Endelig…

Hearts table runner

T.T.T.
Endringsvers

Jeg har skrevet et sted,
hvor jeg daglig må se,
det manende tankesprog:
T.T.T.

Når man føler hvor lidet
man nåer med sin flid,
er det nyttig at mindes, at
Ting Tar Tid.

— Piet Hein

Hearts table runner

I 2005 gikk jeg på kurs i lappeteknikk på Jordbærstedet og det vi skulle sy var denne løperen. Den ble ferdig med unntak av kanting, og sånn har den ligget siden. Ikke nok med det, det var liksom meningen å gi den bort, til verdens beste forlover, for i 2005 giftet jeg og mannen oss, også.

Hearts table runner

Noe tid  senere, og jeg har endelig mannet meg opp til å kante (noe av grunnen til at det ble liggende var at jeg prøvde å bestemme meg for om jeg skulle sy med maskinsøm rundt, noe som bare blir begrenset pent, særlig når det ikke er synlige sømmer ellers, eller om jeg skulle ta meg bryet og feste kantingen bak for hånd. Det ble det siste…)  og siden jeg stitcher en del også lagde jeg like gjerne en skikkelig “til-fra-lapp” til baksiden, slik at ingen skal være i tvil om hvorfor gaven er gitt.

Hearts table runner

Nå er det bare å få sendt løperen til rette vedkommende, som sannsynligvis har glemt hele greia (altså, hun husker vel bryllupet, vil jeg tro, men hun husker kanskje ikke at jeg viste henne denne som halvferdig). Kan man sende rekommandert til Sverige, mon tro? Ikke så veldig lysten på å betro denne til vanlig postgang, akkurat.

Mønster: Lots of hearts, Bareroots
Stoff: Alle kjøpt på Jordbærstedet i 2005.
Kommentar: Skulle jeg lagd en til ville jeg sydd på hjertene med teppe-/knapphullssting i stedet for å forsøke å sy skjulte sting, det ville sannsynligvis vært kjappere og blitt ganske dekorativt – og jeg ville sydd det med vatten, for quiltet effekt. Mønsteret har blomsterranker brodert rundt hele løperen og rundt hvert hjerte. For det første innså jeg kjapt at det var vel optimistisk å tro at jeg noensinne skulle få den ferdig om jeg begynte på det, og for det andre synes jeg i grunn at det er nok dekorasjon som det er, stitchery i tillegg ville blitt litt mye, synes jeg.

Work in progress

I mangel på ferdige ting just nu tenkte jeg jeg skulle vise fram noe av det jeg sitter og syr på for tiden.

Her er for eksempel noe som skal bli et teppe. Det er resultatet av en regnbueswap jeg var med på i 2005… Jada, det har vært en UFO en stund. Jeg hadde altså seks regnbuefargede biter, min egen samt fem fra andre quiltere, og sånn har de ligget i tre år. På Trondhjems syforenings syhelg her forleden fikk jeg sydd på svart bomull i enden på hver stripe, kuttet dem i smalere striper og såvidt begynt å sy dem sammen til en bølgefasong (noe jeg slett ikke har funnet på selv, det var en av idéene som ble vist fram i forbindelse med den swappen…). Sammensyingen har jeg gjort ferdig siden, og jeg ser at jeg skulle ønske det hadde blitt bredere. Hadde jeg vært smart og regnet litt på det før jeg sydde kunne jeg ha laget noen fler regnbuestykker selv (måtte bare kjøpt noen passende stoffbiter først) eller til og med forsøkt å få i gang en swap til), men som det er får det bare være den bredden det ble, for jeg gidder ikke sprette opp igjen alle de sømmene.

Nå ligger det slik og venter på å bli strøket og kuttet til en firkant. Deretter er planen å sy svart bomull på hver side også, og så eventuellt en ramme. Som backing har jeg fått det for meg at jeg vil ha en stjernehimmel, så jeg er på jakt etter quiltebomull eller flanell i dyp blå med “realistiske” stjerner. Inntil jeg finner det blir dette liggende som en WIP og risikerer derfor å bli en UFO igjen ganske snart, men jeg har håpet. Jeg har dessuten ikke klart å bestemme meg for om jeg skal få det quiltet hos noen eller om jeg skal gi meg i kast med jobben selv, så det er kanskje like greit med litt betenkningstid..

I mellomtiden har jeg hevet meg over noen av de andre tingene på to-do-listen, og jakke til meg selv sto plutselig øverst ettersom høsten er i anmars og jakke er noe jeg har bruk for nesten daglig igjen.

Her er et rimelig elendig bilde, og dere kan også se hvor rent (ikke) speilet på badet er… Mønsteret er fra Burda nr 8/2005, og heter Parkas. Jeg har gjort noen endringer, blandt annet har jeg lagd helt andre lommer foran enn mønsteret tilsier. Jeg har også utvidet det en størrelse eller to for å være sikker på at den skal romme mitt noe unødvendig omfangsrike legeme siden jeg ikke later til å gidde å redusere omfanget nevneverdig for tiden. Og så har jeg lagt til rikelig ytterst på ermene, siden jeg liker lange ermer. For- og bakstykket har jeg delt i lengderetningen for å få et passende sted å sy inn det fantastiske refleksbisebåndet jeg fant på Stoff & Stil. Samme bisebånd har jeg brukt i ermesømmen og på lommene, samt på hetta, som ikke er med på bildet. Jakken har fått ett erme til samt krage og hette siden bildet ble tatt. Nå gjenstår lukking foran – mønsteret tilsier bare knepping, men jeg vil ha glidelås, så jeg har litt tenkearbeid for å få til det – opplegg nederst, snøring i livet (eller skal jeg kutte det ut, mon tro?) og innerlommer til lommebok (heller ikke i mønsteret, men siden jeg alltid irriterer meg når kjøpte jakker er uten innerlomme ville det vel være litt dumt å ikke sy inn en?).

Og så holder jeg på å sy ferdig en gave som skulle vært gitt bort i 2005. Heldigvis kjenner mottakeren meg og vet at ting tar tid. Og det blir fint! Men det har jeg ikke bilder av (ennå).