Month: March 2014

Søndag var sjuåringen invitert i dobbeltbursdag, to av jentene i klassen feiret sammen. Lørdag var vi derfor på gavejakt, og når vi passerte Notabene på City Lade ville hun inn der for å lete. Etter å ha avvist robothunder til nesten tusenlappen som for dyre var jeg med glede positiv til Ein-Os “Lag din egen ringeklokke”. Riktignok var de merket 8+ og jentene blir 7, men de har også nettopp hatt om elektrisitet på skolen, og blant annet laget en krets med bryter og lommelyktpære sammen med læreren. Til rett over hundrelappen hadde de akseptabel pris, og vi gikk derfor til kassen med to stykk.

Betalingen forløp smertefritt, og så ba jeg om å få dem pakket inn. “I to pakker,” bidro sjuåringen med. Og damen bak disken fant fram papir og satt i gang. Når hun hadde pakket inn begge og satt bånd på én sa hun , i sånn småprat-modus, “Jeg antar det er til to gutter?”

“Nei,” sa jeg. “Det er faktisk til to jenter.”

Damen, som holdt på å måle ut bånd til pakke to, pauset, kikket på båndet hun hadde valgt og så på båndene hun hadde å velge mellom, tydelig av den oppfatning at hun hadde valgt feil farge. “Ja, ja, grønt blir vel bra,” sier hun endelig, og fortsetter med det båndet hun allerede var i ferd med å ta. “Grønt blir bra,” sier jeg med ettertrykk.

Der og da var jeg rimelig høflig og smilende, men allerede på vei bort fra disken ytret jeg et “Herreguuuuuud!” i retning mannen (desverre, hadde jeg nær sagt, for lavt til at jeg tror damen hørte).

Fargevalget er nå en ting. Grønt er tydeligvis guttefarge. Det er slitsomt, men bare et symptom på det mer underliggende problemet.

For hva er det med dette som sier at det er en gave til gutter?

La oss lage en liste:

• Innpakningen er oransje, ikke en av de godkjente fargene for produkter til jenter, som består av den lange lista: rosa og lilla. Dessuten er det ingen hjerter eller blomster på pakka.
• Man skal lage en ringeklokke, en dings ingen jenter har bruk for. Hvis settet hadde vært ment for jenter hadde det vært noe skjønnhetsrelatert man skulle lage, til nød en elektronisk lås til dagbok.
• Jenter er ikke interessert i elektronikk eller annen vitenskap. Det eneste som kan få jenter interessert i STEM-fag er om de kan få lage noe man ellers må på parfymeri for å kjøpe, f.eks. er kjemisett for å lage leppepomade en fin gave til jenter om man vil være litt politisk korrekt og late som om jenter også kan interessere seg for kjemi.
• Det står ikke på boksen at den er ment for jenter, altså er den ment for gutter.
• Det er ikke bilde av to jenter som slenger med håret mens de smiler til hverandre og ignorerer selve produktet på boksen.

Det er til å grine av at ungene våre må vokse opp i et samfunn der overstående liste er så godt innarbeidet hos flertallet av oss at vi må gjøre bevisste valg for å unngå å leve opp til “reglene”. Det verste er at det er skjedd et tilbakeskritt på området, når jeg var liten var det riktignok også “gutteleker” og “jenteleker”, men det var ikke sånn at ting måtte være rosa for at det skulle kunne selges til jenter. Tror du meg ikke?

Vi trenger en norsk versjon av den britiske kampanjen Let Toys Be Toys. I mellomtiden fortsetter jeg å kjøpe leker, ikke gutteleker eller jenteleker, til barna vi skal i bursdag til. Jeg prøver, i alle fall.