiet” liker griser, men jeg har da sett mange flotte griser med andre hudfarger også, og da snakker jeg altså om griser – sånne som sier nøff, nøff. Nordmenn finnes også med mange flotte hudfarger, men det passer kanskje ikke like bra inn i Tidemand og Gude?

Og så var det mottoet, da. “Gode liv – der du bor”. Sikkert godt ment, for all del, men burde det ikke være enten “Godt liv der du bor” (personlig) eller “Gode liv der dere (evt. folk) bor” (generelt velvillig)? “Gode liv – der du bor” gir meg inntrykket av at OBM vil at jeg og naboene mine skal ha det bra, noe som forsåvidt er hyggelig, men at det ikke er så nøye med resten av verden. Det er upraktisk på flere måter, blandt annet ser jeg for meg at det kan bli folksomt i nabolaget mitt dersom det bare er her man kan få seg ett godt liv.

En annen ting er at i følge bildene bor jeg visst i en eller annen blomstereng et sted, det er forsvinnende lite asfalt i OBMs verden. Ikke at jeg er så fryktelig fan av asfalt, men jeg bor nå engang i byen og selv om jeg av og til får lyst på “katt og kaniner og et småbruk på Høland” så går anfallet som regel over det øyeblikket jeg kommer på at vi er tom for skikkelig ost (nå kan man argumentere med at hvis jeg bodde på et småbruk så kunne jeg lage ost selv, men jeg er ikke så sikker). Er ikke dette feil bilder å reklamere med på bussene i Norges tredje største by?

Og hva er det egentlig med den nettadressen? Nudge.no? Hæ. Hvorfor? Nudge er, meg bekjent, ikek engang et norsk ord. Er det ikke norsk valgkamp?

Men egentlig var det altså disse elefantene. Hva? Eller som vår gode venn Bertie Wooster ville ha sagt: “What, what what, what, what?”

Er det et forsøk på å ta klimaendringene på alvor – snart får vi elefanter i Sør-Trøndelag? Synes OBM bare at elefanter er innmari ålreite dyr? Er det et nikk til the Republican Party (United States)? Er det en oppfordring til nytenking i landbruket: Hvis Senterpartiet får makten vil det bli store subsidier til elefantfarmer? Kan det overhodet finnes en logisk og gjennomtenkt forklaring?

The mind boggles.

Now what?

Now what?

This is turning into a series, it seems, but, you know: WTF? Why is this one without a head, then? The more I look at this image the more disturbing I find it.

Sorry for the crummy picture, I’ll get a better one if I see the poster again.

The main tagline reads “when your body gets tied up in knots” – and it’s an advertisement for a naprapat center (I think, the print was so small, I really coudn’t read anything beyond the main “slogan” from where I sat, which, frankly, fails it as effective advertising, too…).