Jeg var i Oslo i forrige uke og når man er i Oslo så sjelden som jeg er (sist var mars i fjor…) tilbringer man mesteparten av tiden med å treffe gamle venner. Svært så hyggelig. Når jeg sendte en epost til en av dem jeg gjerne ville se for å si fra at jeg skulle til tigerstaden fikk jeg en out of office melding om at hun var i barselspermisjon. Ok, så vi snakkes ikke så ofte. Vi klarte allikevel å få avtalt å møtes – nå måtte jeg jo få se det nye lille vidunderet også – og jeg begynte å tenke på hva jeg skulle ha med som presang. Ja, for en ny verdensborger er verdt en presang eller sju.
Jeg burde jo LAGE noe, tenkte jeg, men hva? Kan jeg fortsatt skylde på ammetåka for at det tok meg i hvert fall ett døgn før jeg kom på at jeg selvsagt måtte sy en MT?
Siden jeg fikk rimelig liten tid på meg ble det man tager hva man haver – stoffet hadde jeg liggende (men så har jeg jo litt stoff liggende…) – og rimelig enkelt. Det siste var et poeng i forhold til å gjøre det såpass “nøytralt” at pappaen kanskje etterhvert kunne finne på å tørre å prøve også.
